Fare for at leirådalsvegen kan rase ut etter at det har gått ras nedenfor. Ikke mange meter igjen til vegkanten. Også fare for at kloakken som går mellom raskanten og vegen kan bli ødelagt.   

   Sannsynligvis en jerv som har drept rådyret og forsynt seg med hodet. Resten uskadet. Sporobservasjoner viser at det er mange jerver i området.Foto Odd Petter Haldorsen   

   Mye folk på omvisningen på nyskolen 29. februar. De fleste var vel foreldre/besteforeldre, men mange andre møtte opp. De fikk se et flott bygg og kompakt bygg. Forståelig at eiendomsskatten må økes for å betale utgiftene nå kommunekassa nærmest er tom fra før.Her er det amfiet på barneskolen. Et nesten tilsvarende finner en på ungdomsskolen.   

      

   Kjempeflott skolekjøkken.   

   Auditoriet på Ungdomsskolen med plass til 75 elever.   

   En pulje med besøkende i flerbrukshallen på omvisning. Hallen kan deles inn i tre like rom med lettvegger. Det spilles håndball på full banestørrelse. Tribuner flyttes maskinelt inn til vegg når de ikke er i bruk.   

   Stor isgang i elva. Sterke krefter i sving når isen går. Bildet er tatt ved Lyng 1. mars   

   Sterke krefter i sving for å flytte ismassene som er lagt opp på grusøra i opptil en 3 meter`s høyde .    

      

      

   Buldosere på rekke og rad.   

      

   på besøk ved forhåndslageret i Tromsdalen. Kan konkluderes med at det er mye plass under Kvinnfjellet og Bjørkvatnet. I hallene lagres det ikke ammunisjon. Mesteparten er kjøretøy av ulike typer samt mye annet utstyr som kan brukes til humanitære formål som ved naturkatastrofer o.l   

   En isbom i Inna som strekker seg fra svingen ovenfor Stensbrua og nesten til Stornesset har tettet elveløpet og vannet strømmer inn over dyrkamarka. Gammelvegen sto under vann en periode ovenfor den gamnle "Bråttåsvinngen". Elveløpet gar inntil granskogen til venstre i bildet. Bildet er tatt fra "Moillbakken".   

   Bilde fra Høgkammen17032012   

   Slik så det ut søndag morgen 4. mars på Esso`n. Det er ikke lange avstanden til avfallsdunkene, men det er vel for langt å gå en 10-20 meter. Fysikken, motorikken og ikke minst orken til øl og coladrikkerne var, og er, sikkert ikke den beste etter å ha kjørt rundt i gatan til ingen nytte. En blir sikkert litt slapp og giddesløs etter noen runder. Det er vel heller ikke tøft å bruke avfallsdunkene. Skal tro om de slenger fra seg tomgodset slik der de bor? Det eneste positive er at Gustav får noen kroner i flaskepant.   

   Havna og innløpet skal utbedres. Fra mudringsprammen pumpes mudderet gjennom rør inn i moloområdet nordvest for Aker/Kværner.   

      

      

   Joggeskoføre i mars hvis en har tanke om en tur på utsiktsplassen Høgkammen.   

   I påvente av åpent vann nytes morgensola på isen ved Binde.   

   Leirsuppa langs bekken nedenfor vegen. Se neste bilde   

   Mang en rundball forsvant i leirsuppa sammen med redskap og en god del ved for neste vinter.   

   Ikke mye håp om å redde vinterveden på raskanten. Når en ser på sprekkene bak vedstabelen er det stor fare for at hele platået raser ut.   

   Minst tre skumle utglidninger i Leirådalen ovenfor Raset. Dette er det største. Det spørs hvordan det vil utvikle seg når det er varslet mere regn. Også i dag har det rast ut "sleppinger". Kraftledningen som går over rasgropa er utsatt. Sprekker i grunnen innover ikke langt fra stolpene. Likedan går kloakkledningen fra blommenområdet like ovenfor raskanten.    

