En del av Værdalsbruket`s tømmerdrift på ca 5000m3 i Veraområdet siste vinter.    

   Foreldre og pårørende ved Barneklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, trenger et sted der de kan trekke seg tilbake og få utløp for sine emosjoner utenfor barnas påsyn, et sted å være alene med sine tanker og følelser. FRIrom er en frittstående, klimatisert paviljong på 9 kvm. FRIrom gies som gave til St.Olavs Hospital, til bruk for pårørende og pasienter. Prosjektet er finanisert av Gjensidigestiftelsen (www.gjensidigestiftelsen.no) og åpnes 7. juni 2013. Bygget plasseres på taket i 6. etasje. FRIrom er et sted der man kan finne ro og trygghet i en sårbar situasjon, et sted hvor man kan agere uten å begrenses av omgivelsene og personene rundt seg. Mest av alt skal FRIrom være et godt sted å komme til. Et sted som kan være med på å gi mot og krefter til å fortsette den viktige og vanskelige ?jobben? som pårørende.Arkitektene berømmer Snekkeriet for å ha tatt på seg oppdraget med å lage det spesielle huset. Uten dem hadde ikke dette blitt realisert, sier Nordbø. Daglig leder Atle Aune er stolt over at de fikk oppdraget hvor både psykologi, arkitektur, automatisering og tradisjonelt håndtverk er spleiset sammen. En del av bygget er maskinlaget, men mye er også laget med vanlig snekkering. Utvendig er huset kledd med asp. Vi har også klart å bruke mye lokale trevirke, påpeker Aune. Åpningen av det spesielle huset skal foregå 7. juni. Les mere om prosjektet og bygget på Verdalingen`s nettutgave av 28. mai.   

   Det er vel ikke så lenge til det blir to-år`s jubileum i Ydsedalen. Forstå det den som kan at det må ta minst 2 år å få reparert skaden etter flommen. Om det er kommunen eller vegvesenet/Mesta som skal utføre arbeidet vites ikke. Er det sistnevnte som har ansvaret så kan det kanskje bli enda et jubileum før noe blir gjort. Der i gården skyldes det på underentreprenører når det tar tid. Der i gården rir dem ikke samme dag som dem saler opp.   

   Den største jacketen som er laget ved Aker/Kverner ligger på reden utenfor havna i påvente av å få slepet om bord fra den store slepebåten. Fra havna ble den buksert sikkert ut av fire mindre slepebåter. Skal plasseres utenfor Shetland.   

   Fin heim med nye bygninger. Grunnet flomutsatt beliggenhet ble gården flyttet hit fra nordsiden av den gamle Jämtlandsvegen. Bildet er tatt fra Stensvåttån. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4127&title=]Klikk her [/url][/b] for å se den gamle Tronesvolden under flom i 1966.   

   Etter en kald natt med vindstille vær var Kråksjøen islagt på tidligmårrån. Men sola og en bris tok knekken på den etter en times tid.   

      

   Skjemmmes ikke ordfører og prost over å se hvordan kjerkegårdene i bygda gror igjen av gras og løvetann. Skal det virkelig være slik?. Mistenker kirkens overhode med adresse Rådhuset Levanger for å ikke å slå graset som et pressmiddel for å få mere penger fra kommunen. Er sikker på at tidligere ansvarlig på kirkegården på Stekstad, Arnfinn Høknes, gremmes seg over hvordan det ser ut. På hans tid var det jammen ikke slik. Folk som planter blomster steller gravene til sine kjære føler avmakt og irritasjon over at det er mulig å la kirkegårdene forfalle. Det hjelper ikke at kirkeverge Sandø står fram i avisa og ber seg for økonomien og ber om nåde for sine kirkegårdansatte. Øvrigheta skal være forsiktig med å arg på seg den vanlige mann og kvinne. Av de over 50 som står i oversikten over kirkens ansatte i Levanger, Frosta og Verdal er det etter yrkestittelen å dømme ikke mange som er i praktisk arbeid på kirkegårdene som gravere og vedlikeholdsarbeidere. Hva de andre gjør vet vel gudene, men kanskje er flere beskjeftiget med å betale den årlige husleia på mere enn kr 700.000,- for lokalene i Rådhuset på Levanger. Ansatte som har/hadde kontor ved Verdal kapell har/skal flytte dit selv om leien her er nesten gratis. Vi verdalingan skal vel være med å betale for kalaset. Det er vel enda en form for sniklevangerisering av offentlige tjenester her i kommunen. Før om årene har det vanligvis vært skippertak opp mot Ols0k på Stekstad for da skal normalt alt være striglet og fint. Det inviteres hvert år noen celebre gjester til spe1et og i år er det som kjent han som styrer verdens rikeste land og liker å si at vi bor verdens beste land å leve i som åpner spe1et, nemlig Jens Stoltenberg. Men heldigvis for kirka og kommunen er det nattforestilling og mørkt når han passerer så det er «bærre å skit ti slåinga da».    

