Bildet tatt fra Bjørklund i Leirådalen   

   Her er det vel grus i bakken men etter langvarig regn er jorda mettet med vann slik at grunnvannet står høyt.   

   Nedre del 29. mars 2012   

   Den fraflytttede heimen ligg fritt til øst for Halset.   

   Bilen, en brøyte- og saltebil, brandt på Finnmyra den 2. april. Kanskje var det vår herre som satte fyr på bilen som straff for all den idiotiske saltinga som foregår. Det er rart at ikke miljøvernerne Per Flatberg og "bellona-hauge" begynner å reagere på kanskje den mest omfattende forurensing som skjer her til lands. De bruker da å "stekk fram haue" for den minste ting. Forklaringen må vel være at det er for lite PR på det med veisalting. Hvor mange tonn salt er det som brukes for året bare her i Nord-Trøndelag hadde vært interessant å vite. Det er ikke lite bare mellom E-6 og Sandvika. Snart er en vel fri å salte fisken en får i Innsvatnet, det er gjort på forhånd på oppdrag fra forståsegpåerne i Statens vegvesen.   

   x   

   Slik det har vært i de siste årene under påskeuka på Sul Samfunnshus så er det i år også salg av "styggo" heimlaga middagsmat som" rotgraut, kjøttkak, kløbb og bettasup med dessær". De tre damene som har holdt på i mange år har nesten gitt seg, men de to som har tatt over, Gerd og Grethe Hallem fortsetter med samme tradisjonsmat. I tillegg til maten får en oppleve fin underholdning av lokale musikere. Påskeaften var det denne gjengen som spilte i tre omganger på ettermiddagen. Fra venstre: Einar Olav Larsen, Svein Berg, Ingvild Blæsterdalen, Reidar Aksnes og Ola Larsen.   

   Slik den er rigget nå kan den løfte 1000 tonn med en radius på 49 m. Kan ha en radius på ca 160 m, men løfter da mindre. Maks løftekapasitet skal vistnok opptil 2600 tonn men da med annen rigging.   

   Den høye vannstanden og stormen etterlot seg store mengder med rat og søppel langs strendene. Havfrua er intet unntak og her er det behov for en storopprydding. Snart er våren her og med den vil folk ut til sjøen. Kommunens folk var på befaring i går så det blir vel satt igang rydding med det første. Hva med en dugnadskveld hvor folk kan gjøre en innsats for å få det til fint og ryddig her?. Tror kanskje det hadde kommet en del folk.   

   Bildet tatt over brøytkanten på vegen til Tronsmoen.   

   Furubuskenes fasong vitner om mye vestavær og nedbør.   

   Slik var det på rasteplassen ved Innsvatnet andre påskedag. Enten er det lenge siden containeren ble tømt eller så må det vel være avfall etter påskefeiringen i sandvikaområdet eller på andre siden av grensa. Været i påska har vært slik at utfarten på dagsturer har vært svært begrenset og derfor er det grunn til å tro at avfallet kommer fra hytte- eller campingvognfolk Hvis så er tilfelle er dette en glimrende søknad for å få innført tvungen hytterenovasjon i kommunen. Det er vel på tide med en slik ordning når avfallet havner her. En slik avgift vil bare bli en «pøls i slakttia». En kan kanskje gå gjennom sekkene for å finne noe dokumentasjon på hvem som har slengt fra seg plasposene/sekkene her. Ved containeren på utsikten ved Finnyra var tilstanden den samme. Det er i grunnen rart at folk ikke tar med seg søppelet heim til egen avfallsdunk når det først er satt inn i bilen. Forstå det den som kan.   

   Med laksestudioet leke ved der trappa slutter.   

      

      

   x   

   Fundamentet for det nye fugletårnet i verneområdet ved Binde på østsiden av Leksdalsvatnet er ferdig. Trematerialer for selve huset er kjørt til plassen men høy vannstand for en stund siden har spredt noe av den innover land. Mudderet har lagt seg i tykt lag på den anlagte stien langs bekken og oppover materalene som ligg ved fundamentet. For å komme til tårnet tørrskodd uten støvler ved høg vannstand må det mye pukk til. Minst en halvmeter høyere bør stien minst være.    

   Byggverket ser nå ut til å være ferdigstilt med adkomst for rullestolbrukere når stien fram til tårnet er opparbeidet. Men hvilken nytte kikerne i "første etasje" har av tårnet er tvilsom. Fugler ser en ikke for bare trær og iflge. vernebestemmelsen for området er det forbudt med hogst. All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Men det ordner seg vel når miljøvernavdelingen står bak. Pytt pytt san, disse folka hever seg vel helt sikkert egne fastsatte bestemmelser. Hadde en av "den lille mann" foretatt hogst i området ville det kommet minst tre poliser og andre bedrevitere fra miljøvernmyndighetene og det ville vel blitt "vatn og brød" i minst tre uker på skogakaren.    

   x   

   Mye snø i fjellet etter all nedbøren i påska.   

