Nå også Verdalselva.   

      

      

   Fin morgenstemning etter den første snøen.   

      

   I tidligere tider var Lundselva viktig for leksdalingene. I fossene oppover var det både kvernbruk og sagbruk. Elva var også viktig for å få fram tømmeret. Ved elveoset her ble tømmeret samlet og slepet med spilllåte videre til Figga for fløting ned til Steinkjer. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2915]Klikk her [/url][/b] for bilder av tømmersamlingen og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4648]Klikk her [/url][/b] for spillflåte på Leksdalasvatnet.   

      

   En liten flom grunnet snøsmelting, regn og mildvær. Bildet er tatt ved Granli.   

   Snøsmelting, regn, vind og høy temperatur førte til stor vannføring.   

   Hilde "bekka" grana til venstre, mens Ivar la ned den andre.   

   Bildet et tatt like ovenfor Lyngskila.   

   Bildet er tatt 27/2-2014   

   Elva er for det meste botnspækt og det "tjøyte" opp is i bekker og elver. Før i tiden sto det en mølle her og under krigen var det mange leksdalinger, og flere med, som fikk malt korn her uten at det ble registrert hos de tyske okkupanter.   

   Denne sumpen med skyttisteinen rundt får vi ikke se så mye av på meglerens prospekt. Og viser de et glimt så er det bestandig fullmåne-flo!    

   Tjøyting og vedvarende kulde og lite snø har medført at fossen i bekken snart må væreomlag 30 m. bred.   

   Is og atter is oppover mot høgfossen nedenfor vollen. Elva er vel for det meste "botnspækt" og det små mengder med vann som renner kommer oppå isen. Når det fryser bygger isen seg stadig opp og fyller snart hele elveløpet på enkelte steder. Det spørs berre om hvordan isen skal forsvinne, om det blir med sol eller regn.   

      

   I 2014 kan en se hvor vanskelig det var å fløte tømmer her i tredveåra. Ser en nøye på bildet kan en se boltene i fjellet som var feste for renna. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1839]Klikk her [/url][/b] for å se bilde 1932 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1840]klikk her [/url][/b] her for ett fra 1937. Og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1838]klikk her [/url][/b] for å se når renna er full av tømmer.    

   Oppe på kanten av fossen var det i mellomkrigsåra bygd en tømmerrenne for å hindre at tømmeret satte seg fast i fossen. Se neste bilde.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2557]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra ca. 1916 av den gamle f1øtingsdammmen.    

   Fotograf Tore Forbord.   

   Bildet er tatt fra Tomtberget.   

      

   Bildet er tatt 8/6-2014 med Stiklestad stadion og Stiklestad camping opp til venstre.   

   Her finner vi det strieste stryket nedenfor Vuku.Rett nedenfor stryket ligger «Fergemainn» som var et gammelt fergested,   

   Rasporten for Verdalsraset (1893) opp til høyre. Leirmassene fra raset ble presset helt opp i nedre venstre kant i bildet. Grusgruva på Melby til venstre.   

   Bildet er tatt fra Østnesbrua 10/6- 2014.   

      

   Før gikk Valbekken mer på skrå over åkeren, men på grunn av tyskernes flyplassplaner ble den "flyttet" 50 m mot sør.Grensen mellom Rindsem og Berg følger enda det gamle bekkefaret. Det ser en også tydelig av sporene i åkeren. Før 1490 rant Verdalselva ut her.   

   Bildet er tatt fra Febyørin.   

      

      

      

   Det var fristende å bruke Photoshop da «plastforhenget» lignet veldig på et gammelt skip.   

   Fotograf Hans Reuch. Utlånt av Verdal kommune. Les mere om utgravingen i Helgåa under panoramabildet av Hærfossens gjennombrudd.   

      

      

      

      

      

      

   Her har planten kjempespringfrø etablert seg. Planten er svartelistet.   

      

      

   Siste døgn har det falt 42 mm regn ved Reppe målestasjon.   

      

      

   Midt på bildet ser vi en voll med en lengde på 1000 m. Den ble anlagt under siste krig for å holde flo sjø unna flyplassen Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen va «spaddi» og massen ble fraktet med hest og bekkvogn. Ved Saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.