Lasting av stein for kjøring på knusverket. Hullet i bruddet blir større og større og det samme blir "fjellet" med finmasse.  

Originalbilde med mange skader. Se forrige bilde etter reparasjonen. Eier av bildet, Grete Rotmo.   

Trygve Rotmo på veg over brua med gråtassen og henger ca. 1970. Bildet skal visstnok være brukt som argument for bygging av ny bru over Inna. Det hjalp tydeligvis for 21. januar 1972 ble nybrua åpnet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8487]Klikk her [/url][/b] avisbilde fra åpningen. Kjetil Dillan har reparert et mye skadet originalbilde.(se neste bilde). Et tydelig bevis på at bilder kan bli som nye i redigeringsprogrammet Photoshop, selv om org. ser trasig ut.  

Isgang i vårløsningen i 1961. Foto av Harald Wågø.  

Isgang i Inna skapte flom på Tronesvolden. Her er vel både folk og fe evakuert. Gården er senere flyttet opp på høyere nivå lenger øst. Foto av Harald Wågø.  

Ungdomsbilde av sønnen til reineier Anders Larsson som muligens var de første som bosatte seg på Haugen nordøst for Strådalen. Trolig ca. 1860. Senere bodde Gunnilla Hansson, eller Finn-Gunnhild som var kallenavnet, i den enkle boligen. Per var "ordningsmann" for lappene som betalte ut erstatninger til norske nordmenn for skader som reinsdyra gjorde på avlinger. Han var reingjeter på Valdresflya i noen år og flyttet i sine eldre år til Rørostraktene. Per var født i 1875 og døde i 1957. Opplysninger fra artikkel om lappiske boplasser langs Strådøla i boka om Vera kirke. Boka er nærmest en bygdebok for Vera. Bildet utlånt av Harald Wågø.  

I front ser en Litjeinne (Lilleenget) og bakerst Øster-Elnes, som brandt ned for noen år siden. Triste greier å få slike ismasser og vatn innover mot husa. Foto av Harald Wågø.  

Født i 1875 på Litj-Molden i Inndalen. Lærereksamen i 1899. Samme år ansatt som lærer Årstad og Balhall. Ansatt året etter ved Volden skolekrets. I 1902 ansatt som lærer i Garnes og Sul. Bodde på Garnesskolen men var eier av Vikdal ved Steinsgropa. Avskjed som lærer i Garnes i 1939. Flyttet da til Vikdal der han døde i 1946. Gift to ganger. Sju barn fra første ekteskap med Inger-Anna Eriksdatter Haugdal, født på Rosvoldvald i 1877. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul.  

Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

Født i 1860, død i 1928. Utvandret som ugift arbeider til Amerika i mars 1882. Gift med Elizabeth Kleven i 1911. Bildet er fra 1886. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=1#180]Klikk her [/url][/b] for å lese mer i årboka 1989 om John og slekta. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=opheim&Id=477] Klikk her [/url][/b] for å lese avisartikkel om saken i 1990.  

Trolig fra før 1900. Skalstugan ble bygd av engelskmennen på 1800-tallet. Bildet utlånt av Rut Åse Prestmo.  

moe var sønn av Oluf Moe i Husumgården. Flyttet til Vasa i Finland. Drev med handel og rederi. Virksomheter det ble penger av og han ga tomt og noe utstyr slik at Moeparken ble en realitet i 1910. Levde i perioden 1856 - 1931. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk på Øra".  

Bergljot, født i 1900, var datter av Anneus og Gusta Benedikke i Øster-Inndala. Ble gift med John Nelius Suul i 1922 som da var driver av Sulstua sammen med sin bror Mekal. Som eldre flyttet Bergljot og John til kårhuset Arnenget vest for Sulstua. Paret hadde ingen barn. John døde i 1980, 86 år gammel. Bergljot i 1979. Usikkert når bildet er tatt, men trolig på hennes konfirmasjonsdag i 1914 ?.  

Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.  

De siste som bodde på Sandnesset var Harald Bernhard Berntsen Sandnes og kona Julie Kristiansdatter Trana. Harald var født på Vinnesvald men kom til Sandnesset i 1907 og gikk på skolen i Sul han ble konfirmert derfra. I 1916 ble han gift med dattera på gården og kjøpte eiendommen av Verdal Kommune i 1922. Men allerede året etter ble heimen solgt til naboen Jørgen From. Sandnesfamilien flyttet senere til "Brujalet" i Vinne vest for Kålen. Les mer om folket og heimen i boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul", bind A, der opplysningene her er hentet fra.