Matstasjon og plastring av gnagsår på Kvernmoen. Foto av Harald Wågø   

   Her er deltakerne på veg fra Kvernmoen nedover mot brua over Kverna for så å komme opp til vegen på Årstadbakkan som er synlig i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø   

   Etter mange års krangling mellom Levanger og Verdal ble det høsten 1987 enighet om hvor kommunegrensa skal gå. Det var visstnok et kaffemøte mellom ordførerne som var grunnalegt for enigheten. Tror verdalingen som vanlig lot levangsbyggen få viljen sin. Grensen mellom de to kommunene følger Rinnelva. Men ser en på bildet dreier elva en skarp sving nordover mot Havfrua før den møter fjorden og den flytter seg stadig nordover. Utløpet pr. 1987 ble fastsatt som grense, men ut fra bildet var det naturlig at elva rann rett ut i fjorden lenger sør i tidligere tider og ikke tok skarpsvingen til høyre. På den nordlige halvkule graver elver mer på høyre enn på venstre bredd, og omvendt på den sørlige. Mange store elver har derfor sletteland med forlatte løp til venstre, men en bratt kant på høyre bredd. Dette iflge. Baers Lov som ble fremsatt av Karl Ernst von Baer, mens fenomenet er beskrevet av blant andre Albert Einstein. Og disse to herrer hadde det vel noenlunde greit oppi topplokket.   

   Ser ikke akkurat nystemt ut. Tangentene bærer preg av at det ikke er bare på juletrefester det er brukt, men også i mer løsslupne anledninger. Bildet som er fra ca. 1960 er utlånt av Harald Wågø.    

   Siste bilde av det berømte og, for noen, beryktede forsamlingshuset. Mange fester er holdt her og mange slag har blitt utdelt. Foto av Harald Wågø.   

   Her sitter "vætte i bøgden" med ordfører, formannskap og lensmann i spissen under åpningsarrangementet. Foto av Harald Wågø.    

   Forargelsens hus i forbindelse med kulturhusbyggingen, Gammelskolen, står ennå på sin midlertidige plass før den møtte sitt endeligt i for av rivning. Kulturhuset åpnet i 1992. Foto av Harald Wågø.   

   Denne flommen var minst like stor som valgfloa høsten 1947. Utlånt av Kjetil Dillan.   

   I Artsdatabanken finner en følgende opplysninger om skapningen: Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk (Betula), der den bruker 2-4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven blir opptil 100 mm lang og er lett kjennelig på den burgunderrøde fargen. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddikluktende væske, sannsynligvis som en forsvarsmekanisme. Den siste ettersommeren før den skal forpuppe seg forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. Det er på dette stadiet at arten oftest observeres av mennesker. Når larven har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår. Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland   

   Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10306]Klikk her [/url][/b] for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.   

   Utlånt av Terje Reitan   

   Som en ser kan det gå ganske hardt for seg under slike seanser. Foto av Harald Wågø.   

   En hunn av Kamfotedderkoppen (Enoplognatha ovata)(hannen har ikke rødfargen) har spunnet en kokong (diam 4mm) rundt sine egg. Nå står hun vakt dag og natt og venter på at de små skal komme ut. Det kan være flere hundre av dem. Når de omsider kravler ut er de helt overlatt til seg selv.   

   Vegen opp til Årstadbakkene ble bygd i 1950-51 ifølge Knut Helden. Det samme ble boligen på venstre side i Nordenget. Utlånt av Just Roar Wohlen   

      

   Med jernbanen og RV50. En kjenner seg igjen men mye er forandret i grenda. Telefonstolper og e-verkstolper i fleng. Riksvegen har grusdekke. Bjørkallè på vegen til Leklem. Utlånt av Bjørg Lein Haugen.   

   Strådøla på svensk side ovenfor Strådalen.    

   Frodig landskap langs elva. Beveren har hatt det fredelig her i de senere år men nå har den flyttet lenger oppover.   

   Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.   

   Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.   

   Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.   

   Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   

   Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-68]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2006 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1950-åra.    

