I noen år rundt 1910 holdt postkontoret til der Woxholt hadde bokhandelen før flyttingen til Amfi-senteret i flge "Sparebankboka".Utlånt av Karle Jensvik  

Bildet antas å være tatt fra området Rundhaugen og er tatt mellom 1905 -1912. Jernbanen og riksvegen nordover i forgrunnen.Utlånt av Bo Suul  

Lite bebyggelse og en ser her hvorfor området har fått navnet.Bildet er vel tatt fra Rundhaugen men når vites ikke.Utlånt av Karle Jensvik  

ved Grunnfossen i Ulvilla. I jordeboken side 10 framgår at Grunnfossen Mølle besto av 4 [url=http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf] kallkverner[/url],2 hjulkverner samt 1 skalsten. Når kvernene ble bygd er en usikker på men i 1865 formaledes 2253 td. og året etter 1860 td. I 1883 ble den solgt til C.A. Rasmussen for 1350 kr. I kjøpekontrakten fikk eieren tillatelse til oppsetting av mølledam, men denne skulle ikke være til hinder for fløting. Senere ble møllen solgt til Grunnan som også drev en sirkelsag ved siden av møllen når den ikke var i bruk. I 1907 eller 08 gikk demningen ut og ble ikke oppbygd igjen. En høstkveld året etter ,i 1909, brandt mølla og den ble heller ikke oppbygd igjen. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.  

Dyråa ble fløtingsregulert i 1908. Dyrådammen ved Nikkelverket ble bygd i 1908 og 1909. Den var 32 m. lang i toppkronen, hadde en 7m bred og 2m høy sluse. Dammen var vanskelig å få tett på grunn av fylling fra gruvedriften opp mot dammen. Var i bruk 1910, 1912 og 1926 og 1927. I samme vassdrag ble det bygd enda en dam ved Åkransetra med en sluseåpning på 4 m bredde og 2 m høyde. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket  

Rasmus Slipern var eier av Mikvold Store fram til 1884. Da solgte han gården til Verdalsgodset og flyttet med familien til Skjækerfossen for å bli gruvemann i Helgådalen. Familien bodde i huset hvor filialen er i dag. Rasmus var født i Mosvik i 1836. Giftet seg med Erika Justine Geitzel i 1860. Paret fikk 9 barn. 6 av disse utvandret til Amerika. Han var involvert i gruvedrifta i Malsådalen og Skjækerdalen Nikkelverk hvor han var sjef. Også i Åkervolden gruver var han delaktig. Han døde i 1916 og er begravet på Vuku kirkegård ikke langt fra inngangen. De som vil vite mere om Slipernfamilien kan lese i Helgådalsnytt av 1991.Bildet utlånt fra billedarkivet til Helgådalsnytt.  

Når ukjent.Utlånt av Jørgen Johnsen  

Utlånt av Karle Jensvik  

Familien reiste til Amerika 15.april og kom fram 7. mai 1903.Fra venstre Olav, Jeremias, Ragna (bak),Oskar, Marta og Magna. Bildet er tatt i Amerika. Jeremias var onkel til Einar Skavhaug.Utlånt av Elstein Skavhaug  

Anna Oline Skavhaug.Utlånt av Elstein Skavhaug  

Ole Ragnvald Skavhaug sammen med morfaren Ole Skavhaug. Når vites ikke.Utlånt av Elstein Skavhaug  

Hotellet lå i Vektergata. Eiendommen ble sener kjøpt av Ole Bremseth Jeremias Storhaug i ekvipasjen til høyre dreev med skysstasjon her.Utlånt av Elstein Skavhaug  

I teksten til bildet står det skrevet: Gården Reiren eller Rønning som den heter i dag. Når er ukjent.Utlånt av Elstein Skavhaug  

Når bildet er tatt vet en ikke sikkert men det var vannsag her ved Inna ikke langt nedenfor Dillfossan. Drav navnet på eiendommen.Utlånt av Otto Johnson  

Det østre elveløp ses bak de fire karene. Dette løpet med fylt igjen med «handmakt» i 1928. Utlånt av Jørgen Johnsen.  

