Spiret mot urolig kveldshimmel   

   Fra først på nittenhundretallet. Kapellet ble bygd i 1899 så dette må være et av de første bildene som er tatt av bygningen. Utlånt av Bo Suul   

   Interiør før restaureringen til jubileet i 1930.Skannet fra jubileumstidsskriftet "1030 i fest og soga 1930"   

   Ukjent når bildet er tatt.Utlånt av Karl Hermann   

   Når og i hvilken anledning er ukjent.Utlånt av Karl Hermann   

   Gammelskolen og kirkestallene i bakgrunnen. Flaggstengene er på plass.Utlånt av Karl Hermann   

   Vinne kirke var opprinnelig en åttekantet kirke bygd i 1817. Men tårnet ble etterhvert så tung at veggene begynte å sprike. Derfor ble det i 1893 bygd på en ny del som tårnet ble flyttet til.Støren kirke er bygget av samme arkitekt og har beholdt sin opprinnelige form. Innsendt av Thomas Berg.   

   Iflge. anbudsannonse i 1920 var stallene vel 50 m lang og 8 m bred med 76 spilltaug. Under krigen ble bygningen brukt av tyskerne. Bygningen ble revet i 1948 og deler av den ble oppsatt på nytt i området sør for Kulturhuset hvor vegen til Raset tar av mellom bekken og kirkegården. Utlånt av Anne Marie Slottemo   

   Bygget ble ferdig til 900-åsjubileet på Stiklestad i 1930. Paul Gran fra Sjøbygda var ansvarlig for oppføring av bygget. Utlånt av Anne Marie Slottemo   

      

      

   Sønddag den 27/3-2013 kl. 19.00 ble kirken fylt med gladjazz og et begeistret publikum.   

   Solist er Marte Morken Høyland.   

      

   Bildet er tatt 27 juni 2014   

   Den høgste toppen er Helloporten. Ned klokka 8 skimtes Vinne kirke.    

   Bildet er tatt i september 2016.   

      

      

   Det var på høy tid at ratet ble fjernet. Skulle vært gjort for lenge siden. Men bedre sent enn aldri.   

   Her er det ikke nødvendig med annen kommentar enn å sitere fra forskriften til gravferdsloven: Gravplassen skal være inngjerdet og ha lukkbare porter. Det areal som ligger innenfor gjerdet skal som hovedregel være opparbeidet. Gjerdet skal ha et verdig utseende og utgjøre et fysisk hinder. Det siste kan en vel si ikke er oppfylt. Innenfor er det eksemplarisk vedlikehold.   

   Bildet viser hvordan begravelser foregikk på den tid. Sermonien skjedde ved avdødes heim før kista ble kjørt i kortese til kirkegården. Pynting med granbar var en del av skikken. Begravelsen er etter John Marius Wohlen. Bildet utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Les mer om Vera Kapell og Vera i boka som ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet i 1999. En veldig bra bok som nærmest er en bygdebok for grenda. Den er for tiden utsolgt men nytt opplag skal trykkes i år.Foto av Harald Wågø.   

   Her står Petter Pettersen som var den første som ble døpt i døpefonten i Vera kapell. Foto av Harald Wågø.   

   .Navna på tavla er de 10 gårdbrukerne i Vera som var med på dugnaden under bygginga av kapellet som ble ferdig i 1899. Sokneprest Anton Sætevik er kranspålegger. Res. kapellan. Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   vinne kirke 200 år den 29/7-2017   

   Otto Møller Hansen født i Askim i 1926. Kom fra sokneprestembete på Røros når han kom hit til bygda. Han sto hele sin tid som sokneprest på for å få bygd kapell i Vera. Året før kapellet sto ferdig, i 1898, fikk han avskjed i nåde. Les mer om kapellbyggingen og presten i boka om Vera Kirke. Hansen skal visstnok ha vært ytterst konservativ ifølge Verdalsboka om kulturlivet. Han spilte også en sentral rolle i arbeidet som fulgte etter Verdalsraset i 1893. Bildet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Bildet utlånt av Just Roar Wohlen   

      

   Da elva begynte å undergrave kirken ble mye av steinen brukt å forlenge Stiklestad kirke med 9 meter.   

   Forargelsens hus i forbindelse med kulturhusbyggingen, Gammelskolen, står ennå på sin midlertidige plass før den møtte sitt endeligt i for av rivning. Kulturhuset åpnet i 1992. Foto av Harald Wågø.   

   Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10306]Klikk her [/url][/b] for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.   

   Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-68]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2006 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1950-åra.    

