Gruvesjakt i Skjækerdalen Nikkelverk ved Dyråa i Skjækerdalen. For å komme dit svinger en av ved Skjækerfossen til parkering ved Bynavollen ca 6 km. 10 min gange derfra  

Sjaktene er fyllt med vann og ligger nærmest usikret. Når en ser mengden av steinmassene rundt må sjakten/gruvegangene være dype. Det fortelles at gruvearbeiderne arbeidet i lyset fra tranlamper og trana måtte de koste selv. Helgådalsnytt vil komme med en fyldig artikkel om gruvedrifta i Skjækerdalen, sannsynligvis i 2008.  

  

Gruvene ligger ved elva Dyråa som er sideelv til Skjækra som igjen munner ut i Helgåa med avløp videre til Verdalselva. Området ligger tett inntil Dyråa på begge sider av elva. Gruvene var i drift i perioden 1876-1894. Skeidet malm ble transportert til smeltehytta som lå under Skjækerfossen. Dagbruddet ligger på nordsiden av Dyråa. De største veltemassene ligger på sørsiden og helt inntil elva. Gruvene på sørsiden er vannfyllt uten synlig overløp. Etter smelting ble ferdigvaren fraktet med hest til Skånes. Fraktkostnadene dit ble dyrere en Skånes - England og det ble vel en medvirkende årsak til at gruven ble nedlagt. Materialer fra administrasjonsbygningen skal være brukt i bygningen hvor Skjækerfossen filial holdt til.  

Utlånt av Asbjørn Dahling  

Restene av administrasjonsbygningen ved Malså gruver.  

Bildet er fra kvelden etter grisslaktinga på "Jul Igjen"i 2007.  

  

Den gamle Gjeterhytta med uthus i forfall. Den ble bygd av Verdal Fjellbeitelag i 1948. Her var gjeterens tilholdssted om somreneunder sau- og kvighamningene. Hvor langt tilbake i tid det har foregått hamning her er jeg ikke sikker på, men den foregikk i allefall helt fram til godt utover i sekstiårene. Det er nå bygget en ny hytte her. Henviser til Seterboka for flere opplysninger.  

over Høgberga ved Kulstadvika. Før dagens bilveg var dette vegen fra Haukåa til de nordligste gårdene før kommunegrensa.  

Inna ved Stormoen 3. februar 2008.  

Stillheten råder i Vaterholmen leir.  

Skogshusvære for Svarthovd almenning. Den ligger opp mot Storhavren ikke langt fra Tveråa.  

Kassaapparat brukt på Samvirkelaget lenge før den tid det ble strekkoder på varene og forhandlinger om fusjon med Trondos.  

Plass under Reppe som ble fradelt som egen eiendom i 1890.  

ved Mevatnet i Leksdalsalmenningen. Flere opplysninger finnes i boka "Seterbruket i Verdal".  

Et lite krypinn hvor en kan ta en rast på turen rundt Leirsjøen.  

Bildet viser rester av skiferhus i Gråsjøn nord for Kallsedet. Husene her ble bygd av skiferstein fra et brudd like ved som nå er i drift av verdalinger. Husene ble bygd i 1830 og 1860 og var i bruk som "ladugårder" fram til 1905. Husene var i 2 etasjer med areal på henholdsvis 14X12m og 13x10m med torv på taket. Husene var kalde og fuktige. Vakker blomstring i midten av juli. Naturen holder på å ta tilbake det som tidligere var dyrket mark. Mange verdalinger har slekt eller har kommet herfra. Bodde en gang i tiden ca 50 fastboende her inne. En flott opplevelse å komme hit inn. Anbefales for den som er glad i historie og ikke minst natur.   

på Stiklestad Museum. Boligen er flyttet fra Vaterholmen.  

Hagalaget strever og pusser i blomstereng Ingen regissør i år får bruke denne til seng.  

En veghøvel av den litt gamle sorten med navnet "Odin" parkert på vegen i Vera under en pause med høvling på Strådalsvegen. Ikke mange slike å se i «akiv tjeneste».  