   Gården Midt-Holmen er borte i dag. Og i Nordenget har det kommet til flere hus på sørsiden av vegen. Utlånt av Just Roar Wohlen   

   Dan og Steinulf Eriksson var drivere av forretningen. Nord-Trøndelag Turneteater står på denne tomta i dag. Bilde av Harald Wågø. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8975]Klikk her [/url][/b] for bilde av bygningen for 110 år siden,   

   Tidsbilde fra Nordgata ved Samvirkelagets Hjørnegård. Folket venter på opptog i forbindelse med barnas dag. Det har skjedd mye i klesvegen på vel 60 år. Alla damer er kledde kjole eller skjørt. Ingen, verken damer eller herrer, i dongeri. Barnevognen har også forandret seg til i dag. Det tar kanskje ikke mange år før det blir moderne med de som er på bildet. Den lille brannstasjonen ved Gammelkinoen i bakgrunnen. Bilde etter Olga Anderson.   

   Det topp moderne sagbruket ble tatt i bruk i 1967. Brant ned samme år, 15.november. Foto av Harald Wågø.   

   Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.   

   På grunn av lekkasjer må taket på hallen byttes. Et garantiarbeid i millionklassen. Bildet tatt fra Tomtberget.   

   Utgravingen av tomta er godt i gang. På den tid var det jordbruk på Suljordet med "skoloinn" på gammelmåten med "koinnbainna" opptrekt på staur for tørking. Olsen Gartneri var i full drift. Foto av Harald Wågø. Kinoen ble åpnet 2. juledag 1959. Bygget`s kostnader var på ca. kr 600 000. Tomte ble utgravd gratis av Reidar Svendsen. Lastebileierne i bygda kjørte ca. 150 lass med grus og sement uten betaling. Halvdan Eggen på Fæby leverte all grus opplastet på bil, også det uten betaling. Andre interesserte har arbeidet omkring 400 dugnadstimer. Dette ifølge artikkel i Trønder-Avisa den 28.desember 1959 fra den offisielle åpningen hvor ca. 400 personer var til stede.   

   Med Blommen og Fåragårdene til høyre i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1637]Klikk her [/url] for å se dammen som den var for 101 år siden.   

   Skodda driver over Kjølåhaugan.   

   Mannen som sitter og funderer er Alf Ivar Solberg. Foto av Harald Wågø.   

   Fra rundt 1960. Det var montert grind på begge sider av linja med ut fra bildet ser det ut som de ikke ble brukt. Foto av Harald Wågø.   

   Vegvokteren langs Jämtlndsvegen på strekningen Inndalen Stormoen i 25 år i perioden 1933-1958. Johannes var kjent for sine kjempekrefter og mange bilister fikk hjelp til å få bilen løftet inn på vegen etter utforkjøring. Ved ansettelsen i 1933 hadde han og ektefellen Klara Josefine Hovden sju barn da de flyttet inn i vegvokterboligen ved Vaterholmen. Senere kom det sju til. I 1948 flyttet familien til vegvokterboligen Lundemo øst for Rotmoen. Boligen i Vaterholmen ble i 1987 flyttet til museumsområdet på Stiklestad. Som pensjonist flyttet han tilbake til sine barndoms trakter i Bjørga. Opplysninger hentet fra boka «Heimer og Folk I Inndalen og Sul». Bildet, som trolig er tatt i Bjørga, er tatt av Harald Wågø.    

   Petter Reitan kjører frau på gammelmåten med hest og slea. Fraun ble som oftest kjørt ut på vinterføre og lagt i stor dunger. I våronntiden ble den så utkjørt på nytt i små dunger for så å bli spredd med håndmakt og fraugaffel. Det var et kroppslig slit å være gårdbruker på den tid. Utlånt av Terje Reitan.   

   Høykanonen er et landbruksredskap som ble brukt til å få høyet opp på låven der det ellers var et slit å det opp på "helln". Maskineriet består av kraftige vifter og store rør gjennom hull i låveveggen. Høyet ble kjørt fra hesjene med hestvogn, eller høysvans på taktor sist på tiden redskapen var i bruk. For å mate kanonen ble det muskelkraft og høygaffel som var redskapen. Røret kunne styres slik at høyet kom dit en ville ha det. Foto Harald Wågø.   

   På Garnes var det skysstasjon i perioden ca.1830 til 1926.Poståpneri/brevhus fra 1903 til 1960 og landhandel fra 1867 til ut i 1950-åra. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul".   

   Det skal være seterhusa tilhørende Grunnan en ser på bildet som er utlånt av Terje Reitan. I ettertid har Grunnan bygd nytt «bolighus» på vollen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6867]Klikk her [/url][/b] for bildet slik husa er i dag.   

   Parkering for bilder og fly på Åresjøen. Isen på sjøen ble vel brukt som flyplass. Det året vann Stein Eriksen både slalom, storslalom og kombinasjonen. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Bildet utlånt av Harald Wågø.   

