Gammelskolen, kirka i bakgrunnen. Til høyre, kirkestallen som ble revet i 1948.   

      

   Julia Back og Amund Rydland hadde rollene det året. Foto av Harald Wågø.   

   Vektergata til venstre og Nordgata rett fram. Ukjent tidfesting, men før asfaltering av Nordgata. Foto av Olav Johansen.   

   Det var vel Selmer som hadde utbyggingsjobben, men selve mudringen ble utført av nederlendere. Utlånt av Harald Wågø.   

   Etter å ha stått i 71 år er det over og ut for skytterhuset. I følge Norges Bebyggelse ble huset oppført i 1947., med en sal på vel 70m2 pluss kjøkken. De siste som brukte huset var vel Hallemskorsen Gammeldansforening til sine fester, men det er vel snart 30-40 år siden den foreningen var i aktivitet. Tiden går.   

   Se forrige bilder for opplysninger. Foto av Harald Wågø.   

   Det året spilte Gisle Straume kongen, som Arnljot Gelline spilte Carl-Maurits Gustin, I rollen som Tormod Kolbrunarskald, Ståle Bjørnhaug. Olaug Helberg var Grima og Gamal-Jostein ble spilt av Amund Rydland. Johan Nordlund var Torgeir Flekk og Julia Back tolket rollen som Gudrun. Instruktør, Bjarne Andersen. Foto av Harald Wågø   

   Gunnar Heggås kvesser sin ljå under Historielagets demonstrasjon av fjellslått i Finnvola. Foto av Svein Guddingsmo.   

   Her foregår mating. Tre skrikende åpne gule nebb er synlige i åpningen i nerkanten av reiret. Foreldrene leverer maten mens den er i flukt (se bevegelsene i vingene) og er over i løpet av et sekund eller to. Så blir det stilt til neste foreldre ankommer med ny matforsyning og prosessen gjentar seg. Fossekallen lever av vanninsekter, larver, krepsdyr, småfisk og snegler som den finner i vannet eller på bunnen, og er den eneste spurvefugl som henter det meste av sin næring i vannet ved dykking. Redet legges alltid ved rennende vann: på en fjellhylle, under broer o.l. Det er bygget som en hytte, med inngang nedenfra. Det er bygget av mose, og er kledd innvendig med løv og strå. I april – juni legger den 4-5 hvite egg. Hunnen ruger på eggene , som klekkes etter 14-18 dager. Ungene mates av begge foreldrene, og er flyvedyktige etter ca. 23 dager. Opplysninger fra Wikipedia. Foto av Olav Malmo.    

   Her i en travel tid med mating av neste generasjon. Begge foreldrene i skytteltrafikk mellom matfatet og glupske unger som snart er flyvedyktig. Fossekallen ble i 1963 kåret til nasjonalfuglen i en avstemming i NRK. Fossekallen blir omkring 17–20 cm. Hannen veier cirka 53–76 g og hunnen cirka 46–7. Hannen blir imidlertid noe større enn hunnen. Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Den holder seg alltid i nærheten av rennende vann, og kan dykke og svømme korte strekk under vann. Den bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen. Hele året frembringer den et sitrende «tsitt-tsitt-tsitt». Sangen forøvrig er pludrende og skurrende fløytetoner. Opplysninger fra Wikipedia. Bildet er tatt av Olav Malmo    

   Skogsnipa er en barskogsfugl som hekker i trær, ofte i gamle trostereir. Den trives best i fuktig barskog, i nærheten av myrområder eller stille vann. Skogsnipa spiser insekter, små krepsdyr, edderkopper og småsnegler. De voksne fuglene starter høsttrekket allerede i juni-juli, mens årsungene kan vente helt til slutten av august. Overvintringsområdene finner vi i Afrika og rundt Middelhavet. Dette i følge Miljølare.no   

   Heimen er borte i dag. Husa sto ved en gravhaug rett ovenfor grustaket ved Kvelstad på Bollgardssletta opp mot Kvelloa. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Olav Svedjan.   

