Berg vestre og Våttåhaugen er synlig over skodda.   

   Første snøfall i høs, 31. oktober 2014   

   Bilde tatt fra Tronsmoen 17. november 2014.   

      

      

   I bakgrunnen Steukern eller Sandfjellet om en vil.   

      

   Kalkberget av finstoff fra bruddet begynner å bli et landemerke i Tromsdalen. Sett fra Skjetthølvola.   

      

      

      

   Sett fra Høgblommen i oktober 2014.   

      

   Med den gule Moksneslåna bak i bildet. Den røde til høyre er Telthuset som ble flyttet fra Rinnleiret i 1985. Vannbassenget er blitt til ved oppdemming av Korsdalsbekken.   

      

   Like øst for svenskegrensen ved Åbo. Elva mellom Summelsjøen og Anjan.   

      

      

      

   Oppsatt ved besøkskassen. Dikteren er ukjent.   

   for blomsterbier 8. oktober 2015.   

   Bildet er tatt fra Tomtberget.   

   Fjellet med den flate toppen er Steukern og den spisse midt på bildet er Sukkertoppen. Ved bredden kan en se Sisselvollen.   

   Slik ser det ut ved rasteplassen vest for Finnmyra etter spredning av moll og jord med topping av vegsalt. Hvor lenge skal den vanvittige saltingen som forurenser natur og grunnvann få fortsette. I de siste 20 årene er saltforbruket på vegene her til lands vært på ca 200000 tonn hvert år. Noe som tilsvarer at hver eneste innbygger i norges land har tømt ut ca 4 kg i naturen hvert eneste år. Hvor er miljøfreakerne Haltbrekken og Hauge i denne saken. Det er nesten så en kan tro at de får tilskudd fra Vegmyndighetene til sine organisasjoner for å holde kjeft.   

      

   Lenger oppe, ved Soltun Grendehus har bekken navnet Pålstubekken. Antagelig fordi det sto ei lita stue der med navnet Pålstu like ved vegen opp mot skihytta tar av fra Volhaugvegen. Den siste som bodde der var Inger Marie Johnsborg som døde i 1948. [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/08f7c7b58664c1296ec266df58a3d812?index=14#229]Klikk her [/url][/b] for artikkel om den lille stuen.   

      

      

   Åpning på vårparten.   

      

   Bare rester av grunnmur og teglpiper er at skue. I år er det 70 år siden den enda gamlere hytta fra 1886 ble nedbrent våren 1945. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?album=search&cat=0&pos=37]Klikk her [/url][/b] for å se branntomta etter denne hendelsen.   

      

   Etter en time og et kvarter er det snart bare teglsteinspipene som står igjen. Gjennom nesten 70 år har hytta huset både "fattig og rik". For turfolk som bruker Kråksjøområdet har Kråksjøhytta vært et begrep og et turmål. Mang en kaffetår og mang ei "kakskiv" har vært inntatt her på verandaen med utsikt mot Kjølhaugan. Og det kan det fortsatt bli mulighet for. Bruket skal visstnok ha planer om lage en rasteplass der denne hytta sto. Bildet tilhører Værdalsbruket AS.   

   Bildets eier er Værdalsbruket AS   

   Byggingen av Værdalsbrukets nye hytte ved Kråksjøen er fullført. I tillatelsen for å bygge den må hytta fra 1946 fjernes og det har skjedd ved kontrollert nedbrenning etter at nødvendige varslinger og tillatelser er gitt. Det som måtte være miljøskadelig inventar og materialer i bygningen er fjernet og kjørt ned til Ådalsvollen for biltransport videre. Bildet tilhører Værdalsbruket AS.   

   Beveren er ikke den som gir opp så lett. Denne bjørka var han uheldig med fellingen av. Den ble hengende i andre trær. Men han gir seg ikke, det er vel tredje biten han kapper av. Han må ha utrolige kvasse tenner og lite plage med "haupin" den kar`n.   

      

   Ikke bare mennesker men også humla er ute tidlig i hagen i år. Den var litt tam i bevegelsene men den var ikke verre enn at den kom seg oppå Krokusen for å forsyne seg av nektaren.    

   Rødsildra blomstrer blant ispilene i Bergveggen mellom Brudesløret og Storkråka. Det må da vel være ualminnelig tidlig. Klimaforandringer? Hvem vet.   

   Isen på vatnet er i ferd med å forsvinne. Rekordtidlig.   

      

      

      

      

   Skogsmaskina har forsynt seg her. Etter at skogen kom bort før en kanskje bedre inntrykk av hvordan det var her inne når heimen ble drevet. Mesteparten av arealet som er hugget var vel dyrkajord på den tid. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5677]Klikk her [/url][/b] for bilde av gården i 1930-åra.   

   Hvite og årsgamle gråe i skjønn forening ved Binde.   

