Både før og etter var det bakerivirksomhet i Vuku. På bildet Petter Hepsø. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=17#100]Klikk her [/url][/b] for lese mer om bakere og andre håndverkere på Bredingsberg. Avisklipp fra Verdalingen16. september 1952  

  

Kviger på veg til samlingstrøa nordvest for fotballbanen ved Stensbrua fra hamning på Nord-Innsvollen hadde hvilestopp ved Sulstua. Her er det oppstarten av etappen langs mellomriksvegen nedover Sogna. Det var vel ikke den samme trafikken på den tid. Også sau fra samme setervoll benyttet vegen etter avsluttet beitesesong.  

Kjerstine var tvillingdatter av den nest siste fjellstuemann på Nybygget, Ole Arntsen og kona Karen Eliasdatter Volenvald. Kjerstine arbeidet i Skalstugan og heime hos foreldrene på Nybygget fram til 1912. Da flyttet hun til Oslo og hadde arbeid på flere steder. Hun var født i 1875 og døde ugift i 1935. Tvillingsøstera, Anna, utvandret til Amerika i 1901. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul, bind A. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/2118842db22b42ffd709334faf033da1?index=6#437]Klikk her [/url][/b] for å lese om Nybygget og dets fjellstuemenn i samme bok.  

John N. Suul med hesten som trolig er "Brausgutt" som var plassert i Sulstua som avlshingst.  

Brakker ved flyktningmottaket for norske flyktninger på Kjesäter slott i Södermanland i Sverige 1945. Her ble alle registrert og legeundersøkt før de ble sendt videre til norske politiforlegninger, skoler, sivilt arbeid, familieforlegninger, kvinneforlegninger og andre steder. [b][url=https://media.digitalarkivet.no/db/contents/43434]Klikk her [/url][/b] navneregister over nordmenn som flyktet til Sverige under krigen. Registeret gir opplysning om nesten 45.000 personer med navn, flyktningnummer, fødselsdato og ankomstdato. Mange navn fra Verdal`n finnes her.  

Født i Vuku 1896. Lærereksamen i 1917. Samme år ansatt som lærer i Årstad og Sul kretser. Sluttet etter 1. år. Senere lærer i Oppdal, Røra, Frol og Stord. Musikkutdanning i Tyskland. Døde på Levanger i 1991. Var gift med Julie Bøe.  

Født i 1879 i Mo I Rana. Gikk krigsskolen og ble premierløytnant i sanitetskompaniet. Bildet er nok fra "militærtiden" ca. år 1900. Han tok medisinsk eksamen i 1905. Etter flere korte praksiser i ulike legestillinger kom han til Verdal i 1909 og praktiserte her til 1913. Etter trondheimsopphold og videreutdanning i Tyskland kom han tilbake hit i 1914 og var lege her helt til sin død i 1939. De siste tre årene som distriktslege. Gjennom mange år han virket i bygda hadde han godt kjennskap til de fleste familier. Han skal ha blitt satt stor pris på både som lege og menneske. Det har vistnok versert mange historier fra noen av hans legebesøk. Han bodde og hadde kontor på Sole. Han ble gift i 1914 med Anna Ella Getz, datter av Johan Getz, leder av Værdalsgodset (Værdalsbruket.) Opplysninger fra kulturbindet av Verdalsboka.  

Født 19. mai 1807. Gift med Sigri Ellevsdtr. f. 29.11.1816 Holmen. Peder var husmann på Storhaugen på Årstadbakkan. Arbeidet som sagbruksarbeider. Paret hadde 7 barn: Ingeborg f.1837 (døde 2 år gammel), Ingeborganna f1840, Marit f1842,Petter Lindset f1846 (druknet i Kverna under fløting i 1888),Ellev f1849, Maria f1852, Mikal f1859. Ellev,Maria og Mikal utvandret til Amerika i 1882-83. Så, 22 april 1891 utvandret Peder og Sigrid i en alder av 84 og 75 år til Osakis i Minnesota, sannsynligvis til ett av sine barn som hadde reist 8-9 år tidligere. Slekta etter paret er stor med mange grener. bl.a. Storhaugslekta. En annen gren rett nedadstigende fram til i dag er følgende.1. Peder Storhaug. 2. Petter Lindset, husmand på Årstadvaldet. 3. Ragnhild Elise Lindset,f 30071877, gift med Ellev Ellevsen Stubbe på Tingvold i Vuku (Nessi). 4. Ingeborg Stubbe , f 18011909, gift med Harald Lundgren, drivere av Tingvold. 5. Ingrid Lundgren, gift Oldren, drivere av Tingvold. 6. John Olav Oldren, driver av Tingvold. 7. Ingeborg Vinne Oldren, datter av John Olav. Bildet som er utlånt av Ingrid Oldren er trolig tatt etter Peder kom til Amerika.  

