Begynner å bli tid for litt bruk av malerkosten.    

   fin liten sommerfugl fra Tromsdalen   

   Fra Verdal Historielags tur til Nikkelverket ved Dyråa i Skjækerdalen 18. juni. Heldig med været og stor deltakelse. Foto av Kjetil Dillan   

   Ikke akkurat sommer i de trakter 4-5 dager før sola snur.Foto av Svein Guddingsmo   

   Med utsikt mot Ogndalen   

   Rekonstruert gammelt møllebruk på Grunnan østre.   

      

      

      

   Bildet tatt fra Hærvola.   

   Snart er vel rynkerosa på Ørin en saga blott. Midt i blomstringen og når det er som mest trivlig langs stien mot brua ved Kausmo skal det siste fjernes. Som en ser på bildet blir det ikke akkurat fint etter snauhogsten og bruken av roundup. Maktarroganse fra herr Skutberg og hans kompanjonger. De sovner vel med et smil om munnen når de legger seg om kvelden i visshet om at de har klart å ødelegge trivsla for verdalingene på Ørin. Det skal vistnok legges til rette for å få fram tindved på området. Nå har det seg sånn at det samme selskapet har hogd ned tindveden på verneområdet sør for Havfrua. Forstå det den som kan. Men kanskje passer det ikke for "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet at den vokser her. Vi har alt for god råd her til lands når det kan brukes på millionvis til dette prosjektet. Hvor mye får vi aldri vite. Bioforsk har vel laget en to-tre rapporter og når en vet at oppdragsgiver er miljøvernavdelingen var konklusjonen klar på forhånd. Det er bare å fylle inn troverdig innhold. Slik er det med de fleste såkalte uavhengige utredninger som lages, den som betaler får det resultatet en ønsker.   

   Hva med en ansiktsløfting ved minnestötta før turistsesongen. Hekken skulle vært stusset og graset skulle vært fjernet både utenfor og inne på området. Og ikke minst kransen fra 17. mai begynner å bli temmelig brun. Ikke noe særlig å vise fram for fremmede. Vi i bygden merker det jo ikke for vi er så vant til at kommunalt vedlikehold på slike steder blir forsømt. Guidene på bussturene som SNK arr. rundt i bygden må skjemmes når de stopper her og på Jermstahøgda.    

      

   Brann i rekkehus i Heggvegen på Ørmelen. De fleste av de 8 leilighetene er brannskadet. Heldig for nabohusa at det er vindstille.   

   Hytta er borte men det mangler opprydding. Etterlatenskaper som takplater o. a. kan påføre skade på beitedyr. Om det er fjellstyret eller hyttekjøperen som er ansvarlig vites ikke men uansett må det en opprydding til.    

   Med Hermannssnasa i bakgrunnen   

      

      

   Foto, Svein Guddingsmo.   

   Vakkert i Moparken. Bare så synd at Verdal kommune ikke har råd til et par bord for å reparere rekkverket og koste på noen liter med maling på paviljongen. For mange år siden ble rekkverket reparert med nye bord men det står fortsatt umalt. Det kan se ut som det er for lite interesse for vedlikehold på denne sektoren. Tror at alt for få ansatte i lederstillinger innen kommunen har noe forhold til Verdal`n etter arbeidstidens slutt. Det er å håpe at det blir noen kroner til overs for å pusse opp paviljongen når regnskapet er avstemt og behandlet for tredje gang i de politiske orgener.   

   Den som synes nøkkroser er vakre bør ta en tur på Tømmersjøen i Tromsdalen. Mener det må være ekstra mye blomstring i år av alle sorter.   

      

   når en ser gjennom siktet over informasjonstavla om Verda1sraset på Jermstahøgda?. Her det bare granskog å se. Til venstre på tavla står det Rognhaugen under siktet. Skulle heller stått Granlund for det er ikke annet å se enn gran her heller. Er det ingen «tå vætte i bøgden» (politikere og administrasjon i Verdal kommune) som skjemmes av å vise fram dette for turister og andre. Skal det ikke snart gjøres noe for å få det litt presentabelt. Neste år er det 120 år siden raset gikk og hvis det ikke blir gjort noe til da, så får heller kommunen fjerne både denne tavla og den på Lysthaugen. Slik de framstår nå er det en skam for bygda.   