      

   Vannet står innover dyrka mark litt sør for Dalemark. På vestsiden står vegbanen under vann både nordfor og sørafor for Høgberg.   

   Den dekorative vårsopp, "Skarlagen Vårberger", er tidlig ute i år.   

   Campingvognene på fiskecampen i bakgrunnen er "evakuert" fra elvebredden.   

      

      

   Etter nesten tredobling av normal nedbørsmengde i mars er vannføringen stor i Helgåa.   

   x   

   Under jordraset som sperret vegen til Røesgrenda 23. mars ble modellen av taugbanen og kassen samt info-tavla om hendelsen der skolebarna omkom. Selve minnesteinen berget.   

      

      

   Bildet tatt fra Bjørklund i Leirådalen   

   Her er det vel grus i bakken men etter langvarig regn er jorda mettet med vann slik at grunnvannet står høyt.   

   Nedre del 29. mars 2012   

   Den fraflytttede heimen ligg fritt til øst for Halset.   

   Bilen, en brøyte- og saltebil, brandt på Finnmyra den 2. april. Kanskje var det vår herre som satte fyr på bilen som straff for all den idiotiske saltinga som foregår. Det er rart at ikke miljøvernerne Per Flatberg og "bellona-hauge" begynner å reagere på kanskje den mest omfattende forurensing som skjer her til lands. De bruker da å "stekk fram haue" for den minste ting. Forklaringen må vel være at det er for lite PR på det med veisalting. Hvor mange tonn salt er det som brukes for året bare her i Nord-Trøndelag hadde vært interessant å vite. Det er ikke lite bare mellom E-6 og Sandvika. Snart er en vel fri å salte fisken en får i Innsvatnet, det er gjort på forhånd på oppdrag fra forståsegpåerne i Statens vegvesen.   

   x   

   Slik det har vært i de siste årene under påskeuka på Sul Samfunnshus så er det i år også salg av "styggo" heimlaga middagsmat som" rotgraut, kjøttkak, kløbb og bettasup med dessær". De tre damene som har holdt på i mange år har nesten gitt seg, men de to som har tatt over, Gerd og Grethe Hallem fortsetter med samme tradisjonsmat. I tillegg til maten får en oppleve fin underholdning av lokale musikere. Påskeaften var det denne gjengen som spilte i tre omganger på ettermiddagen. Fra venstre: Einar Olav Larsen, Svein Berg, Ingvild Blæsterdalen, Reidar Aksnes og Ola Larsen.   

   Slik den er rigget nå kan den løfte 1000 tonn med en radius på 49 m. Kan ha en radius på ca 160 m, men løfter da mindre. Maks løftekapasitet skal vistnok opptil 2600 tonn men da med annen rigging.   

   Den høye vannstanden og stormen etterlot seg store mengder med rat og søppel langs strendene. Havfrua er intet unntak og her er det behov for en storopprydding. Snart er våren her og med den vil folk ut til sjøen. Kommunens folk var på befaring i går så det blir vel satt igang rydding med det første. Hva med en dugnadskveld hvor folk kan gjøre en innsats for å få det til fint og ryddig her?. Tror kanskje det hadde kommet en del folk.   

   Bildet tatt over brøytkanten på vegen til Tronsmoen.   

   Furubuskenes fasong vitner om mye vestavær og nedbør.   

