Blir det gjort tiltak her snart for å få folk til å bruke den mer?   

      

   Familen Solem og Sagvold er på "Ti på topp tur".   

      

      

   Brua lå i nedre enden av Brattåslunet.   

   Datoen er 6/9-2015.   

   Her gikk et stort leirras en gang på 1400 tallet. Bjartnesgården lå på et nes i elva før raset.   

      

      

   Dieseltank, aggregat, gravemaskin og kabler på toppen. Det hører liksom ikke til her oppe men det blir vel bra når anlegget fra Vevstuggu er ferdig. Det er heller ikke mye som ligner på vinter. Joggeskoføre, men isfleina. Best med brodder.   

      

   Beklageligvis er bildet noe uskarpt men det dokumenterer at yttermoloen har fått medfart etter flere stormer. Det større steiner som er lagt på yttersiden har holdt stand, men nu er det store sår flere steder. Kanskje fordi det er brukt for små stein på innersiden som ikke har stått imot bølgene. Skrittet opp bredden på steinfyllingen ved noenlunde normalvannstand og kom til nærmere 20 meter. Det begynner å bli kostbart å reparere, kanskje flere millioner.   

      

      

      

   Med Tjelderenget til venstre nedenfor.   

   I allefall mener vel Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen det. Bildet er tatt et stykke nedenfor avfallsplassen i Skjørdalen. Slik er det og slik kommer det vel til å bli, om ikke verre.    

      

   Ikke store arealer med ekerland. Tydelig at de meste av jorda er høstpløyd og brukes til korndyrking.   

      

   x   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Naturens kunstverk laget av kulde, vann og og østavind.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her i området nord for Vistvika   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Naturen har formet ei strå til iskunst som ingen kan kopiere.    

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Ved Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Nedenfor Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her mellom Vistvika og Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her like nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her like nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her nedenfor Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her nedenfor Skjørholmen   

      

   Naturens kunstverk ved Leksdalsvatnet.   

      

   Skal tro hvordan tilstanden for disse båtene vil bli når våren kommer og vestavinden står på og presset isen mot farkostene. Hadde kanskje vært en ide å fått di på tørt land og snudd de med kjølen opp.   

      

   x   

   Bildet er fra 21. januar 2016   

   Bildet er fra 22. januar 2016   

   I disse dager blomstrer Nøkkrosen i store mengder på Høysjøen.   

   Foreløpig stille, men om ikke lenge blir det vel aktivitet her i minst 3 år. Bildet er tatt fra Skånes.   

   Bildet er fra Grindgjerdet13. april 2016. Det er forholdsvis liten "besetning" som forsyner seg her. Det ryktes at det har vært samling av mellom 15 og 20 elger samtidig i matfatet.   

   Med Våttåhaugen ovenfor .   

      

   med dassen ved nybygget til fuglekikerne på Ørin Nord. Det sørget stormen Tor for. Får håpe at det ikke var i bruk når det skjedde. I tilfelle sitter, eller ligger. vedkommende der fremdeles.   

      

      

      

   Det begynner å dra seg til på Kværner. Nye kraner kommer opp og snart begynner vel stålkonstruksjonene å reise seg.   

   Grytidlig 12 mars 2016   

   Fornøyde kyr etter melking. En kan fornemme hvordan det var på setervollen i "gammeltin" når en ser buskap som trives. Ikke mye stress over denne buskapen.    

   Vakker liten skapning.   

      

   Nå er det snart året siden kommune ble varslet om at beleggsteinen på stien ned til handicapplassen ble skadet av vind under høg vannstand. Verdal kommune som leier arealet og som i sin tid sto for bygging av anlegget har ikke løftet en finger for å få det orden igjen. Som verdaling blir en flau over at det skal se slik utrivelig ut. Går det 5 år med planlegging her, slik det tok å få opprustet anlegget ved Olavskilden så er det vel håp at det blir ferdig ca. 2020. Og da er det vel ufremkommelig og igjengrodd. Utedoen ser ut som et frauhus innvendig. En skal "bætterde vårrå trøngan" hvis en skal "hal å hengneppå rauva" slik det ser ut. Fy flate. Når det ikke finnes tiltak for å få anlegget opprustet så er det mye bedre å fjerne alt sammen og la naturen få området tilbake.   

   Hvilende svaner får besøk av tusenvis kortnebbgås.   

   Fem i takt og en i utakt.   

      

   Spora etter oppbremsingen viser at underlaget var litt vanskelig.   

      

   I år er den 14 dager senere enn i fjor.   

   som skal til seters osv.... Bare at her er det vel sau i bildet. Fra Lyngselva 17. juni 2016   

      

   Etter at de nye kranene har kommet på plass.   

