Sola skin gjennom skodda. Bildet er fra Drivsjøfjellet på nyttårsaften- Hæderliklumpen skimtes i bakgrunnen til høyre.   

   ved soloppgang   

   over Aurehullet, nærmere bestemt i Ferlainne nedenfor der Djupdalsbekken renner ut i Helgåa. Ikke for hvermannsen å passere her, men så var gangbrua anlagt i forbindelse med fløting og fløterne var ikke de som var redd skyggen sin. Et hardt og farefullt yrke.Utlånt av Værdalsbruket   

   over Inna ved Holmen over til Småland. Hvis noen kan ha opplysninger om når bildet er tatt, så kan de gis på tel 47297311.Utlånt av Værdalsbruket   

   i Vera 1932.Utlånt av Iver Tronsmo   

   på Slottebustaden i Vera i 1920. Fra venstre: Ole Snekkermo, Magda Valseth, Beda Tronsmo og Ingvald Tronsmo. Fjellslåtten var fri og foregikk på Værdalsbrukets grunn og var inntatt i kjøpekontrakten mellom Værdalsbruket og Verdal kommune ved salget i 1912. Les mere om fjellslått og andre forhold i Vera i boka som ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet for Vera kapell i 1999. Boka er nærmest en bygdebok for grenda.Utlånt av Iver Tronsmo    

   På traktoren Anne Storvik og Iver M. Tronsmo. Sittende fra venstre Magne Storholmen, Edvin Kolstad, Else Snekkermo, Birger Kristiansen og Ingvald H. Tronsmo. Stående bak fra venstre: Astrid J, Tronsmo, Knut Finstad og Helga NessemoUtlånt av Iver Tronsmo   

   Fra venstre: Einar Lindseth, Johan Walberg, Aslaug Tronsmo med Gudrun på fanget, Beda Tronsmo og Magnus Iversen.Skiltet på veggen bekrefter at Sveet var tollsted på den tiden. Utlånt av Iver Tronsmo   

   Base for jakten på Rinnanbanden i Ferlainne 1945. I følge opplysninger som fulgte bildet så skal noen av banden være i forvaring i teltene her etter arrestasjonen på Flyvollen.Utlånt av Liv Liberg   

   Foto: Inger Balhald   

   Foto: Inger Balhald   

   Foto: Inger Balhald   

   Foto: Inger Balhald   

   Foto: Inger balhald   

   Foto: Inger Balhald   

   Fra Venstre: Tollforvalter Hermann Johannesen, (tollsted i Vera på den tid) Einar M. Musum og Ingvald Tronsmo ved fossestryka i Strådølen i 1945.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Fra venstre: Jenny og Maren Nord-Vera, Henrika Tronsmo, Karl B. og Peder Sisselvold og Ola Tronsmo (med forbehold). Bildet er tatt av Ingvald Tronsmo i 1915. Les mere om setervollene i kommunen i Seterboka fra 1973.Utlånt av Iver Tronsmo   

   i Vera Kapell 1961. Elevene er Siv Rakel Sjømæling,Iver Tronsmo, Oddbjørg Sjømæling, Astrid Tronsmo og Brit Eldbjørg Wæren.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Fra v. Iver Tronsmo. Iver Lindseth (sittende), Nils Tronsmo, Ole Svartås. ukjent og Olav Sneppen helt til høyre. Mye snø, legg merke til koia i bakgrunnen.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Elever ved Kleppen skole har skidag i 1940. Lærer og fotograf Anders Vandvik. Hvis noen vet navna på elevene, ta kontakt på 47297311Utlånt av Liv Liberg   

   på himmelen nyttårsaften   

   ved Hæderliklumpen nyttårsaften   

   før sola kjem på nyttårsaften   

   Fra Stormyra nord for Karlgarden i Sul   

   i Drivsjøfjellet på nyttårsaften   

   Unge hermenn: Oddvar Molde, Ragnar Molde og Emil HolmsbergInnsendt Oddvar Molde   

   Da mangler vi et navn, bildet vil også bli satt inn i "Navn i bilde". Husk å klikke på bildet![b]1. rekke:[/b] Per Sakshaug, Birger Vangstad, Johan Solberg, Nils Langnes, Ola Storhaug [b]2.rekke:[/b] Jørgen Krokstad, Jean Myhre, Ivar Lillesand, Ottar Berg, Ludvik Krokstad, Kåre Gjermstad, Ingolf Myhre [b]3.rekke:[/b] Alf Nordberg, Johan J. Johansen, Arne Solberg, Johan Lorentsen, Knut Thomassen, Sigurd Myhre, Trygve Thomassen, Magne SakshaugInnsendt av Stig Arild Myhre.   

