Vegvokteren langs Jämtlndsvegen på strekningen Inndalen Stormoen i 25 år i perioden 1933-1958. Johannes var kjent for sine kjempekrefter og mange bilister fikk hjelp til å få bilen løftet inn på vegen etter utforkjøring. Ved ansettelsen i 1933 hadde han og ektefellen Klara Josefine Hovden sju barn da de flyttet inn i vegvokterboligen ved Vaterholmen. Senere kom det sju til. I 1948 flyttet familien til vegvokterboligen Lundemo øst for Rotmoen. Boligen i Vaterholmen ble i 1987 flyttet til museumsområdet på Stiklestad. Som pensjonist flyttet han tilbake til sine barndoms trakter i Bjørga. Opplysninger hentet fra boka «Heimer og Folk I Inndalen og Sul». Bildet, som trolig er tatt i Bjørga, er tatt av Harald Wågø.   

Petter Reitan kjører frau på gammelmåten med hest og slea. Fraun ble som oftest kjørt ut på vinterføre og lagt i stor dunger. I våronntiden ble den så utkjørt på nytt i små dunger for så å bli spredd med håndmakt og fraugaffel. Det var et kroppslig slit å være gårdbruker på den tid. Utlånt av Terje Reitan.  

Høykanonen er et landbruksredskap som ble brukt til å få høyet opp på låven der det ellers var et slit å det opp på "helln". Maskineriet består av kraftige vifter og store rør gjennom hull i låveveggen. Høyet ble kjørt fra hesjene med hestvogn, eller høysvans på taktor sist på tiden redskapen var i bruk. For å mate kanonen ble det muskelkraft og høygaffel som var redskapen. Røret kunne styres slik at høyet kom dit en ville ha det. Foto Harald Wågø.  

På Garnes var det skysstasjon i perioden ca.1830 til 1926.Poståpneri/brevhus fra 1903 til 1960 og landhandel fra 1867 til ut i 1950-åra. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul".  

Det skal være seterhusa tilhørende Grunnan en ser på bildet som er utlånt av Terje Reitan. I ettertid har Grunnan bygd nytt «bolighus» på vollen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6867]Klikk her [/url][/b] for bildet slik husa er i dag.  

Parkering for bilder og fly på Åresjøen. Isen på sjøen ble vel brukt som flyplass. Det året vann Stein Eriksen både slalom, storslalom og kombinasjonen. Utlånt av Just Roar Wohlen.  

Bildet utlånt av Harald Wågø.  

Her var drift i flere generasjoner. Siste organisert virksomhet var i slutten av 1930-åra når sulingan dannet andelslag og bygde veg innover fra Karlgarden. Bildet viser vel spora etter den siste drifta. Les mere om drifta her i en artikkel av Knut Stiklestad som finnes i årboka til Verdal Historielag i 1989  

Bruker på Sandaker i Volhaugen sammen med hustru Randi Johnsdatter Holmlivald Sand i perioden 1862 - 1904. Heimen vest for Sand er i dag nedlagt som eget bruk og husa står tomme og er i forfall. Petter var født i 1838 og døde i 1929. Bildet utlånt av Alvhild Aksnes som er Patter`s barnebarn.  

Når en ser på karene oppi masta så ser der ut som at det var mindre med HMS på den tid. Dæm var ikke akkurat "hauveik de den karran". Mastene som ble bygd i 1958 var 150 m høye og senderen ble satt i drift året etter. Sendingene som sendte lavfrekvente signaler for sjøforsvaret og NATO med rekkevidde fra Middelhavet til Nordishavet ble avsluttet i 2006. Alle tre mastene ble sprengt og lagt i bakken 12. mars 2009. Foto av Harald Wågø.  

Her bodde Oddvar og Ruth Myhre med sine 11 sønner.   

Filialen sto ferdig i 1935 og kostet 31299 kroner. Bygget er nå ombygd til leiligheter og handelen er flyttet til Coop Marked på andre siden av fylkesvegen. Foto av Harald Wågø  

Ukjente personer og når bildet er tatt. Foto etter Erling Sommervold.  

Storstorm og springflo 2 -3 november 1973. Foto av Harald Wågø  

Storstorm og springflo 2-3 november i 1973.. Foto av Harald Wågø.  