Denne spesielle doningen med slep var vel en svensk forløper til snøscooteren. Ukjent fotograf  

Etter å ha kommet fram med hest og vogn med utstyr til hytte ved Sulsjøan. Hytta tilhører vel Sulstua. Ukjent når bildet er tatt. Han til høyre skal visstnok være Bjørn Rygh. Hvis noen vet navnet på de andre, ta kontakt på tel 472 97311..  

Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.  

Dammen ble bygd i 1915 i forbindelse med fløting av tømmer fra Verdalsbrukets drift i Juldalen. Rester av dammen står den dag i dag. Bildet som er utlånt av just Roar Wohlen er vel fra først i 1960-åra..  

Ole var født på Bjørken. Giftet seg med Marie Ingeborg Johnsdatter Sundby i 1921. Paret fikk 5 barn. Paret kjøpte Øver-Kålen i 1931. I likhet med sønnen Asmund var Ole en kjent gammeldansmusiker. Jeremias Storhaug og Ole spilte sammen i 49 år ,begge "fiolspællera". I omtrent 100 bryllup spilte kameratene i og på den tid ble bryllup feiret både over to og tre dager. Betalingen var ca kr 3,- pr natt. Ole komponerte mange gammeldansmelodier. De mest kjente er vel Festvals, Evakueringsvalsen og polsen Skruddusvingen.[b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3921997b095786829f105db7c722960e?index=12#223]Klikk her [/url][/b] for å lese om Ole og musikken. Bildet er trolig fra hans konfirmasjon i år 1905.   

Martin, som var navnet han brukte, var født i 1889. Giftet seg Julie Mikaldatter Hallem. hun døde i barselseng i 1912 når Julie ble født. Julie, oppkalt etter mora, reiste til Sverige i 1930-åra og bosatte seg på Stor-Rensjøn hos Edin Gjersing. Der levde hun så si hele sitt liv ugift. Martin giftet seg på nytt i 1919 med Olga Elisabet Lorentsdatter Ydseaunet. I det ekteskapet kom det 10 barn. Foruten å drive småbruket var Martin smed og altmuligmann. Smia overtok han etter sin far som var i samme yrke. Martin døde i 1978. Usikker på når bildet er tatt men trolig omkring 1910. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f13b3569bf6d61d4bd1c75d776eb5cc4?index=19#263]Klikk her [/url][/b] for å lese mere om heimen og slekta i boka Heimer og Folk i Ness.  

Fòrberging på gammelmåten før rundballan og traktoren tok jobben fra hesten. Skuvriva ble brukt til å "kjør atåt" graset for hesjing. Kårkaillan hadde jobben med stapping av hesja, trålegging og ikke å forglemme, kant- og grøfteslåing med ljå. Alt gras skulle berges. Bildet er trolig fra 1950-åra. Hvem karene er vites ikke. Bildet er litt uskarpt med det er et tidsbilde av jordbruket.  

Foto av Harald Wågø.  

Lasting av stein for kjøring på knusverket. Hullet i bruddet blir større og større og det samme blir "fjellet" med finmasse.  

Originalbilde med mange skader. Se forrige bilde etter reparasjonen. Eier av bildet, Grete Rotmo.   

Trygve Rotmo på veg over brua med gråtassen og henger ca. 1970. Bildet skal visstnok være brukt som argument for bygging av ny bru over Inna. Det hjalp tydeligvis for 21. januar 1972 ble nybrua åpnet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8487]Klikk her [/url][/b] avisbilde fra åpningen. Kjetil Dillan har reparert et mye skadet originalbilde.(se neste bilde). Et tydelig bevis på at bilder kan bli som nye i redigeringsprogrammet Photoshop, selv om org. ser trasig ut.  

moe var sønn av Oluf Moe i Husumgården. Flyttet til Vasa i Finland. Drev med handel og rederi. Virksomheter det ble penger av og han ga tomt og noe utstyr slik at Moeparken ble en realitet i 1910. Levde i perioden 1856 - 1931. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk på Øra".  