   Stor blåvannymfe er utbredt i hele Norge. Kjønnene er ulike. Hannen er klart lys blå og ganske stor, og kan i Norge lett kjennes på brystets tegninger, samt tegningene på det andre bakkroppsleddet. Hunnens utseende varierer i fargene grå, brun, svart og av og til litt blå.Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 36 og 42 millimeter. Stor blåvannymfe er antakelig den vanligst arten av vannymfer i Norge. Den finnes på en rekke ulike leveområder, samtidig har den en lang flygetid. Nymfene lever i alt fra næringsrike vann til fattige myrtjern. Den finnes vanligvis i lavlandet, men er også funnet i fjellet opptil 600 moh. Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Dette iflge Wikipedia.   

   Gjenvokst setervoll vest for Seterbekken opp mot fjellbandet. Ukjent når den sist var i bruk men den måtte legges ned på grunn av rovdyrplagen. Den var en av tre setre under Garnes. Lengst bak i bilde kan en se en gamme som er oppsatt like ved der Pilgrimsleden går. En lei som ikke akkurat er nedslitt.   

   Krompen fyller år i dag og det er offentlig flaggdag, men det har vel gått hus forbi på Stiklestad. Får håpe at de husker å heise flagget den 22. juli når massakeren på Utøya skal markeres over hele landet. Men en må ikke bli overrasket om palestinaflagget kommer til å blafre i vinden før vårt nasjonalflagg.   

   Fylkesmannen bygger nytt fugletårn helt på sør på Ørin mot Rinnelva. Som en ser er forskalingen er på gang. Det er vel minst det tredje som bygges og mere til vil vel bygges lengre nord. Skulle nesten tro at det er særinteresser hos enkelte innen fylkesmannens administrasjon som bestemmer. Å se på fugler må være en "vekstnæring". Ingen privatperson hadde fått sette opp noe byggverk i strandsonen så det må vel gjelde spesielle regler for den gjengen.   

      

      

   For å komme hit tar en av til venstre ved Kallsedet og kjører vegen langs Torrøn. Utgangspunktet for mange verdalinger som skal på fiske i Holden på Snåsa. Båtskyss skjer herfra. Skal en på Gjevsjøen tar en til høyre like før en kommer til gården.Her har det bodd folk i flere hundre år. Ved broen over elva fra Gjevsjøen står en minnestein over Erik Erikson Bjørkersen som levde her i perioden 1825 - 1904. Han var en kjent bjørnejeger som skjøt flere enn 50 bjørner med sitt munnladningsgevær. Geværet finnes forresten på skogbruksmuseet på Elverum.   

   Etter en kjølig natt er det ikke så enkelt å spinne.   

   Etter kaldnatt med mye morgendugg på Kaldvassmyra.   

   Mange har vel krysset over Skjækra her i årenes løp, men nå har vel den siste gått over denne gamle brua. Isgangen i vår tok knekken på den. Treverket er borte eller henger og slenger i lause luften. Brua blir vel aldri reparert når det er bygd en bru ca hundre meter lenger ned. Wirene blir vel bare et minne om gammeltia.   

   Solid byggverk med høyere klaring ned til elva. Mulighet for kjøre over med firhjuling.   

   Denne fanns i området nordvest for Nybygget. Men nå ligg den i en fryser på Tvistvold.   

   Nyrestaurert, nytt uthus og ny bru over bekken   

   i duggregnet 11. august.   

   På veg inn i havnebassenget på Ørin 12. august. Den kommer fra Statsbygd og skal videre til Stiklestad.   

      

      

   Etter myr strev har Asbjørn fått til et fint område nedenfor leiligheten sin i Vinne.   

