Beritte ble senere gift med Håkon Johannesen Holmli, kjøpmann i Ulvilla. Bilde utlånt av Iris Skoknes   

   Husa til venstre er vel Storstadmoen øverst og enten Sundbyenget eller Veie nedenfor. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1742]Klikk her [/url][/b] for annet bilde fra samme år med opplysninger om møllebruka. Utlånt av lars Grande   

   Stasjonen ble vel åpnet 1914. Bøksetstuggu til venstre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8639]Klikk her [/url][/b] for å lese mere av historien om Ulvilla Kraftstasjon. Ukjent fotograf. Utlånt av Svein Berg.   

   Bruket Kårenget til venstre. På haugen bortenfor Ulvilla Skole og eiendommen Borg hvor lærer Brønstad bodde. Arbeidet ble vel utført som sysselsettingsarbeid. Bilder av arbeidskarene vil komme under Navn i Bilde. Utlånt av Svein Berg   

   Rør med vann fra Rønningsdammen til kraftstasjonen i Ulvilla. Utlånt av Svein Berg.   

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.   

   Mette var født 1866 og var gift med Johan Johnsen Fossnes som var født 1855. Han døde i 1930 og hun i 1946. Iflge. folketellinga i 1910 hadde paret tre barn, John, Ågot og Jørgen. Familien bodde på Fossnesset Østre på sørsiden av elva like ved brua over Grunnfossen. I bakgrunnen ser en byggingen av Borg, huset til lærer Peder Brønstad i Ulilla. Utlånt av Olav Svedjan.   

   Anne Marta ble født på gården Vangstad i Ulvilla i 1855. Familien flyttet til Vangstadhaugen østre 10 år etter. Gift med John Johhannesen fra Storstadvald i 1885. Døde i 1952. Les mer om damen i årets utgave av Helgådalsnytt hvor disse opplysninger er hentet fra. Bildet utlånt av Svein Berg.   

   Eier av heimen på den tid var Jens Sørli som overtok den i 1931. Utlånt av Terje Reitan.    

   Bildet er tatt på gamle Rødsbanen. Toppen i bakgrunnen er Skavdalsmoberget (bildet tatt sørover). Ulvilla hadde et brukbart bygdalag i fotball på 1950- og 60-tallet. På 50-tallet var nylig avdøde Johan Indahl fast keeper, på 60-tallet tok Inge Enes over plassen i buret. Johannes Overmo har stedfestet bildet. Utlånt av Terje Reitan.   

   Utlånt av tidligere eier av Skogly, Terje Reitan.   

   Værdalsbruket benytter seg av sin rett for lunningplass for tømmer. Oppe i bildet skimter en bruket Ulvillberga som nå er borte. Huset til venstre er vel Bøgsetstuggu. For ikke mange år siden ble Ulvilla Kraftstasjon oppgradert med påfølgende omvisning for publikum. Men tru det eller ei, i etterkant solgte NTE kraftverket til et finsk selskap. Forstå det den som kan, men det har vel kanskje noe å gjøre med hestehandelen som Mevassvik sto i spissen for ved å gi bort Nord-Trøndelag til sørtrønderne. Utlånt av Terje Reitan   

   Brua er bygd av tysk stål og norsk treverk. Den sto ferdig i 1939. Bildet som er tatt fra nordsiden er utlånt av Terje Reitan. Ukjent når det er tatt, men trolig i 1940-åra.   

   17.maitoget med lærer Magnus Heir i front sammen med barn fra Ulvilla skole. Bildet er vel tatt noenlunde fra området ved filialen som ble bygd i 1933. Forsamlingshuset og skolen bak til høyre. Utlånt av Terje Reitan.   

   Vi skal vel ikke klage for mye på brøyting og vintervedlikehold i dag når en ser hvordan det var for ca. 60 år siden. Usikker på hvor bildet er tatt men det ligner på at det kan være før en kommer opp til Ulvilla. Foto av Harald Wågø.   

   John O. Johnsen, eller Johnson som han hette i Amerika, var født i 1857 på Storvukku. Giftet seg med Mette Gurine Johnsdatter Holmli i 1882. John drev Holmli Østre en tid etter sin svigerfar og han var også handelsmann i Ulvilla før de utvandret til en plass med navnet Foxhome Minnesota i 1889. To brev fra John O. Johnsen er gjengitt i boka om "Slekta etter Maria Johansdatter Kulstad" skrevet av Johan Åsan. Der finnes flere opplysninger og to gjengitte brev datert 1903 og 1916 fra John til Innherreds Folkeblad. John døde i 1953 og Mette i 1948. Det er store forhold på farmen og kanskje er det mange verdalinger på bildet ettersom det var mange herfra som utvandret til dette området. Bildet utlånt av Martha Holmlimo.   

   Med den gamle hengebrua, skolen, gammeluthuset i Kårenget samt skomakerboligen "Sveinstu" like ved. Hengebrua på bildet ble bygd i 1929. Erstattet hengebru fra 1915 som sto litt lenger oppstrøms. Det var for øvrig den første kabelbru bygd i Verdal`n. Ukjent fotograf. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Bygd i 1933 og tatt i bruk samme år 15. november. Bygd på "Henrikstutomta" og kostet den nette sum av kr 15515,-. Bilde etter Olga Anderson.   

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.    

   Tørke og nedtapping til strømproduksjon har gjort sitt til at vannstanden er på et lavmål. Kjesbuvatnet er magasin for Ulvilla Kraftstasjon.   

   Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.   

   Slike dyr kunne være vanskelig å hanskes med. For å holde styr på dem ble det foruten grime med tau brukt fotband, bind for øynene og som her, "nassiring" festet på en trestang som ble benevnt som "leistång". Karene på bildet er ukjent. Utlånt av Einar Haugan