Det skal være seterhusa tilhørende Grunnan en ser på bildet som er utlånt av Terje Reitan. I ettertid har Grunnan bygd nytt «bolighus» på vollen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6867]Klikk her [/url][/b] for bildet slik husa er i dag.   

   Parkering for bilder og fly på Åresjøen. Isen på sjøen ble vel brukt som flyplass. Det året vann Stein Eriksen både slalom, storslalom og kombinasjonen. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Bildet utlånt av Harald Wågø.   

   Her var drift i flere generasjoner. Siste organisert virksomhet var i slutten av 1930-åra når sulingan dannet andelslag og bygde veg innover fra Karlgarden. Bildet viser vel spora etter den siste drifta. Les mere om drifta her i en artikkel av Knut Stiklestad som finnes i årboka til Verdal Historielag i 1989   

   Bruker på Sandaker i Volhaugen sammen med hustru Randi Johnsdatter Holmlivald Sand i perioden 1862 - 1904. Heimen vest for Sand er i dag nedlagt som eget bruk og husa står tomme og er i forfall. Petter var født i 1838 og døde i 1929. Bildet utlånt av Alvhild Aksnes som er Patter`s barnebarn.   

   Når en ser på karene oppi masta så ser der ut som at det var mindre med HMS på den tid. Dæm var ikke akkurat "hauveik de den karran". Mastene som ble bygd i 1958 var 150 m høye og senderen ble satt i drift året etter. Sendingene som sendte lavfrekvente signaler for sjøforsvaret og NATO med rekkevidde fra Middelhavet til Nordishavet ble avsluttet i 2006. Alle tre mastene ble sprengt og lagt i bakken 12. mars 2009. Foto av Harald Wågø.   

   Her bodde Oddvar og Ruth Myhre med sine 11 sønner.    

   Filialen sto ferdig i 1935 og kostet 31299 kroner. Bygget er nå ombygd til leiligheter og handelen er flyttet til Coop Marked på andre siden av fylkesvegen. Foto av Harald Wågø   

   Ukjente personer og når bildet er tatt. Foto etter Erling Sommervold.   

   Storstorm og springflo 2 -3 november 1973. Foto av Harald Wågø   

   Storstorm og springflo 2-3 november i 1973.. Foto av Harald Wågø.   

   Det første tungløftet på den tredje jacketen er utført når den første rowen er reist ved hjelp av minst 6 kraner. Presisjonsløfting kan en trygt kalle det når disse kranene skal løfte synkront.   

   Med Merraskarfjellet, Storsjøhøgda og Kjølåhaugan i horisonten.   

   Haugen, eller Gunnhild-stuggu var boligen til Gunnilla Hansson fram til i 1930-åra en gang. Da flyttet hun til "alderdomshemmet" i Undersåker. Gunilla var kjent i bygda under kallenavnet Finn-Gunnhild. Plassen Haugen ble ryddet og hus bygd av reineier Anders Larsson omkring 1860 iflge. boka om Vera Kirke. Der kan en lese mye interessant om Haugen og Finn-Gunnhild og ellers om samer og boplasser langs Strådøla. Anbefales. Nytt opplag av boka er nå i salg. Foto av Harald Wågø.   

      

   Bildet som er tatt av Harald Wågø, er fra Valsø på Stiklestad og viser vintertresking på tele og barfrost. Dette på grunn av umulige innhøstingsforhold høsten 1971.Kvaliteten på kornet var vel så som så. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10647]Klikk her [/url][/b] for annet bilde.   

   Som bildet viser debuterte Lars Gustav Tuset hos Cirkus Berny i 1956. Kortet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Om bildet er tatt heime hos Olga eller hos doktor Wold hvor hun var i arbeidet vites ikke. Usikker tidfesting, men doktor Wolf hadde praksis her i nærmere 30 år til han døde i 1939. Så bildet er kanskje fra 1920-30-åra. Olga var født i 1881 og døde i 1965. Hun ble enke i 1926. Bildet utlånt av Marita Sekkenes. Opplysninger fra Solveig Ness og fra kulturbindet av Verdalsboka.   

