Nyrestaurert, nytt uthus og ny bru over bekken   

   i duggregnet 11. august.   

   På veg inn i havnebassenget på Ørin 12. august. Den kommer fra Statsbygd og skal videre til Stiklestad.   

      

      

   Etter myr strev har Asbjørn fått til et fint område nedenfor leiligheten sin i Vinne.   

      

   Denne "oljesjøen" ved deponiet i Skjørdalen har eksistert snart i 1 år, kanskje lengre. Det er vel hit avfallet fra oljeutskillerne på bensinstasjonene kjøres. En skulle tro at dette er spesialavfall som trenger spesialbehandling men det ser ikke slik ut. Oljen skal vel trekke gjennom deponiet og ned i avløpet og videre over renseanlegget på Ørin. Ikke rart at det til tider er problemer med avløpsledningen. Hvis jeg ikke husker feil så skal sjøer av denne typen legges på seng av bark som det heter. Barken skal vel trekke til seg oljen. Den som kan se slik bark her ser syner. Et enkelt spørsmål. Betaler de som har oljeutskillere for spesialavfallbehandling når utskillerne blir tømt og det oljeholdige avfallet blir kjørt hit?   

   Ved Olavsstøtta på Stiklestad står det bord og en benk som sannsynligvis er ment for de som vil ta en pause for å se på støtta og stiklestadområdet med kirka. Men en ting er sikkert, i år er det i allefall ingen som har sittet her. Alt er pill råttent og ubrukelig. Du snakker om negativ reklame. Er det ingen som har et ansvar for at det som er utsatt ved støtta ser noenlunde ut?. Nå er vel snart turistsesongen over for i år, kanskje kan det være håp om nytt til neste år. Den som lever får se.   

   Kirka, kulturhuset og hagelagets kommunevåpen.   

   Fin hytte i vakre omgivelser ved kapellet i Vera. Ser ut som kjempespringfrøet har spredd seg hit også.   

      

      

   Minnesmerket med en sten for hver av de heimene som ble dyrket opp i Raset etter Verdalsraset i 1893. Synes det ser litt stuslig ut her nå med en barkfylling og et enslig blått sete ved vegkrysset. Det var triveligere før når området var beplantet med busker mot dyrkajorda. Det hadede vel ikke kostet all verden med litt blomster og litt grønnplanter .   

   Detee er det som er igjen av kløvvegen mellom Karlgarden og Østre Juldalsvollen. Den er noenlunde tydelig mellom Hæderliklumpen over mot Juldalen. I skogen nedover mot Sul er den helt borte. I forna tider gikk trafikken over til Juldalsvollen over her.   

      

   Tar seg bryet med å gå en par tre hundre meter langs vatnet fra Skihytta kommer en til dette bordet på en tange. Her er det om enda triveligere å ta seg en kaffesup enn ved gapahuken og brygga. O-klubben får det til.   

   Nærmere bestemt i verneområdet ved utløpet av Musumsbekken. Som tårnet på Ørin sør for Havfrua er byggherren Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Ser ut som det blir storopplegg her med parkeringsanlegg for buss ved Binde. Det må vel bli kostbart anlegg med oppfylling/pukksetting av sti for adkomsten langs bekken. Men pytt pytt, når det den avdelingen som står bak prosjekter finnes det alltid penger. Leser en utdrag av vernebestemmelsene for området så står det svart på hvitt følgende: All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. Bryter ikke byggingen av dette tårnet noen av disse bestemmelsene?. Vernesbestemmelsene gjelder vel ikke for denne avdelingen, bare for den lille mann. Det lukter egeninteresser på lang lei.    

   Det ser ut til å blie en tidlig vinter hvis det fortsetter slik. Foto av Svein Guddingsmo   

   Teglveket midt i bildet. Bjartnes til høyre..   

   Husa som står igjen på eiendommen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7551&title=]Klikk her [/url][/b] for å se gården i 1929.   

      

   Kraftige farger på rypebæra i år. Rødt over alt i området ved toppen.   

   Folk bør vurdere å ta seg en tur til fjells nå for å oppleve de vakre fargene på denne årstiden. Som en avveksling fra treningssenteret kan det kanskje bli en anledning til å kombinere trim og fin natur.    

