Anders Vandvik som rekrutt ca 1920 1288456007 1262 userpics/10004/ Bnr: 6135
Født i Leksdalen 1899, død 1984. Her som rekrutt ca 1920. Han ble ansatt som lærer i Helgådalen - Vera i 1928 etter lærereksamen på Levanger. I 1935 ansatt i kretsene Stiklestad - Haukå. Fram til han ble pensjonist underviste han på de fleste skoler i kommunen. Ingen har vel fotografert så mye fra dagliglivet i kommunen som han. Utallige er bildene fra begivenheter, arbeidslivet, portretter, gruppebilder, og ikke minst av skoleklassene han underviste. Det være seg i klasserommet eller på turer. Takket være Vandvik`s bilder kan en dokumentere mye av det som skjedde "i bøgden" i hans voksne liv. Som en ser av bildet var kameraet også med under miltærtjenesten. Utlånt av Liv Liberg
Vandvika i Leksdalen 1919 1290733360 1261 userpics/10004/ Bnr: 6216
Sofie og Anders Vandvik i 1919 1300920735 1262 userpics/10004/ Bnr: 6587
Som en ser av bildet var Anders Vandvik tidlig ute med eget kamera. Bildet er trolig fra Vandvik i Leksdalen.Utlånt av Liv Liberg
Bygging av Ulvilla Ungdomshus ca 1919 1320745866 1261 userpics/10004/ Bnr: 7118
Mønsåsen er oppe og flagget har gått til topps i den anledningen. Ansvarlig for byggingen var Marius Selnes, men det meste av arbeidet ble utført som dugnadsarbeid. Innvielse av huset med fest i 1920. Beklageligvis er bildet ikke av helt topp kvalitet.Utlånt av Oddleif Sellæg. Opplysninger gitt av Andreas og Anne Mari Haugan.
Fra Hofstad øvre i Leksdalen 1919. 1321378540 1261 userpics/10004/ Bnr: 7141
Bunes helt til høyre i bildet ved vatnet.Fotograf Nikolai Malmo. Utlånt av Leksdal Ungdomslag
Elvsveet og Malmo 1919 1321564140 1261 userpics/10004/ Bnr: 7156
De to heimene lå på nordsiden av Lundselva. Elvsveet var husmannsplass under Ner-Hofstad. Malmo var ikke det, bruket på 18 dekar, var solgt fra Ner-Hofstad i 1890. Med på kjøpet fulgte et fjøs. Kjøperen, John Ellevsen, flyttet med seg stua når han overtok iflge boka "heimer og Folk i Leksdalen." Nikolai Malmo som var en habil fotograf og idrettsmann var født her.Utlånt av Leksdal Ungdomslag
Gudmundhus ved Verdalsøra 1919 1349340390 12118 userpics/10028/ Bnr: 8161
Utsikt inn i Raset fra Bjørken ca 1919 1330030250 1261 userpics/10004/ Bnr: 7494
Litt bak i bildet ca midt på ser det som kommet opp et hus i rasgropa. I så fall må det være ett av de første i området etter verdalsraset. Hvios noen vet mere om det så ta kontakt på tel 472 97311.Utlånt av SNK
Kausmo i Sjøbygda 1919 1332105375 12118 userpics/10028/ Bnr: 7569
Med brygge til venstre. Til høyre i bildet vises det tydelig at det var to bruer. Elva hadde to løp på den tid.Utlånt av SNK
Nordgata på Øra 1919 1332105909 1259 userpics/10028/ Bnr: 7573
To pene damer passerer jernbaneovergangen med grinder som stasjonsfolk betjente når tog passerte.Utlånt av SNK
Sem i Sjøbygda 1919 1332106092 12118 userpics/10028/ Bnr: 7574
Riksveg 50 til venstre. Klikk her for kart.Utlånt av SNK
Sjøbygda skole i 1919 1332826547 1261 userpics/10028/ Bnr: 7594
Tatt i bruk 1900. Hus og jord kostet da kr 7908,-. Bygd med uthus, to klasserom, lærerbolig og rom for lærerinnen. Skolen var i bruk fram til 1961.Utlånt av SNK
Midt-Holmen nordre i Vuku 1919 1332827056 12118 userpics/10028/ Bnr: 7598
Klikk her for kart. Grunnangårdene i bakgrunnen.Utlånt av SNK
Visborgstøtta ved Steinsgropa i 1919 1339151304 1223 userpics/10028/ Bnr: 7866
Reist i 1908 til minne major Eirik Visborg som ledet styrken som jaget svenskene ut av Verdalen i 1658. Først ved å slå fortroppen til svenskene ved Stene og senere ved angripe hovedstyrken ved Bergstuen. Svenskene måtte flykte tilbake over grensen etter å ha blitt forfulgt opp til Sul. Utlånt av SNK
Ulvilla Kraftstasjon ca 1919 og noe av historien om byggingen. 1366211531 1261 userpics/10028/ Bnr: 8639