Dette er restene etter bygningen som ble oppsatt i 1936 for å huse de som arbeidet i skiferbruddet under siste driftsperioden. Her var plass for kokke og 12 mann. Driften i bruddet døde ut av seg selv, forholdene var vel ikke så gunstig som man hadde trodd. Det har vært drift her i flere perioder helt fra før 1850.Det er beklagelig at det ikke er tatt vare på denne bygningen som en dokumentasjon på hvordan forholdene var. Nå er det for sent.Les mere om skiferbruddet og drifta der i en artikkel av Knut Stiklestad i Verdal Historielag`s årbok av 1989. Opplysningen er hentet derfra.  

Minnesteinen på Vuku kirkegård over svensken som omkom i Malså gruver år 1917. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2374?s_Kategori=12&s_title=vuku&s_notme=wmv&pid=2374]Klikk også her[/url][/b] for å se bilde fra begravelsen i Kjerkstuggun. Utlånt av Kjetil Dillan   

i Ferlainne. I skogkanten midt i bildet sto seterhusene hvor Henry Rinnan ble arrestert av motstandsfolk i 1945. Bildet er tatt fra der de hadde maskingeværstilling og skjøt mot der Rinnan`s følge hadde søkt tilflukt. Beklageligvis er husene råtnet ned, bare noen få stokker vitner om at her har det stått et hus. Historisk sett skulle vel kanskje husene vært tatt vare på som et minne om det som skjedde her.  

Utlånt av Verdal kommune.[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=Dillmoen&s_fra=&s_til=]Se kart[/url][/b]   

To steinheller (som før var en stor helle) med tegninger, navn og initialer, støtter seg mot restene av stokkene som en gang var husa på Flyvollen. En gang har hellene kanskje vært trammen foran inngangen.   

Siste rest av husene hvor Rinnan ble arrestert i 1945. Naturen har snart tatt alt tilbake.  

på Museet er preget av kulden  

Utlånt av Verdal kommune.[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=skrove+nedre+vestre]Se kart[/url][/b]   

Denne står parkert i Strådalen og har vel høvlet veien dit i mange år. Hvis jeg ikke tar feil er betegnelsen Odinhøvel.  

Grensevakt i Inndalen eller Sul. Alle er ukjente unntatt Marius Bjørstad som står i midten. Kanskje noen vet navna på noen av de andre?.Utlånt av Ingolf Dillan  

Gårdsnummer 1, bruksnr 1 i Verdal kommune[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=leklem&title=]Klikk her for kart[/url][/b]Utlånt av Verdal kommune  

Legg merke til at det er lagt ut bro av treverk utover fra tørt land. Vil gjerne vite nærmere hva for heim dette er. Det er sikkert noen som kan gi svaret på det. I såfall ring 47297311. Utlånt av Janne P. L. Bjørklund  

Her er stubb-bryteren i virksomhet under nylandsdyrking på Follo søndre. De tre karene som er i fullt arbeid her er eieren Olav Rønning. De to andre er John Frøseth og Åsmund Prestmo. Bildet er utlånt av Bjørn Rønning.  

Ble bygd for å holde flomvatnet borte fra den planlagte tyske flyplassen på Fætten i 1941.  

Eller Inndal mellom som er det riktige navnet.[b][url=http://http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=oppstu]Klikk her for kart[/url][/b]Utlånt av Verdal kommune   

Bildet er tatt fra Leirfallbakken og østover i retning Sundbygårdene. Husa vi ser i leira er nok Brugjalet og noe av Lennesgårdene. Skimter kanskje Rosvoll søndre - der husa sto urørt - til venstre i bildet. Opplyst av Svein Guddingsmo. Utlånt av Stiklestad Museum  

Kart og oversikt over arealleiere på Ørmelen. Kartet ble i sin tid utarbeidet for Ørmelen Grendehus av Rolf Holberg på grunnlag av flere kart tilhørende Værdalsbruket. I forbindelse med arbeidet som pågår med bygdebok for Ørmelen viser det seg at det kan være navn m.v. på kartet som det kan være tvil om er riktig, men det aller meste er korrekt. For å få størst/skarpest vising på skjermen har en valgt å legge inn bildet liggende.Den som har interesse av kartet kan få det tilsendt på E-post ved å ta kontakt på tel 472 97311. Bildet hang på Ørmelen Grendehus, men på grunn av det kan bli aktuelt med salg av bygget er kartet tatt ned og det vil antagelig bli å finne på veggen i hallen på Rådhuset.  