   Bildet er tatt i et forsøk på å være litt såkalt "kreativ".   

      

      

      

      

      

   Tavla står ved den kommunale parkeringen ved den østre Stråda1sgården. Her er det mye å lese hvis en ikke har dårlig syn vel og merke. Hvor i verden Lakadalen er kan en ukjent fjellvandrer bare gjette seg til. Kartet er borte. Hvor en skal henvende seg pr. tel. er heller ikke så greit. Alle nr. på tavla har 076 som retningsnr. For å få opplysninger kan en henvende seg seg til friluftsnemnda eller Verdal Turistkontor, sistnevnte har tel 076 73570. Tviler på at noen svarer på det nr og friluftsnemnda er nedlagt for minst 10 år siden. Har et forslag til administrasjonen i Verdal kommune. Få tak en person for å fjerne alle tavler og innretning som det i sin tid ble gitt offentlig tilskudd til for å legge forholdene til rette innbyggerne for friluftsliv. Slik det er nå er det en skam. Fjern alt. En kan bli så inni hampen forba..... slik det er nå. Det som teller for tiden er Tindved, teater og "lausnassia". Tømmersjøen er et godt eksempel på det som er forsømt. En må ikke bli det minste forbauset om noen blir skadet under lek på taket der. Det ble jo lovet bot og bedring i fjor, men har det skjedd noe?. Ingen noe er gjort.   

   Bildet er tatt like ved der den gamle skogskoia lå, ca midveis mellom Strådalen og Grønås.   

   Som verdaling blir Øystein Valberg liten ved siden av bjørnen i Skjorovatn. Bildet er tatt under festningsforeningens "Kommandotur" 06.10.2012. Foto av Svein Guddingsmo.    

      

      

   Høstlig bilde tatt fra Aksnesområdet.   

   Bildet er tatt ved Dalemark 29/9 når vatnet lå speilblankt og innbød til en kanotur.   

   Bladene falt tett i tett under vinden på Stiklestad 14/10 2012   

   Ut fra den diskusjon som foregår om Stiklestads rolle i framtiden så er det ikke utenkelig at Olav den hellige kan få selskap av Mohammed om noen år.   

   Malsåa har noen av sine kilder herfra. Mokkavatnet i bakgrunnen. Bildet er tatt fra Sagvoldhaugen.   

   Sterke høstfarger i skogbunnen langs elva i år   

      

   En speilblank ettermidddag utover mot Getzgården.   

   En av de to inskripsjonen som bergmannen Ole Kristoffer Svorkmo fra Orkanger laget i Helgådalen den tiden han var stiger i Malså gruver. Den andre inskripsjonen fra 1880 finnes i Haukberget på Sagvoldvola. Begge ikke langt fra Malsågruvan. Han og kona Johanna hadde fire barn som alle ble født enten i Malsådalen eller under arbeid ved Nikkelverket i Skjækerdalen. Les mye mere om denne mannen og familien i jubileumsnr. av Helgådalsnytt fra 2011.   

   Se godt på dette bildet for det blir aldri slik igjen. Herr Skutberg og hans kamerater i Direktoratet for Naturforvaltning har slått til igjen. Med maskiner,motorsag og roundup raseres det siste av rosene og all vegetasjon, unntatt tindveden, langs med stien nord for furuskogen fjernes. Alt som er gult av vegetasjon på dette bildet langs stien skal bort. Snart er verket med fjerning av rosene på Ørin fullendt og romatikerne i Direktoratet er helt sikkert veldig fornøyd med seg selv når de har fått til å ødelegge trivselen for verdalingene på ørinområdet. Det er vel ingen av de ansatte som har bosted her i kommunen og da passer det vel veldig bra å drive sine eksperimenter her.Raseringen skjer for å lage strandeng og legge til rette for at tindveden skal få bedre vekstvilkår. Denne busken har vi mye av fra før i verneområdet mellom Rinnelva og Fætta. Men det er tydeligvis på feil plass. Der har de samme romantikerne stått for snauhogst av tindveden på anslagsvis 20-30 dekar, kanskje mere. Hvor er fornuften, kanskje er den gjenglemt i en skrivebordskuffe. Vi har for god råd i dette landet når det brukes penger på slikt. Men når det benevnes med naturvern, miljøvern og rovdyrvern finnes det ingen begrensninger på pengebruken. Bare kostnadene med forsøkene og de tre utredningene som selskapet Bioforsk har laget for å fjerne rosene har vel kostet minst en million. Det skulle vært interessant å vite relasjonene mellom den fylke/stat og forskningsinstitusjonen. Det er nok førstnevnte som holder liv de ca 450 ansatte der. Ikke rart millionen ruller.   