   i Vera. Når vites ikke.Utlånt av Værdalsbruket   

   Ingvald Heine Tronsmo kvesser staur på kappsaga. Foto av Iver Tronsmo   

   Vollene lå side om side ved setervegen til Melbyvollen. Fåravollen nærmest til venstre. Stemningsfullt seterbilde med mye folk samlet på Østnesvollen. Antas å være tatt omkring 1920.Det året var det siste det var drift her. Østnes brukte etter det Fåravollen. Les mere om vollene i Seterboka som ble utgitt i 1973. Boka kan kjøpes hos bokhandlerne eller direkte av Historielaget.Utlånt av Liv Østnes Lerfald.   

   Bygningen nærmest gikk under navnet "Hotellet" og ble bygd i 1930 som oppholdsrom. Bygningen bakerst er fjøset som vistnok ble revet i 1980. Seterlagets hytte står på den plassen i dag. Les mere om Melbyvollen i Seterboka og i Verdal Historielag`s årbok av 2002. Utlånt av Ivar Lerfald.   

   i 1941.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Vi drar kjensel på flere av musikerne i fremste rekke.Vil komme tilbake med navn og kanskje større bilde.(Se bildet av "Arbeidernes musikkkorps 1946")Innsendt av Asle Rindsem   

   Dyråa ble fløtingsregulert i 1908. Dyrådammen ved Nikkelverket ble bygd i 1908 og 1909. Den var 32 m. lang i toppkronen, hadde en 7m bred og 2m høy sluse. Dammen var vanskelig å få tett på grunn av fylling fra gruvedriften opp mot dammen. Var i bruk 1910, 1912 og 1926 og 1927. I samme vassdrag ble det bygd enda en dam ved Åkransetra med en sluseåpning på 4 m bredde og 2 m høyde. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Seter til Stor-Vukku. Vollen ligg i Ferlainni ca. en halv kilometer aust for Tveråa der bekkene fra Tveråtjønnin og Flåtjønna møtes. Siste år setra var i bruk var iflge. Seterboka i 1906. Utlånt av Værdalsbruket   

   Ligg mellom Auter-vollen og Fremmer-vollen i Juldalen. Bildet er fra elgjakten i 1967. Skogens høstfarger er delvis dekt av nysnø. Les mer om Juldalsvollene i ?Seterboka?. Bygningene eies av Værdalsbruket og er nybygd/renovert siden bildet ble tatt. Utlånt av Værdalsbruket.   

   i Drivsjøfjellet   

   i Drivsjøfjellet   

   Vestre delen av Søndre Drivsjøfjell. Bak her ligger Kvernsjøen. Flott og lett terreng både sommer og vinter når en kommer hit opp. 1-1,5 timers mars fra Karlgarden i Sul.   

   ved Svarttjern sørøst for Sognavollen ble bygd i 1935 som jakthytte på Spjelberget-Guldklumpreviret. Tannlege Kvingedal leide området i mange år på 5-årskontrakter. Hytta er nå i privat eie. Kilde: Verdalbrukets Historie. Bildet utlånt av Værdalsbruket A/S   

   I forbindelse med Værdalsbruket`s kjøp av tømmer fra statsskogene ved Billingslunene og Skillevatnet i 1915 bygde Værdalsbruket 2 dammer i Billingsåen på statlig grunn. Den ene nedenfor Billingslunene og den andre ved Strokkvollen for oppdemming av Stor-Billingen. Det er vel denne en ser på bildet. Rester av dammen er ennå tydelig. Hogst og framfløting foregikk i området fram til 1918. Det året ble det også bygd dam ved Lille-Billingen til framfløting av fjellskog derfra og fra området ved Kvitbergtjønnin. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Auretjønndammen i Vera ble bygd i 1890 samtidig som vassdraget ble rensket til fløting. I 1930 ble det ny hogst i Seterdalen og Auretjønnområdet. Den gamle dammen var da tæret av tidens tann og den måtte ombygges, nå som lukedam. Hogsten foregikk i 3 år og etter det har vel dammen ikke vært i bruk. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Bildet er tatt under elveisen i ei råk i Lyngselva og viser hvor kunstnerisk naturen kan være. Istappene som har blitt til under isleggingen har nesten samme fasong alle sammen. Ser nesten ut som de er formet i en dreiebenk. Naturen har mange små detaljer som kan være verd å se på. NB. Desverre er ikke bildet helt skarpt.   