   Her var drift i flere generasjoner. Siste organisert virksomhet var i slutten av 1930-åra når sulingan dannet andelslag og bygde veg innover fra Karlgarden. Bildet viser vel spora etter den siste drifta. Les mere om drifta her i en artikkel av Knut Stiklestad som finnes i årboka til Verdal Historielag i 1989   

   Bruker på Sandaker i Volhaugen sammen med hustru Randi Johnsdatter Holmlivald Sand i perioden 1862 - 1904. Heimen vest for Sand er i dag nedlagt som eget bruk og husa står tomme og er i forfall. Petter var født i 1838 og døde i 1929. Bildet utlånt av Alvhild Aksnes som er Patter`s barnebarn.   

   Det påstås at Simonsbakken var dette plassen de første som kom til Vera slo seg nedpå. Se årbok til Verdal Historielag, årgang 1978. Utlånt av Svein Væren.   

   Med Dalemark og Aspåsgårdene i bakgrunnen.   

   Her bodde Oddvar og Ruth Myhre med sine 11 sønner.    

   Filialen sto ferdig i 1935 og kostet 31299 kroner. Bygget er nå ombygd til leiligheter og handelen er flyttet til Coop Marked på andre siden av fylkesvegen. Foto av Harald Wågø   

   Ukjente personer og når bildet er tatt. Foto etter Erling Sommervold.   

   Storstorm og springflo 2 -3 november 1973. Foto av Harald Wågø   

   Storstorm og springflo 2-3 november i 1973.. Foto av Harald Wågø.   

   Det første tungløftet på den tredje jacketen er utført når den første rowen er reist ved hjelp av minst 6 kraner. Presisjonsløfting kan en trygt kalle det når disse kranene skal løfte synkront.   

      

   Når en ser på karene oppi masta så ser der ut som at det var mindre med HMS på den tid. Dæm var ikke akkurat "hauveik de den karran". Mastene som ble bygd i 1958 var 150 m høye og senderen ble satt i drift året etter. Sendingene som sendte lavfrekvente signaler for sjøforsvaret og NATO med rekkevidde fra Middelhavet til Nordishavet ble avsluttet i 2006. Alle tre mastene ble sprengt og lagt i bakken 12. mars 2009. Foto av Harald Wågø.   

   Om bildet er tatt heime hos Olga eller hos doktor Wold hvor hun var i arbeidet vites ikke. Usikker tidfesting, men doktor Wolf hadde praksis her i nærmere 30 år til han døde i 1939. Så bildet er kanskje fra 1920-30-åra. Olga var født i 1881 og døde i 1965. Hun ble enke i 1926. Bildet utlånt av Marita Sekkenes. Opplysninger fra Solveig Ness og fra kulturbindet av Verdalsboka.   

   Bildet er tatt før "Holand Falls" ble bygd i kanalen ved Meny.På den tid var det vel muligens fisk i Kvislabekken. Foto av Harald Wågø.   

      

   Her under tilkjøring av masse og planering av skjæringsiden på nordsiden av elva. Det ser ut som arbeidet foregår med handmakt. Huset er vel eneboligen tilhørende Magnus Kolstad. Foto av Harald Wågø.   

   John O. Johnsen, eller Johnson som han hette i Amerika, var født i 1857 på Storvukku. Giftet seg med Mette Gurine Johnsdatter Holmli i 1882. John drev Holmli Østre en tid etter sin svigerfar og han var også handelsmann i Ulvilla før de utvandret til en plass med navnet Foxhome Minnesota i 1889. To brev fra John O. Johnsen er gjengitt i boka om "Slekta etter Maria Johansdatter Kulstad" skrevet av Johan Åsan. Der finnes flere opplysninger og to gjengitte brev datert 1903 og 1916 fra John til Innherreds Folkeblad. John døde i 1953 og Mette i 1948. Det er store forhold på farmen og kanskje er det mange verdalinger på bildet ettersom det var mange herfra som utvandret til dette området. Bildet utlånt av Martha Holmlimo.   