   Vegvokterboligen og Gjersingghuset til venstre. Smie, husmannsplass teltburhuset fra Rinnleiret til høyre. Moksneslåna bakerst i bildet.   

   Husmannsplass under Vest-Hellan i Vuku. Plassen ligg nesten helt på toppen av Hellmarka. Merket lei dit. Iflge. info-plakaten skal plassen være ryddet ca 1825 av Ole Olsen født på Grundvald. Han var gift med Maren Bardosdatter fra Hellsveet under Hellan østre. I 1861 overtok sønnen Bardo Olsen (Tresko-Bardo født 1836) plassen. Klengenavnet fikk han fordi han laget tresko for store og små. Han var gift med Karen Pedersdatter fra Rosvoldvald i Vinne I tillegg til å være husmenn var folka på Rognhaugen flinke skomakere. I 1865 var det 1 ku, 1 sau på plassen og utsæden dette året var 1 tønne havre og 1 tønne poteter. Bardo og kona var de siste husmenn på plassen. De flyttet herfra først i 1870-åra til Berget under Breding østre. Derfra til en plass under Bjartnes for så å utvandre til Amerika. Bardo og Karen var foreldre til baptistpresten Oluf Breding. I dette område finnes mange plasser og enger som er merket av et prosjekt ved Vuku skole.   

      

      

      

   Olav den Hellige på Stiklestad med korset hevet over amfiet i høstfarger 14. oktober 2012.   

      

   Bekken kommer fra tjernet mellom Nybyggfjelllet/Merraskarfjellet. Fin utsikt fra bekken der den går over til små fossestryk før den renner gjennom nye tjern og videre til Kråksjøen.    

      

   Mye rart i naturen. Denne bjørka må ha hatt en vanskelig oppvekst. Den står i urskogen ved Strådøla og er vel skadet ved isgang gjennom flere år. Det har vel gjort sitt til at det har vært vanskelig å bli "stor".    

      

   Vakker fugl som på denne tid av året opptrer flokkvis og renser et tre for bær på en blunk. Nedfallsfrukt står også på menyen.    

   Viser full aktivitet den 9. november 2012.   

      

      

   Konsentrasjon hos de små sto for underholdning under besteforeldrekaffen.   

      

   Her kjørte en dame av vegen i forrige uke. Før var det rekkverk her men det lot vegvesenet typisk nok råtne ned uten at det ble satt opp nytt. En må fundere på hva som skjer med vegvedlikeholdet for tiden. Tross lovnader om utbedring av skader på vegbane og rekkverk på Jämtlandsvegen har det ikke skjedd noen ting på minst ett år. Vegvesenet skylder på underentreprenører og at vinteren kom for tidlig i år!!!!!!. Hvis vegsjefen ikke kan få ut fingeren og få entreprenørene til å rettet opp skadene så må han være såpass ansvarsbevissst at han skriver kontrakt med firma som kan gjøre arbeidet og kvitter seg med de som ikke gjør jobben sin. Men det er kanskje ikke "der hunden er begravet". Trolig er det å få plassert ansvaret hos andre enn vegsjefen som kanskje burde han vurdert å trekke seg fra stillingen. En ting er i allefall sikkert, hadde slike vegskader oppstått i Steinkjer hadde de vært reparert for lenge siden. Foto Svein Guddingsmo.   

   Lett og fint føre i fjellet. der det er snø er det som å gå på gulvet.   