Stasjonen ble ferdig i 1914 og før jul det året fikk vel de første kraft herfra.I en gammel utskrift om Verdal kommunale E-verk fra Verdal historielag står følgende:Året var 1913, 20 år etter det store Verdalsraset, ett år etter salget av Verdalsbruket (som også ble betegnet som Verdalsulykke nr. 2). Striden om salget hadde delt bygdens befolkning i to deler. Striden var så hard at Verdal ble beryktet langt ut over alle grenser. De midler som var blitt frigjort ved salget, måtte anvendes på en fornuftig måte om man skulle ha mulighet for å roe ned gemyttene.Det var allerede på den tid foretatt beregninger over utbygging av flere fossefall til elektrisk kraft. Deriblant var Dillfossen som skulle skaffe kraft til planlagt tresliperi. Da bruket ble solgt, falt dette bort. Det gjaldt å velge en utbygging for elektrisk kraft som ikke ble større og dyrere enn at kraften kunne selges til brukbar pris. Den 11. juni 1913 forelå innhentede anbud på utbygging av Ulvilla kraftstasjon til en samlet pris på kr. 267000,-. Dette ble enstemmig vedtatt i herredsstyremøte samme dag. Dermed ble det liv og røre, og mange fikk annet å tenke enn den ufreden som hadde vært, selv om noen satt igjen og skulle huske på hva som hadde skjedd. Man tok sikte på å kunne levere 600 kw i første omgang, med mulighet for utvidelse til 1000 kw ved senere behov. Av de 18 kvernbrukene i Ulvillafossen ble 16 innløst av kommunen. De to andre, tilhørende Øvre og Nedre Breding, ble overdratt mot levering av 2 kw elektrisk kraft til gårdene, et forhold som også gjelder i dag.Det ble bygget en ny dam ved Kjesbuvatnet som skulle tilsvare et magasin på 12 mill. m3 og nedbørsområde på 23 km2. Ved Rønningen, ca 400 meter fra kraftstasjonen, ble det bygget en 4-5 m høy inntaksdam i betong. Den skulle tilsvare omtrentlig døgnregulering. Klikk her for bilde av dammen. Og Her for rørgata.Turbinrøret var ca. 400 m langt og hadde avgreninger til tre turbiner. Fallhøyden var 80 meter. Kraftstasjonen ble bygget i mur og betong i to etasjer for høyspentfordeling. Det ble bygget høyspentlinje fra Ulvilla til Kvelstad. Der ble den delt i en linje på sydsiden og en linje på nordsiden av Verdalselven. Disse kunne ringkobles på Verdalsøra. Videre ble det bygget avgreninger til Elnes i Helgådalen, Svegård i Inndalen, Dalemark i Leksdal, Hallan i Vinne, Leklem (og senere Trones) og Volhaugen. I juleuken 1914 var man kommet så langt at en stor del av bygden og også Verdalsøra kunne tilkobles det elektriske ledningsnettet fra Ulvilla kraftstasjon. Dette kom også på en tid da Første verdenskrig hadde brutt ut, og det var mangel på alt mulig, deriblant parafin til belysning.Driftspenningen på høyspentnettet ble valgt til 15000 volt, noe som var mere uvanlig på den tid for tilsvarende stasjoner. Dette var imidlertid fremsynt da man også kunne levere kraft i noe avstand fra kraftstasjonen. I 1917 ble det bygget høyspentlinje fra Elnes til Vestly da det skulle skaffes elektrisk kraft til gruveanleggene ved Åkervolden. Dette ble imidlertid av kort varighet, og høyspentlinjen fra Vestly til gruve-anlegget ble revet. Resten av linjen ble stående for om mulig å skaffe en del beboere oppover dalen elektrisk kraft. Utlånt av SNK
Øgstad ved Stiklestad 1919 1368261243 12118 userpics/10028/ Bnr: 8700
Postkort av en trønderlån fra Stik1estad Prestegård (Stik1estad Vestre). 1402650463 12118 userpics/10028/ Bnr: 9441
Bygningen står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Iflge. Folkemuseet er Våningshuset fra Stik1estad bygd ca 1800. Det er ei lån; en lang, toetasjes laftebygning, typisk for trøndersk byggeskikk på den tiden. Museet mottok Stik1estadlåna som gave (av Staten) i 1919, i 1926 sto låna ferdig oppsatt i Friluftsmuseet, og i 193o var første etasje innredet. Ved gjenoppbyggingen ble omtrent all overflatebehandling og innredning senere enn 1800-tallets begynnelse fjernet, for å føre låna tilbake så nær som mulig til sin opprinnelige skikkelse. Postkort utlånt av Arne Østråt