Med Nord-Hallem ovenfor.   

   Rypebæra har fått sin vakre røde farge. Et tegn på at sommeren er over og vinteren er i vente.   

   Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.    

   Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.   

   Bildet er sannsynligvis tatt vinteren 1889-1890. Brua ble tatt av vannmengdene i Vukusjøen høsten 1893 og drev ned til Efskind. Da vannet sank, så ble brua demontert og kjørt tilbake bit for bit og bygget opp igjen. Det er temmelig sikkert at bildet ikke er fra den oppbyggingen, ut fra at brukarene da ble påstøpt 63 cm, noe som ikke er synlig på bildet. Over og litt til høyre for venstre brukar ser vi taket av Breding Vestre før gården ble flyttet ned dit den står nu, under grustaket. Den ble flyttet i 1910. Bildet dukket opp sammen med protokollen fra stiftelsen av Vuku Forbruksforening i 1877, som Historielaget fikk overrakt etter at Coop flytta til nybutikken oppi Vuku. Den som sto for byggingen av brua var Ole Andersen. Han var leilenning på gården Aust-Hellan fram til 1899 da tok han navnet Hjelde. Foruten gårdsdrift var han byggmester, møbelsnekker og forsanger i Vuku kirke. I byggekunsten var han en etterspurt brubygger. Han bygde flere bruer her i bygda samt trebrua over Straumen på Inderøy. Det var oså han som bygde Vera kapell. Utlånt med bruopplysninger av Verdal Historielag v/Kjetil Dillan. Opplysningene om brubyggeren er hentet fra boka om Vera Kirke.    

   Like øst for Ulvilla ligger den tørrlagte Hærfossen. Den tidligere så mektige fossen, med et fall på over 30 meter, mistet sin makt da elva Helgåa tok nytt løp høsten 1893. Det var samme år som det store leirraset raserte de nedre deler av dalen. Utlånt av Stiklestad Museum   

   Grensevakt 1905 på Øvre Indal. 3.divisjon Lundstrøms kompani høsten 1905 oppstilt foran husene på Øvre Indal. Av personene kjenner en navnet på følgende. 1. rekke fra venstre med sykkel Martin Slottemo. Henrik Lågnes finner en også i 1. rekke. Nærmest grindstolpen er Ole Stubsve og Martin Holmli.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   ved Grunnfossen i Ulvilla. I jordeboken side 10 framgår at Grunnfossen Mølle besto av 4 [url=http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf] kallkverner[/url],2 hjulkverner samt 1 skalsten. Når kvernene ble bygd er en usikker på men i 1865 formaledes 2253 td. og året etter 1860 td. I 1883 ble den solgt til C.A. Rasmussen for 1350 kr. I kjøpekontrakten fikk eieren tillatelse til oppsetting av mølledam, men denne skulle ikke være til hinder for fløting. Senere ble møllen solgt til Grunnan som også drev en sirkelsag ved siden av møllen når den ikke var i bruk. I 1907 eller 08 gikk demningen ut og ble ikke oppbygd igjen. En høstkveld året etter ,i 1909, brandt mølla og den ble heller ikke oppbygd igjen. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Bildet er tatt ca 1918. De første planer om skole i Ulvilla ble framsatt i 1898 men utsatt fere ganger. I 1905 fremla kretsen nytt overslag pålydende kr 6872,- over bygning med 2 klasserom, lærerbolig og rom til lærerinna, samt uthus og en del jord til skolen. Kretsen ga tilbud om dugnad til en verdi av kr 390,- mens Værdalsbruket ville gi 72 tømmertre til bygginga. Skolehusa ble først bygd sommeren 1908 av Karl Grindberg og tatt i bruk samme høst. Med jord og hus kostet kalaset kr 8446,-. Utlånt av Oddleif Sellæg. Fotograf er Ole Snekkermo.   

   Her under byggingen i 1932. Karl Grindberg bygde skolehus og uthus for den nette sum av kr 7050,98. Skolebygningen`s rom var klasserom, kjøkken og et rom for læreren. Huset var tatt i bruk fra høsten 1932. Lærer var Anders Vandvik som også har tatt dette bilde. Utlånt av Liv Liberg    

   Denne flommen var minst like stor som valgfloa høsten 1947. Utlånt av Kjetil Dillan.   