      

   De hvite voksne og de grå som kom til verden i fjor.   

   Løftet veier 2894 tonn og er en del av Johan Sverdrup RP Jacketen. Dette var det første av flere tunge løft som skal skje i tiden som kommer. Denne er den første av tre oppdrag til samme oljefelt. Presisjonsarbeid med mange kraner i aksjon samtidig. En kan trygt skryte av arbeiderne som står for jobben, de kan sine saker.   

   "Leggen" av Jacketen RP som skal på feltet Johan Sverdrup i hvilemodus under løftet 26 og 27. april.   

   Vel 3 km å gå fra Marka skistadion i Leksdalen.   

   Bildet er tatt ved Helgåas begynnelse ved Tronsmoen.   

      

   Flott utsikt fra begge plasser. Per Johans Plass ligger i den lille Granklyngen midt i bildet. Fra Snauberget har en flott utsikt både vestover og nordover mot Leksdalan.   

   Denne krabaten ble påtruffet på vegen vest for Djupdalsbrua. Hva han hadde der å gjøre er ikke godt å vite, men dyret var langt fra sitt rette element, bekken. Han var særdeles fotogen og ikke særlig skvetten av seg. Antar at det er første og siste gang jeg opplever at det er mulig å stryke et slikt sky dyr over pelsen.    

   Salutteringen ble utført av folk fra "De Værdalske Befestninger".   

      

   Værdalsbruket har satt opp en smart innretning på tomta der den forrige hytta ved Kråksjøen sto. "Huset" er inndelt i fire seksjoner med seter. Totalt er det vel plass til 25-30 personer, avhengig av størrelsen på bakenden til den enkelte. Samme fra hvilken retning regn og vind kommer fra så kan du finne ly under tak her. En fin plass å ta en matbit og nyte stillheten og naturen over sjøen mot Stor-Kjølåhaugen. Kanskje skulle det ha vært hogd ned noen bjørketrær for å bedre utsikten mot fjella.    

      

   Vokser på nedgravde grener/kvister av løvtrær. En av de første vokster som setter farge i terrenget tidlig på våren.   

   Hagtornrust minner om en fingersopp eller gelésopp. Den tilhører rustsoppene som er ganske avanserte organismer der de forskjellige generasjonene lever på ulike verter, denne veksler mellom einer og hagtorn. Soppen overvintrer bare på einer, der det blir dannet flerårig mycel (nettverk av sopptråder). De oransje ”horna” blir dannet når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmer opp. Teleutosporer spirer og gir opphav til nye sporer (basidiesporer) som spreier sei med vind til hagtorn. Basidiesporene spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilker, årsskudd blomster og frukter sveller opp.   

      

   Bildet er tatt fra Snauberget, nordøst for Per Johans plass.   

   Uvanlig mye fin blomster i år og myrulla er intet unntak.   

   Snasa sett fra Guddingsskallen over den ufremkommelige Tverådalen. Til venstre Stor-Havren og til høyre Litj-Havren.   

   Den førstefødte i år. Nyklekt og ikke mer enn en dag gammel og krabaten er svømmedyktig og vil utforsker verden. En bekreftelse på at vi mennesker er de mest hjelpeløse som finnes når vi blir født.   

   Bildet er fra Skeisvola.   

   Etter hjemmeseieren mot Steinkjer.   

      

   Hektisk aktivitet på kjærlighetsfronten blant Blåvingesommerfuglene på Ørin. Parene vandret fra grasstråa til hånden uten å la seg affisere av noe som helst.   

   Stor aktivitet på Ørin for å føre arten videre. Opptil en fire - fem hanner kurtiserte samme dama.   

   Sett fra Skogrøvern ved Bergugleberget   

   Bildet er fra Våttåhaugen   

   Etter et lengre opphold på blomsten Myrhatt synes de å være paralysert. (se forrige bilde).   

   Samtlige virket helt paralysert og upåvirkelig av mitt nærvær. Jeg plukket blomstene de satt på som en bukett, men de satt fortsatt like rolig uten å røre seg i minst en times tid. For å avslutte seansen pirket jeg forsiktig på de ved hånden min og de krabbet over dit og der slo de seg til ro en stund før de tok vingene fatt (se neste bilde). Nesten så en skulle tro at de var ruset av nektaren på blomsten..   

      

   Fra Trones Gård.   

   som nesten var flyvedyktig.    

   Er det noen som vet i hvilke anledninger Øras vel benyttet denne. Den har ikke hulrom i "kroppen" men en fjær av tre for feste papir som er rullet rundt stikka. Dette eksemplaret ble funnet av Tore Høyem under rydding i et uthus.   

   Finnvola og Innsvatnet skimtes i det fjerne.