Mannen på lasset er Gustav Storstad.Utlånt av Jostein Molden  

Innretningen ble brukt til å trekke tømmer til over Leksdalsvatnet (samme innretning ble brukt i Veresvatnet) utløpet av Figga for fløyting videre. Tømmeret som kom fra skogene i Leksdalen ble først fløytet ned Lundselva for deretter samlet ved dennes utløp. Karene er fra venstre Johan Kr. Tanem,(sittende). Videre (med ryggen til), Anders Rognan. De to siste er Magne Finstad og Sverre Storstad. Når bildet er tatt er ukjent. Utlånt av Karl Hermann  

  

Her står han sammen med sin kontorsøster og kone Aud.Bildet er tatt utenfor Eriksengården på åpningsdagen den 3. juli 1941.Utlånt av Torolf og Jan Kvello  

Ved snekkerverkstedet ble produksjon av trerammer som ble lagt på flystripen startet i 1941. De ble laget av 8'' x 2'' plank med yttermål ca 1,5 x 1,5 meter, og inndelt i felt på 20 cm. Når de ble lagt, ble de fylt med matjord og grasfrø. Dette ble ent fast og godt dekke for datidens fly. For at flyplassen kunne brukes under arbeidene, ble arbeidene startet i begge ender av flystripen. Opplysninger hentet fra Karle Jensvik`s artikkel om flyplassen. Deler av snekkerverkstedet huser i dag firmaet Veimo & Molde. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimageNA.php?pos=-&s_Kategori=&s_title=veimo&s_notme=wmv&s_title1=&pid=4068]Klikk her[/url][/b] for å se bygningen i 1962. Bildet lånt ut av Bjøn Hagen  

Med kontorbygget til høyre i bildet. Bygget ble senere kjøpt av Rolf Nevermo. [b][url=http://www.jensvik.com/index.php?option=com_content&view=section&layout=blog&id=3&Itemid=6]Klikk her[/url][/b] for å lese Karle Jensvik`s artikkel om flyplassen Utlånt av Bjørn Hagen  

Brakkene som var planlagt til boliger men de ble aldri brukt under krigen fordi arbeidet på flyplassen ble stoppet. I mai 1945 ble de tatt i bruk av Hjemmefronten for 50 tyske damer ble innkvartert her før de ble sendt tilbake til Tyskland. Disse damene tjenestegjorde på forskjellige plasser i hele Trøndelag under krigen.Utlånt av Bjørn Hagen  

Ved Kong Karl Johans veg. Kanskje er personene tyske soldater og da kan bildet være tatt under en rassia som tyskerne hadde her i forbindelse med et fødselsdagselskap. Fotograf ukjent, men muligens Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul.  

Gammelordføreren med sykkel på Stubbe i Inndalen i 1941  

Møte ved grenserøysa under grenseskiltet øst for Sandvika. Ukjent fotograf.  

Fler høye murpiper i bilde. Er det noen som vet hvor den til venstre i bildet sto?. Utlånt av Olga Vangstad  

Mannen på bildet er trrolig Martin Bjørkli. Damene kan en ikke ta igjen. Utlånt av Eldrid Ness  

Oskar Figenschou og Leif Lykke fra Værdalsbruket på inspeksjon etter tynninghshogst. Utlånt av Værdalsbruket AS  

Tidligere leilenningsbruk under Verdal kommune. Hennes ektemann Johan Jonsen Fossness kjøpte eiendommen av Verdal kommune i 1925 for kr 700,- . Heimen lå like ved Grunnfossen. Utlånt av Olav Svedjan  

Temmelig snautt på Nordåkeren.Utlånt av Olaug Vangstad.   

Portal på riksveg 50. Bak til venstre i bildet kan en se aldersheimen hvor tyskerne var forlagt. V-en på toppen sto for Viktoria som skulle bety seier. En motvekt mot Churchill`s V-tegn. Foto Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul.  

Uhellet skjedde ved Kleppmoen under vedkjøring for Værdalsbruket. Utlånt av AS Værdalsbruket  

Utlånt av AS Værdalsbruket.  

Kjøreren til venstre er Einar K. Indal. De to andre er ukjent men en tror at det står skrevet Bratli og Hybertsen på bildet. Utlånt av Lilian Bratli  

Mette var gift med Martinius Jonsen Mikvoll fra Mikvoldvald. Hun kom fra Landfall. Når raset kom i 1893 bodde de og to barn på husmannsplassen Moaunet/Moan under Mo Søndre. Heimen ble tatt av leirmassene og mann og begge barna omkom. Mette reddet seg ved å klamre seg til en trerot og kom på et eller annet vis opp til gården Mo hvor kårmannen fant henne. Etter raset bodde hun en tid på Hallem før hun flyttet til en liten stue på Libakken som ble kalt for "Mettestu". Foruten barna som omkom i raset hadde Mette og mannen to barn til, men begge døde før de ble ett år. Sterke opplevelser å bære med seg i et langt liv til sin død i 1944. Bildet utlånt av Dagfinn Dahl. Opplysninger hentet fra boka "Heimer og Folk Stiklestad."  