   Ulf Hansen som sto i spissen for det første leirskoleprosjektet Nordenfjells står bakerst i lys skjorte. De andre på bildet er ukjente. Foto av Harald Wågø.   

   Eieren, Gustav Hybertsen, holder på med klargjøring av hest og "doning" for transport av trondheimsfolk inn på Grønningen, antagelig til Jedebohytta. Foto utlånt av Birger Meinhardt.   

   Bildet er tatt ca. 1968, antagelig i forbindelse med åpningen av nybygget. Nå holder Verdal Scooter og MC til her. Foto av Harald Wågø.   

   Utlånt av Værdalsbruket.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4141]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det var før rosefjerningen. Og når en ser på tiltaket fra Miljøvernavdelingen med å fjerne matjord for å legge forholdene til rette for Tindved. Så er det vel ikke akkurat vakkert nå. Med de røde rosene på sommeren og lukta av dem så var det trivelig med en tur langs stien. Om høsten, og lenge etter den første snøen kom var de oransje nypebærene dekorative. Nei det var mye triveligere i rosetiden.    

   En enkel Rosa Rugosa har overlevd Miljøvernavdelingens utrydding av arten ved stien på Ørmelen Nord. Får håpe det kommer flere etter hvert, men da blir de vel møtt med Roundup fra Miljøvernavdelingens folk.   

   Stavø var ordfører fra 1968 til han døde i 1969. Foto av Harald Wågø   

   Privat gravsted som kanskje skulle vært holdt i bedre hevd. Ut fra teksten må det være fra 1816.   

      

   I år er det helt spesielt med Rødkløver på begge sider langs Jämtlandsvegen på strekningen Sandvika-Sta. Enkelte strekninger iblandet Prestekrager og Lupiner. Særlig før Skalstugan der Kong Karl Johans veg tar av vegen er det som et rødt teppe på østersiden av vegkrysset. Vakkert og spesielt. Bildet er tatt innenfor Skalstugan.   

   I år er det helt spesielt med Rødkløver på begge sider langs Jämtlandsvegen på strekningen Sandvika-Sta. Enkelte strekninger iblandet Prestekrager. Særlig før Skalstugan der Kong Karl Johans veg tar av vegen er det som et rødt teppe på østersiden av vegkrysset. Vakkert og spesielt. Bildet er tatt innenfor Skalstugan.   

   Bildet er fra Innherreds Folkeblad 28.mars 1952. Avisa hadde en serie med vanlige arbeidsfolk som gikk under tittelen "Den Daglige Dont".    

   Et noe uskarpt avisbilde er hentet fra Innherreds Folkeblad 12. september 1952. Vegvesenet står for arbeidet. Bygningen bak i bildet er Vuku Meieri.    

   Aldri har det vel vært så mange eksemplarer av denne sjeldne blomsten som i år. Den som vil se den må "raska på" for været gjør at blomstringstiden er kort. Den finnes på vegkanten i nedoverbakken øst for Haldåsen på FV6908, tidligere FV166.   

   Bildet er fra Innherreds Folkeblad 6. august 1952. Avisa hadde en serie med arbeidsfolk som gikk under tittelen "Den Daglige Dont".   

   Bygget ble senere kjøpt av Arbeiderpartiet og restaurert. Foto av Harald Wågø.   

