Utlånt av Einar Storhaugxxyyzzåå ----   

   Bildet lånt ut av Annbjørg Tiller.   

   Bakeriet slik det var før. Thomsenkringla var et begrep blant folk på den tid. Utlånt av Einar Storhaug.   

      

   Eller Jo Persa, som var det daglige navnet, bodde på Heggøya ved Strådøla like øst for grensen sammen med Lisa Andersdatter fra Skalstufjellet. I dag er alt borte av livsverket deres. Naturen har tatt området tilbake. Jo ble født i under uvær på fjellet mellom Rensjøen og Åbo 29. februar 1848 . Lisa døde i 1920 av tæring og Jo i 1925. Du kan lese mer om paret og deres liv i boka om Vera Kirke. Bildet utlånt av Svein Væren.   

   Prost Sætevik til venstre. Bilde etter Olga Andersson.   

   Usikker på eksakt årstall. En ting er i allefall sikkert, det har skjedd en utvikling både på plogstørrelsen og traktorutstyret på ca 60 år. Bilde etter Olga Anderson   

   Her finkledde herrer som kjører to-hjustraktorer etter gamle RV 50 ved Eldstadgården. Bilde etter Olga Anderson. NAF-kontor, turistkontor og bensinpumpe hos Henning Anderson. Bildet etter Olga Anderson   

   Her er det mange meter med vev på grantrærne. En ekspert skriver følgende om måten slik spindelvev lages: Tyngdekraften hjelper edderkoppene til å forankre festetrådene som er utgangspunktet for nettet, sier Kjetil Åkra. Vanligvis pleier hjulspinnere å lage en ankertråd og så la den bli tatt med vinden til den hekter seg fast i en busk eller et tre. Når edderkoppen så spinner nettet ut fra ankertråden er det en kom-plisert prosess. Edderkoppen lager blant annet flere typer tråder som plasseres på bestemte steder i nettet. - Gravitasjon er også viktig for at edderkoppene skal orientere seg og vite hvor de ulike komponentene av nettet er. Edderkopper har ikke balanseorgan som vi mennesker har i det indre øret. De kjenner sin egen kroppsposisjon og orienterer seg ved hjelp av en masse små og vibrasjonsfølsomme hår på beina. I tillegg hjelper andre faktorer som lys, og hvilken retning det kommer fra, edderkoppen med å skjelne mellom opp og ned. Edderkopper holder seg fast til nettet ved hjelp av tre små klør ytterst på hvert bein. Disse klørne virker som små kroker med liten kontakt-flate mot nettet. Dermed kan edderkoppen bevege seg i nettet uten å sitte fast selv.    

   Imponerende byggverk av spindelvev. En ekspert skriver: - Tyngdekraften hjelper edderkoppene til å forankre festetrådene som er utgangspunktet for nettet, sier Kjetil Åkra. Vanligvis pleier hjulspinnere å lage en ankertråd og så la den bli tatt med vinden til den hekter seg fast i en busk eller et tre. Når edderkoppen så spinner nettet ut fra ankertråden er det en kom-plisert prosess. Edderkoppen lager blant annet flere typer tråder som plasseres på bestemte steder i nettet. - Gravitasjon er også viktig for at edderkoppene skal orientere seg og vite hvor de ulike komponentene av nettet er. Edderkopper har ikke balanseorgan som vi mennesker har i det indre øret. De kjenner sin egen kroppsposisjon og orienterer seg ved hjelp av en masse små og vibrasjonsfølsomme hår på beina. I tillegg hjelper andre faktorer som lys, og hvilken retning det kommer fra, edderkoppen med å skjelne mellom opp og ned. Edderkopper holder seg fast til nettet ved hjelp av tre små klør ytterst på hvert bein. Disse klørne virker som små kroker med liten kontakt-flate mot nettet. Dermed kan edderkoppen bevege seg i nettet uten å sitte fast selv.    

   Bilen til fotografen Hennning Anderson smyger seg fra bak isflakene på riksveg 72. Bilde etter Olga Anderson.    