   Det sies at muren er fredet, men den må idet minste være totalfredet når det ikke lar seg gjøre å reparere slike skader. Skjønner ikke hva de ansvarlige tenker på når forfallet bare får fortsetter. Skaden på bildet er ikke den eneste. Beøkende på kanskje et av Norges mest kjente historiske steder tenker vel som så når de reiser derfra at «hen såge bra uflidd å larvåt ut, hit ska æ itj meir». Hvem vil være bekjent av at det skal se slik ut? Foto av Odd Petter Haldorsen.    

   Området er svensk men regnes nesten som norsk. Foto, Bjørg Østnes,   

   Denne edderkoppen finner en ofte på denne blomsten.    

   Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn i kjølige strøk på den nordlige halvkule. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag. Reinrosa vokser i alle norske fjellstrøk. Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år.    

   Denne dungen med granbar og avfall er det som møter folk når de skal inn på kirkegården ovenfor kirka. Ikke bare det, men det er vel like før kirkemuren raser bak denne søppeldunken. Det mangler bare at et barn får steinen utover seg. Ikke akkurat vakkert, men det er vel ikke bedre å vente. Kirketoppan på Rådhuset i Levanger må vel snart «få inn i haue» at folk er mere opptatt av det ser noenlunde ut på kirkegården og rundt kirka enn det å bruke penger og tid på pilgrimmer og drift av her-berge for disse.    

      

   En tjeld med sine tre små ved Hallemskorsen.   

   Den er heldig som har overlevd miljøvernfanatikernes bruk av Roundup på Rynkerosa Ørin.   

   En 20-30 planter er å se på Ørin. Ikke så vanlig her i området. Trives i sanden på strender hvor sjøen riktig herjer om vinteren. Nordlig plante, er vanlig nordpå, men finnes i hele landet. Planten har en dyp pælerot. Bladene skal smake som Østers, derav navnet.   

   Den ligger nydøpt på lekteren og datoen er den 24 mai 2013. Lekteren er 180 m lang og 46 m bred.    

      

   Vel hundre deltakere på turen til de samiske boplassene Heggøya, Haugen og Svensk-Strådalen (Østpåmoen). Her på vei langs reingjerdet på nordsiden av Strådøla. Odd Petter Haldorsen har tatt bildet.    

      

   Her ved Strådøla innenfor Vera i frodig landskap   

   Hele flokken på vel 30 deltakere samlet foran restene av bolighuset på den samiske boplassen.   

      

   Når brukte du elva sist? Her kan du bade, ro kano og padle i kajakk. «Flynter» stein. Du finner mange fine "leirplasser" når drar på oppdagelsestur med en eller annen farkost.    

      

   Man ser ikke mye til Norges bredeste dal her.    

   Verdal slo laget til Nils Arne med 2-1 den 7/6-2013.   

   Vira er en skipskatt og er utstyrt med en ekstra klo på alle labbene. Legg merke til "tomlingen" på framlabben.   

   Denne liker seg vel bedre i tørt vær.   

      

      

   Herr Skutberg og hans kompanjonger, "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet slår til igjen. De viser sin maktarroganse på nytt med å sprøyte rosebuskene etter at de blomstrer. Regner med at slik sprøyting på blomster er til det gode for bier og humler.   