   Vinter i Lyngselva eller Ramsåa om en vil.   

   Bildet er tatt fra Kaffestova.Innsendt av Asle Rindsem   

   Fotograf: Alf Rindsem. Innsendt Asle Rindsem   

   Innsendt Oddvar Molde   

   Innsendt Oddvar Molde   

   Fotograf: Alf Rindsen. Innsendt Asle Rindsem   

   Bildet er tatt fra Kaffestova.Innsendt av Asle Rindsem   

   Full vinter, fra Skavhaugbakkan mot Litj-Havren og Hærmannssnasa   

   Innsendt av Asle Rindsem   

   Bildet er tatt fra taket på Falstadgården ? av Alf Rindsem.Arnegård (det kvite huset) ble bygd i 1938.Nabohuset Hegge ble bygd i 1943. [url=http://verdalsbilder.no/ukens3.php?Id=145] Se Øra 1966[/url] (bruk pil [b]<-[/b] tilbake hit igjen) Innsendt av Asle Rindsem   

   Alle navn er nå på plass (100308), bildet vil snart satt inn i "Navn i bilde". Husk å klikke på bildet![b]Helt fremst[/b] korpsets første dirigent (i sivil) Jakob Solberg, Arne Gunnar Bakken, dirigent 1961[b]2. rekke:[/b] Bjørn Råen (med sax), Lars Nordseth (mellom dirigentene), Jean Myhre(til h. for Bakken)[b]Sittende fra venstre:[/b] Nils Langnes, Sverre Vold, kristoffer Vemundstad, Arvid Almli, Alf Wold, Odd Trones, Ansgar Olsen, Sigurd Myhre, Henrik Råde, Tor Haugmark, Ottar Berg, Ivar Lillesand, Brynhild Nessgaard (Korpset første kvinnelige medlem), Odd Leif Berg.[b]Stående bak:[/b] Johan Solberg, Sverre Dalum, *Birger Sandnes, Asbjørn Myhre, Knut Thomassen, Kjell Thomassen, Odd Valstad, Sverre Myhre, Ingolf Myhre, Trygve Thomassen.Innsendt av Stig Arild Myhre.   

   ved Leksdalsvatnet etter langvarig pålandsvind fra øst i noen få kuldegrader. Naturen har formet mange spesielle isformasjoner både på land og på vatnet etter kvart som isen har blitt brutt opp og på nytt frosset til.   

   over Høgberga ved Kulstadvika. Før dagens bilveg var dette vegen fra Haukåa til de nordligste gårdene før kommunegrensa.   

   Isskulptur i strandkanten til Leksdalsvatnet sør for Kulstadvika. Skulpturen er skapt av Vår Herre i noen få kuldegrader med flere dagers bølgesprut fra øst.    

   i skumringen   

   på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.   

      

   Robert Fjerdingen, Lars Frisvoll, Jan JubergInnsendt Oddvar Molde   

   Bygd i 1905. Trongdøla var et greit fløtingsvassdrag med unntak av tverrsvingen i fjellkløfta -Saghullet-. Dammen ble bygd på et sted med navnet Almoen, hvor det visstnok hadde vært dam før, stedet kalles nemlig -Dammen-. På den ene siden var Tromsdal almenning grunneier og Værdalsbruket betalte kr 5,- årlig for damfeste. VB hadde enerett til dammen. Bassenget var lite og dammen var ordnet som en slagdam hvor hele luken på 4x2,6m ble åpnet med ett slag. Kilde: Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Stasjon for taugbanen Sandnesset - Vera. Se under bilde I for andre opplysninger om taugbanen.    