   Det året ble nyvegen forbi Høgberga bygd. Bildet er trolig fra den tid. Utlånt av Gunhild Hilseth   

   Her på Riksveg 50 forbi fotoforretningen til Henning Anderson. En gråtass fra Eikmaskin i Stavanger i front. Bilde etter Olga Anderson.   

   Tohjulstraktorer foran Arbeidernes Musikkorps. Fotograf Henning Anderson på trappa til butikken sin. Av musikernne kjenner en igjen Ottar berg og Johan Solberg. Bilde etter Olga Anderson.   

   Bilde etter Olga Anderson   

   Her er Helgåas begynnelse fra Veresvatnet. I bakgrunnen svenskfjella Mannshaugan med bl.a. Steukern og Sukkertoppen.   

   Hvem kjøreren er vites ikke. Antagelig er han fra en av Fagerli- eller Åsangårdene. Legg merke til av hesten har truger. Utlånt av Birger Meinhardt.    

   Utlånt av Birger Minhardt.   

   Skiutstyret og bekledning for skiturer var annerledes på den tid, særlig for damene som var kledd i skjørt eller kjole og hatt.. Navna på damene er ukjent. Utlånt av Birger Meinhardt.   

   x   

   En del av tapetseringen ved innkjørselen til Øra for et arr. i Trønderhallen på Levanger. Hvem som er ansvarlig for denne plakatklistringen her og i sentrum er ukjent, men det ligner på at den ansvarlige kan ha en eller annen diagnose. Dette er ikke informasjon men rett og slett forsøpling. Hvis jeg ikke husker feil var det en tilsvarende tilfelle for et arr. på samme sted for noen år siden. Da det ble reagert og plakatene måtte ned. Nei, hold forsøplingen for Trønderhallen på sørsiden av Rinnelva. Vi har mer enn nok med Innherred Renovasjon`s anlegg i Skjørdalen som har forurenset Nessgrenda med stank i over 20 år og som i tillegg har tatt livet av yngel og småfisk i Skjørdalsbekken i flere år. Og når i tillegg en håndballtrener fra Levanger står foran politikerne her i kommunen og skryter av IR, og tillegg vil bestemme at Verdal`n skal innføre hytterenovasjon for at selskapet skal få enda større overskudd så må han tro at han er noe til kar. Det er mulig det er gull for selskapet men glansbildet har en bakside forandre.   

   Bilde etter Sturla Rindsem.   

   Den som kjenner karen bes kontakte Verdalsbilder. Bilde etter Olga Anderson.   

   Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   Denne dammen har navnet Lundammen og ligger mellom Tosteigan og almenningsgrensen. Ble bygd i 1871 iflge. Verdalbrukets Historie. I alt var det 6 dammer i Malsådalen. Siste år med fløting i Helgå og dens bivassdrag var 1964. Mens i Inna ble det slutt i 1956. Da overtok lastebilen.   

   Gunhild Kulstadvik var damens navn den gang. Senere gift Hilseth. Bildet er vel fra 1957 for 45-platene har ikke kommet for fullt enda. Det vel 78-plater i hyllene. Mange av de som ble konfirmert av Anton Sætevik og i dag er pensjonister var vel innom henne og kjøpte 45-plater av Elvis, Cliff, Jerry Lee og andre. Disse årene var vel gammelrockens gullalder. Utlånt av Gunhild Hilseth.    

   Utstillingen viser kjente saker for en som har levd en stund. Kurer reiseradioer, radiokabinetter fra Tandberg, platespillere og lydbåndopptakere. Plateskifter hvor en kunne legge på 10 45-plater var liksom susen. En slik en står utstilt. Eller så kan en bakerst se en TV. Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   Den lå i Nervikgården der det i dag er herrefrisør. Som en ser har fjernsynet gjort sitt inntog, men det var vel et fåtall av husholdningene som hadde råd til slik "luksus". Bildekvaliteten var vel bare så som så med mye snø på skjermen. Vaskemaskiner og grammofonplater var også salgsobjekter på butikken. Utlånt av Gunhild Kulstadvik Hilseth.   