      

   Denne "oljesjøen" ved deponiet i Skjørdalen har eksistert snart i 1 år, kanskje lengre. Det er vel hit avfallet fra oljeutskillerne på bensinstasjonene kjøres. En skulle tro at dette er spesialavfall som trenger spesialbehandling men det ser ikke slik ut. Oljen skal vel trekke gjennom deponiet og ned i avløpet og videre over renseanlegget på Ørin. Ikke rart at det til tider er problemer med avløpsledningen. Hvis jeg ikke husker feil så skal sjøer av denne typen legges på seng av bark som det heter. Barken skal vel trekke til seg oljen. Den som kan se slik bark her ser syner. Et enkelt spørsmål. Betaler de som har oljeutskillere for spesialavfallbehandling når utskillerne blir tømt og det oljeholdige avfallet blir kjørt hit?   

   Ved Olavsstøtta på Stiklestad står det bord og en benk som sannsynligvis er ment for de som vil ta en pause for å se på støtta og stiklestadområdet med kirka. Men en ting er sikkert, i år er det i allefall ingen som har sittet her. Alt er pill råttent og ubrukelig. Du snakker om negativ reklame. Er det ingen som har et ansvar for at det som er utsatt ved støtta ser noenlunde ut?. Nå er vel snart turistsesongen over for i år, kanskje kan det være håp om nytt til neste år. Den som lever får se.   

   Kirka, kulturhuset og hagelagets kommunevåpen.   

   Fin hytte i vakre omgivelser ved kapellet i Vera. Ser ut som kjempespringfrøet har spredd seg hit også.   

      

      

   Minnesmerket med en sten for hver av de heimene som ble dyrket opp i Raset etter Verdalsraset i 1893. Synes det ser litt stuslig ut her nå med en barkfylling og et enslig blått sete ved vegkrysset. Det var triveligere før når området var beplantet med busker mot dyrkajorda. Det hadede vel ikke kostet all verden med litt blomster og litt grønnplanter .   

   Detee er det som er igjen av kløvvegen mellom Karlgarden og Østre Juldalsvollen. Den er noenlunde tydelig mellom Hæderliklumpen over mot Juldalen. I skogen nedover mot Sul er den helt borte. I forna tider gikk trafikken over til Juldalsvollen over her.   

      

   Tar seg bryet med å gå en par tre hundre meter langs vatnet fra Skihytta kommer en til dette bordet på en tange. Her er det om enda triveligere å ta seg en kaffesup enn ved gapahuken og brygga. O-klubben får det til.   

   Nærmere bestemt i verneområdet ved utløpet av Musumsbekken. Som tårnet på Ørin sør for Havfrua er byggherren Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Ser ut som det blir storopplegg her med parkeringsanlegg for buss ved Binde. Det må vel bli kostbart anlegg med oppfylling/pukksetting av sti for adkomsten langs bekken. Men pytt pytt, når det den avdelingen som står bak prosjekter finnes det alltid penger. Leser en utdrag av vernebestemmelsene for området så står det svart på hvitt følgende: All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. Bryter ikke byggingen av dette tårnet noen av disse bestemmelsene?. Vernesbestemmelsene gjelder vel ikke for denne avdelingen, bare for den lille mann. Det lukter egeninteresser på lang lei.    

   Det ser ut til å blie en tidlig vinter hvis det fortsetter slik. Foto av Svein Guddingsmo   

   Teglveket midt i bildet. Bjartnes til høyre..   

   Husa som står igjen på eiendommen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7551&title=]Klikk her [/url][/b] for å se gården i 1929.   

      

   Kraftige farger på rypebæra i år. Rødt over alt i området ved toppen.   

   Folk bør vurdere å ta seg en tur til fjells nå for å oppleve de vakre fargene på denne årstiden. Som en avveksling fra treningssenteret kan det kanskje bli en anledning til å kombinere trim og fin natur.    

   Bildet er tatt i et forsøk på å være litt såkalt "kreativ".   

