Søke i billedgalleriet    Navnsatte bilder finner du ved å klikke på "Navn i bilde" i menyen Alle kategorier Fjord Lavland Elv og vassdrag Fjell Dyr og fugler Arrangement Bygninger Bedrifter Blomster og innsekt Ørin Stiklestad Sentrum Fornminner Levanger Inderøy Frosta Steinkjer Landskap Planter og trær Ymse Vømmøl Aker Diverse Vår nasjonalpark Diverse natur Utsiktspunkt Planter. busker og trær Natur (gml) Gamle bilder Stiklastadir Turisme Billedserier og  eller     Ik Vis alle        Billedgalleri     djupdal      Antall :   Id   Nr År  Djupdalen i 1930-åra. 1251062107  12 68  userpics/10004/    Bnr: 4365    Første bil til Vera 19. jun 1924 md skogforvalter M.P. Moen ved rattet. Utlånt av Karl Hermann                Omlegging av vegen i Djupdalen i 1981. 1513341071  12 61  userpics/10028/    Bnr: 11016    Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.                Utbedring av Veresvegen i år 1981 1517131104  12 65  userpics/10028/    Bnr: 11074    Her sprenges det i fjellsiden ned mot Djupdalen. Utlånt av Terje Reitan.                Biltur til Vera 1198678728  12 61  userpics/10004/    Bnr: 1681    Skogsjefen på Værdalsbruket, Morten P. Moen, på biltur til Vera. Bildet er tatt på veg ned mot brua i Djupdalen. Samme person var den første som kjørte bil til Vera den 19. juni 1924.Utlånt av Værdalsbruket                Biltur til Vera 1925 1199043662  12 61  userpics/10004/    Bnr: 1701    Første biltur til Vera for Martin Holmen. Personene som står ved bilen skal være Trygve og Olaf Helgås. Bildet er tatt ved Djupdalsbrua.Utlånt av Iver Tronsmo                Brua i Djupdalen 1286506050  12 60  userpics/10004/    Bnr: 6050    Ukjent når, men sannsynligvis en gang i 1920-åra. Den første som kjørte bil til Vera var M.P. Moen i 1924. Utlånt av Birger Sisselvold                Sykkel og hest på den gamle brua i Djupdalen. 1393407709  12 62  userpics/10028/    Bnr: 9252    Hvem folka er vet en ikke men han med sykkelen ligner svært på Johannes Væren. Utlånt av Birger Sisselvold.                Gangbro over Aurehullet i Ferlainne 1199219507  12 60  userpics/10004/    Bnr: 1711    over Aurehullet, nærmere bestemt i Ferlainne nedenfor der Djupdalsbekken renner ut i Helgåa. Ikke for hvermannsen å passere her, men så var gangbrua anlagt i forbindelse med fløting og fløterne var ikke de som var redd skyggen sin. Et hardt og farefullt yrke.Utlånt av Værdalsbruket                Djupdalsbrua 1199669700  12 68  userpics/10004/    Bnr: 1738    i 1941.Utlånt av Jørgen Johnsen                Kullmile ved Helmoen 1942 1357678731  12 61  userpics/10028/    Bnr: 8394    Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. Klikk her for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.                 Planering av kullmilebunn i Djupdalen 1942 1357889805  12 65  userpics/10028/    Bnr: 8405    Utlånt av Værdalsbruket AS                Vegarbeider 1284363840  12 65  userpics/10022/    Bnr: 5954    Gammelt og nytt redskap. Halvard Nessemo avbildet i Djupdalen under utbedring av vegen i Vera i 1981. Her er han 98 år. Han var med og bygde gammelvegen og da var vel utstyret som ble brukt basert på muskelkraft.Utlånt av Magne Lustad                 Nyvegen til Vera 1981 1282170811  12 65  userpics/10022/    Bnr: 5856    Her bygges ny fyllingen i Djupdalen. Gammelvegen nederst til høyre i bildet. Utlånt av Magne Lustad.                Djupdalen 1981 1282413762  12 61  userpics/10022/    Bnr: 5864    Veresvegen oppover på østsiden av Djupdalen i 1981.Magne Lustad og Jostein Hallem under anleggsarbeidet på vestsiden av dalen.Utlånt av Magne Lustad                Vegmur i Djupdalen. 1184055843  6 2  userpics/10004/   0 Bnr: 779    Rester etter en gammel veg nede i botnen av Djupdalen. Kan følge den mosegrodde vegen helt fra nyvegen ved en bekk i nedkjøringen på vestsiden av dalen. Hva vegen har vært brukt til vites ikke, kanskje tømmerkjøring?.                Djupdalsfossen i Tromsdalslelva 1292882243  5 15  userpics/10004/    Bnr: 6313    Ca 100m bortenfor parkeringen der vegen til gården Tromsdalen tar av, går det ned en sti som fører helt fram til fossen.                Beverunge fra Djupdalen 5. mai 1462790144  7 9  userpics/10028/    Bnr: 10328    Denne krabaten ble påtruffet på vegen vest for Djupdalsbrua. Hva han hadde der å gjøre er ikke godt å vite, men dyret var langt fra sitt rette element, bekken. Han var særdeles fotogen og ikke særlig skvetten av seg. Antar at det er første og siste gang jeg opplever at det er mulig å stryke et slikt sky dyr over pelsen.