Flott utsikt fra begge plasser. Per Johans Plass ligger i den lille Granklyngen midt i bildet. Fra Snauberget har en flott utsikt både vestover og nordover mot Leksdalan.   

   Værdalsbruket har satt opp en smart innretning på tomta der den forrige hytta ved Kråksjøen sto. "Huset" er inndelt i fire seksjoner med seter. Totalt er det vel plass til 25-30 personer, avhengig av størrelsen på bakenden til den enkelte. Samme fra hvilken retning regn og vind kommer fra så kan du finne ly under tak her. En fin plass å ta en matbit og nyte stillheten og naturen over sjøen mot Stor-Kjølåhaugen. Kanskje skulle det ha vært hogd ned noen bjørketrær for å bedre utsikten mot fjella.    

   Bygningent sto på kolle på nordsiden av Dyråa mellom Jensengruva og Sliperngruva med utsikt mot Jensengruva. I dag er tomta og området gjenvokst av skog og det er bare restene av fundamentene å se-   

      

   Etter en time og et kvarter er det snart bare teglsteinspipene som står igjen. Gjennom nesten 70 år har hytta huset både "fattig og rik". For turfolk som bruker Kråksjøområdet har Kråksjøhytta vært et begrep og et turmål. Mang en kaffetår og mang ei "kakskiv" har vært inntatt her på verandaen med utsikt mot Kjølhaugan. Og det kan det fortsatt bli mulighet for. Bruket skal visstnok ha planer om lage en rasteplass der denne hytta sto. Bildet tilhører Værdalsbruket AS.   

   Bildet dokumenterer at Nessleira er dekket av leire etter verdalsraset i 1893. Nester bare åkerland å se. De som driver melkeproduksjon med dertil ekerareal synes å være nesten "utryddet".   

   Bilde tatt av Stig Helden   

   Med Tjellerdalen innover til venstre. Bildet er tatt fra det snauhogde Våttåberget. Etter at skogen forsvant er dette en av de fineste utsiktsplassene i kommunen. Etter skogsdrifta er det planert en fin turveg dit opp. Det skal visstnok bli en sammenhengende sti fra Lein vestre om Sandslia og Sandshaugan til gapahuken ved vegen til skytterbanen og videre derfra til Våttåberget og ned til Oklan. Det må da vel bli et veldig fint tilbud til turfolk. Og kanskje vil det bli oppsatt en gapahuk ved toppen av Våttåberget. Det hadde vært toppen, for å si det sånn.   

   Etter at Hilde og Ivar gjorde store skader på skogen ved utsiktsplassen ovenfor hoppbakkene i Blommen har grunneieren engasjert hogstmaskin og lastbærer for å snauhogge området. Bare ca 10 tre ble igjensatt rundt kassen og benkene. Når en kjører Leirådalsvegn ved Stiklestad ser en denne lille skogpullen mot himmelen. Hogsten har medført at det har blitt enda bedre utsikt over Verdal`n. Særlig oppover mot Ness/Inndalen.    

      

   Ca 70 deltakere på turen til en av de fineste utsiktspunkt i kommunen. Etter snauhogsten har en oversikt over hele den nederste delen av bygda. Øystein Walberg orienterte om våttåer og varder i kommunen og omegn. Over 400 har skrevet sitt navn i Ti På Topp-boka siden den ble lagt ut i vår.    

      

      

   Etter at det ble utført snauhogst i området er Våttåhaugen et av de fineste utsiktplassenene i Verdal. I 2014 var det flere enn 4000 som skrev seg inn i "gjesteboka" på toppen.    

   Kanskje åpner hytta for turfolk den 10/2. Her blir det fint å kjpe seg en kaffesup med panoramutsikt over vatnet. I dag holdt dugnadsgjengen fra Leksdal il. på med å gulvlegging. 5 mann var i aksjon med Jarle Aurstad i spissen. I gammelhytta er rundtømmeret innvendig er nedslipt stokk for stokk. Kjøkken har kommet på plass midlertidig. Med stor dugnadsinnsats får leksdalingan det til.    

   Man ser ikke mye til Norges bredeste dal her.    

   Våttåberget eller Våttåhaugen om en vil, inngikk i det gamle varslingssystemet med varder og vardebrenning, derav navnet. I Verdal vet man om rundt 10 slike våttåer og den siste ble i hvert fall brukt så sent som under Armfeldt?s hærtokt i 1718. Som en ser av bildet er det flott utsikt til nesten alle retninger etter at det har foregått snauhogst her. Det er en fin kveldstur opp hit og vil du gjøre mer ut av turen så er det ikke langt med sykkel fra sentrum heller. Plassen er at av punktene for kjentmannsmerket og der beskrives ruta dit slik. Da veien forbi Sand er den gamle kjørleia opp til skihytta så er det også mulighet for å fortsette deFra sentrum over Minsås og mot Forbregd/Lein. Kan også kjøre om Stiklestad og over tidligere planteskolen men dette er lengre. Ta av i kryss ved gården Lein og følg skilting mot Sandslia ridesenter til v. ved neste avkjøring. I siste kryss før ridesenter ta av mot h. og opp brattbakkene forbi Sand. Bomveg. Parkering like nedenfor den øverste masta til Statsnett?s overføringslinje nordover og like ved gjerdet. Det har gått en sti herfra og opp til toppen men mesteparten av den er dessverre borte under granbar og sporene etter lastbærer og hogstmaskin som ble brukt under hogsten så det er litt ulendt terreng. Men det blir trolig bedre når hjulsporene er igjenplanert. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_kjentmann_merknad.php?Id=32&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.   

   Sett fra toppen av Våttåberget ovenfor Oklan i Volhaugen.   

