Venstrekjøring i Sverige våren 1955 1504609706 1261 userpics/10028/ Bnr: 10918
Som et apropos til at det 3. september 2017 var 50 år siden det ble omlagt til høyrekjøring i Sverige. Bilde etter Olga Anderson
Tam rev i Strådalen omkring 1960 1504609776 12122 userpics/10028/ Bnr: 10919
Foto av Harald Wågø.
Sjøbygda skole ca 1960 1504610017 12119 userpics/10028/ Bnr: 10920
Skolen ble lagt ned i 1961 etter en heftig debatt. Elevene overført til Øra. Foto av Harald Wågø.
Vårflom mellom Elneshøga og Skansbakken 1969 1504610120 1261 userpics/10028/ Bnr: 10921
Foto av Harald Wågø
Som perler på en snor 1504610282 118 userpics/10028/ Bnr: 10922
Ingen kunstner kan gjøre det spesielle kunstverket bedre enn det naturen selv lager av duggdråper i kangroas spindelvev en tidlig høstmorgen.
Fra mudringen på Ørin i 1961 1504610353 12106 userpics/10028/ Bnr: 10923
Industriområdet og havna ca 1960. 1504610523 12106 userpics/10028/ Bnr: 10924
Bildet viser hvordan det var før det ble fart på utbyggen på Ørin. Foto av Harald Wågø.
Sagamarsjen 1971 1504610629 12104 userpics/10028/ Bnr: 10925
Matstasjon og plastring av gnagsår på Kvernmoen. Foto av Harald Wågø
Sagamarsjen 1971 1504610769 12104 userpics/10028/ Bnr: 10926
Her er deltakerne på veg fra Kvernmoen nedover mot brua over Kverna for så å komme opp til vegen på Årstadbakkan som er synlig i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø
Rinnelva fra Hallbakkan 3. september 2017 1504611421 1326 userpics/10028/ Bnr: 10927
Etter mange års krangling mellom Levanger og Verdal ble det høsten 1987 enighet om hvor kommunegrensa skal gå. Det var visstnok et kaffemøte mellom ordførerne som var grunnalegt for enigheten. Tror verdalingen som vanlig lot levangsbyggen få viljen sin. Grensen mellom de to kommunene følger Rinnelva. Men ser en på bildet dreier elva en skarp sving nordover mot Havfrua før den møter fjorden og den flytter seg stadig nordover. Utløpet pr. 1987 ble fastsatt som grense, men ut fra bildet var det naturlig at elva rann rett ut i fjorden lenger sør i tidligere tider og ikke tok skarpsvingen til høyre.
På den nordlige halvkule graver elver mer på høyre enn på venstre bredd, og omvendt på den sørlige. Mange store elver har derfor sletteland med forlatte løp til venstre, men en bratt kant på høyre bredd. Dette iflge. Baers Lov som ble fremsatt av Karl Ernst von Baer, mens fenomenet er beskrevet av blant andre Albert Einstein. Og disse to herrer hadde det vel noenlunde greit oppi topplokket.
Pianoet på forsamlingshuset på Valstadmoen har spilt sin siste tone 1505420432 1261 userpics/10028/ Bnr: 10928
Ser ikke akkurat nystemt ut. Tangentene bærer preg av at det ikke er bare på juletrefester det er brukt, men også i mer løsslupne anledninger. Bildet som er fra ca. 1960 er utlånt av Harald Wågø.
Grendehuset på Valstadmoen før riving ca år 1960 1505420485 1261 userpics/10028/ Bnr: 10929
Siste bilde av det berømte og, for noen, beryktede forsamlingshuset. Mange fester er holdt her og mange slag har blitt utdelt. Foto av Harald Wågø.
Åpning av Verdal Svømmehall ved Ungdomsskolen 1970 1505420520 12104 userpics/10028/ Bnr: 10930
Her sitter "vætte i bøgden" med ordfører, formannskap og lensmann i spissen under åpningsarrangementet. Foto av Harald Wågø.