   Slik var det på rasteplassen ved Innsvatnet andre påskedag. Enten er det lenge siden containeren ble tømt eller så må det vel være avfall etter påskefeiringen i sandvikaområdet eller på andre siden av grensa. Været i påska har vært slik at utfarten på dagsturer har vært svært begrenset og derfor er det grunn til å tro at avfallet kommer fra hytte- eller campingvognfolk Hvis så er tilfelle er dette en glimrende søknad for å få innført tvungen hytterenovasjon i kommunen. Det er vel på tide med en slik ordning når avfallet havner her. En slik avgift vil bare bli en «pøls i slakttia». En kan kanskje gå gjennom sekkene for å finne noe dokumentasjon på hvem som har slengt fra seg plasposene/sekkene her. Ved containeren på utsikten ved Finnyra var tilstanden den samme. Det er i grunnen rart at folk ikke tar med seg søppelet heim til egen avfallsdunk når det først er satt inn i bilen. Forstå det den som kan.   

   Med laksestudioet leke ved der trappa slutter.   

      

      

   x   

   Fundamentet for det nye fugletårnet i verneområdet ved Binde på østsiden av Leksdalsvatnet er ferdig. Trematerialer for selve huset er kjørt til plassen men høy vannstand for en stund siden har spredt noe av den innover land. Mudderet har lagt seg i tykt lag på den anlagte stien langs bekken og oppover materalene som ligg ved fundamentet. For å komme til tårnet tørrskodd uten støvler ved høg vannstand må det mye pukk til. Minst en halvmeter høyere bør stien minst være.    

   Byggverket ser nå ut til å være ferdigstilt med adkomst for rullestolbrukere når stien fram til tårnet er opparbeidet. Men hvilken nytte kikerne i "første etasje" har av tårnet er tvilsom. Fugler ser en ikke for bare trær og iflge. vernebestemmelsen for området er det forbudt med hogst. All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Men det ordner seg vel når miljøvernavdelingen står bak. Pytt pytt san, disse folka hever seg vel helt sikkert egne fastsatte bestemmelser. Hadde en av "den lille mann" foretatt hogst i området ville det kommet minst tre poliser og andre bedrevitere fra miljøvernmyndighetene og det ville vel blitt "vatn og brød" i minst tre uker på skogakaren.    

   x   

   Mye snø i fjellet etter all nedbøren i påska.   

   Mye snø igjen i fjellet som kan gi mye vann elvene hvis den skal bort med regn.   

      

   Enkelt å bli fri spesialavfall når det bommen inn til deponiområdet vest for kalkanlegget står åpen.   

      

   x   

   Et tjeldpar som slapper av på en stein ved Leksdalsvatnet balanserer unanstrengt på en fot.   

   Det er ikke problemer med skiføre her.   

   Mens bøndene i nedre deler av bygda er ferdig med våronna så er det langt innpå den her i Vera.   

   Gårder oppbygd på utrasjord fra 1893. Som en ser er det bare leirjord. Bildet er tatt fra Kvindfjellet   

   Mesteparten av Nessleira består nesten bare av åkerland. Bildet bekrefter at det er et fåtall bruk som driver med melkproduksjon og har behov for gras. Ikke så rart denne produksjonen legges ned når prisen for melka til bøndene er omkring en krone mindre for melka nå enn i 1990.   

   Når en kommer oppom tregrensa ved Sandvika og fram til Stalltjernstu er det som å kjøre mellom to gule striper med hestehov i blomst.(eller melakoll om en vil). Vegskråningene på begge siderer full av blomster. Det er litt spesielt når snøen ligg helt inn mot blomsterbeltet.   

   Ikke et eneste flagg å se. Det er for dårlig   

   Arbeidernes Musikkorps spiller mens karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger står i giv akt mens flagget går til topps.    

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger sto som vanlig for de 21 skudddene.   

   Bildet er tatt fra utsikten ved Finnmyra og viser jordfokket fra åkrene i den sterke vinden. Svein Guddingsmo har tatt bildet.   

   Med Hallan søndre i forgrunnen.   

   Tilhører leppeblomstfamilien. Kan bli mellom 5 og 25 cm høg. Vanlig i humusrik jord på innmark og vegkanter.    

   x   

   Museumets bakeri fra en litt uvant vinkel.   

   Vel framme på Lindset og en kaffesup i godværet.   