      

      

      

      

      

   Tavla står ved den kommunale parkeringen ved den østre Stråda1sgården. Her er det mye å lese hvis en ikke har dårlig syn vel og merke. Hvor i verden Lakadalen er kan en ukjent fjellvandrer bare gjette seg til. Kartet er borte. Hvor en skal henvende seg pr. tel. er heller ikke så greit. Alle nr. på tavla har 076 som retningsnr. For å få opplysninger kan en henvende seg seg til friluftsnemnda eller Verdal Turistkontor, sistnevnte har tel 076 73570. Tviler på at noen svarer på det nr og friluftsnemnda er nedlagt for minst 10 år siden. Har et forslag til administrasjonen i Verdal kommune. Få tak en person for å fjerne alle tavler og innretning som det i sin tid ble gitt offentlig tilskudd til for å legge forholdene til rette innbyggerne for friluftsliv. Slik det er nå er det en skam. Fjern alt. En kan bli så inni hampen forba..... slik det er nå. Det som teller for tiden er Tindved, teater og "lausnassia". Tømmersjøen er et godt eksempel på det som er forsømt. En må ikke bli det minste forbauset om noen blir skadet under lek på taket der. Det ble jo lovet bot og bedring i fjor, men har det skjedd noe?. Ingen noe er gjort.   

   Bildet er tatt like ved der den gamle skogskoia lå, ca midveis mellom Strådalen og Grønås.   

   Som verdaling blir Øystein Valberg liten ved siden av bjørnen i Skjorovatn. Bildet er tatt under festningsforeningens "Kommandotur" 06.10.2012. Foto av Svein Guddingsmo.    

      

      

   Høstlig bilde tatt fra Aksnesområdet.   

   Bildet er tatt ved Dalemark 29/9 når vatnet lå speilblankt og innbød til en kanotur.   

   Bladene falt tett i tett under vinden på Stiklestad 14/10 2012   

   Ut fra den diskusjon som foregår om Stiklestads rolle i framtiden så er det ikke utenkelig at Olav den hellige kan få selskap av Mohammed om noen år.   

   Malsåa har noen av sine kilder herfra. Mokkavatnet i bakgrunnen. Bildet er tatt fra Sagvoldhaugen.   

   Sterke høstfarger i skogbunnen langs elva i år   

      

   En speilblank ettermidddag utover mot Getzgården.   

   En av de to inskripsjonen som bergmannen Ole Kristoffer Svorkmo fra Orkanger laget i Helgådalen den tiden han var stiger i Malså gruver. Den andre inskripsjonen fra 1880 finnes i Haukberget på Sagvoldvola. Begge ikke langt fra Malsågruvan. Han og kona Johanna hadde fire barn som alle ble født enten i Malsådalen eller under arbeid ved Nikkelverket i Skjækerdalen. Les mye mere om denne mannen og familien i jubileumsnr. av Helgådalsnytt fra 2011.   

   Se godt på dette bildet for det blir aldri slik igjen. Herr Skutberg og hans kamerater i Direktoratet for Naturforvaltning har slått til igjen. Med maskiner,motorsag og roundup raseres det siste av rosene og all vegetasjon, unntatt tindveden, langs med stien nord for furuskogen fjernes. Alt som er gult av vegetasjon på dette bildet langs stien skal bort. Snart er verket med fjerning av rosene på Ørin fullendt og romatikerne i Direktoratet er helt sikkert veldig fornøyd med seg selv når de har fått til å ødelegge trivselen for verdalingene på ørinområdet. Det er vel ingen av de ansatte som har bosted her i kommunen og da passer det vel veldig bra å drive sine eksperimenter her.Raseringen skjer for å lage strandeng og legge til rette for at tindveden skal få bedre vekstvilkår. Denne busken har vi mye av fra før i verneområdet mellom Rinnelva og Fætta. Men det er tydeligvis på feil plass. Der har de samme romantikerne stått for snauhogst av tindveden på anslagsvis 20-30 dekar, kanskje mere. Hvor er fornuften, kanskje er den gjenglemt i en skrivebordskuffe. Vi har for god råd i dette landet når det brukes penger på slikt. Men når det benevnes med naturvern, miljøvern og rovdyrvern finnes det ingen begrensninger på pengebruken. Bare kostnadene med forsøkene og de tre utredningene som selskapet Bioforsk har laget for å fjerne rosene har vel kostet minst en million. Det skulle vært interessant å vite relasjonene mellom den fylke/stat og forskningsinstitusjonen. Det er nok førstnevnte som holder liv de ca 450 ansatte der. Ikke rart millionen ruller.   