Bygging av Kulturhuset på Stiklestad i år 1991 1505420547 12119 userpics/10028/ Bnr: 10931
Forargelsens hus i forbindelse med kulturhusbyggingen, Gammelskolen, står ennå på sin midlertidige plass før den møtte sitt endeligt i for av rivning. Kulturhuset åpnet i 1992. Foto av Harald Wågø.
Storflommen i Vuku januar 1932 1505420583 1260 userpics/10028/ Bnr: 10932
Denne flommen var minst like stor som valgfloa høsten 1947. Utlånt av Kjetil Dillan.
Løvtredreper i vakre farger funnet ved Strandpromenaden i Holmesfjæra 1505420752 118 userpics/10028/ Bnr: 10933
I Artsdatabanken finner en følgende opplysninger om skapningen:
Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk (Betula), der den bruker 2-4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven blir opptil 100 mm lang og er lett kjennelig på den burgunderrøde fargen. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddikluktende væske, sannsynligvis som en forsvarsmekanisme. Den siste ettersommeren før den skal forpuppe seg forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. Det er på dette stadiet at arten oftest observeres av mennesker. Når larven har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår.
Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland
Den Russiske Krigskirkegård under Norsk-Svensk arbeiderstevne sommeren 1946 1505420814 1267 userpics/10028/ Bnr: 10934
Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. Klikk her for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.
Hester på veg til hamning i Juldalen år 1941. 1505420857 12122 userpics/10028/ Bnr: 10935
Utlånt av Terje Reitan
Hingstslipp oppi Husan i 1972 1505420918 12122 userpics/10028/ Bnr: 10936
Som en ser kan det gå ganske hardt for seg under slike seanser. Foto av Harald Wågø.
Kamfotedderkopp verner om sine avkom 1505420955 118 userpics/10028/ Bnr: 10937
En hunn av Kamfotedderkoppen (Enoplognatha ovata)(hannen har ikke rødfargen) har spunnet en kokong (diam 4mm) rundt sine egg. Nå står hun vakt dag og natt og venter på at de små skal komme ut. Det kan være flere hundre av dem. Når de omsider kravler ut er de helt overlatt til seg selv.
Nord-Holmen og Nordenget ca år 1953 1506787556 1261 userpics/10028/ Bnr: 10938
Vegen opp til Årstadbakkene ble bygd i 1950-51 ifølge Knut Helden. Det samme ble boligen på venstre side i Nordenget. Utlånt av Just Roar Wohlen
Bygningene på Grønås Lappläger i 1972 1511889094 1261 userpics/10028/ Bnr: 10998
Ennå står uthusa og bolighuset men i åra som har gått har husa fått medfart av vær og vind. Klikk her for å se bilde fra 2011. Bildet ovenfor er utlånt av Terje Reitan.
Det er litt rart med området på Grønås. Selv om det er en 60-70 år siden det bodde folk her så er området omkring husa ikke grodd igjen. Vanligvis tar naturen igjen det som er dyrket når det fraflyttes. Det har ikke skjedd her.
Islagt Trondheimsfjord i 1952 1506787599 1261 userpics/10028/ Bnr: 10939
Bjørga i 1950 1506787623 1261 userpics/10028/ Bnr: 10940
Med jernbanen og RV50. En kjenner seg igjen men mye er forandret i grenda. Telefonstolper og e-verkstolper i fleng. Riksvegen har grusdekke.
Bjørkallè på vegen til Leklem. Utlånt av Bjørg Lein Haugen.
Tur til Grønås langs Strådøla 29. september 2017 1506787731 62 userpics/10028/ Bnr: 10941
Strådøla på svensk side ovenfor Strådalen.
Tur til Grønås langs Strådøla 29. september 2017 1506787780 62 userpics/10028/ Bnr: 10942
Frodig landskap langs elva. Beveren har hatt det fredelig her i de senere år men nå har den flyttet lenger oppover.
Tur til Grønås langs Strådøla 12. september 2017 1506787828 515 userpics/10028/ Bnr: 10943
Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.