Mette var født 1866 og var gift med Johan Johnsen Fossnes som var født 1855. Han døde i 1930 og hun i 1946. Iflge. folketellinga i 1910 hadde paret tre barn, John, Ågot og Jørgen. Familien bodde på Fossnesset Østre på sørsiden av elva like ved brua over Grunnfossen. I bakgrunnen ser en byggingen av Borg, huset til lærer Peder Brønstad i Ulilla. Utlånt av Olav Svedjan.  

ved Kleppen skole først i 1940-åra. Navna finnes under "Navn i Bilde"Utlånt av Liv Liberg  

Utlånt av N. Johansen  

Seterliv på Lyngsvollen.Det var ikke alltid mye å ta seg til i bygda under krigen. De unge tok ofte turen til fjells og seters for å få avkobling.   

  

Alle voksne som bodde i kommuner med grense mot Sverige under krigen måtte ha slikt bevis og eieren måtte bære det på seg bestandig for ev. kontroll av tyskerne. Noe som dette beviset til Severein Guddingsmo bærer preg av.Foto:Svein Guddingsmo  

Fra middagen under jubileumsfesten i Håndverkeren 1. mai 1942. Innbudte var alle tillitsvalgte, tidligere tillitsvalgte og stiftere,samtlige tilsatte i samvirkelaget, repr. fra NKL, kommunen, distriktsforeningen og enkelte andre iflge. S-lagets bok «Fra Ide Til Handling» fra 1988.Utlånt av COOP  

Vedkjøring i Helgådalen i 1942. Vindkleppen i bakgrunnen.Utlånt av Værdalsbruket  

på Stensengene i 1942. (ikke langt fra Stensbrua).Utlånt av Værdalsbruket  

Høykjøring med okse på Søreng i Volhaugen antagelig i 1942. Fra venstre, Reidun Myrvold Iversen, Kristian Myrvold og Marit Myrvold Helmo.Utlånt av Volhaug Grendehus  

Denne hytte ble ferdigbygd i 1942. Under krigen var dette en samlingsplass for ungdommene i Leirådalen og Leksdalen. Selv om plassen var liten var det morro og dans til reisegrammafon her under krigen. Slike sammenkomster var ikke tillatt på den tid og måtte foregå i det skjulte. Hytta er nå borte, bare sporene etter den er synlig.Utlånt av Steinar Sende  

Ole Levring, Andreas By og Målfrid Molde. Innsendt av Oddvar Molde  

Dårlig med brøyteutstyr på den tid. Vegen ble delvis holdt oppe ved at sjøbygdingene brukte "skoffel".   

Utlånt av Ørmelen grendehus.  

Kjersti Kleppen med rokken 10 juli 1942. Bilde fra glassnegativene til Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg  

Bildet er tatt ved Kapellet. Utlånt av Liv Liberg  

Bildet viser hvordan begravelser foregikk på den tid. Sermonien skjedde ved avdødes heim før kista ble kjørt i kortese til kirkegården. Pynting med granbar var en del av skikken.   

På den tid forgikk begravelsene fra heimen og det ble kjørti kortesje til kirka. I 1942 var det knapphet på drivstoff. Som erstatning ble det isteden brukt knottgenerator, en form for vedfyring med lauvved. Hvis en ser nærmere på bildet så kan en se at begge personbilene bruker knott, om enn i to utgaver, den ene påmontert bilen og den andre som en tilhenger.Utlånt av Einar Stene   

Gutten på sete er Sigurd Olsen. Damen med skjura på hodet er Borghild Verlo.  

Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.   

Utlånt av Værdalsbruket AS  

Utlånt av Dagfinn Enes.  

Foto av Invald Suul. Som lensmannsbetjent hadde han mulighet for å ta bilder under krigen. Utlånt av Jørgen Suul  

Tømmeret var vel lunnet for fløting men denne gikk vel ut for tidlig når isen ligg i elva enda. På sørsiden av elva østenfor Inndalen. Utlånt av AS Værdalsbruket.  

Tyskerne bygget Gefreiter Nachreiner Brücke oppå den gamle brua fra 1863. Brua ble flyttet fra Steinkjer etter bygging av ny bybru der. I 1953 ble denne brua erstattet med en ny stålbru. Denne igjen var i bruk for biltrafikk fram til vegen ble omlagt i slutten av 1980-åra. Klikk her. for å lese artikkel i Verdal Historielags årbok 1986 om brua mellom 1863 1986.
  

Damen til venstre er Dagmar Rindsem. Hestegreiaunet var hennes barndomsheim.  

Med gårdene Høa, Kvammet, Hestegrei og Minsaas. Bilde etter Sturla Rindsem. Utlånt av Aud Storhaug  

Bildt er tatt ved garasjen til Henning Anderson oppover mot Nordgata. Sulgården til venstre. Bilde etter Olga Anderson  

Damen til venstre er Dagmar Lysklæt Rindsem som bodde på Hestegreiaunet i sin ungdom. Foto av Sturla Rindsem. Utlånt av Aud Storhaug  

Bildet er fra Sulstua i 1953 da det var oksehamning i Kverndalen. Bergljot Suul holder oksen. Hun som sitter oppå oksen er Else Årstad, gift JubergUtlånt av N. Johansen