      

      

   Aktuelt igjen da Øras vel er revitalisert som det heter. Bilde etter Olga Anderson.   

      

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Det bygges boliger og forretningsbygg, men det trengs vel og flere parkeringsplasser? Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Den høgste toppen er Helloporten. Ned klokka 8 skimtes Vinne kirke.    

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Flyfoto av Øra sentrum tatt av et firma Harstad. Tidfesting er en usikker på. Drivhusa til Olsens Gartneri er bygd og de sto ferdig ca. 1948. Samvirkelagets varehus, eller Magasinet om en vil, er ikke påbegynt. Ut fra at det sto ferdig i 1956 må bildet være fra først i 1950-åra. Brygga nedenfor Husumgården ser ut til å være inntakt. Utlånt av Berit Ward Schei.    

   Miiltært arrangement. Trillebårkjøring med bind for øynene. Kanskje en ide å bruke Rinnleiret til for ordfører Svarva og hans lakeier. Den nærmeste "trillbårkjørarn" er vel en verdaling på rømmen heim for å komme unna levangsbygging. De som "kjøre i dong" og kjører over alt og alle hører vel sikkert til på vestsiden av Rinnelva. Utlånt av SNK.    

   Mangeårig medarbeider ved P. Thomsens Bakeri på Øra. Her på rekkverket ved inngangen til brødbutikken. Hvor mange "thomsenkringla" denne dama pakket gjennom hadde vites ikke men hadde alle vært samlet i en haug så hadde den vært stor. Denne kringla va viden kjent. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=thom&Id=802]Klikk her [/url][/b] for å lese om kringla.   

   Bildet er vel tatt i forbindelse med en begravelse når flagget er på halv stang. Utlånt av Elin Ward.   

   Dette er resten av fløtingsdammen som ble bygd i 1908-1909. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1744]Klikk her [/url][/b] for å se og lese om dammen.   

   Bygningent sto på kolle på nordsiden av Dyråa mellom Jensengruva og Sliperngruva med utsikt mot Jensengruva. I dag er tomta og området gjenvokst av skog og det er bare restene av fundamentene å se-   

   Sliperns Gruve, oppkalt etter gruvebestyreren, Rasmus Slipern. Denne gruva hadde også to synker hvor hovedsynken er ca. 30 m dyp. Gruve antagelig drevet som dagbrudd. Gruva var en de tre hovedgruvene i tillegg Jensens Gruve og Barbara Bachkes gruve. Foruten disse tre var det minst fire til, nærmest som prøvedrift å regne.    

   Gruven ligg på nordsiden av elva rett overfor Jensens gruve. Den var ca. 30 m lang med åpning mot Dyråa. Besto av to synker i skjæringen. Navnet på gruva er etter fruen til en Anton Sophus Bachke, en norsk bergmann.   

   Bildet viser en del av utsortert stein som er heist opp fra gruva med håndmakt. Steinen som inneholdt malm ble kjørt til Skjækerfossen for smelting i to smeltehytter. Hvor mange tønner md stein som ligg i området er vanskelig å tippe men når hver tønne kanskje veide mellom 50 og 100 kilo så var det i allefall et ulidelig slit.   

   Gruva var den største og den første som ble åpnet i feltet. Bildet viser den ene synken av to. Den på bildet som ligg helt ved Dyråa var den som arbeiderne brukte for å komme seg opp og ned etter stiger mellom avsatser nedover til ca 35 . Gruven ut fra synken skal være ca 70 m lang ned til ca 60 m dybde. I den andre synken ble malmen heist opp med. muskelkraft i tønner som var minimum 50 kg. Driften var plaget av vanninnsig og særlig når elva var flomstor bød det på problemer med lensing som foregikk med håndpumper. Belysningen til arbeiderne var tranlykter som gruveeierne skaffet men trana måtte arbeiderne kjøpe sjøl. Litt av et slit for ca. kr 1,50 om dag. Når en vet hvor dyp synkene på gruveområdet så skulle alle vært inngjerdet for å unngå en tragedie for dyr og mennesker. Det kan leses mere om denne gruvedriften og malmsmeltingen ved Skjækerfossen i Håvard Elnes sin artikkel i Jubileumsutgaven av Helgådalsnytt av 2011. Opplysningene er hentet derfra.    