Isgang i vårløsningen i 1961. Foto av Harald Wågø.  

Isgang i Inna skapte flom på Tronesvolden. Her er vel både folk og fe evakuert. Gården er senere flyttet opp på høyere nivå lenger øst. Foto av Harald Wågø.  

Ungdomsbilde av sønnen til reineier Anders Larsson som muligens var de første som bosatte seg på Haugen nordøst for Strådalen. Trolig ca. 1860. Senere bodde Gunnilla Hansson, eller Finn-Gunnhild som var kallenavnet, i den enkle boligen. Per var "ordningsmann" for lappene som betalte ut erstatninger til norske nordmenn for skader som reinsdyra gjorde på avlinger. Han var reingjeter på Valdresflya i noen år og flyttet i sine eldre år til Rørostraktene. Per var født i 1875 og døde i 1957. Opplysninger fra artikkel om lappiske boplasser langs Strådøla i boka om Vera kirke. Boka er nærmest en bygdebok for Vera. Bildet utlånt av Harald Wågø.  

I front ser en Litjeinne (Lilleenget) og bakerst Øster-Elnes, som brandt ned for noen år siden. Triste greier å få slike ismasser og vatn innover mot husa. Foto av Harald Wågø.  

Født i 1875 på Litj-Molden i Inndalen. Lærereksamen i 1899. Samme år ansatt som lærer Årstad og Balhall. Ansatt året etter ved Volden skolekrets. I 1902 ansatt som lærer i Garnes og Sul. Bodde på Garnesskolen men var eier av Vikdal ved Steinsgropa. Avskjed som lærer i Garnes i 1939. Flyttet da til Vikdal der han døde i 1946. Gift to ganger. Sju barn fra første ekteskap med Inger-Anna Eriksdatter Haugdal, født på Rosvoldvald i 1877. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul.  

Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

Født i 1860, død i 1928. Utvandret som ugift arbeider til Amerika i mars 1882. Gift med Elizabeth Kleven i 1911. Bildet er fra 1886. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=1#180]Klikk her [/url][/b] for å lese mer i årboka 1989 om John og slekta. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=opheim&Id=477] Klikk her [/url][/b] for å lese avisartikkel om saken i 1990.  

Værdalsbruket hadde fra gammel tid en fløtingsdam 15m lang i 2 m høyde ved utløpet av Høysjøen. Likeledes var det bygd tømmerrrenner forbi de stygge fossene nederst i Høysjøelven. Værdalsbruket hadde i 1916 igjen kjøpt tømmer nordenfor Høysjøen av Statsskog. Både dam og renner var da så medtatt av råte at det ble igangsatt oppbygging av dammen. Utlånt av Værdalsbruket  

Med sykkel og kjeppen sin "Charlie". Se annet bilde av mannen ved å [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2310]klikke her[/url][/b].Utlånt av Einar Stene.  

Bildet er vel tatt fra Bjørgåsen. Ukjent når, men det er tatt men det er før vegen ble omlagt.Utlånt av Nils Egil Steinsli  

Einar K. Inndal og Gustav Orsa (Væren) under transport av elg med beltetraktor og vinsj. Utlånt av Alvhild Sisselvold.  

Bilde fra Vera, ukjent når  

To par på veg til Vera pr sykkel for å hjelpe til med slottonna. Paret til høyre er Anders og Ingeborg Vandvik. Paret til venstre er ukjente. Ukjent når.Utlånt av Liv Liberg  

i tillegg til at de drev matutsalg fra et telt. De hadde annenhver dag, og fortjenesten gikk til sanitetsarbeidet i bygda.[b]På trappa fra venstre:[/b]Jarle Wekre, Alf Molde, Ottar Woll (foran), Oscar Lyng (bak), Tormod Prestmo, Ingebrigt Klokkarhaug, Jon J. By, Otto Frobregdsaunet.[b]Damene, fra venstre:[/b]Gunnhild Forbregdsaunet, Birgit Lyng, Klara Lynum, Hjørdis Prestmo, Ingebjørg Klokkarhaug, Solveig Frøseth,Sigrid Risan, Julie By, Målfrid Molde, Johanne Trøbak, Jorunn Woll, Mangnhild Stensli, Gunnvor LyngInnsendt Oddvar Molde  

Her på Ørabrua på veg til Rinnleiret etter at kapitulasjonen for de tyske styrker 5. mai var et faktum. Ukjent fotograf  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=moan&title=]Klikk også her for kart[/url][/b]Utlånt av Verdal kommune.  