   Området hvor Verdalsraset gikk i 1893.   

   Bildet er tatt fra Bynavola. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1339=]Klikk her [/url][/b] for noen opplysninger om gruva. Ellers finner en mye mere stoff om nikkelverket i jubileumsnummeret av Helgådalsnytt i 2011.   

   Bildet er tatt i Bynavola.   

   Med Verdal`s eneste saltvannsøy på Semsleira i Semsbukta. Bak i bildet Bjørgaberga med utsiktspunktet Høgkammen til høyre øverst utenfor billedkanten   

      

   Joggeskoføre i mars hvis en har tanke om en tur på utsiktsplassen Høgkammen.   

   Bilen, en brøyte- og saltebil, brandt på Finnmyra den 2. april. Kanskje var det vår herre som satte fyr på bilen som straff for all den idiotiske saltinga som foregår. Det er rart at ikke miljøvernerne Per Flatberg og "bellona-hauge" begynner å reagere på kanskje den mest omfattende forurensing som skjer her til lands. De bruker da å "stekk fram haue" for den minste ting. Forklaringen må vel være at det er for lite PR på det med veisalting. Hvor mange tonn salt er det som brukes for året bare her i Nord-Trøndelag hadde vært interessant å vite. Det er ikke lite bare mellom E-6 og Sandvika. Snart er en vel fri å salte fisken en får i Innsvatnet, det er gjort på forhånd på oppdrag fra forståsegpåerne i Statens vegvesen.   

   Slik var det på rasteplassen ved Innsvatnet andre påskedag. Enten er det lenge siden containeren ble tømt eller så må det vel være avfall etter påskefeiringen i sandvikaområdet eller på andre siden av grensa. Været i påska har vært slik at utfarten på dagsturer har vært svært begrenset og derfor er det grunn til å tro at avfallet kommer fra hytte- eller campingvognfolk Hvis så er tilfelle er dette en glimrende søknad for å få innført tvungen hytterenovasjon i kommunen. Det er vel på tide med en slik ordning når avfallet havner her. En slik avgift vil bare bli en «pøls i slakttia». En kan kanskje gå gjennom sekkene for å finne noe dokumentasjon på hvem som har slengt fra seg plasposene/sekkene her. Ved containeren på utsikten ved Finnyra var tilstanden den samme. Det er i grunnen rart at folk ikke tar med seg søppelet heim til egen avfallsdunk når det først er satt inn i bilen. Forstå det den som kan.   

   Gårder oppbygd på utrasjord fra 1893. Som en ser er det bare leirjord. Bildet er tatt fra Kvindfjellet   

   Bildet er tatt fra utsikten ved Finnmyra og viser jordfokket fra åkrene i den sterke vinden. Svein Guddingsmo har tatt bildet.   

   Med bautastein i forgrunnen. Ukjent hvorfor og i hvilken anledning den er reist.   

      

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Med utsikt mot Ogndalen   

   Bildet tatt fra Hærvola.   

   Høstlig bilde tatt fra Aksnesområdet.   

   Bekken kommer fra tjernet mellom Nybyggfjelllet/Merraskarfjellet. Fin utsikt fra bekken der den går over til små fossestryk før den renner gjennom nye tjern og videre til Kråksjøen.    

      

   Bildet er tatt fra Kvindfjellet.   

   Med Follobekken og bruket Grønmyra bortenfor. Follo til høyre, Spandet nærmest og gården helt bakerst i bildet er vel Klokkerhaugen. Som en ser har vassdragsvesenet laget terskler og forbygd i bekken for å unngå graving. Bekken var med og utløste Verdalsraset i 1893.   

   Bildet er tatt fra utsiktsplassen kalt "Månetoppen" ovenfor Leklem/Busvean.    

   Enda en flott utsiktsplass i Sjøbygda med utsikt Øra, Vinne og Trones med Trondheimsfjorden. Plassen er på toppen av et stort hogstfelt. Granplantene er godt på veg så om noen år er utsikten borte. For å komme hit kan en kjøre gjennom gården Leklem og ta av vegen som går til Leklemsvatnet. Denne vegen er i dårlig stand for vanlig personbil så det er kanskje best å parkere der vegn tar av. Når en kommer opp på første flata, Busvean, følger en skogsvegen ved huset som tidligere var renseanlegg for vannverket. Følg denne til en møter den gamle kongevegen mellom Vevstuggu og Røra. Ta til venstre i krysset og følg kongvegen til et nytt kryss ved et stort snauhogg. Forlat kongevegen og følg vegen/stien til høyre opp til toppen,sitt ned på nedfallgrana som er sitteplassen og nyt utsikten. [b][url=http://kart.finn.no/?lng=11.46437&lat=63.83832&tab=search&zoom=16&mapType=finnraster&markers=11.46488,63.84285,r,Brukerdefinert&activetab=search]Klikk her[/url][/b] for flyfoto.    

   Med Ner-Fåra, Brannhaugen søndre og Vola-gårdene.   

   Over Mogrenda mot Hallem og Leksdalsvatnet   

   Med Trygstad, Rosvoldgårdene,Forset og Leirvoll, Bjartnes på andre siden av elva bak i bildet.   

   Ei lita lokal regnskur passerer Ness mens sola kommer inn fra vest om kvelden på nasjonaldagen. Dette gir en kort regnbue som fra "gammelt atet" benevntes som "Værhau". Et værtegn som ikke akkurat varsler godvær. Bildet er tatt fra toppen ovenfor Oklan i Volhaugen ikke langt fra Våttåberget. Fantastisk utsikt.   

      

      

      

   Utsikt fra Kvindfjellet august 2010   

   Fra "Månetoppen" i Sjøbygda.