   Les om tollstasjonen og tollerne i Helgådalsnytt årgang 1976, 1980 og 2006.   

   Strådalsgårdene med "melis" på Steukern og nabofjella.   

   De to damene er søstrene Karin Anderson og Ellinor Anderson Solheim. Bilde etter Olga Anderson   

   I Strandheim hadde Gjerløv Høyer-Hansen manufakturforretning og Edvin Elstad i kolonial. Bilde etter Olga Anderson.   

   Klesbutikk i den restaurerte Følstadgården ca år 1981. Bilde etter Olga Anderson.    

   Båter ved blå Veressjø og høstgule bjørketrær med vinteren som lurer i Svenskfjella bakenfor.   

   Hver fot veier ca. 1000 tonn og er produsert i Dubai.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4197]Klikk her [/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4199] her [/url][/b] for bilde fra avdukingen av bautaen i 1954.   

   Karen på bildet vet en ikke navnet på, men bildet er vel antagelig tatt på Øyan eller Ryan på Nessleira. I bakrunnen ser en Kålen mellom og Vester-Kålen.   

   Utlånt av Verdal kommune.   

   Bildet er tatt ing. Holmsen etter jordraset i 1932. Bildet utlånt av NGU. I dag er det planer om utlegging av boligtomter i området ovenfor rasgropa.    

   Bildet skal være tatt i forbindelse med hennes 70-årsdag i 1946. Utlånt ut av Gunhild Hilseth.   

      

   Helt til venstre i bildet ser en verten sammen med korets dirigent Johannes Dahl. Bildet utlånt av Dagfinn Dahl   

   Her ved Grønås Lapplèger med Steukern i bakgrunnen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-929]Klikk her [/url][/b] for bilde tatt på samme sted sommer tid.   

   Mette var født 1866 og var gift med Johan Johnsen Fossnes som var født 1855. Han døde i 1930 og hun i 1946. Iflge. folketellinga i 1910 hadde paret tre barn, John, Ågot og Jørgen. Familien bodde på Fossnesset Østre på sørsiden av elva like ved brua over Grunnfossen. I bakgrunnen ser en byggingen av Borg, huset til lærer Peder Brønstad i Ulilla. Utlånt av Olav Svedjan.   

   Bildet utlånt av Asgeir Lund   

      

   Trolig på midten av 1960-åra. Utlånt av Biblioteket.   

   Tidfestet ut fra at Postgården er ferdig bygd. Denne ble tatt i bruk i januar 1966. Utlånt av Biblioteket.   

   Kraftige saker, minner om bilder fra Guantanomobasen på Cuba. Det mangler bare noen i oransje fangedrakter innenfor gjerdet.   

   Restene av fløtingsdammen i Dyråa og tippene av utsortert stein fra den Jensens Gruve i Skjækerdalen. Alt sammen av denne steinen og den som ble kjørt ned til Skjækerfossen for smelting er heist opp fra gruva med stamp med enkle hjelpemidler. For et slit det må ha vært.   

   Utlånt av SNK   

   Med den berømte melkerampa kalt Oppsturampa ved veien.   

      

   Nyoppsatt skogskoie som ligg en halvtimes gange fra vegenden i Skjækerdalen.   

   Setra ligg ca 1 km nord for elva ca en times marsj fra enden av bilvegen ved Melaåsen. Seter for to Kolstadgårder ved Volden. Seterdrifta ble nedlagt mellom 1910 og 1915. iflge. Seterboka.   

   Nedkjølt vann og sterk østavind har formet disse isdekorasjonene.   

   Nedkjølt vann og sterk vinn har dekorert denne gresstua. Naturen er den beste kunstneren som finnes.    