   Her orienterer Sven Svensson, ca 90 år, og en spreking etter alderen. Vegen innover fra Storhaugen til Lindset var heller vanskelig, særlig delen som kalles for Skrøvla som begynner her. Finværet og målet for turen gjorde sitt til at det møtte opp ca 90 personer. Og når en i tillegg fikk en guide på turen som hadde god kunnskap om både om vegen til og plassen Lindset ble turen vellykket.   

   Nå blomstrer den igjen, gulveisa, mn det spørs hvordan det blir senere. Granskogen er hogd ned skogskyggen er borte for det meste slik at sola står på. I tillegg har det foregått kjøring med skogsmaskin gjennom voksestedet.   

      

   Museumshåndtverker Jarle Vangstad i fullt arbeid med å fornye de værbitte setene.   

   Ser ut som stortrafikk av fly over Lyngsvola.Foto av Svein Guddingsmo   

   Blir litt nostalgisk når en ser kreaturer på en setervoll i 2012. Eneste plassen det var noenlunde grønt gras å finne. +1 og snøbyger. Godt å komme inn i den åpne delan av husa på vollen. Før i tiden var det tre setre her som i "seterboka" blir benevnt som Tortåsvollen 1, 2 og 3. Det var setre til Gudding, Slapgård og Uglen. Ordinær seterdrift her opphørte i 1947 da Ludvig Bakkan og Petter Vangstad sluttet på "Slapgårdsvollen" etter 13 års drift.   

   Med snøbyger over Lyngsvola og så vidt over 0 på gradestokken. Seter til Stiklestad øvre. Siste året med vanleg seterdrift her var i 1947.   

   Med bautastein i forgrunnen. Ukjent hvorfor og i hvilken anledning den er reist.   

   Snøflekkene ligg på vollen. Ikke mye beite for slepte sauer. Ikke rart at de var på tur nedover langs elva for å finne mere mat i lavere områder.   

      

   Museumshåndverker Jarle Vangstad med god hjelp av akerpensjonister er snart ferdig med årets utskifting av benker på stemneplassen. Det er andre året slikt arbeid foregår. Benkene av furu som ble oppsatt for 8 år siden holder på å råtne opp.    

   Er ikke den største fans av Stiklestad men reagerer på at dette er synet som møter turistene som skal opp til statuen av Hellig Olav på Stiklestad. Løvetanna er ikke akkurat reklame for området. Også i fronten av friluftscenen er det gult av samme blomstern. Nå når turistene har begynt å komme til Stiklestad gir ikke dette synet noe positivt inntrykk. Det må da vel gå ann å få det litt mere presentabelt.    

   Vinteren holder på å slippe taket men sjøen er enda ikke helt fri for is.   

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Det våres ved Kråksjøen med bjørkløv som sprett. Men mot Kjølåhaugan er det mye snø og mulighet for en skitur for den som vil forlenge vinteren. I bukta ved hytta ligg isen delvis. Fint her inne, særlig fra nå av og utover junin.    

      

   Løvetanna erobrer ekran på Molla i Inndalen   

   Fint pyntet med blomster og russisk- og norske sløyfer etter minnemarkeringen.   

   En kan fornemme lukten av denne blomstern, men den skal vistnok være giftig for barn og dyr. Nasjonalblomster for Finland og fylkesblomst for Østfold. Navnet skal fritt oversatt fra latin bety noe sånt som "dalenes lilje" iflge Wikipedeia.Mange store forekomster her i bygda bl.a i Skreppåsberget og litt nord for Kvellovatnet.   

   Den gule krabbeedderkoppen er godt skjult på frueskoen mens den venter på sitt bytte.   

   Stille etter at martnadstivoliet pakket sine saker. Hagtorntrærne med sine vakre blomster pynter opp. Skulle stått noen slike ved parkeringen på Suljordet nord for Rema også. Der er det triste greier.