   Slik ser det ut i dag på den tidligere hjemmearenaen, Røesbanen, til fotballaget i Ulvilla.    

   Flere bilder av lapplegeret, både av ny gammel og ny dato finnes ved å søke på Grønås    

   Fra venstre, Årstadgårdene, Vollan og helt til høyre, Storhaugen.   

   Her er det mye framtidig oksestek, selv om det er mange kyr. Som kjent eksisterer ikke kustek i vokabularet til Gilde.    

   Bak til høyre ser en Kleivdalstjern. Bildet er tatt fra Sognavola.   

   Eieren av gården, Bård Brønstad på trappa, fortalte historien om området omkring gården og folka som bodde her og hadde sitt levebrød av bruket og skogen. Stor oppslutning, ca 100 personer møtte opp.    

   Når kommunen har brukt en 400 millioner på ny skole så er det imponerende at de har fått til et så velpleid grøntanlegg. Siden juni er lengden på graset, og ikke minst ugraset, blitt en 20-30 centimeter kortere. Ufattelig at det går ann å få det til på bare to måneder. Både elever og foresatte vil bli mektig imponert når de møter på skolen over helga. Kanskje ut i november vil graset bli ytterligere 20 cm kortere.   

   Våttåberget eller Våttåhaugen om en vil, inngikk i det gamle varslingssystemet med varder og vardebrenning, derav navnet. I Verdal vet man om rundt 10 slike våttåer og den siste ble i hvert fall brukt så sent som under Armfeldt?s hærtokt i 1718. Som en ser av bildet er det flott utsikt til nesten alle retninger etter at det har foregått snauhogst her. Det er en fin kveldstur opp hit og vil du gjøre mer ut av turen så er det ikke langt med sykkel fra sentrum heller. Plassen er at av punktene for kjentmannsmerket og der beskrives ruta dit slik. Da veien forbi Sand er den gamle kjørleia opp til skihytta så er det også mulighet for å fortsette deFra sentrum over Minsås og mot Forbregd/Lein. Kan også kjøre om Stiklestad og over tidligere planteskolen men dette er lengre. Ta av i kryss ved gården Lein og følg skilting mot Sandslia ridesenter til v. ved neste avkjøring. I siste kryss før ridesenter ta av mot h. og opp brattbakkene forbi Sand. Bomveg. Parkering like nedenfor den øverste masta til Statsnett?s overføringslinje nordover og like ved gjerdet. Det har gått en sti herfra og opp til toppen men mesteparten av den er dessverre borte under granbar og sporene etter lastbærer og hogstmaskin som ble brukt under hogsten så det er litt ulendt terreng. Men det blir trolig bedre når hjulsporene er igjenplanert. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_kjentmann_merknad.php?Id=32&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.   

   Høsten nærmer seg med sol på dagtid men kjølig på nattestid gir spindelvev som ser ut som perlebånd.   

   Sett fra toppen av Våttåberget ovenfor Oklan i Volhaugen.   

   Riggen Claire Ridge klar for slep. Slepebåten dokumenterer at det er store dimensjoner på stålkonstruksjonen.   

   Den som har klippingen av uteanlegget på Verdalsøra skole klipte arealet før skolestarten, men det er ikke akkurat noe tiltalende det som er gjort. Til det var graset og ikke minst ugraset for langt. Før i tiden var det rakstertauser som var med i slåttonna og det hadde vel vært bruk for noen her for å få vekk daugraset. Dersom skolens og kommunens folk synes det er fint slik så er det vel greit rundt en skole til ca 400 mill. Men det er noe som heter trivsel og det fine ordet "bolyst" som brukes i det kommunale vokabularet. Klippingen er bortsatt til en entreprenør i 5 år framover for ca kr 40.000 årlig. Og da skal "haugan" rundt skolen klippes bare to ganger i løpet av sommeren, mens de flate plenene vistnok oftere. Han har vel dermed utført sitt oppdrag i henhold til avtalen men det er langt fra noe vakkert syn.   

      

   Området hvor Verdalsraset gikk i 1893.