   Her har hesten og skuvriva blitt permitert, Traktoren og silosvansen har tatt over det å «kjørinnåt hesjom». Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   Gunvor Nesset Kulstadvik under hesjing i 1967. Helt vanlig at husmora på gården måtte være med på hesjing selv om det alltid ikke var noe « kvinnfolkarbeid». Dersom gresset var rått, og kanskje kløver i tillegg var det et slit. Det var vel på slutten med hesjinga, siloen og senere rundballer tok over. Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   I dag ser en barE fundamentene etter brua som sto helt på kanten der Kverna møter Inna nedenfor Dillfossan ved Sagmoen. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Thomas Holmsberg "fløter" elgen over Sjkækra under jakta i 1946. Utlånt av Værdalsbruket.   

      

   Bjarne Jacobsen fra Veita kjører selvbinderen i skuronna under farmarbeidet i Canada på 1930-talet. Utlånt av Kjell Jacobsen.   

   Bjarne Jacobsen fra Veita arbeidet på en farm i Canada i perioden 1930 - 1939. Usikkert hva det er som skjer her men det er muligens pløying. Utlånt av Kjell Jacobsen   

      

   Avisklipp fra Verdalingen.   

   Samvirkelagets forretningsgård bygd åpnet i 1937. Revet i 1967 for utvidelse av Varehuset. Bilde etter Olga Anderson   

   Et interessant bilde som en mener må være tatt fra kornsiloen. Ukjent når, men når en ser på bygningsmassen kan det kanskje være tatt under byggingen som var ferdig i 1927. Ikke mange hus som står i 2016. Betel og Rindsemgården kjenner en igjen. Inne på stasjonsområdet står det til og med en hesje. Bildet sto under "Gamle Verdal" i Verdalingen trolig i 1981. Kanskje finnes det noen som har dette bildet i sine gjemmer og kan låne det ut til Verdalsbilder for skanning. Dette avisbildet her blir for dårlig for å få fram detaljer.   

   Usikkert når bildet er tatt, men det finnes bilder fra 1911, 1916 og 1926 hvor isen har tatt brua. Her er det vel brua over det østre elveløpet som er tatt. Brygga en ser er trolig Gravåsbrygga. Bak i bildet mellom brua og brygga ser en Heggegården som ble revet i midten av 1950-åra før byggingen av ny RV. 50 gjennom Øra. Bildet er avisklipp fra Verdalingen   

   Her ved Holmsberget på vestsiden av Inna. Ikke mye klaring opp til hengebrua som var adkomsten til Småland på den tid. På grunn av flommen ble det omvalg for folk kom seg ikke på valglokalene. Bildet lånt ut av Værdalsbruket AS.   

   Ca. 4000 personer hadde møtt opp nattestid 16. juli for å bivåne den første sjøsettingen i verden av en plattform fra bedding. Det hele var over ca 1 minutt. Kjempen på ca 7,3 mil. kilo gled perfekt ut i sjøen på gris og grønnsåpe. Birger Fuglemsmo fra Selbu sto under riggen og bekjente vinsjen som trakk ut de siste naglene som holdt kjempen tilbake. Opplysninger hentet fra avisklipp. Ukjent fotograf.   

   Tosteigan som ligg mellom Seter i Helgådalen og Malså Gruver, var vel den eneste gården i Verdal`n som ikke hadde innlagt elektrisitet. Foto av Harald Wågø.    

   Eline, 80 år her, og hennes sønn John var drivere Tosteigan på den tid. Tosteigan som ligg mellom Seter i Helgådalen og Malså Gruver, var vel den eneste gården i Verdal`n som ikke hadde innlagt elektrisitet. Foto av Harald Wågø.   

   Jackets for Johan Sverdrups-feltet under bygging. "Fotan", hver på ca. 1000 tonn, har ankommet fra Dubai og venter på montering. To skal vel sveises på plass ca. 80 meter over bakkenivå.   

   Utlånt av Svein Laurgård