Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.   

   Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   

   Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.   

   Bildet som er tatt av Harald Wågø, er fra Valsø på Stiklestad og viser vintertresking på tele og barfrost. Dette på grunn av umulige innhøstingsforhold høsten 1971.Kvaliteten på kornet var vel så som så. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10647]Klikk her [/url][/b] for annet bilde.   

      

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10446]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det sto til her høsten 2017. Får vi høy vannstand og østavind på Innsvatnet når isen går så blir den steinlagte stien ufremkommelig for en og hver.   

   Trygstadaunet nærmest og med Snausen på toppen mot himmelen.   

   Snødekte svenskfjell med Kjesbuvatnet bakenfor Sende og Lian i Leksdalen.   

   xx
   

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Skogsnipa er en barskogsfugl som hekker i trær, ofte i gamle trostereir. Den trives best i fuktig barskog, i nærheten av myrområder eller stille vann. Skogsnipa spiser insekter, små krepsdyr, edderkopper og småsnegler. De voksne fuglene starter høsttrekket allerede i juni-juli, mens årsungene kan vente helt til slutten av august. Overvintringsområdene finner vi i Afrika og rundt Middelhavet. Dette i følge Miljølare.no   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4141]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det var før rosefjerningen. Og når en ser på tiltaket fra Miljøvernavdelingen med å fjerne matjord for å legge forholdene til rette for Tindved. Så er det vel ikke akkurat vakkert nå. Med de røde rosene på sommeren og lukta av dem så var det trivelig med en tur langs stien. Om høsten, og lenge etter den første snøen kom var de oransje nypebærene dekorative. Nei det var mye triveligere i rosetiden.    

      

      

   Med Nord-Hallem ovenfor.   

   Rypebæra har fått sin vakre røde farge. Et tegn på at sommeren er over og vinteren er i vente.   

   Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.    

   Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.   

   Stein med blåbærlyng i høstfarger ved Kråksjøn i oktober 2006.   

   Stille stemning ved Strådøla nedenfor Grønås läpplèger i oktober 2006   

   Regn, men vakre høstfarger i Snasadalen i oktober 2006.   

   Flott parti av gangstien mellom Trones og Bjartnes. Mye brukt av befolkningen i Verdal både sommer og vinter.    

   Vannet ligger mellom Malså Gruver og Mokkavatnet i Ogndalen.   

      

      

      

   Septemberdag på tur til Kråksjøn.   

      

      

      

      

   Skåddåberget mellom Lungsvollen og Vulusjøn er en av de fineste plasser i kommunen. utsikt til alle hold. Anbefales som turmål.   

      

   Desemberdag 2006 ved Dalemark i Leksdalen   

   Isfritt i desember 2006.   

      

      

      

      

      

      

      

      

      

      

   Bildet er skannet og gir dårlig kvalitet ved full skjerm   

   Bildet er tatt for ca 25-30 år siden. Hytta i bakgrunnen er borte nå. Bildet er skannet og gir dårlig kvalitet på full skjerm.