Haugen, eller Gunnhild-stuggu var boligen til Gunnilla Hansson fram til i 1930-åra en gang. Da flyttet hun til "alderdomshemmet" i Undersåker. Gunilla var kjent i bygda under kallenavnet Finn-Gunnhild. Plassen Haugen ble ryddet og hus bygd av reineier Anders Larsson omkring 1860 iflge. boka om Vera Kirke. Der kan en lese mye interessant om Haugen og Finn-Gunnhild og ellers om samer og boplasser langs Strådøla. Anbefales. Nytt opplag av boka er nå i salg. Foto av Harald Wågø.  

Bildet som er tatt av Harald Wågø, er fra Valsø på Stiklestad og viser vintertresking på tele og barfrost. Dette på grunn av umulige innhøstingsforhold høsten 1971.Kvaliteten på kornet var vel så som så. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10647]Klikk her [/url][/b] for annet bilde.  

Som bildet viser debuterte Lars Gustav Tuset hos Cirkus Berny i 1956. Kortet utlånt av Lars Iver Valstad.  

Om bildet er tatt heime hos Olga eller hos doktor Wold hvor hun var i arbeidet vites ikke. Usikker tidfesting, men doktor Wolf hadde praksis her i nærmere 30 år til han døde i 1939. Så bildet er kanskje fra 1920-30-åra. Olga var født i 1881 og døde i 1965. Hun ble enke i 1926. Bildet utlånt av Marita Sekkenes. Opplysninger fra Solveig Ness og fra kulturbindet av Verdalsboka.  

Bildet er tatt før "Holand Falls" ble bygd i kanalen ved Meny.På den tid var det vel muligens fisk i Kvislabekken. Foto av Harald Wågø.  

Her under tilkjøring av masse og planering av skjæringsiden på nordsiden av elva. Det ser ut som arbeidet foregår med handmakt. Huset er vel eneboligen tilhørende Magnus Kolstad. Foto av Harald Wågø.  

John O. Johnsen, eller Johnson som han hette i Amerika, var født i 1857 på Storvukku. Giftet seg med Mette Gurine Johnsdatter Holmli i 1882. John drev Holmli Østre en tid etter sin svigerfar og han var også handelsmann i Ulvilla før de utvandret til en plass med navnet Foxhome Minnesota i 1889. To brev fra John O. Johnsen er gjengitt i boka om "Slekta etter Maria Johansdatter Kulstad" skrevet av Johan Åsan. Der finnes flere opplysninger og to gjengitte brev datert 1903 og 1916 fra John til Innherreds Folkeblad. John døde i 1953 og Mette i 1948. Det er store forhold på farmen og kanskje er det mange verdalinger på bildet ettersom det var mange herfra som utvandret til dette området. Bildet utlånt av Martha Holmlimo.  

Skapet ble kjøpt på auksjon på Bjartnes av Ole Røppe som ble gift med Gunnhild Arntsdatter Grunnan. De fikk en sønn, Arnt Olsen Holmen. Gunnhild ble tidlig enke og giftet seg så med Ole Andersen Stubskin og de flyttet til Midt-Holmen Nordre som hun arvet etter sin far. Arnt Olsen Holmen ble arving oså til Røppe men valgte å flytte sammen med sin mor til Midtholmen. Dette er vel noe av forklaringen på hvorfor skapet havnet her, det var vel kanskje med på flyttelasset. Ifølge artikkel av Steinar Berg i årboka til historielaget fra 1981 er skapet trolig fra tidlig 1800 talet. På bildet viser eieren, Oddvar Hallan,fram klenodiet. Foto av Harald Wågø.  

Ifølge Norges Bebyggelse ble den oppført i 1865 og inneholdt 14 rom. Foto av Harald Wågø.  

Skuronna er på gang på gammelmåten med "hainnbynni koinnbainn" med "beinnil. Foto av Harad Wågø.  

Tre sætre for Holmligårdene på Holmlibakkan her i området. Husa på bildet er vel sætra til Holmli Vestre. I bruk som seter fram til først i 1940-åra ifølge seterboka. mannen på trappa skal være eieren av Holmli Vestre, Martin Johnsen Holmli og trolig hans ektefelle, Emilie Sefeniasdatter Holmli bakenfor. Utlånt av Terje Reitan  

Det har skjedd store forandringer på snart 60 år. Havneutbyggingen har ikke kommet i gang så bildet er vel tatt i 1959. Foto av Harald Wågø.  

  

Leder for boringen var en ingeniør med navnet Haukeliseter. Foto av Harald Wågø.  

Ukjent når, men trolig omkring 1920.  

Når er ukjent men trolig +/- 1970. Foto av Harald Wågø.  

Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.  

