I allefall mener vel Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen det. Bildet er tatt et stykke nedenfor avfallsplassen i Skjørdalen. Slik er det og slik kommer det vel til å bli, om ikke verre.    

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Naturens kunstverk laget av kulde, vann og og østavind.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her i området nord for Vistvika   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Naturen har formet ei strå til iskunst som ingen kan kopiere.    

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Ved Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Nedenfor Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her mellom Vistvika og Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her like nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her like nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her nedenfor Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her nedenfor Skjørholmen   

   Naturens kunstverk ved Leksdalsvatnet.   

      

      

   Først i juli var det liten vassføring i Storfossen nedenfor Lyngsvollen.   

      

   Bildet er tatt fra Tomtberget.   

   Lenger oppe, ved Soltun Grendehus har bekken navnet Pålstubekken. Antagelig fordi det sto ei lita stue der med navnet Pålstu like ved vegen opp mot skihytta tar av fra Volhaugvegen. Den siste som bodde der var Inger Marie Johnsborg som døde i 1948. [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/08f7c7b58664c1296ec266df58a3d812?index=14#229]Klikk her [/url][/b] for artikkel om den lille stuen.   

      

      

      

   Formet av pålandsvind. Naturens eget kunstverk.   

   Beklageligvis er bildet noe uskarpt men det dokumenterer at yttermoloen har fått medfart etter flere stormer. Det større steiner som er lagt på yttersiden har holdt stand, men nu er det store sår flere steder. Kanskje fordi det er brukt for små stein på innersiden som ikke har stått imot bølgene. Skrittet opp bredden på steinfyllingen ved noenlunde normalvannstand og kom til nærmere 20 meter. Det begynner å bli kostbart å reparere, kanskje flere millioner.   

      

   Liten vassføring og lite i naturen som minner om at det snart er i midten av den første høstmåneden.   

      

   Elva er for det meste botnspækt og det "tjøyte" opp is i bekker og elver. Før i tiden sto det en mølle her og under krigen var det mange leksdalinger, og flere med, som fikk malt korn her uten at det ble registrert hos de tyske okkupanter.   

   Tjøyting og vedvarende kulde og lite snø har medført at fossen i bekken snart må væreomlag 30 m. bred.   

   Is og atter is oppover mot høgfossen nedenfor vollen. Elva er vel for det meste "botnspækt" og det små mengder med vann som renner kommer oppå isen. Når det fryser bygger isen seg stadig opp og fyller snart hele elveløpet på enkelte steder. Det spørs berre om hvordan isen skal forsvinne, om det blir med sol eller regn.   

   I 2014 kan en se hvor vanskelig det var å fløte tømmer her i tredveåra. Ser en nøye på bildet kan en se boltene i fjellet som var feste for renna. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1839]Klikk her [/url][/b] for å se bilde 1932 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1840]klikk her [/url][/b] her for ett fra 1937. Og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1838]klikk her [/url][/b] for å se når renna er full av tømmer.    

   Oppe på kanten av fossen var det i mellomkrigsåra bygd en tømmerrenne for å hindre at tømmeret satte seg fast i fossen. Se neste bilde.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2557]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra ca. 1916 av den gamle f1øtingsdammmen.    

   Før gikk Valbekken mer på skrå over åkeren, men på grunn av tyskernes flyplassplaner ble den "flyttet" 50 m mot sør.Grensen mellom Rindsem og Berg følger enda det gamle bekkefaret. Det ser en også tydelig av sporene i åkeren. Før 1490 rant Verdalselva ut her.   

      

      

      

      

      

      

   Her har planten kjempespringfrø etablert seg. Planten er svartelistet.   

      

      

   Siste døgn har det falt 42 mm regn ved Reppe målestasjon.   

      

      

   Midt på bildet ser vi en voll med en lengde på 1000 m. Den ble anlagt under siste krig for å holde flo sjø unna flyplassen Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen va «spaddi» og massen ble fraktet med hest og bekkvogn. Ved Saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Vi ser tydelige spor at Rinnelva før tok mer innersving.   

   Klikk på bildet for å få opp et større.   

   Det er mange fine plasser i Verdal'n. Men vi ser dem ikke. Vi blir møtt av en vegg med older. Kulturlandskapet gror igjen. Her renner Helgåa og Inna sammen og danner Verdalselva. Stensvåttån rett fram. Holmen gård og Verdalsbruket til venstre.