   Skapet ble kjøpt på auksjon på Bjartnes av Ole Røppe som ble gift med Gunnhild Arntsdatter Grunnan. De fikk en sønn, Arnt Olsen Holmen. Gunnhild ble tidlig enke og giftet seg så med Ole Andersen Stubskin og de flyttet til Midt-Holmen Nordre som hun arvet etter sin far. Arnt Olsen Holmen ble arving oså til Røppe men valgte å flytte sammen med sin mor til Midtholmen. Dette er vel noe av forklaringen på hvorfor skapet havnet her, det var vel kanskje med på flyttelasset. Ifølge artikkel av Steinar Berg i årboka til historielaget fra 1981 er skapet trolig fra tidlig 1800 talet. På bildet viser eieren, Oddvar Hallan,fram klenodiet. Foto av Harald Wågø.   

   Ifølge Norges Bebyggelse ble den oppført i 1865 og inneholdt 14 rom. Foto av Harald Wågø.   

   Skuronna er på gang på gammelmåten med "hainnbynni koinnbainn" med "beinnil. Foto av Harad Wågø.   

   Bildet er fra Marsteinsvola 14.november 2014.   

   Med Merraskarfjellet, Storsjøhøgda og Kjølåhaugan i horisonten.   

   Ole Røsten var født inne i Malsådalen i 1880 og han døde i 1954. Gift med Ingebog Anna Olausdatter Elnesvald. Besteforeldre og foreldre kom hit fra Folldal i Hedmark i forbindelse med gruvedriften. Ole (Ola i dagligtale) var eier av heimen Skansmoen som ligg nordøst for Granfosshuset. Heimen som i dag er fraflyttet må være en av de siste hvor uthus og bolig er sammenbygd. Kanskje skulle den vært tatt vare på for ettertiden. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10736]Klikk her [/url][/b] for å bilde av den. Bildet over utlånt av Terje Reitan.    

   Det har skjedd mye på Fætta og Ørin siden dette bildet ble tatt av Harald Wågø. Radiomastene ble bygd i 1958.   

   Bildet utlånt av Asgeir Lund.   

   Vollen er senere restaurert men desverre ble den totalskadet ved brann i september 2016. Bildet utlånt av Terje Reitan.   

   Som bildet viser debuterte Lars Gustav Tuset hos Cirkus Berny i 1956. Kortet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Bildet som er tatt av Harald Wågø, er fra Valsø på Stiklestad og viser vintertresking på tele og barfrost. Dette på grunn av umulige innhøstingsforhold høsten 1971.Kvaliteten på kornet var vel så som så. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10647]Klikk her [/url][/b] for annet bilde.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Ennå står uthusa og bolighuset men i åra som har gått har husa fått medfart av vær og vind. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6906]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra 2011. Bildet ovenfor er utlånt av Terje Reitan. Det er litt rart med området på Grønås. Selv om det er en 60-70 år siden det bodde folk her så er området omkring husa ikke grodd igjen. Vanligvis tar naturen igjen det som er dyrket når det fraflyttes. Det har ikke skjedd her.   

   De to vågale brubyggerne er Stein Sagvold (stående og Tore Sagvold. I ettertid, omkring 1990, er brua på bildet erstattet med en ny. Bildet utlånt av Terje Reitan   

   Eventyrlandskap i vinter med solglitter i nedrimet vegetasjon for vegfarende på "harryhandel" til åre.   

   Tre sætre for Holmligårdene på Holmlibakkan her i området. Husa på bildet er vel sætra til Holmli Vestre. I bruk som seter fram til først i 1940-åra ifølge seterboka. mannen på trappa skal være eieren av Holmli Vestre, Martin Johnsen Holmli og trolig hans ektefelle, Emilie Sefeniasdatter Holmli bakenfor. Utlånt av Terje Reitan   

   Haugen, eller Gunnhild-stuggu var boligen til Gunnilla Hansson fram til i 1930-åra en gang. Da flyttet hun til "alderdomshemmet" i Undersåker. Gunilla var kjent i bygda under kallenavnet Finn-Gunnhild. Plassen Haugen ble ryddet og hus bygd av reineier Anders Larsson omkring 1860 iflge. boka om Vera Kirke. Der kan en lese mye interessant om Haugen og Finn-Gunnhild og ellers om samer og boplasser langs Strådøla. Anbefales. Nytt opplag av boka er nå i salg. Foto av Harald Wågø.   

   Her har byggingen kommet i gang fra østsiden. Foto av Terje Reitan   

   Brubyggingen fra vestsiden. Må være sterk konstruksjon og betong som bærer vekta her. Det bygges fra slik fra begge sider og sammenkobles ca. på midten. Foto av Terje Reitan.   

   Det har skjedd store forandringer på snart 60 år. Havneutbyggingen har ikke kommet i gang så bildet er vel tatt i 1959. Foto av Harald Wågø.   

