Bildet er tatt på Febyørin mot Tinden.   

      

   Isen i elva opp til Fæby er forsvunnet med floa og har med strøm og vind havnet her.   

   Østavind i kulden før vannet ble islagt formet isfigurer i alle fasonger på haukåsiden.   

   Den røde streken på brua er baklysa på en bil som passerer.   

   Kulden har laget mange kunstverk den siste tiden, bare se her. Foto av Svein Guddingsmo   

   Storflommen i 2006 raserte det meste av fløtingsdammen. Utlånt av Bjørn Årstad.   

      

   Det er hogd older mellom Tindbrua og Ørabrua, og nå kan vi igjen se "Bjarnebukta". Bukta er oppkalt etter Bjarne Berntsen. Det var han som i planlegginsfasen for utfyllinga av Stekke foreslo at ørbyggin måtte ha en plass å sette ut båtan.    

   Bildet er tatt ved Melbyberget. Leirmassene fra Verdalsraset ble presset helt opp hit.    

   Værforholdene med kulde og barfrost har gjort sitt til at det meste av elveløpet består av is og atter is. Åpen vann var ikke å se. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6744&title=]Klikk her [/url][/b] for å se samme fossen på sommer`s tid.   

   Med spissen av Trones i bakgrunnen   

   Venter på vårflommen.   

   Dammen var en kombinasjon med bru, også i flere år etter at det ble slutt med tømmerfløtingen. På brua står motorsykkelen til skogforvalter M.P. Moen. Utlånt av Værdaldsbruket AS   

   Som vanlig når isen går i Verdalselva har det dannet seg en ispropp ved Ekle på grunn av den store sandøra midt i elveløpet. Elva er proppfull derfra og opp til Haga.   

      

   Normalt er det lite vann her på denne tid av året men med kulde, nedbør og barfrost har det blitt tykk is og "botnspeiking". Bildet er tatt oppstrøms brua innenfor Tromsdal gård   

   Barfrost og blankis i Tromsdalselva.   

      

   Var på tur langs elvepromenaden. Elva hadde tatt på seg en kvitspraglet drakt siden i går. Sola gikk ned bakom Grønnøra. Og med ett var jeg på rett plass te rett tid. Neste dag ha flekkan smelta vækk   

   Jentene som bor like ved synes vi har en vakker elv. Fra venstre Amalie, Malin, Stine og Maja. Klikk på bildet.   

   4 kommuner tømte alt søppel her i 11 år. Matavfall, ja alt fra kattunger til bilmotorer.   

      

   Vi hører om elver lenger sør som flommer over på grunn av varme og snøsmelting.   

   isgang isflak   

   Etter en skogstur i 1941 la George de Mestral tistelen under lupenn. Han klarte å imiterte den og laget det første borrelåset.   

      

   Og under isflaket rinner elva. Man kan lure på hvem som har tømt grus her? Forklaringa kan være at dette flaket har vært "fastlåst" og at et annet flak har under isgangen skyvd grus over. Senere har flakene skilt lag igjen.   

      

   Det er bare å minne om at alle rydder opp etter seg. «Tomgodset» stapper man i en bærepose og tar med hjem.   

   Ved avkjørsla til jaktskytebanen 21. april   

   Isgangen har formet dette fjellet over et skjær ikke langt fra Lademo.   

      

      

   Det såg ut som om ungene "bare" var uti å "våddå". Da de ble spurt om de ville dukke seg helt under for fotografen. Var jentene villig, men Kim André drog litt på det. Da det ble sagt at de kunne komme på "1. side" i verdalsbilder.no ble han med på notene. Og beviset sees på på neste bilde. Fra venste Kim André Thingstad, Andrea Rømo, Andrine Thingsatd og Andrea Riksvold.    

   Etter en kald natt med vindstille vær var Kråksjøen islagt på tidligmårrån. Men sola og en bris tok knekken på den etter en times tid.   

   Utlånt av Værdalsbruket.   

   Den gamle søppelfyllingen ved Ekle kom fram i dagen etter en flom for et par år siden. Arbeidet med å "tette hullet" er bare halvferdig. På sandøra nedenfor finner en nå plastposer med ymse innhold som blir gravd ut ved hver flom. Her vil det sive ut "godsaker" til evig tid rett ut i elva. Denne gedigne søppelansamlinga er bygd opp av 4 kommuner - de brukte 11 år på jobben.   

   Når brukte du elva sist? Her kan du bade, ro kano og padle i kajakk. «Flynter» stein. Du finner mange fine "leirplasser" når drar på oppdagelsestur med en eller annen farkost.    

      

   Flere bilder av lapplegeret, både av ny gammel og ny dato finnes ved å søke på Grønås