Personene er som følger: Foran sitter Olava Minsaas med dåpsbarnet Ola Odinsen Østnes f. 1911. Til høyre foran sitter Solveig Odinsdatter Østnes i fanget til en ukjent dame. Bakerst fra venstre Petter Ingvaldsen, som bodde her før han bygget eget hus på Prærien ved Øra i 1914.Videre Anneus Rindsem, neste er ukjent, Odin Østnes, ukjent, Lovise Holthe, ukjent, ukjent, ukjent, Anna Rindsem, Ida Ålberg og dåpsbarnets mor og innehaver av hotellet Jørgine Østnes født Furberg i 1883 på Frøya. Hun ble gift med ovennevnte Odin Østnes i 1909. Dåpsbarnet Ola H. Østnes ble gårdbruker på Ekren i Vuku da han ble gift med datteren der, Gunvor Erlingsdatter Årstad. Utlånt av Jørgen Johnsen  

Ser en på navnelisten så finnes det flere verdalinger her. Utlånt av Erna Ydse Skavhaug.  

Brua ble ofte skadet under isgang i vårflommen. Les mere om bruene i Verdal Historielags skrifter 1987.Hentet fra kalenderen til Arbeidernes Musikkorps 1992  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=hallan+mellom&title=]Klikk her [/url][/b] for kart,Utlånt av SNK  

Bildet er uttak av stein i anledning forbygging av Malsåa i Helgådalen ca 1912. Navna blir å finne under "navn i bilde" om ikke lenge. Bildet utlånt av Tore Åkerhus  

Utlånt av Bo Suul  

Når bildet er tatt er ukjent, men dammen ble bygd i 1912. Prislapp kr 7.200,-. Dammen hadde 2 sluser på henholdsvis 4 og 6 meter. Allerede i 1858 ble det bygd en dam i trangen nedenfor gamle St.Olav`s bru men på grunn av grov bergur i bunnen holdt ikke dammen tett. Kilde: Værdalsbruket`s historie.Utlånt av Værdalsbruket  

Bildet er fra byggingen av lokalene til Trones Bruk før etableringen på Trones i 1913.Utlånt av Karl Hermann   

Med huset til vognmann Harald Bergstad i forkant. Både huset og mannen er borte. Bak i bildet gartneriet til Hegstad.Utlånt av Verdal kommune  

Er det noen som vet navna på disse karene. Bak på bildet står følgende etternavn uten at en vet hvem er hvem: Vist, Dillan, Berg, Kjelvik, Eklo, Nilsen fra Verdal, Hammer, Jørstad, Skjelvan, Grønnesby, Sørheim, Norum, By og Jule. Ta kontakt på tel 472 97311 eller gå inn på etterlysinger i menyen til venstre og skriv inn navn. Husk å klikke på lagringsknappen til slutt. Utlånt av Jørgen JohnsenNr.2 fra venstre i bakre rekke er Ingolf Dillan  

Byggmester Ole Grindberg fra Leirådalen i ferd med å bygge uthus og snekkerverksted på Vestly i Vuku. De tre til høyre på bildet er fra v. Karl Jøsåsvald, Andreas Haugan og Jon Skavdal. De andre er ukjent. Kanskje kan noen hjelpe med navna?. I såfall ta kontakt på telefon 472 97311 eller gå inn på menyen "Etterlysing" og skriv inn navna der. Husk å klikke på lagringsknappen til slutt. Ole Grindberg bygde mange hus og det mest kjente i dag er Åsgården, senere Eriksen/Eidegården som i disse dager står for fall for sentrumsutviklingen på Øra. Les mere om byggmesteren i Verdal Historielag`s skrifter fra år 2000. Bildet er utlånt av Torbjørn Stene  

Levde mellom 1892 og 1989. Gift med Olav Årstadvold, han ble 107 år. Utlånt av Ella Aune  

Saga ble flyttet til Trones i 1913. Utlånt av Torill Green  

Ukjent når bildet er tatt, men muligens ca 1912 for det skal ha skjedd forbygging her det året. Og det er vel gammelhusa som står på Volden gård. De brant ned 8. november 1918. Muren på bildet står den dag i dag og kan sees fra fylkesvegen like før en kommer til brua over Malsåa. Ukjent fotograf men eieren av bildet er NGU.  

Presten som konfirmerer er vel Erik Vel. I tilegg til prestegjerningen var han aktiv i politikken som både ordfører og varaordfører. Ser en på interiøret så var det langs nordvegg galleri som i forbindelse med restaureringen til jubileet i fjernet. Bilde etter Olga Anderson  

Bilde etter Evald Lundkvist.  