   Bildet er tatt før "Holand Falls" ble bygd i kanalen ved Meny.På den tid var det vel muligens fisk i Kvislabekken. Foto av Harald Wågø.   

      

   Her under tilkjøring av masse og planering av skjæringsiden på nordsiden av elva. Det ser ut som arbeidet foregår med handmakt. Huset er vel eneboligen tilhørende Magnus Kolstad. Foto av Harald Wågø.   

   John O. Johnsen, eller Johnson som han hette i Amerika, var født i 1857 på Storvukku. Giftet seg med Mette Gurine Johnsdatter Holmli i 1882. John drev Holmli Østre en tid etter sin svigerfar og han var også handelsmann i Ulvilla før de utvandret til en plass med navnet Foxhome Minnesota i 1889. To brev fra John O. Johnsen er gjengitt i boka om "Slekta etter Maria Johansdatter Kulstad" skrevet av Johan Åsan. Der finnes flere opplysninger og to gjengitte brev datert 1903 og 1916 fra John til Innherreds Folkeblad. John døde i 1953 og Mette i 1948. Det er store forhold på farmen og kanskje er det mange verdalinger på bildet ettersom det var mange herfra som utvandret til dette området. Bildet utlånt av Martha Holmlimo.   

   Skapet ble kjøpt på auksjon på Bjartnes av Ole Røppe som ble gift med Gunnhild Arntsdatter Grunnan. De fikk en sønn, Arnt Olsen Holmen. Gunnhild ble tidlig enke og giftet seg så med Ole Andersen Stubskin og de flyttet til Midt-Holmen Nordre som hun arvet etter sin far. Arnt Olsen Holmen ble arving oså til Røppe men valgte å flytte sammen med sin mor til Midtholmen. Dette er vel noe av forklaringen på hvorfor skapet havnet her, det var vel kanskje med på flyttelasset. Ifølge artikkel av Steinar Berg i årboka til historielaget fra 1981 er skapet trolig fra tidlig 1800 talet. På bildet viser eieren, Oddvar Hallan,fram klenodiet. Foto av Harald Wågø.   

   Ifølge Norges Bebyggelse ble den oppført i 1865 og inneholdt 14 rom. Foto av Harald Wågø.   

   Skuronna er på gang på gammelmåten med "hainnbynni koinnbainn" med "beinnil. Foto av Harad Wågø.   

   Bildet er fra Marsteinsvola 14.november 2014.   

   Eventyrlandskap i vinter med solglitter i nedrimet vegetasjon for vegfarende på "harryhandel" til åre.   

   Tre sætre for Holmligårdene på Holmlibakkan her i området. Husa på bildet er vel sætra til Holmli Vestre. I bruk som seter fram til først i 1940-åra ifølge seterboka. mannen på trappa skal være eieren av Holmli Vestre, Martin Johnsen Holmli og trolig hans ektefelle, Emilie Sefeniasdatter Holmli bakenfor. Utlånt av Terje Reitan   

   Her har byggingen kommet i gang fra østsiden. Foto av Terje Reitan   

   Brubyggingen fra vestsiden. Må være sterk konstruksjon og betong som bærer vekta her. Det bygges fra slik fra begge sider og sammenkobles ca. på midten. Foto av Terje Reitan.   

   Det har skjedd store forandringer på snart 60 år. Havneutbyggingen har ikke kommet i gang så bildet er vel tatt i 1959. Foto av Harald Wågø.   

   Snart er det dags for Jul Igjen på Museumsområdet på Stiklestad. Lukta av nystekt Thomsenkringle vil sive ut fra bakeriet og køen for å kjøpe bakverket i Landhandelen vil bli lang, som den er den hvert år. Det er å håpe på snø og finvær.   

