med stor tømmerstokk fra en drift i Vera. Når er ukjent.Utlånt av Værdalsbruket   

   Trolig er bildet tatt like før eller etter 2. verdenskrig.Utlånt av Kjell Ness   

   Den lå øst for Ravloa ca ved vegkrysset der en svinger inn til Biogassanlegget.Utlånt av Karle Jensvik   

   Marius(stående)og Aksel Enes på sin båt. De to drev med fiske og var også med på Lofotfisket.Utlånt av Evald Lundkvist   

   Arbeidskarer på jernbaneanlegget i Mulelia ca år 1900. Arbeiderne er ukjente med unntak av verdalingen John Sand som står som nr. 3 fra venstre.Utlånt av Volhaug Grendehus   

   på Vest-Minsaas i 1937. Fra venstre: Johan Støa, Paul Benum, ukjent og Erhard Bakkenget.Utlånt av Volhaugen Grendehus

   

   på Sør-Minsaas i 1927. Ottar Minsaas sitter på traktoren. Store forandringer på utstyret på de vel 60 år som har gått siden dette bildet ble tatt.Utlånt Volhaugen Grendehus   

   på Vest-Minsaas i 1952. På tilhengeren Knut Lein (bakerst) og Karl Støa. Fører av traktoren, Åsmund Hestegrei.Utlånt av Volhaugen Grendehus   

   Bildet fra 1957 er tatt i Haukåa hos Einar Kristoffersen som står til venstre i bildet. Videre Oline og Sverre. Blakka venter tålmodig på at lessinga skal bli ferdig.Utlånt av Volhaug Grendehus   

   Ikke mange som kan den teknikken i dag. Bildet er fra Brattlia i Volhaugen en gang i 1940-åra. Damen er Margot Hegstad.Utlånt av Volhaugen Grendehus   

   Magne Lundsaunet bak såmaskina.Utlånt av Volhaug Grendehus   

   i Skalet i Volhaugen. Per Sand med slepriva bak Blakka. Årstall ukjent men det var vel før silolegging og rundballene gjorde sitt inntog i jordbruket. Antagelig først på 1950-åra en gang. Utlånt av Volhaugen Grendehus   

   Etter fløting i Lundselva klargjøres tømmeret for sleping over Leksdalsvatnet. Karen til venstre skal være Magne Olafsen. De to andre vil en komme tilbake med navnet på. Bildet er sannsynligvis fra ca 1940.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Einar Larsen, Marit Flyum, Gerd Flyum, Borghild Kolberg, Magnhild Larsen, Ove Larsen og Ruth Molde. I dag går nyveien gjennom sentrum akkurat her. Fotograf Emma Larsen   

   tilhørene Albertsen & Dillan i 1938   

   Navna vil komme under navn i bildet en av de første dager.   

   i Løsberga sør for Steinkjer fra et av de første årene etter 1900.Som et apropos til problemene med fjellet under bygging av 4-feltsvegen i Løesberga vises et bilde fra byggingen av Hell - Sunnan-banen. Her skjedde fjellarbeidet med rå muskelkraft. Flere verdalinger var med på bygging av denne jernbanestrekningen. Severin Guddingsmo skal være en av de som er avbildet her men hvem av de 10 karene som er han vet en ikke.Utlånt av Svein Guddingsmo    

   Ivar Vestrum og Ingeborg Valstad.Innsendt av Olav Valstad   

   antagelig under bygging av "Stekstavegen". Her før en kommer til Haug. Karene er ukjent, men Severin Guddingsmo skal være blandt de. Skulle noen vite navna så ta kontakt på 47297311. Bildet er antagelig fra først i 1920-årene. I en artikkel i Verdal Historielag`s årbok fra 1986 skriver Sturla Rindsem en liten artikkel om pukkarbeid på Øra. Steinen ble kjørt fram med hest og opplagt med passe mellomrom. Deretter begynte en par mann å slå i stykker steinen med slegge. Deretter satt noen karer på hver sin spade med sekk under seg, og med en steinhammer slo de pukk som ble lagt omhyggelig i en viss tykkelse. Så mange meter om dagen ble det nok ikke, men så var heller ikke dagslønna mere enn ca. 3 kroner.Utlånt av Svein Guddingsmo   

   ca år 1900. Her på en strekning i Åsen med meget vanskelige grunnforhold. Flere Verdalinger var med her.Utlånt av Svein Guddingsmo.   

   Saging av tømmer en gang mellom 1915 og 1920. Utlånt av Oskar Svedjan.   

   Kolbjørn og Olaug Skavhaug i arbeid med skuronna på gammelmåten med ljå og binding av kornband med "beinnill" for å trekke på staur. Ikke mange kan den kunsten i dag. Utlånt av Atle Skavhaug   

   Ingvar Rotmo innbedt på en kaffetår. Bildet er trolig fra 1950-åra. Det var litt spesielt når feiar`n dukket opp. Vi ungan var litt skeptisk til den svarte personen. En av årsakene til at han var så svart var at de gikk pipene der hvor det var gamle steinpiper. Og så var det vel så med ansiktsmasker og annet verneutstyr på den tid. Utlånt av Olav Nordheim   

   Tømmerfløterene i Juldøla tar en pause. Nærmest sitter Odin Brattås. De andre er ukjent. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Slik var det med drikkevannet måtte hentes fra brønnen før kommunalt vann kom til Kausmoområdet. Nordbergsve og Nordbergshaugen i bakgrunnen.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen   

   Ser en på navnelisten så finnes det flere verdalinger her. Utlånt av Erna Ydse Skavhaug.   