   Haugen, eller Gunnhild-stuggu var boligen til Gunnilla Hansson fram til i 1930-åra en gang. Da flyttet hun til "alderdomshemmet" i Undersåker. Gunilla var kjent i bygda under kallenavnet Finn-Gunnhild. Plassen Haugen ble ryddet og hus bygd av reineier Anders Larsson omkring 1860 iflge. boka om Vera Kirke. Der kan en lese mye interessant om Haugen og Finn-Gunnhild og ellers om samer og boplasser langs Strådøla. Anbefales. Nytt opplag av boka er nå i salg. Foto av Harald Wågø.   

      

   Med snø i trea og vindstille ble det en spesiell stemning på kirkegården denne kvelden. Mange besøkende tente lys på gravene til kjente og kjære. En fin tradisjon på julaften.    

   Kirka var ikke bare gudshus, den var også skolerom for elever og bolig for læreren. Bildet utlånt av Anne Tove Garberg.   

   Den røde stjerna på toppen lyser i mørket.   

   Maleren er Bjørn Flyum. Foto av Harald Wågø.   

      

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Fra Per Johans Plass ser en Stiklestad kirke, Stiklestadir, Teglverket, skolen og to gartneri.   

      

   Hvilken heim er ukjent. Den hvite Stiklestad kirke kan sees i bak i bildet som er tatt av fotograf Olsen. Utlånt av NGU.   

   Sett fra Tomtberget.   

   Nå blir det kjempebra ja. Når det i tillegg er asfaltert på parkeringen så blir det veldig bra ved kapellet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10750]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det så ut i mai 2017.   

   Gammelskolen, kirka i bakgrunnen. Til høyre, kirkestallen som ble revet i 1948.   

   Stavø var ordfører fra 1968 til han døde i 1969. Foto av Harald Wågø   

   Hadde det vært 4 måneder fram i tid kunne Arve ha solgt toppen som juletre?   

   Ungdomsbilde av sønnen til reineier Anders Larsson som muligens var de første som bosatte seg på Haugen nordøst for Strådalen. Trolig ca. 1860. Senere bodde Gunnilla Hansson, eller Finn-Gunnhild som var kallenavnet, i den enkle boligen. Per var "ordningsmann" for lappene som betalte ut erstatninger til norske nordmenn for skader som reinsdyra gjorde på avlinger. Han var reingjeter på Valdresflya i noen år og flyttet i sine eldre år til Rørostraktene. Per var født i 1875 og døde i 1957. Opplysninger fra artikkel om lappiske boplasser langs Strådøla i boka om Vera kirke. Boka er nærmest en bygdebok for Vera. Bildet utlånt av Harald Wågø.   

   Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.    

   Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.   

   Det er åker der kirkegården ovenfor kirka ble anlagt i. Gammelskolen er i bruk og stallene ved Stabelstu står. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket.   

   Bildet er fra sangerstevne 16. juni. Utlånt av Dagfinn Dahl.   

   Valplassen på Stiklestad med kirken. Bilde av et stikk utført av J. Flintoe i 1839 for bruk i Snorres kongesagaer.   

   Bildet er sannsynligvis tatt vinteren 1889-1890. Brua ble tatt av vannmengdene i Vukusjøen høsten 1893 og drev ned til Efskind. Da vannet sank, så ble brua demontert og kjørt tilbake bit for bit og bygget opp igjen. Det er temmelig sikkert at bildet ikke er fra den oppbyggingen, ut fra at brukarene da ble påstøpt 63 cm, noe som ikke er synlig på bildet. Over og litt til høyre for venstre brukar ser vi taket av Breding Vestre før gården ble flyttet ned dit den står nu, under grustaket. Den ble flyttet i 1910. Bildet dukket opp sammen med protokollen fra stiftelsen av Vuku Forbruksforening i 1877, som Historielaget fikk overrakt etter at Coop flytta til nybutikken oppi Vuku. Den som sto for byggingen av brua var Ole Andersen. Han var leilenning på gården Aust-Hellan fram til 1899 da tok han navnet Hjelde. Foruten gårdsdrift var han byggmester, møbelsnekker og forsanger i Vuku kirke. I byggekunsten var han en etterspurt brubygger. Han bygde flere bruer her i bygda samt trebrua over Straumen på Inderøy. Det var oså han som bygde Vera kapell. Utlånt med bruopplysninger av Verdal Historielag v/Kjetil Dillan. Opplysningene om brubyggeren er hentet fra boka om Vera Kirke.    

   Tidfesting ut fra at husa til Karlsaunet ikke er på bildet. Iflge. Norges bebyggelse ble det bolighuset bygd i 1901. Heirhuset som ble revet i forbindelse med vegomleggingen er på bildet og ble bygd i 1885 iflge samme bok. Til høyre i bildet kan en se litt av meieriet/forsamlingshuset. Evald Lundkvist som har lånt ut bildet opplyser at det er et postkort fra ca 1912.    

   Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Med kapellet bak til høyre i bildeT.Utlånt av Bjørg Marken   

      

   med kirken , antagelig før 1. verdenskrig.Utlånt av Fridtjof Hagen   

   Utlånt av COOP   

   Presten som konfirmerer er vel Erik Vel. I tilegg til prestegjerningen var han aktiv i politikken som både ordfører og varaordfører. Ser en på interiøret så var det langs nordvegg galleri som i forbindelse med restaureringen til jubileet i fjernet. Bilde etter Olga Anderson   

   Han var med faren Ola(som var bergarbeider) fra Jämtland til Dalbakken i Røesgrenda hvor han var husmann i noen år. Faren ble gift med Beret Marta Pedersdatter Røsvald i 1898. Karl var født i Kall. Han ble invalid i ung alder, men i 1909 kjøpte han Solbu på Nessleira. På papiret var Karl eier, men det var vistnok faren som var driveren. Solgte Solbu i 1926 og Karl flyttet året etter til Nesmoen til Randi og Ragnhild Veie hvor han bodde til sin død i 1939. Begravd ved Vinne Kirke. Faren og stemora Beret flyttet på Øra og overtok gården Skille. Opplysninger hentet fra boka heimer og Folk i Ness. Bilde utlånt av Ella Aune.   

   Banen var i bruk fram til 1918. Bildet er fra nybygget av sstajonsbygget i Esingen. Les mere om banen og tømmerdrifta til Værdalsbruket ved Kallsjøen i Verdal Historielag`s årbok 1977 og i jubileumsboka for vera kirke. Navna på personen vil komme under " Navn i bilde"Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Flagget tyder på at det kanskje er på en 17.mai. Bildet er tatt før det kom veg mellom uthuset og kapellet. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Det finnes bilde fra 1916 og der er portalen inn til kirkegården hvitmalt. Her er stolpene i annen farge og en mener ut fra det at bildet er tatt før det.Utlånt av Leksdal Ungdomslag   

   Bildet er mest sannsynlig tatt omkring 1920. Som en ser så er det begravelse i 1920 eller 1923 da det var fem jordfestelser på samme dag. url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=nord&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Fotograf er vel Ole Snekkermo. Utlånt av SNK    

   Legg merke til det spesielle spiret i tårnet på kirken og den spesielle portalen som er synlig bak damene i . Vet noen mere eksakt tidfesting, ta kontakt på tel 472 97311. Bilde etter Olga Anderson.   

   Utlånt av Nils E. Steinsli   

   Utlånt av Nils E. Steinsli   

   med tregjerde rundt. Bildet er fra 1916.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   kirke like etter 1. verdenskrig.Utlånt av Fridtjof Hagen   

   3. oktober 1920.Utlånt av Asbjørn Dahling   

   Utlånt av Karl Hermann   

   Slik så den vel ut før restaureringen til 900-årsjubileet.Stolpen viser at lyset har kommet til Stiklestad, antagelig fra kraftstasjonen i Ulvilla. Utlånt av SNK   

   md tregjerde og portal. Eksakt når bildet er tatt vites ikke men kanskje ca 1916.   

   Slik så kirka ut før restaureringen til 900-årsjubileet i 1930. Utlånt av Dagfinn Dahl   

   Gammelhusa på gården som senere brann ned til grunnen.[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=VALSTAD+NORDRE&title=] Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK.   

   Utlånt av SNK   

   Eller Jo Persa, som var det daglige navnet, bodde på Heggøya ved Strådøla like øst for grensen sammen med Lisa Andersdatter fra Skalstufjellet. I dag er alt borte av livsverket deres. Naturen har tatt området tilbake. Jo ble født i under uvær på fjellet mellom Rensjøen og Åbo 29. februar 1848 . Lisa døde i 1920 av tæring og Jo i 1925. Du kan lese mer om paret og deres liv i boka om Vera Kirke. Bildet utlånt av Svein Væren.   

   Foto av Ole Snekkermo. Utlånt av Iris Skoknes.   

   Fra v. Johannes Tronsmo, Margot Valseth, Beda Tronsmo, Kristina Gunnarson Esingen, Henrika Tronsmo, Iver Tronsmo, Nils Tronsmo m/Ivar på sykkelen, Ellen Tronsmo, prosten Trætte, Iver Helmo, en person med navnet Grimberg og Johannes Nordnes m/hatten. Bildet må være tatt ved Tronsmoen under en kirkelig handling i Vera. Helma har sørgeband på og det er på grunn av ulykka med de fem skolebarna ved Byna i oktober 1921.Utlånt av Iver Tronsmo