   Snart er det dags for Jul Igjen på Museumsområdet på Stiklestad. Lukta av nystekt Thomsenkringle vil sive ut fra bakeriet og køen for å kjøpe bakverket i Landhandelen vil bli lang, som den er den hvert år. Det er å håpe på snø og finvær.   

   Fylkesmannen har igangsatt prøveprosjekt her for å legge forholdene bedre til rette for at Tindveden skal få bedre vektsforhold i verneområdet. Gresstorva er fjernet og lagt inntil vegfyllingen til E6 og dermed senkes terrenget. Det gjenstår å se resultatet. Det er ikke mangel på tindved på Ørin og Fætta i dag heller, men det er tydelig at den vokser på feil steder en det som romantikerne hos miljøvernavdelingen vil. Hvor mange offentlige millioner skal brukes på dette området til "dilldaill"? Hvor mye er brukt til prosjekt i Bioforsk`s navn for å fjerne rosene, manuell rydding og bruk av Roundup over flere år? Rounup er et stoff anses for å være kreftfremkallende, og selv Naturvernforbundet går imot bruk av det. Når det nevnes ordet miljø er det aldri mangel på penger. Der er det aldri snakk om nedskjæringer, det bare om å finne på et eller annet prosjekt. Om det er samfunnsnyttig eller ikke spiller ingen rolle der i gården. Nei nå er det vel nok, la naturen styr seg selv på Ørin. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10470]Klikk her [/url][/b] for å se hva som forsvinner med dette tullprosjektet.   

   6. desember 2017 ble den første clusteren løftet på plass på jacketen som bygges på nordområdet. Store dimensjoner og presisjonsløfting. Folk i grønt oppe ved sammenføyningen blir små. Imponerende.   

   Leder for boringen var en ingeniør med navnet Haukeliseter. Foto av Harald Wågø.   

   Ukjent når, men trolig omkring 1920.   

   Når er ukjent men trolig +/- 1970. Foto av Harald Wågø.   

      

   Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.   

   Bygningen sto på østsiden av Merkesdalsbekken. Nå er alt jevnet med jorden. Foto av Terje Reitan   

   Her ble den første leirskolen Nordenfjells lagt. Gården var opprinnelig seter som ble kalt Leinsvollen. Ble i 1825 husmannsplass. Omkring 1900 ble bruket selveier og solgt til en John Svendsen, far til Sven Bye som i 1966 overdro gården til Ulf Hansen som sto i spissen for leirskoleprosjektet. Dette ifølge opplysninger i Innherreds Folkeblad 21. juli 1967. Foto av Harald Wågø.   

   Ole var født i Selbu 1889 og døde i Vuku 1963. Han og en kamerat kom til Vuku på grøftearbeid. Arbeidet en tid i Malså Gruver. Ble gift med Oline Martinsdatter Breding i 1920. Han hadde gått i salmakerlære i heimbygda og startet opp med salmakerverksted. Et yrke som han holdt på med helt til sin død. Oe Evjen var kjent for å være en dyktig fagmann. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=6#111]Klikk her [/url][/b] for å lese om håndverkerne i Vuku før i tiden. Bildet utlånt av Liv Holmlimo.   

      

      

      

   Sett fra Jermstadutsikten. Med lysa ved Lysthaugen i bakgrunnen.   

   Oskar Svedjan kjører over åkeren med skuvrive for å få med det siste av kornavlinga etter at "koinnbbainna er opptrekt" på staur. På den tid var det viktig å redde all avling. Utlånt av Olav Svedjan   

   Foto av Harald Wågø.   

   Alle husa her er vel borte nu.Foto av Harald Wågø   

   Men gravemaskiner og annet maskinelt utstyr påminner om at det er en del som gjenstår før anlegget er fullført.   

   Dette var tiden før "hvermannsen" bygger fritidshus i Åre og kjører slalom heller enn å gå på turski. Det var helt vanlig at familier hadde Stormoen som utgangspunkt for tur opp til Risvatnet og kanskje helt på toppen av Snasa. Mange foreldre fikk satt tålmodigheten på prøve oppover bakkene her, når far sjøl ikke hadde vært helt heldig med festesmurningen til avkomma. Og kanskje slet han selv med det samme når han hadde den aller minste i pulken og ryggsekken fullt av klær, grillpølser og svartkjel. Ja det var tider det som aldri kommer igjen.