      

      

      

   Isen i elva opp til Fæby er forsvunnet med floa og har med strøm og vind havnet her.   

      

   Østavind i kulden før vannet ble islagt formet isfigurer i alle fasonger på haukåsiden.   

   Den røde streken på brua er baklysa på en bil som passerer.   

   Bildet er tatt fra Kvindfjellet.   

   Leirområdet ved ved samløpet av Lyngselva og Tromsdalselva. Flere opplysninger om Stedet og tilbudet finnes[b][url=http://www.tromsdalsopplevelser.no/&title=] Her [/url][/b]    

   Slik føre er nå er vel den nærmeste den som egner seg best. Den bakerste skulle vel helst vært på land forlengst.   

      

   På Stiklestad var det i sin tid en utstilling av 112 par sko. Ved leiren til Tromsdalsopplevelser det ikke fullt så mange. Rart at ikke noen sanver sine joggesko, mange ser bra ut. Kanskje har folk for mye penger om hand og kjøper heller nye enn å hente de gjenlagte.   

   Kulden har laget mange kunstverk den siste tiden, bare se her. Foto av Svein Guddingsmo   

      

      

   x   

   Værforholdene med kulde og barfrost har gjort sitt til at det meste av elveløpet består av is og atter is. Åpen vann var ikke å se. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6744&title=]Klikk her [/url][/b] for å se samme fossen på sommer`s tid.   

   Tre søsken, Borghild, Oline og Johannes bodde på småbruket «Haugan» øst for Levringan. Oline og Borghild sto for fjøsstellet mens Johannes arbeidet i skogen. På bruket var det opptil 14 kyr og ungnaut. Alt arbeid ble utført med «hainnmakt». De hadde ikke hest så høy og korn ble båret i hus. Ikke noe mekanisk der. De bar vann til krøttera med bølhånk fra en kumme nedenfor husa og når kummen gikk tom måtte de hente vannet i Trongdøla. I 1951 fikk de oppsatt nytt bolighus. Men det var et slit det også. Johannes grov ut kjelleren med spade og trillbår. Innlagt vann fikk de først i 1971. Opplysninger hentet fra nabo og boka «Heimer og Folk i Inndalen og Sul». Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK   

   Gassflammen brenner i skulpturen laget i rustfritt stål av Nils Aas.   

      

      

      

   Juletreet med den gamle varme belysningen gjør seg bedre enn det som er i bruk i år.   

   "Ælnakka" er 200 år ser vi. Fant på å sammenligne dagens med den for 110 år siden. I 1903 kostet den - som vi ser - 20 øre, i dag koster den kr 49,-. I 1903 kunne en kjøpe ca. 10 stk. for ei daglønn. I dag kan en kjøpe det dobbelte - 20 stykker. Bilde og opplysninger fra Svein Guddingsmo.   

   Østavind, kuldegrader og åpent vann formet denne ved Leksdalsvatnet i desember.   

   Ser ut som et blir langt ut på våren i år før det blir mulig å komme seg ned til rasteplassen ved Olavsbrua. Vegvesenet bruker vegen ned til plassen som tippeplass ved snøryddingen på utkjørsene ved infotavla. En må ikke være mye bevegelseshemmet hvis en skal komme over denne snøhaugen som sikkert vil bli enda høyere. Lite gjennomtenkt. Foto Svein Guddingsmo.   

   Som vanlig når isen går i Verdalselva har det dannet seg en ispropp ved Ekle på grunn av den store sandøra midt i elveløpet. Elva er proppfull derfra og opp til Haga.   

   En stund til humla blir å finn på Blåknappen.   

      

      

   Fine julelys lages i Vegvokterboligen   

   Stålisen fra elva har lagt seg på restene av den gamle lensa ved Høgøra ved Verdal Bru   

   Hogst langs vegen oppover stigningen før skiløypa krysser vegen.   

      

   Lav ettermiddagssol gir lange skygger over skiløypa på Volhaugen. Flotte forhold for både store og små skigåere. Lørdag var det ca 150 besøkende på skihytta og søndagen nonelunde det samme.    

   Setervoll under Varslott. I bruk som seter fram til like etter andre verdenskrig.