   Sett fra Hellmarka 19 april 2015   

   Dama som matet måser i Vinne og ved Ørmelen Bo- og Helsetun er i full gang med foringen ved paviljongen med brød i sine remaposer.    

   Dette er husa som er igjen på Midt-Holmen i 2015.[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7551] Klikk her [/url][/b] for bilde av gården i 1929.   

   I disse "spælltider" er det ikke uvanlig med denne fuglen i furutoppen.   

      

      

   Helhvitt på Åbofjellet nasjonaldagen.   

   Bildet dokumenterer at Nessleira er dekket av leire etter verdalsraset i 1893. Nester bare åkerland å se. De som driver melkeproduksjon med dertil ekerareal synes å være nesten "utryddet".   

      

   Livnærer seg med starrplanter.   

      

   Igjensatte møbler som står ute i regn og vind tyder på at vi lever i et overflodssamfunn. Mange hadde helt sikkert vært takknemlig for å kunne møblere sin bolig med en av de 4-5 skinnsofaer som finnes her. Det er tydelig at noen har for god råd når slike måbler blir kassert.   

      

      

   Her under en rast ved skihytta på Randåsen i Leirådalen. Marte Hallem underholder. Ca 60 deltakere trosset det noe dårlige været.   

   Nu skal "hele rasket rives" for nybygging. Stedet var i sin tid behandlingssted for tuberkuløse. Tidligere eier, nå avdøde Solveig M. Iversen Nissen, skrev en lengre artikkel om Verdalens Pleiehjem for Tuberkuløse i Verdal Historielag`s årbok 2003.   

   Den beste landskapsmaleren er naturen selv.   

      

      

   Med Steukern i bakgrunnen.   

      

   Her var det en dal før. Nå er det et "fjell" med elendighet som er anlagt over en av Verdalselva`s beste gytebekker for sjøørret. Forstå det den som kan at det ble gitt tillatelse til dette deponiet. En må spørre seg "ka vætte va hen". Hvor mange ganger 1000-vis med yngel i bekken er drept av forurensing herfra er det vel bare Innherred Renovasjon som vet, og kanskje Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Slike hendelser hjelper i allefall ikke til å øke den truede sjøørretbestanden. I Granaelva på Inderøy var det også fiskedød i år på grunn av utslipp og ansvarlig for det ble politianmeldt av Miljøvernavdelingen. Når utslippene til Skjørdalsbekken har fått verre følger for fisken så skulle en tro at det var på sin plass med en anmeldelse her også, men det kommer nok ikke på tale. Miljøvernavdelingen har tydeligvis lavere terskel for å anmelde en privatperson på Inderøy enn den offentlige eier og driver av avfallsplass/bigassanlegg i Skjørdalen. Etter utslippet i 2013 nevnte fiskeforvalteren anmeldelse men forurenserne kom med penger til kultivering og da ble bare med snakket. Det gjenstår å se hva som skjer neste gang, det er 2 år siden siste kjente forurensing så det begynner vel å "li te". De som tror at tiden med fiskekreperingen i Skjørdalsbekken er forbi må ikke glede seg for tidlig, det kommer nok hendelser igjen som vil medføre at yngel og fisk i bekken blir å finne med "buken i vere". Hvem kan garantere at duken under dette berget vil være tett for all fremtid? Ingen!   

      

      

      

      

   Med Skarfjellet i bakgrunnen.   

      

      

   I bakgrunnen kveldssola over Sukkertoppen i Mannshaugan.   

      

   Tatt 10/9-2015   

   Tatt 10/9-2015   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Bilde tatt av Stig Helden   

      

      

   Med Hofstad nedre til venstre og Hofstad øvre rett over Bunes.   

   Med mellomlagringsplass for tomme ojetanker. Mellomlager og mellomlager fru Blom. Det ligner mere på en permanent lagring. Det begynner å bli en 4-5 år siden de kom på Ørin.   

   Med Nordset nedenfor til høyre.   

      

   Perlemorvinger, Humlebille og Humle. Alle liker vist nektaren fra Tistelen på Volhaugen.   

   Formet av pålandsvind. Naturens eget kunstverk.   

   Når en ser på "redskapen" så er det ikke rart at det gjør litt vondt når denne skapningen biter.   

      

   Vakre høstfarger ved Prestegårdsvingen.   

   Skal visstnok bli Publikumshus for Ørin Våtmarksområde. Ansvarlig for søknaden om byggetillatelse er Fylkesmannen og det er vel lett å skjønne. Andre hadde ikke hatt mulighet for å få sette opp et slikt bygg på et slikt sted. Særinteresser for miljøvernere og fuglekikkere er vel ute og går her. De samme har "okkupert" hele strekningen mellom Rinnelva og Kåra med dette bygget og to fugletårn. En må spekulere om ikke fuglene snart blir skrenmt vekk. Lønnsomheten med et slikt bygg er vel heller tvilsom.   

   Her på stien mot Husmannsplassen.