Gammelvegen opp på Kluksbakkan gikk vel her i eldre dager. Utlånt av Svein Berg  

Utlånt av Einar Stene  

De to unge damer er Antonie (Tona) og Gunvor Tiller.Innsendt av Arne Østråt  

Bildet er fra Levringan under en militærmanøver enten 1911 eller 1914. Alle er ukjente unntatt nr 4 fra venstre som er Anders Lundgren.Bildet er donert av Anders Lundgren jr. til Kjetil Dillan som har lånt det ut.  

i 1913-14. 3 verdalinger. Se teksten under bildet.Utlånt av Erna Skavhaug  

fra omkring 1910 -1915. Smelteovnene til venstre. Saghuset til høyre for fossen. En rørgate går nedover til Kvernhuset nedenfor saga (ikke synlig). Der huset står i forgrunnen finner en i dag den nedlagte filialen.Utlånt av Håvard Elnes  

Bildet er av et maleri fra 1913. Malerens navn er Ola Garlaus.Utlånt av Alvhild Sisselvold  

Utlånt av Anne Marie Slottemo  

Oversikt over beliggenhet og eiere av møller/kvern fra Rønningsdammen ned til Helgåa. Utlånt av Bjørg Østnes. Kartutsnittet er laget av Johnnes Overmo etter skisse av Peder Brønstad.   

Maleri fra 1913 på Skiferhelle av Ola Garlaus. Sveinstuggu var nærmeste nabo med Kårenget. De siste som budde der var Ane og Johannes Sveinstuen. De giftet seg omkring 1890 etter at de begge hadde blitt alene. Han var født i 1817. Det var nok et spesielt bryllup skal en tru det som står skrevet av Peder Brønstad i historielagets årbok fra 1953.   

Stasjonen ble vel åpnet 1914. Bøksetstuggu til venstre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8639]Klikk her [/url][/b] for å lese mere av historien om Ulvilla Kraftstasjon. Ukjent fotograf. Utlånt av Svein Berg.  

Damer ansatt i kolonial, manufaktur, kaffestova, internat, brødbutikk og kontor i 1914. De en kjenner navna på er: 1. rekke: nr 1 fra v.Ingebjørg Dillan Albertsen og nr 2. Hildur Minsaas Iversen. I bakerste rekke nr 6 og 7 fra v: Julianna Minsaas og Agnes Bones.Har noen flere navn, ta kontakt.Utlånt av COOP  

Dammen ble bygd i 1912. Bildet er tatt fra vegen litt ovenfra. Utlånt av Værdalsbruket  

fotografert av Ingvald Tronsmo i 1914.Utlånt av Iver Tronsmo  

i Vera 1914. Fra venstre på første lasset: Johannes Tronsmo, Jørgen Sjømæling og Nils Tronsmo. På det bakerste: Iver Tronsmo, Ola Tronsmo og Ingvald Tronsmo med hunden.Utlånt av Værdalsbruket  

på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.  

Stasjon for taugbanen Sandnesset - Vera. Se under bilde I for andre opplysninger om taugbanen.   

Taugbanen Kallsjøn - Veressjøen. I 1912 kjøpte Værdalsbruket en del trevirke og større skogstrekninger ved Kallsjøen i Sverige, det såkalte Huså Bruk, deriblandt den store gården Fæviken.(Eiendommene ble senere solgt). For å foredle dette virket i Norge bygde Værdalsbruket i 1913 to taugbaner for transporten. En fra Sundet i Kallsjøen opp til nedre enden av Anjansjøen hvor virket ble slept de 25 km til Sandnesset ved Esingen ved vesterenden av sjøen. Derfra transporteredes tømmeret etter en 4 km lang taugbane til Veressjøen. Drivkraften for banen var en 23 hk oljefyrt motor som fungerte bra teknisk de 4 første årene. Men så kom valutakrisen da en svensk krone var dobbelt så mye verd som en norsk og dermed ble det umulig å fortsette med denne forretningen. Taugbanens transportevne var ca 20 kbm pr arbeidstime. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.  

Bildet er fra Stiklestad og er utlånt av Svein Arnt Eklo.Desverre kjenner en ikke navnet på andre enn på presten Erik Veel.