   Taugbanen Kallsjøn - Veressjøen. I 1912 kjøpte Værdalsbruket en del trevirke og større skogstrekninger ved Kallsjøen i Sverige, det såkalte Huså Bruk, deriblandt den store gården Fæviken.(Eiendommene ble senere solgt). For å foredle dette virket i Norge bygde Værdalsbruket i 1913 to taugbaner for transporten. En fra Sundet i Kallsjøen opp til nedre enden av Anjansjøen hvor virket ble slept de 25 km til Sandnesset ved Esingen ved vesterenden av sjøen. Derfra transporteredes tømmeret etter en 4 km lang taugbane til Veressjøen. Drivkraften for banen var en 23 hk oljefyrt motor som fungerte bra teknisk de 4 første årene. Men så kom valutakrisen da en svensk krone var dobbelt så mye verd som en norsk og dermed ble det umulig å fortsette med denne forretningen. Taugbanens transportevne var ca 20 kbm pr arbeidstime. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Senkveld ved Stekke, Hydro og nybrua.   

   Bildet av sykelistene er tatt ved ved Leksdalsvatnet i 1938.Jon Haugmark , Odd Molde, Dagny Lyngaas, Ingrid Lyngaas/Haugmark, Alf Molde og Johan LyngaasInnsendt Oddvar Molde   

   Seter til Stor-Vukku. Vollen ligg i Ferlainni ca. en halv kilometer aust for Tveråa der bekkene fra Tveråtjønnin og Flåtjønna møtes. Siste år setra var i bruk var iflge. Seterbok i 1906. Mannen på bildet er Øyvind Kvello.Utlånt av Iver Tronsmo   

   I 1949 kjøpte Alf Rindsem Bang (bygd 1913) av Karlgård og flyttet solongene dit. Nå Rindsemgården.Innsendt Asle Rindsem   

   Sykelistene har stoppet på Øra, Bakketun i bakgrunnen. De er: Johan Lyngaas, Dagny Lyngaas, Aslaug Rognhaug, Ingrid Lyngaas/Haugmark, Jon Haugmark og Alf Molde.Innsendt Oddvar Molde   

   For å bedre føltingsforholdene i Skjækerfossen ble det i 1925 foretatt nedsprenging av elveløpet. Folk som driver med mineringsarbeid er synlig i fossen til venstre for hovedløpet.Utlånt av Værdalsbruket   

   Bildet er tatt ovenfra kanten av fossen før den ble senket. Fjellet i bakgrunnen er Rautuva. Nedenfor fossen kan en se rester av hus og slagghauger m.m etter smeltingen av malmen fra Nikkelgruven ved Dyråen. Malmen ble kjørt med hest på vinterføre ned fra gruvene til Skjækerfossen. Sovelen ble der utbrent med vedfyring. Malmen ble deretter smeltet med koksfyring. Nikkelen ble så lagt i kasser og kjørt til Skåneskaia for utskiping. I årlig leie fikk Værdalsbruket kr 400,- + kr 50,- for skader som svovelrøken forårsaket på skogen ved Skjækerfossen. Det måtte hugges et 50m belte for hvert år. Driften ble nedlagt i 1890. Bildet er fra 1925. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   en gang mellom 1915 og 1920. Foto M.P. Moen.Navna finnes under "navn i bilde".Utlånt av Værdalsbruket   

   med smelteovnene i forgrunnenen gang mellom 1915 og 1920. Det var malmen fra Skjækerdalen Nikkelverk som ble smeltet her. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1334?s_Kategori=12&s_title=dyr%C3%A5a&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1334]Klikk her[/url][/b] for å se bilde fra nikkelgruven ved Dyråa i dag. Det var drift her i perioden 1876-91. Helgådalsnytt vil trolig komme med en artikkel om denne gruvedrifta i Skjækerdalen. [url=http://verdalsbilder.no/verdalsguiden.php?s_DelKap=150&s_Tekst=&#_Toc162247417]Se verdalsguiden[/url]Utlånt av Håvard Elnes   

   i Malså mellom Tosteigan og almenningsgrensen ? bygd 1871 og resturert i 1900.Utlånt av Værdalsbruket   

   Den første Sisselvollbrua ble bygd i 1919, men den ble bygd for lavt, slik at den ble ødelagt av isgang. I 1928 sto ny bru ferdig på samme sted med høyere klaring til vannet. Den sto til 1956 da stålbrua som står i dag ble bygd. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket   