   I en artikkel i Innherreds Folkeblad i 1951, omtales dette bildet etter Henning Anderson. Bildet er 110 år gammelt i dag, 2018. I teksten under bildet står følgende: Dette bildet som viser da ungdommene på Verdalsøra i 1908 lekte "automobilens inntog" er tatt utenfor Sneve-gården. Denne gården er nå revet. Den lå ved Henning Anderson`s gård, så gata var svært smal i denne svingen før. De to hiterste syklister på bildet er Hans Wisth (fremst) og Peder K. Valseth. På selve kjøredoningen sitter nåværende veioppsynsmann Ystgård og J Espvik som hornblåser. Videre refereres fra artikkelen at ungdommer på Øra fant på å lage en slags demonstrasjon på at bilen som snart kom til distriktet var ufarlig. De eldre var skeptiske til dette nye framkomstmiddelet som gjorde veien utrygge og skremte hønene bort fra gårdene. Slik som bildet viser laget ungdommene en selvgjort "bil" av en kariol og en hjulgang fra en langvogn. De syklet med den på slep etter ørgatan mens en mann satt på doningen og blåste i et horn. Dette til megen moro for "Ørens indvånere". En hadde i de dager oftest ingen annen more enn den en laget selv. Videre, den første ordentlige bil her i distriktet ble anskaffet av gullsmed Svebak på Levanger. Her i bygda kjøpte Marius Landfald og tre andre en bil i lag. Den gikk under navnet "Den Røde Fare" og var vel en av de første bilene som trafikkerte veiene her i Verdal.   

   Øverst midt i bildet ser en deponiet på avfallsplassen I Skjørdalsskaret. Før var det en dal her som gikk innover mot Ravloa. Nå er det et fjell med avfall som nessbyggen kommer til å få føling med i mange mange år. Blant annet igjenfylte "oljesjøer" fra oljeutskillere/ sandfang fra bensinstasjoner og lignende. Slike "sjøer" har vært anlagt på ulike steder i fyllingen. En skulle tro at slikt avfall burde bli behandlet som spesialavfall og tømt på slikt mottak. Det skal bli interessant å følge med om yngelen i Skjørdalsbekken får levelige vilkår. Bekken går gjennom deponiområdet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8047]Klikk her [/url][/b] for bilde av en slik "oljesjø".   

   John Fikse var den første som satte i gang bilrute på privat basis i Verdal. Rutestrekningen var Verdal - Sandvika. I første omgang tok Fikse sikte på å trafikkere strekningen hver onsdag og lørdag. Billettprisen var 20 ør pr. kilometer. Bilen var en 5-seters Overland. Verdalingene var ikke modne for dette framskrittet og ruten gikk med underskudd, men det bedret seg etter hvert. Da John Fikse sluttet seg til Fylkesbilene i 1920 brakte han med seg to nye femseters Dodge og fortsatte der som sjåfør i det nye selskapet. Bildet utlånt av Oddmund Stensmo.   

      

   Flyttet fra Vaterholmen til Museet i desember 1976. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=16#46]Klikk her [/url][/b] for å lese meer om plassen og folket i Verdal Historielags årbok av 1987.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   "Olavsbilæte" ble spilt i to år, 1958 og 1959. da ble dette spelet omarbeidet og utvidet av Olav Gullvåg og fikk da navnet "Spelet om Heilag Olav". Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Regissør, med ryggen til, er Amund Rydland. Damen er Bjørg Figenschou i rollen som prinsesse Astrid. Hvis han til venstre spiller kongen så er det Finn Kvalem. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Mona Jacobsen som Rannveig Trondsdatter. Denne rollen har vært personifisert i Spelet kun fire ganger. Foto av Harald Wågø. test   

   Foto av Harald Wågø.   

   Johannes Kalseth til hest, trolig i rollen som Finn Arneson. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Tilhører familiegruppen trebukker. Larvene finnes oftest i liggende stokker, de kan bore seg helt inn i kjerneveden. Arten kan utnytte samme stokk i mange år. Larveutviklingen tar trolig tre år. Voksne biller finnes gjerne på blomster i juni-juli. Dette i følge Wikipedia.   

   Dette må da vel være den første bilvaskemaskin på Øra. Den ble montert i Mobilstasjonen til Gustav Eklo. Bildet viser vidunderet i aksjon og i følge bildeteksten hadde den til og med underspyling. Klipp fra Innherredsbladet 2. september 1952.