   Bildet er fra høstjakta i 1934. Personene er fra venstre advokat Farem, 2. Torbjørg Storlunet, Ola Olsen, Torleif Hoff og Olaf Storlunet. Den siste ukjent. Veresbyggene ordnet vel med hestetransport for de store herrer som drev jakt her inne. Navna er hentet fra Helgådalens bygdehistorie. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   En plass i bygda. Ukjent når og hvor men en antar at bildet er fra tredveåra. Dette utstyret ble brukt fram til 1960-åra. Skoleelevene`s høstferie på den tid ble benevnt som "potetferie" fordi barna for rundt på gårdene og plukket potet. Bildet er tatt av Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg   

   Olga Hendrum med sigden under kornhøst på Hendrum antagelig i slutten av 1930-åra. Olga og Anna Hendrum var drivere på småbruket i mange år. De var vant til tungt arbeid og klarte seg uten videre hjelp fra andre. Ja, til og med skogrydding for planteskolen tok de på seg og gjennførte med glans. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_kategori=2&s_navn=fra+J%F8rgen+Johnsen+og+andre&Id=547]Klikk her[/url][/b] for avisartikkel om damene.Utlånt av Marit Skjerve   

   Her med selvbinder trukket av 3 hester. Først i 1950-åra ble det redskap for traktoren. Selvbinderen ble oppfunnet av amerikaneren Robert McCormick i 1872. Den første selbinderen dukket opp i her til lands like etter år 1900. [b][url=http://no.wikipedia.org/wiki/Selvbinder]Klikk her [/url][/b] for mer info. Bildet utlånt av Ingrid Rosvold Dahlø.    

   Han bakerst oppå høylasset er Torgeir Suul. Ottar Suul står fremst. Navnet på han med høygaffelen er ukjent. Bildet tror en må være fra ca 1939. jensvold var en parsell av Suulgården.Utlånt av Bo Suul   

   Høsten 1940. Utlånt av Bo Suul   

   Den første styreren på Bakketun Folkehøgskole. Han ble ansatt til skolen ble åpnet om høsten 1915 og var i stillingen fram til han døde i 1942. Utlånt av Anne Marie Slottemo.   

   Gårdskaren på Fridheim(Braarudgården) Petter Hallem i full gang med å trekke opp kornband på staur under skuronna på Flåa i 1944.Fotograf Trygve Braarud   

   Den som har levd en stund kjenner seg igjen. Om høsten var det potetplukking omkring på gårdene. Hvem husker ikke sinkbøttene og senere trådkorgene som ble brukt til plukkingen. Før traktoren kom var det plassert bikkvogner for å tømme i. Potetopptakeren ble som oftest kjørt av bonden selv. Mang ei røv fikk merker etter råttipoteta. Bilde etter Olga Anderson.   

   Oddvar Molde som har lånt ut bildet har gitt følgende opplysninger: Ei varmelampe i hønsehuset falt ned tidlig på morgenen og satte fyr på halmen til kyllingene. Naboer som var tidlig oppe alarmerte den sovende Gausen-familien og fikk alle ut velberget. Så ble det en kjempedugnad for å redde alt som var i hovedhuset, og det klarte de mens låven stod i full fyr. Dyra klarte de også å redde. Alt i alt gikk det bra, men hele gården brant ned. Som midlertidig hjemsted fikk de flytte inn på Soltun, med alt som hørte med i heimen ? også dyra. Det ble umiddelbart rydda på branntomta og snekkere leid inn. Far og sønner hjalp til hele sommeren og høsten, og 11/10 1945 kunne de flytte inn i helt nye hus, både låve og våningshus. En imponerende innsats. Dette har mor fortalt om, og historien brente seg fast hos oss ungene. Asmund Gausen bur nå på Rognan.    

   Konfirmantene er Alvhild Olsen Sisselvold og Åse Ward Kvam. Legg merke til at det flagges med både norsk og svensk flagg. Hva det skyldes er usikkert men det var sterke band over grensa på den tid like etter krigen. Bilde utlånt av Berit Ward Schei.   

   Minnelund med midlertidig minnestøtte av tre med den røde stjerne i toppen til minne om de russiske krigsfanger er ferdig. Den som står i dag ble avduket høsten 1946. Bilde etter Olga Anderson.   

   En sneding måte å veie høy på Sisselvollen. Utlånt av Birger Sisselvold høst   

   Utlånt av Kjetil Dillan.   