Bygningen sto på østsiden av Merkesdalsbekken. Nå er alt jevnet med jorden. Foto av Terje Reitan  

Her ble den første leirskolen Nordenfjells lagt. Gården var opprinnelig seter som ble kalt Leinsvollen. Ble i 1825 husmannsplass. Omkring 1900 ble bruket selveier og solgt til en John Svendsen, far til Sven Bye som i 1966 overdro gården til Ulf Hansen som sto i spissen for leirskoleprosjektet. Dette ifølge opplysninger i Innherreds Folkeblad 21. juli 1967. Foto av Harald Wågø.  

Ole var født i Selbu 1889 og døde i Vuku 1963. Han og en kamerat kom til Vuku på grøftearbeid. Arbeidet en tid i Malså Gruver. Ble gift med Oline Martinsdatter Breding i 1920. Han hadde gått i salmakerlære i heimbygda og startet opp med salmakerverksted. Et yrke som han holdt på med helt til sin død. Oe Evjen var kjent for å være en dyktig fagmann. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=6#111]Klikk her [/url][/b] for å lese om håndverkerne i Vuku før i tiden. Bildet utlånt av Liv Holmlimo.  

Saga som var i drift fram til ca. 1850 under demonstrasjon av Verdal Museum, trolig under et arrangement på Stiklestad omkring 1972. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. To personer på bilder er identifisert. Han som sitter i front er vel Ole Sende og han som står bak i bildet til høyre er Andreas Røstad fra Ness.  

Oskar Svedjan kjører over åkeren med skuvrive for å få med det siste av kornavlinga etter at "koinnbbainna er opptrekt" på staur. På den tid var det viktig å redde all avling. Utlånt av Olav Svedjan  

Foto av Harald Wågø.  

Alle husa her er vel borte nu.Foto av Harald Wågø  

Foto av Aune i Trondheim. Bildet utlånt av NGU  

Dette var tiden før "hvermannsen" bygger fritidshus i Åre og kjører slalom heller enn å gå på turski. Det var helt vanlig at familier hadde Stormoen som utgangspunkt for tur opp til Risvatnet og kanskje helt på toppen av Snasa. Mange foreldre fikk satt tålmodigheten på prøve oppover bakkene her, når far sjøl ikke hadde vært helt heldig med festesmurningen til avkomma. Og kanskje slet han selv med det samme når han hadde den aller minste i pulken og ryggsekken fullt av klær, grillpølser og svartkjel. Ja det var tider det som aldri kommer igjen.  

Ungdommer fra området Molla - Steinsgropa samlet til fotballsparking. Sannsynligvis tidsfordriv en augustsøndag når kornet har kommet på staur. Usikker på navna på grunn av uskarpt bilde, men det er både Molden- og Stubbekarer med. Utlånt av Jostein Molden  

Det må ha vært trøstesløst for beboerne å oppleve denne situasjonen år på år. Bildet utlånt av Jostein Molden   

Folk har samlet seg på Jämtlandsvegen som gikk her på den tid. Heimen vi ser er Tronesvollen som senere ble flyttet til venstre for folka på vegen på grunn av stadige oversvømmelser. Den gamle Steinsbrua bakenfor husa. Utlånt av Jostein Molden  

Det er ikke bare kunstneren Nils Aas som kan lage noenlunde brukbare vedstabler. Denne er vel ikke laget som noe kunstverk men til tørking av vinterved. Foto av Harald Wågø.  

Boplass for samer i Jämtland den dag i dag. Ligger mellom Vera og Anjan. Foto av Harald Wågø.  

Litt av en jobb å gi seg i kast denne floken for å få tømmeret videre. Saghølet var en vanskelig plass for fløtingen i denne elva. Utlånt av Jostein Molden  

Dette er ei av de illegale avisene jeg var med og distribuerte i Verdal under krigen, og som førte til at jeg fikk oppleve helvete i konsentrasjonsleirene i Tyskland forteller Oskar i et avisintervju.[b][url=http://nkpmn.org/Historiesidene/okkupasjonstida/OscarOevreFange.html]Klikk her [/url][/b] for å lese om tiden fra Oskar ble arrestert i 1943 til freden kom og til han ble hentet av De Hvite Bussene i 1945. NB: I dag, 29.desember 2017 er det 100 år siden Oskar ble født.  

Foto av Magne Lustad.  

[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10446]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det sto til her høsten 2017. Får vi høy vannstand og østavind på Innsvatnet når isen går så blir den steinlagte stien ufremkommelig for en og hver.