Tur til Grønås langs Strådøla 29. september 2017 1506787868 515 userpics/10028/ Bnr: 10944
Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.
Tur til Grønås langs Strådøla 29. september 2017 1506787919 515 userpics/10028/ Bnr: 10945
Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.
Tur til Grønås Lapplæger langs Strådøla 29. septenber 2017 1506787976 515 userpics/10028/ Bnr: 10946
Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.
Naturen har nedkjempet bolighuset på Grønås Lapplæger 1506788054 1014 userpics/10028/ Bnr: 10947
Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven.
En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås.
Klikk her for bilde fra 2006 og Klikk her for bilde fra først i 1950-åra.
Bygging av hengebru over Skjækra ved Kulslivollen i 1972 1511889129 515 userpics/10028/ Bnr: 10999
De to vågale brubyggerne er Stein Sagvold (stående og Tore Sagvold. I ettertid, omkring 1990, er brua på bildet erstattet med en ny. Bildet utlånt av Terje Reitan
Skihytta ved Haukåvatnet på Volhaugen 1959 1509268006 12119 userpics/10028/ Bnr: 10958
Mannen som sitter og funderer er Alf Ivar Solberg. Foto av Harald Wågø.
Nordenget og Midt-Holmen ca 1954 1507784701 1261 userpics/10028/ Bnr: 10948
Gården Midt-Holmen er borte i dag. Og i Nordenget har det kommet til flere hus på sørsiden av vegen. Utlånt av Just Roar Wohlen
Verdal Møbelforretning i 1960-åra 1507784747 1259 userpics/10028/ Bnr: 10949
Dan og Steinulf Eriksson var drivere av forretningen. Nord-Trøndelag Turneteater står på denne tomta i dag. Bilde av Harald Wågø. Klikk her for bilde av bygningen for 110 år siden,
Barnas dag 1955 1507785315 12104 userpics/10028/ Bnr: 10950
Tidsbilde fra Nordgata ved Samvirkelagets Hjørnegård. Folket venter på opptog i forbindelse med barnas dag. Det har skjedd mye i klesvegen på vel 60 år. Alla damer er kledde kjole eller skjørt. Ingen, verken damer eller herrer, i dongeri. Barnevognen har også forandret seg til i dag. Det tar kanskje ikke mange år før det blir moderne med de som er på bildet. Den lille brannstasjonen ved Gammelkinoen i bakgrunnen. Bilde etter Olga Anderson.
Trones Bruk. Nysaga åpnet i 1967. 1507785353 12119 userpics/10028/ Bnr: 10951
Det topp moderne sagbruket ble tatt i bruk i 1967. Brant ned samme år, 15.november. Foto av Harald Wågø.
Høstfarger og sørøsting ved Leksdalsvatnet i oktober 2017 1507785393 2254 userpics/10028/ Bnr: 10952
Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.
Vukuhallen, Takreparasjon 1507785419 1014 userpics/10028/ Bnr: 10953
På grunn av lekkasjer må taket på hallen byttes. Et garantiarbeid i millionklassen. Bildet tatt fra Tomtberget.
Grunnarbeidet med kinoen er igang år 1958 1507785466 12119 userpics/10028/ Bnr: 10954
Utgravingen av tomta er godt i gang. På den tid var det jordbruk på Suljordet med "skoloinn" på gammelmåten med "koinnbainna" opptrekt på staur for tørking. Olsen Gartneri var i full drift. Foto av Harald Wågø.
Kinoen ble åpnet 2. juledag 1959. Bygget`s kostnader var på ca. kr 600 000. Tomte ble utgravd gratis av Reidar Svendsen. Lastebileierne i bygda kjørte ca. 150 lass med grus og sement uten betaling. Halvdan Eggen på Fæby leverte all grus opplastet på bil, også det uten betaling. Andre interesserte har arbeidet omkring 400 dugnadstimer. Dette ifølge artikkel i Trønder-Avisa den 28.desember 1959 fra den offisielle åpningen hvor ca. 400 personer var til stede.