Her er det vel noen høye herrer på befaring bunnen av elveløpet etter at elva har gravd seg ned. Utlånt av Stiklestad Museum  

En av de siste eiendommene her i kommunen hvor det fortsatt står bolighus og uthus som er bygd sammen i vinkel. Bolighuset ble oppført i 1850 og ombygd i 1905. Fjøs og stall oppført i 1907. Masstue og smie, oppført 1904, samt stabbur oppført 1918 er revet. Ser ut som det var en staslig og spesiell stil over bolighuset. Husene er fraflyttet.  

Kobberkisgruven ble registrert i 1866 men lå nede fram til 1888 da feltet ble registrert på nyttog overtatt av Røros Kobber Værk i 1891. Prøvedrift i årene 1892 - 1894. Mer og mindre drift fram til like før 1920. Etter 1915 som supplement til prøvedriften i Malså   

Gruvegangen går rett gjennom en bergknaus. En kan se det lyser i andre enden. Den ene åpningen finner en like ved der Kjentmannsposten er plassert.  

Han var født 1886 så bildet må vel være fra ca 1908. Bosatt på Ørmelen. Heimen ble brent i 1940 i forbindelse med kampene mot tyskerne.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen  

Store forandringer med boligutbygging og grusuttaket i Melbyhaugan siden dette bildet ble tatt. Bildet som en tror er tatt fra området ved Fergestad er utlånt av Margit Balgård  

En av de to inskripsjonen som bergmannen Ole Kristoffer Svorkmo fra Orkanger laget i Helgådalen den tiden han var stiger i Malså gruver. Den andre inskripsjonen fra 1880 finnes i Haukberget på Sagvoldvola. Begge ikke langt fra Malsågruvan. Han og kona Johanna hadde fire barn som alle ble født enten i Malsådalen eller under arbeid ved Nikkelverket i Skjækerdalen. Les mye mere om denne mannen og familien i jubileumsnr. av Helgådalsnytt fra 2011.  

Olav den Hellige på Stiklestad med korset hevet over amfiet i høstfarger 14. oktober 2012.  

Tre søsken, Borghild, Oline og Johannes bodde på småbruket «Haugan» øst for Levringan. Oline og Borghild sto for fjøsstellet mens Johannes arbeidet i skogen. På bruket var det opptil 14 kyr og ungnaut. Alt arbeid ble utført med «hainnmakt». De hadde ikke hest så høy og korn ble båret i hus. Ikke noe mekanisk der. De bar vann til krøttera med bølhånk fra en kumme nedenfor husa og når kummen gikk tom måtte de hente vannet i Trongdøla. I 1951 fikk de oppsatt nytt bolighus. Men det var et slit det også. Johannes grov ut kjelleren med spade og trillbår. Innlagt vann fikk de først i 1971. Opplysninger hentet fra nabo og boka «Heimer og Folk i Inndalen og Sul». Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK  

Ukjent i hvilken anledning, men sannsynligvis en 17.mai. De kjente gamle bygningene langs gata står der med skiltet til Norum`s bensinstasjon på veggen. Han til høyre i bildet er Odd Lyngsaunet. Utlånt av Henry Arntsen.  

Medlemmer i Foreningen for De Værdalske Befæstninger i sine uniformer sto som vanlig for salutten med 21 skudd før heisingen av det norske flagg etterfulgt av nasjonalsangen spilt av Arbeidernes Musikkorps.