   Bildet er tatt nedover Inna mot samløpet med Helgåa. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Kursdeltakere på det ene av tre slike kurs i årene like etter krigen på Verdal Maskinstasjon. Jordstyret vedtok høsten 1946 å sette i gang med slike kurs og senere kom Landbruksteknisk Institutt inn i bildet. På bildet er det vel ikke så mange verdalinger, men Rolf Holan finner en helt til høyre i andre rekke nedenfra. Kursene var åpen for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Virksomheten ved maskinstasjonen ble avsluttet i 1957. Les mere om maskinstasjonen i Verdal Historielag`s årbok 1987.Utlånt av Rolf Holan   

   Skolen ble bygd av Martin Melby i 1899 og tatt i bruk samme høst. Til skolen ble det lagt 20 da jord. Samlet kostnad 6116,79. Ombygd i 1950.   

   Torleif Stene på elgpost ved Hellberget i Tromsdalen høsten 1950. Utlånt av Torbjørn Stene   

   Til høyre ser en det nybygde Maagsinet og Kafeterian til Verdal S-lag som sto ferdig høsten 1956. Videre på denne siden av gata var det vel kjøttbutikken og Hjørnegården til S-laget. På venstre side Kontorbygget Åsgaard til S-laget, Hermanngården med Kaffestova, Norumsgården med postkontor og bokhandelen til Woxholt. Bilde etter Olga Anderson    

   Sagbruk like ved riksvegen så å si på riksgrensen i Sandvika ca 1950. Etablert i forbindelse med Skalstugan`s skogavvikling i særlig vanskelig terreng med grovt tømmer. Mange verdalinger var i arbeid her. Bilde med ansatte, hoggere og kjørere er lagt ut under "Navn i bilde": [b][url=http://verdalsbilder.no/10VisNavn/sagbruketvedSandvika1951.HTML]Klikk her. [/url][/b]Bruket brandt ned før jul i 1951. Brannvesenet på Øra rykket ut dit i sterk kulde på åpen bil. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_kategori=2&s_navn=fra+J%F8rgen+Johnsen+og+andre&Id=148]Klikk her [/url][/b] for å se avisartikkel fra høsten 1951. [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/c156862ad650dc64912ed1ec43853a38?index=13#193]Klikk her [/url][/b]for å lese artikkel omsagbruket i Verdal Historielag`s årbok av 1991. Utlånt av Knut Svensson.   

   Ukjent når bildet er tatt men kanskje i forbindelse med at han ble 80 år i 1952. Både Peder og kona Anna døde på senhøsten i 1959. I dag er alle de gamle husa på småbruket borte og nytt er bygd opp. Både Peder og kona Anna døde på senhøsten i 1959. Bilde etter Olga Anderson.   

   Enten er det veldig tidlig vinter eller så var det veldig sen skuronn denne høsten for kornet står på staur. Hvilket år er ukjent. Den som kan tidfeste bildet bes ta kontakt på tel 472 97311. Bilde etter Olga Anderson.   

   Ole Lerfald tar 5 minutter med hunden Roy. Kippved, også benevnt favnved, ble kappet ca. 60 cm lang og stablet for tørking. Utpå høsten k ble den kappet i lengde på 20-30cm. Klyvingen skjedde for hånd med øks som var kraftigere enn enn vanlig vedøks. Bilde utlånt av Ivar lerfald   

   Einar Larsen, Marit Flyum, Gerd Flyum, Borghild Kolberg, Magnhild Larsen, Ove Larsen og Ruth Molde. I dag går nyveien gjennom sentrum akkurat her. Fotograf Emma Larsen   

   Utpå høsten var det vel vanlig med slike båter som fisket brisling. Ukjent når men muligens omkring 1960 eller før. Bilde etter Olga Anderson er tatt fra Havfruområdet.   

   Utlånt av Verdal kommune   

   På den tid gikk volhaugvegen gjennom gården og det gamle uthuset. Utlånt av Verdal kommune   

   Utlånt av Verdal kommune   

   Utlånt av Verdal kommune   

   Med Nordbergsveet i bakgrunnen. Utlånt av Verdal kommune   

   med Røra i bakgrunnen.   

   Utlånt av Verdal kommune   

   Hovedveien inn til boligfeltet går i dag like bortenfor eneboligene.Utlånt av Verdal kommune   

   Widerøebilde utlånt av Verdal kommune   

   Kålen vestre er gjenoppbygd på søndre siden av rv 72. Husene i Kålen mellom er revet og oppbygd på nytt. På Kålen østre (øvre) er også hus brent ned. Nytt er oppført. Ca. midt i bildet, Kålen søndre.Utlånt av Verdal kommune   

   Utlånt av Verdal kommune   

   Før forhøsteren og siloleggingen sin tid. Mye muskelkraft ble brukt når vinterforet til krøttera skulle berges med hesjing. UItlånt av Verdal kommune