   Fylkesmannen har igangsatt prøveprosjekt her for å legge forholdene bedre til rette for at Tindveden skal få bedre vektsforhold i verneområdet. Gresstorva er fjernet og lagt inntil vegfyllingen til E6 og dermed senkes terrenget. Det gjenstår å se resultatet. Det er ikke mangel på tindved på Ørin og Fætta i dag heller, men det er tydelig at den vokser på feil steder en det som romantikerne hos miljøvernavdelingen vil. Hvor mange offentlige millioner skal brukes på dette området til "dilldaill"? Hvor mye er brukt til prosjekt i Bioforsk`s navn for å fjerne rosene, manuell rydding og bruk av Roundup over flere år? Rounup er et stoff anses for å være kreftfremkallende, og selv Naturvernforbundet går imot bruk av det. Når det nevnes ordet miljø er det aldri mangel på penger. Der er det aldri snakk om nedskjæringer, det bare om å finne på et eller annet prosjekt. Om det er samfunnsnyttig eller ikke spiller ingen rolle der i gården. Nei nå er det vel nok, la naturen styr seg selv på Ørin. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10470]Klikk her [/url][/b] for å se hva som forsvinner med dette tullprosjektet.   

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Befestninger sto tradisjone tro for smeller og røyk kl. 0800.   

   6. desember 2017 ble den første clusteren løftet på plass på jacketen som bygges på nordområdet. Store dimensjoner og presisjonsløfting. Folk i grønt oppe ved sammenføyningen blir små. Imponerende.   

   Det ryker fra ovnen selv på andre juledag.    

   Et nytt stålunderstell er på plass ute på lekter etter et par døgns "reise" fra fødestedet. Imponerende at det går å flytte kjempen på ca. 23 tusen tonn. Det er ikke mer enn ca. 8 måneder siden storebroren Egir tok reisen ut Trondheimsfjorden til Johan Sverdrup-feltet. Denne er døpt Vilje. For en utenforstående er det en fantastisk jobb som er utført. Det er i grunnen merkverdig at lokalavisa Innherred ikke er interessert i flyttingen av denne kolossen fra land til vand. Men det er ikke noen bombe at redaksjonen ikke er interessert når det skjer positive ting i Verdal`n. Det hadde kanskje vært av mer interesse å lese om denne bragden på Ørin enn å lese om hvor mange rådyr som er påkjørt.   

      

   Leder for boringen var en ingeniør med navnet Haukeliseter. Foto av Harald Wågø.   

   Ukjent når, men trolig omkring 1920.   

   Når er ukjent men trolig +/- 1970. Foto av Harald Wågø.   

      

   Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.   

   Bygningen sto på østsiden av Merkesdalsbekken. Nå er alt jevnet med jorden. Foto av Terje Reitan   

   Her ble den første leirskolen Nordenfjells lagt. Gården var opprinnelig seter som ble kalt Leinsvollen. Ble i 1825 husmannsplass. Omkring 1900 ble bruket selveier og solgt til en John Svendsen, far til Sven Bye som i 1966 overdro gården til Ulf Hansen som sto i spissen for leirskoleprosjektet. Dette ifølge opplysninger i Innherreds Folkeblad 21. juli 1967. Foto av Harald Wågø.   

   Ole var født i Selbu 1889 og døde i Vuku 1963. Han og en kamerat kom til Vuku på grøftearbeid. Arbeidet en tid i Malså Gruver. Ble gift med Oline Martinsdatter Breding i 1920. Han hadde gått i salmakerlære i heimbygda og startet opp med salmakerverksted. Et yrke som han holdt på med helt til sin død. Oe Evjen var kjent for å være en dyktig fagmann. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=6#111]Klikk her [/url][/b] for å lese om håndverkerne i Vuku før i tiden. Bildet utlånt av Liv Holmlimo.   

      

      

   Saga som var i drift fram til ca. 1850 under demonstrasjon av Verdal Museum, trolig under et arrangement på Stiklestad omkring 1972. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. To personer på bilder er identifisert. Han som sitter i front er vel Ole Sende og han som står bak i bildet til høyre er Andreas Røstad fra Ness.   

   Sett fra Jermstadutsikten. Med lysa ved Lysthaugen i bakgrunnen.