   Underlig vokster på en furu sør for Bellingen   

   på Rolltangen i januar 1947. Brukt under tømmerdreften når lastebilene kjørte tømmeret på isen over Kjesbuvatnet til Leksdalen.   

   på Trones. Utlånt av Værdalsbruket   

   Utlånt av Værdalsbruket   

   Når en ser på dette så forstår en at fløting var et farlig yrke. Hvordan det var mulig å løsne denne bindingen er uforståelig. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket   

   Utbygging av de såkalte Bloch-Watneboligene nede på Tangen eller Saga i 1971. Byggeprosjektet ble igangsatt i forbindelse med industrietableringen på Ørin. Fotograf Anders VandvikUtlånt av Liv Liberg   

   Alle elevene i 1929. Hvis noen har navna så ta kontakt på tel 47 29 73 11.Fotograf Anders Vandvik.Utlånt av Liv Liberg   

   Lærer Anders Vandvik med fruen plassert i sidevogna. Bildet er mest trolig fra Kleppen i 1934 hvor Vandvik var lærer.Utlånt av Liv Liberg   

   Sofie Østnes med barnet som en tror er Odd Østnes, Ragna Nilsen og Karoline Larsen Hjelde på Østensvollen omkring 1925.Utlånt av Liv Østnes Lerfald   

   Verdal kommunes fiskebrygge ved Tømmersjøen. Et symbol på kommunalt forfall etter forsømmelse av vedlikehold på de mange friluftsområder av denne type som stat/fylke har bevilget penger til å tilrettelegge. Når det ikke vedlikeholdes så få det bort før noen skader seg.   

   Fra Kåra mot Holmesfjæra   

   Høst i Malsådalen.Innsendt av Svein Berg   

   Litt sommer i vinteren. Malsåa ikke langt fra sin kilde, Vetringen.   

   Veien til høyre på bildet går inn til parkeringen for besøk i Malså gamle gruver. Innsendt av Svein Berg   

   Utlånt av Værdalsbruket   

   Utlånt av Værdalsbruket   

   i Mesognsdalen 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

      

   Tømmerlensen ved utløpet av Verdalselva 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   Utlånt av Værdalsbruket   

   Lensen ved utløpet av Verdalselva i 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   Lensen ved utløpet av Verdalselva 1939. I perioden 1912-1936 ble det nedfløtt 7.144.998 stokk/slip ned til hovedlensen ved Verdalsøra. Hvorav 5.881.352 fra brukets egne skoger og 1.263.466 av innkjøpt virke fra statsskogene og fra Sverige. Omkostninger for hver nedfløtt stokk til hovedlensen i samme periode var 11 øre iberegnet elvereguleringer (dambygging, sprenging, forbygninger, tømmerrenner, fløtingstelefoner) og fløtingsarbeid som delvis ble utført som akkord og dels dag- eller timepenger. Fram til 1912 regnet man vanligvis 10 timers arbeidsdag. Dagpengene for alminnelig fløtere var fra 1890 til århundreskifte mellom kr 1,30 og 1,80. framtil 1911 økte satsene til kr 3,00. Fra 1912 ble det endret til timelønn på 40 øre for de første 8 timene og noe mer for overtid. Dette økte jevnt og trutt til 95 ? 105 øre + overtidsgodtgjøring i 1926. Da ble det vel dårligere tider for satsen gikk ned til 70 øre timen +25% for overtid. Dag eller timesatsene for akkordarbeid ble gjerne fra 20 til 80% høyere på grunn av at arbeidet gikk raskere.Kilde Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Johan Lyngaas, Odd Molde, Jon Haugmark, Ingrid Lyngaas, Aslaug Rognhaug og Alf Molde. Bildet er tatt like nord for Dalemark på Østsiden av Leksdalsvatnet. [img]http://coppermine.sf.net/demo/images/red.gif[/img][url=http://maps.google.no/maps/ms?ie=UTF8&hl=no&msa=0&om=1&t=k&msid=116419409024814581689.00044455ca92ef1cba184&ll=63.857876,11.638341&spn=0.104828,0.329933&z=12][b] Kart [/b][/url] KLikk på markør! [b][color=green]<-[/color][/b] Bruk pil tilbake hit   

   Hele Storlunet er fullt av svensktømmer under fløting i 1916.Utlånt av Værdalsbruket   

   17. mai-tog i Helgådalen i 1932.Utlånt av Liv Liberg