   Gunhild og Bjørn Nordheim drar to mjølsekker oppover bakkene til heimen på Nesshaugan. Bildet, som er fra først i 1950-åra, er en dokumentasjon på at det ikke var så lett å ha et småbruk uten hest, det måtte en være sjøl.Utlånt av Olav Nordheim   

   med den heimgjorte trillebåra med melkespann oppi på veg på veg fra Nordheim til Haugly med vatn. De hadde flyttet inn i nytt hus men ikke fått innlagt vatn. Bilde er tatt først i 1950-åra. Olaus var født i 1877, og døde i 1967. Han var i aktivitet helt til sitt siste. Utlånt av Olav Nordheim   

   Slusene åpnes og damvatnet går. Dammen ble bygd i 1912.Utlånt av Værdalsbruket   

   Sofie Okkenhaug mater hønene på Kvelstad østre en dag sommeren 1943, Utlånt av Alv Okkenhaug   

   To verdalinger på bildet, se tekst.Utlånt av Erna Ydse Skavhaug   

   Bildet er fra Breifossmoen på Namskogan. Minst en av karene er verdaling. Se teksten under bildet.Utlånt av Erna Ydse Skavhaug   

   Bildet er fra Sokndal. Tre verdalinger på bildet. Se tekst.Utlånt av Erna Ydse Skavhaug   

   Oline Bakken i full gang med å kjøre inn høyet med trillebåre.Når vites ikke.Utlånt av Håvard Elnes   

   Eksakt når bildet er tatt vet en ikke men kanskje i 1920-åra. Vukuvollen var seter for Prestegården, Kjerkvuku og Kulstad. Alle tre gårdene hadde hus der. Sist i drift 1946. Vollen ligg i hallinga mot Kverna vest for fjellet Litj-Heggen. Tydelig seterveg dit fra Årstadbakkan forbi Guddingsskallen. Les mere om vollen i "Seterboka". Utlånt av Nils Egil Steinsli   

   Birger Sisselvold holder i "trynbandet" og Lars Rist er klar med "skutmaska" for å sende grisen inn i i de evige jaktmarker. Bildet er trolig fra først i 1950-åra. Slakting heime var vanlig på den tid.Utlånt av Odd Petter Haldorsen   

   Dama som kjører melkespannet heter Marta Steinsli Nonseth.Utlånt av Nils Egil Steinsli   

   på Ner-Hofstad i Leksdalen. Bildet skal være fra 1892.Bonden sjøl på gården, Kritian Fredrik Pedersen Hermann står med tømmene.Utlånt av Karl Hermann   

   Lyder det i visa til Hans Rotmo. Den synes å passe her for det er just ikke noen liten gris som ligg på slaktebenken. Den må vel være nærmere 200 kg. Slaktingen foregikk på den gamle bredingsgården først i 1920-åra. Gården lå da ved vegen vest for Vuku. Slakteren er Bjarne Kvello og den som står og beskuer det hele er Johan Bregn (Breding) i følge Øystein Kvello. Legg merke til alle detaljene i bildet som var typisk for den tid. Nevnes kan treskoene, melkspann som henger på påler ved husveggen, hellbrua og ikke minst sinkbøttene som ble brukt til skålingsvatten for fjerne grisebusta. Bilde etter Nils Egil Steinsl.i   

   Oddny Sandnes og Magnhild Helden i arbeid med granplanter på Planteskolen ca 1960.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen   

   Lasse Årstadvold og Kåre Haugan er ferdig med åpningen av lukene og slipper på fløtingsvatn fra Kalvdalsdammen i Kverna en gang i 1950-åra. Fløtingsammen ligger en par kilomter nedenfor Kverndalsvollen. Bildet lånt ut av Inge Haugan   

   Her åpner Kåre Haugan og Lasse Årstadvold de første lukene på fløtingsdammen i Kverna ved Kalvdalen en gang i 1950-åra. Flere slike dammer ble åpnet samtidig. Dette førte til at elva steg og tømmeret langs elvebreddene kunne slippes uti.Bildet lånt ut av Inge Haugan   

   En enslig dame, Marta Mo, lærer seg skomakeryrket i 1914.Navna på de andre vil komme under "Navn i bilde" med det første.Utlånt av Eldrid Rygh-Haga    

   Utlånt av COOP   

   Her utenfor sitt hus på Ørmelen. Anders var født i 1899 på Vandvik i Leksdalen. Etter lærerutdanninga ble han tilsatt i sitt første vikariat i Vera og Kleppen i slutten 1920-åra. Gjennom sitt virke som lærer underviste han på¨de aller fleste skolene i kommunen. Foruten å være lærer var han kulturarbeider med interesser i musikk, sang, barnlagsarbeid, slektsgransking avhooldssaken og ikke minst fotografering som hvor han har dokumentert utvikling i kommunen. Det være seg arbeidslivet og ulike arrangement opp gjennom åra. Anders døde i 1984. Utlånt av Liv Liberg.