I skogen på Blommen bakerst i bildet kan en skimte heimen Lyngåsen som nu er borte. Utlånt av Verdal kommune.  

Foto av tegning. Ukjent kunstner.Utlånt av SNK  

Valplassen på Stiklestad med kirken. Bilde av et stikk utført av J. Flintoe i 1839 for bruk i Snorres kongesagaer.  

Dene bæk kældes Storbækken i Forlænde 1849 Miichel Flyen. Den står like ved restene av Parnas-stuggu ved Storbækken i Ferlainne. Utlånt av AS Værdalsbruket  

Foto av tegning etter en herre med navnet Schultz. Auglen var prestegård helt fra før år 1500. Under jordsraset i 1893 ble en stor del av gården og flere husmannsplasser rasert. I 1882 ble det bestemt å selge ut gården, men selve salget skejdde ikke før 1896. Et skogstykke ble beholdt av presteembedet.Kjøpere var et konsortium bestående av Bernhard Rostad, Jon Myr og M.D. Müller. De solgte unna den gamle hovedbygningen, som ble bedehus på Levanger. Husmannsplasser og parseller ble også solgt. Selve hovedbølet ble solgt til Johan Haugdahl som solgte videre til en Torleiv Buås i 1905 som igjen solgte videre til Jeremias Stene i 1913. Les mere om prestegården i Verdalsboka, bind 3. Utlånt av SNK  

Skulle gjerne ha hatt navna på personene. Dersom noen vet det, ring 472 97311.Utlånt av SNK  

Hvis opplysningen på bildet stemmer så er dette utrolig skarpe bilde fra ca 1880. Det er ikke fra Verdal, med han som sitt helt til venstre oppå brua har navnet Olaf Ydse og mange verdalinger nedstammer fra han. Hvor bildet er tatt er usikkert. Det er oppgitt tre alternativ under bildet, Meråkerbanen, Rørosbanen eller Storlien - Duved.Utlånt av Erna Ydse Skavhaug  

I følge boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul var Jakob leiesoldat på Steinkjersannan i 6 sommere før han våren 1882 reiste til Amerika. Trivdestydeligvis ikke og kom tilbake samme år. Overtok som leilenning bruket Molden etter sin far ca 1985. Bilde utlånt av Aud Storhaug.  

med Bjørnstjerne Bjørnson som talte for 5000 mennesker på Stiklestad 4. og 5 juli 1882.Utlånt av Karle Jensvik  

Til møtet kom ca. 5000 mennesker hvor Bjørnstjerne Bjørnson og Erik Vullum var hovedtalere. På bildet sees Bjørnson på talerstolen til venstre. Nær Bjørnson står fru Caroline Bjørnson og Bjørnsons mor. Redaktør O. Thommesen fra Oslo står til venstre for fru Bjørnson. På den andre talerstolen står dirigenten A. O. Quam. Til høyre for ham sees Peter Holst (i lys dress) og bak ham urmaker Endre Syrstad. Mannen i hvit hatt er N. C. Lynum fra Levanger. Mellom Lynum og Holst står farger Johan Moe, Levanger, mens H. K. Foosnæs lener seg ut på høyre side. Under oppholdet overnattet Bjørnson på Vestre Hallem. Opplysningene er fra et gammelt avisutklipp derfra. Bildet er oppfotografert av Henning Anderson. Utlånt av SNK.  

Født 1805. Omgangsskolelærer fra 1823 til 1839. For det meste i distriktet Oppem - Suul. Etter lærergjerningen vart han gårdbruker i Kvello, der han døde 1888.Utlånt av Svein Arnt Eklo  

Maleri av fossen som ble tørrlagt i 1894 da Helgåa tok nytt leie. En kar med navnet Jac Fabritius er maleren. Utlånt av SNK.  

Ørens Meieri som ble bygd i 1884 var i drift her fram til 1916 når det nybygde meieriet ved stasjon ble tatt bruk. Bildet er tatt i slutten av 1880-åra.