Karidalen fra utsiktområdet vest for Finnmyra i 1960-åra 1507785514 1261 userpics/10028/ Bnr: 10955
Med Blommen og Fåragårdene til høyre i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.
Kvernsjødammen i september 2017 1507785541 515 userpics/10028/ Bnr: 10956 Klikk her for å se dammen som den var for 101 år siden.
Vinteren er i ferd med å ta over landskapet ved Kråksjøen 9. oktober 2017 1507826095 62 userpics/10028/ Bnr: 10957
Skodda driver over Kjølåhaugan.
Jernbaneovergangen på Tinden 1509268034 1259 userpics/10028/ Bnr: 10959
Fra rundt 1960. Det var montert grind på begge sider av linja med ut fra bildet ser det ut som de ikke ble brukt. Foto av Harald Wågø.
Vegvokter Johannes Bjørgvik i 1958 1509268068 1262 userpics/10028/ Bnr: 10960
Vegvokteren langs Jämtlndsvegen på strekningen Inndalen Stormoen i 25 år i perioden 1933-1958. Johannes var kjent for sine kjempekrefter og mange bilister fikk hjelp til å få bilen løftet inn på vegen etter utforkjøring. Ved ansettelsen i 1933 hadde han og ektefellen Klara Josefine Hovden sju barn da de flyttet inn i vegvokterboligen ved Vaterholmen. Senere kom det sju til. I 1948 flyttet familien til vegvokterboligen Lundemo øst for Rotmoen. Boligen i Vaterholmen ble i 1987 flyttet til museumsområdet på Stiklestad. Som pensjonist flyttet han tilbake til sine barndoms trakter i Bjørga. Opplysninger hentet fra boka «Heimer og Folk I Inndalen og Sul». Bildet, som trolig er tatt i Bjørga, er tatt av Harald Wågø.
Fraukjøring på Skogly på Holmlibakkan i midten av 1950-åra 1509268103 1261 userpics/10028/ Bnr: 10961
Petter Reitan kjører frau på gammelmåten med hest og slea. Fraun ble som oftest kjørt ut på vinterføre og lagt i stor dunger. I våronntiden ble den så utkjørt på nytt i små dunger for så å bli spredd med håndmakt og fraugaffel. Det var et kroppslig slit å være gårdbruker på den tid. Utlånt av Terje Reitan.
Halmblåse i bruk som høykanon ca 1960. 1509268126 1261 userpics/10028/ Bnr: 10962
Høykanonen er et landbruksredskap som ble brukt til å få høyet opp på låven der det ellers var et slit å det opp på "helln". Maskineriet består av kraftige vifter og store rør gjennom hull i låveveggen. Høyet ble kjørt fra hesjene med hestvogn, eller høysvans på taktor sist på tiden redskapen var i bruk. For å mate kanonen ble det muskelkraft og høygaffel som var redskapen. Røret kunne styres slik at høyet kom dit en ville ha det. Foto Harald Wågø.
Bolighuset på Garnes i 1920-åra 1509268147 12119 userpics/10028/ Bnr: 10963
På Garnes var det skysstasjon i perioden ca.1830 til 1926.Poståpneri/brevhus fra 1903 til 1960 og landhandel fra 1867 til ut i 1950-åra. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul".
Øster Juldalsvoll i 1960. 1509268197 1263 userpics/10028/ Bnr: 10964
Det skal være seterhusa tilhørende Grunnan en ser på bildet som er utlånt av Terje Reitan. I ettertid har Grunnan bygd nytt «bolighus» på vollen. Klikk her for bildet slik husa er i dag.
Verdalinger på VM alpint i Åre 1954 1509268231 12104 userpics/10028/ Bnr: 10965
Parkering for bilder og fly på Åresjøen. Isen på sjøen ble vel brukt som flyplass. Det året vann Stein Eriksen både slalom, storslalom og kombinasjonen. Utlånt av Just Roar Wohlen.
.JPG)
.JPG)