   Vegvokterboligen og Gjersingghuset til venstre. Smie, husmannsplass teltburhuset fra Rinnleiret til høyre. Moksneslåna bakerst i bildet.   

   Husmannsplass under Vest-Hellan i Vuku. Plassen ligg nesten helt på toppen av Hellmarka. Merket lei dit. Iflge. info-plakaten skal plassen være ryddet ca 1825 av Ole Olsen født på Grundvald. Han var gift med Maren Bardosdatter fra Hellsveet under Hellan østre. I 1861 overtok sønnen Bardo Olsen (Tresko-Bardo født 1836) plassen. Klengenavnet fikk han fordi han laget tresko for store og små. Han var gift med Karen Pedersdatter fra Rosvoldvald i Vinne I tillegg til å være husmenn var folka på Rognhaugen flinke skomakere. I 1865 var det 1 ku, 1 sau på plassen og utsæden dette året var 1 tønne havre og 1 tønne poteter. Bardo og kona var de siste husmenn på plassen. De flyttet herfra først i 1870-åra til Berget under Breding østre. Derfra til en plass under Bjartnes for så å utvandre til Amerika. Bardo og Karen var foreldre til baptistpresten Oluf Breding. I dette område finnes mange plasser og enger som er merket av et prosjekt ved Vuku skole.   

      

      

      

   Olav den Hellige på Stiklestad med korset hevet over amfiet i høstfarger 14. oktober 2012.   

      

   Bekken kommer fra tjernet mellom Nybyggfjelllet/Merraskarfjellet. Fin utsikt fra bekken der den går over til små fossestryk før den renner gjennom nye tjern og videre til Kråksjøen.    

      

   Mye rart i naturen. Denne bjørka må ha hatt en vanskelig oppvekst. Den står i urskogen ved Strådøla og er vel skadet ved isgang gjennom flere år. Det har vel gjort sitt til at det har vært vanskelig å bli "stor".    

      

   Vakker fugl som på denne tid av året opptrer flokkvis og renser et tre for bær på en blunk. Nedfallsfrukt står også på menyen.    

   Viser full aktivitet den 9. november 2012.   

      

      

   Konsentrasjon hos de små sto for underholdning under besteforeldrekaffen.   

      

   Her kjørte en dame av vegen i forrige uke. Før var det rekkverk her men det lot vegvesenet typisk nok råtne ned uten at det ble satt opp nytt. En må fundere på hva som skjer med vegvedlikeholdet for tiden. Tross lovnader om utbedring av skader på vegbane og rekkverk på Jämtlandsvegen har det ikke skjedd noen ting på minst ett år. Vegvesenet skylder på underentreprenører og at vinteren kom for tidlig i år!!!!!!. Hvis vegsjefen ikke kan få ut fingeren og få entreprenørene til å rettet opp skadene så må han være såpass ansvarsbevissst at han skriver kontrakt med firma som kan gjøre arbeidet og kvitter seg med de som ikke gjør jobben sin. Men det er kanskje ikke "der hunden er begravet". Trolig er det å få plassert ansvaret hos andre enn vegsjefen som kanskje burde han vurdert å trekke seg fra stillingen. En ting er i allefall sikkert, hadde slike vegskader oppstått i Steinkjer hadde de vært reparert for lenge siden. Foto Svein Guddingsmo.   

   Lett og fint føre i fjellet. der det er snø er det som å gå på gulvet.