Grunnansetra   

   Befinner seg på lunningstomta der en tar av til Burtjønna. Hengeren er iflge spesifikasjonsskilt produsert i Tyskland. Bildet er tatt av Svein Guddingsmo   

   To "freskinga" på badeflåte i Skjækerfossen 10.juli   

   Hvis en er heldig kan en få ørret av fineste kvalitet i tjønnin her. (se annet bilde) Som en kan se er det mange hogstflater i Juldalen. Og flere blir det for det drives ut skog som kanskje skulle vært tatt ut før. Ser ut som mye av gammelskogen er råtten.   

      

   Både kyr og okser på beite ved østre Juldalsvollen. Den største oksen går en gjerne en omkrok for ikke å komme for nærme.   

      

   Det gamle og deler av det nye som er under oppbygging.   

   Sett fra Minsaasåsen.   

   litt nedenfor Vollavollen.   

   Med sin lange tunge suger den nektar fra tistel`n   

   Kjemper om tistelnektar`n.   

   Før i tiden ble det arr. travløp her. Landfald til høyre.   

      

      

      

   Russiskregistrerte motorsykler og en bil på Stiklestad 24 juli 2011.   

   Bolighuset på Grønås råtner ned. Merkbar forandring for hvert år. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-927]Klikk her[/url][/b] for bilde fra 2007 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]her[/url][/b] for bilde fra ca 1950.    

      

   Hva med denne surret i rømme? Den fineste kvalitet en kan tenke seg.    

   Fargen på bladene minner om at høsten er anmarsj i fjellet.   

   Utsikt fra Kvindfjellet august 2010   

   Med naust og deler av bebyggelsen   

   Gul parasollmose eller gulmøkkmose som det riktige navnet etter navnebytte. Vokser bare på steder hvor det har vært ekskremeter etter hjortedyr i følge de lærde. Ganske sjelden plante.   

   Legger til kai i havnebassenget for å laste kalkstein 14. august.   

   Fra "Månetoppen" i Sjøbygda.   

   Bildet er tatt fra Vindkleppen   

   Værdalsbruket driver fram tømmer i Juldalen og transporten ut derfra skjer etter den delvis bratte, smale og svingete skogsbilvegen langs Juldøla. En blir mektig imponert over karene som kjører lass med tre lengder tømmer langs denne vegen. Bil og henger er ca 22m.   

   En admiralsommerfugl suger nektar fra blomster med den lange tungen.   

   Noe av tømmeret ved Bryggneset som er klar for transport til sagbruk. modtømbeh   

   Mye vann, kom ca 55 mm på ett døgn på målestasjoen på Reppe i Leirådalen.   

      

   En lav med små dekorative blomster som vokser på gamle råtne stubber .   

   Fra Greensklumpen. Fjellgård øst for Malsådalen. Husene oppført i 1936 etter brann. Fraflyttet   

   Kobberkisgruven ble registrert i 1866 men lå nede fram til 1888 da feltet ble registrert på nyttog overtatt av Røros Kobber Værk i 1891. Prøvedrift i årene 1892 - 1894. Mer og mindre drift fram til like før 1920. Etter 1915 som supplement til prøvedriften i Malså    

   Snekkermoen, Kleppen og Julnesset med flere.   

      

   I skogen på Ørin finns det mange fine utgaver av sopp både spiselig og ikke minst uspiselige. Ja, noen er svært sjeldne.   

   En to-tre kilometer ovenfor Skjækerfossen foregår en spesiell tømmerhogst på Værdalsbrukets eiendom på sørsiden av Helgåa. Tre maann fra Polen, far, sønn og svigersønn driver hogst i svært ulendt terrng. Tømmeret vinsjes over elva med kvisten på og lunnen ved vegkanten begynner å bli ganske stor. Etterpå vil hogstmaskin foreta kvisting og kapping.   

   Her ser en fra venstre Auskinvola, Heggjavola og Hyllfjellet. Tjernet til venstre er Fagerlitjønna   

   Fraflyttet gårdsbruk i Helgådalen   

   Med Kråksjøen og fjella fra venstre: Mærraskalsfjellet (og det enda lenger til venstre som vi ikke ser, er Nybyggfjellet). Så kommer Kokksteinlia, så Storsjøhøgda og Kjølåhaugan.    

      

      

   Bildet er fra Per Johans Plass på Blommen 4/9   

   Med Trøgstad og Holmligårdene på andre siden av elven.   

   Admiralsommerfuglen var særlig hissig på nektaren fra Astersblomsten. Det virket nesten som den var ruset for den spaserte opp i hånden når den var "forsynt".    

   For andre gang på ca 1 år har det skjedd utslipp fra avfallsanleggene i Skjørdalen som har tatt livet av all småfisk og yngel i Skjørdalsbekken. Det må være dårlige varlingsrutiner og tekniske løsninger som er feil når slikt skjer. Når det er brukt hundrevis av millioner på byggingen av biogassanlegget skulle en tro at faren for ukontrollert utslipp var elimenert. Som forrige gang kommer det vel en i ledelsen som "legger seg flat" som det så fint heter. Og da går det som oftest bra, ingen ting skjer og tilsynsmyndighetene fra fylkesmannen synes såre fornøyd. Det var på tale å anmelde de ansvarlige for utslippet i fjor men det "kokte vel bort kålen". Ut fra det som har skjedd tidligere i Skjørdalen er ikke det overraskende, relasjonen er sterke. Det er større sjanse for at en som fisker i elva med stang ovenfor grensen sjø/elv blir anmeldt for å ta seg en matfisk enn at ECOPRO og Innherred Renovasjon blir det, de som har drept på tusenvis med yngel av den truede sjøørreten. Sann mine ord, dette er ikke siste gang det blir fiskedød i Skjørdalsbekken. Med avfallsdeponi lagt oppå bekken vil det nok komme mere.   

   Dette er "fangsten" av død småfisk og yngel på en strekning av ca 150 m i bekken ca en 300 m fra utløpet i Verdalselva. Ikke tegn til liv i bekken.