   Mye snø igjen i fjellet som kan gi mye vann elvene hvis den skal bort med regn.   

      

   Enkelt å bli fri spesialavfall når det bommen inn til deponiområdet vest for kalkanlegget står åpen.   

      

   x   

   Et tjeldpar som slapper av på en stein ved Leksdalsvatnet balanserer unanstrengt på en fot.   

   Det er ikke problemer med skiføre her.   

   Mens bøndene i nedre deler av bygda er ferdig med våronna så er det langt innpå den her i Vera.   

   Gårder oppbygd på utrasjord fra 1893. Som en ser er det bare leirjord. Bildet er tatt fra Kvindfjellet   

   Mesteparten av Nessleira består nesten bare av åkerland. Bildet bekrefter at det er et fåtall bruk som driver med melkproduksjon og har behov for gras. Ikke så rart denne produksjonen legges ned når prisen for melka til bøndene er omkring en krone mindre for melka nå enn i 1990.   

   Når en kommer oppom tregrensa ved Sandvika og fram til Stalltjernstu er det som å kjøre mellom to gule striper med hestehov i blomst.(eller melakoll om en vil). Vegskråningene på begge siderer full av blomster. Det er litt spesielt når snøen ligg helt inn mot blomsterbeltet.   

   Ikke et eneste flagg å se. Det er for dårlig   

   Arbeidernes Musikkorps spiller mens karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger står i giv akt mens flagget går til topps.    

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger sto som vanlig for de 21 skudddene.   

   Bildet er tatt fra utsikten ved Finnmyra og viser jordfokket fra åkrene i den sterke vinden. Svein Guddingsmo har tatt bildet.   

   Med Hallan søndre i forgrunnen.   

   Tilhører leppeblomstfamilien. Kan bli mellom 5 og 25 cm høg. Vanlig i humusrik jord på innmark og vegkanter.    

   x   

   Museumets bakeri fra en litt uvant vinkel.   

   Vel framme på Lindset og en kaffesup i godværet.   

   Her orienterer Sven Svensson, ca 90 år, og en spreking etter alderen. Vegen innover fra Storhaugen til Lindset var heller vanskelig, særlig delen som kalles for Skrøvla som begynner her. Finværet og målet for turen gjorde sitt til at det møtte opp ca 90 personer. Og når en i tillegg fikk en guide på turen som hadde god kunnskap om både om vegen til og plassen Lindset ble turen vellykket.   

   Nå blomstrer den igjen, gulveisa, mn det spørs hvordan det blir senere. Granskogen er hogd ned skogskyggen er borte for det meste slik at sola står på. I tillegg har det foregått kjøring med skogsmaskin gjennom voksestedet.   

      

   Museumshåndtverker Jarle Vangstad i fullt arbeid med å fornye de værbitte setene.   

   Ser ut som stortrafikk av fly over Lyngsvola.Foto av Svein Guddingsmo   

   Blir litt nostalgisk når en ser kreaturer på en setervoll i 2012. Eneste plassen det var noenlunde grønt gras å finne. +1 og snøbyger. Godt å komme inn i den åpne delan av husa på vollen. Før i tiden var det tre setre her som i "seterboka" blir benevnt som Tortåsvollen 1, 2 og 3. Det var setre til Gudding, Slapgård og Uglen. Ordinær seterdrift her opphørte i 1947 da Ludvig Bakkan og Petter Vangstad sluttet på "Slapgårdsvollen" etter 13 års drift.   

   Med snøbyger over Lyngsvola og så vidt over 0 på gradestokken. Seter til Stiklestad øvre. Siste året med vanleg seterdrift her var i 1947.   

   Med bautastein i forgrunnen. Ukjent hvorfor og i hvilken anledning den er reist.   

   Snøflekkene ligg på vollen. Ikke mye beite for slepte sauer. Ikke rart at de var på tur nedover langs elva for å finne mere mat i lavere områder.   

      

   Museumshåndverker Jarle Vangstad med god hjelp av akerpensjonister er snart ferdig med årets utskifting av benker på stemneplassen. Det er andre året slikt arbeid foregår. Benkene av furu som ble oppsatt for 8 år siden holder på å råtne opp.    

   Er ikke den største fans av Stiklestad men reagerer på at dette er synet som møter turistene som skal opp til statuen av Hellig Olav på Stiklestad. Løvetanna er ikke akkurat reklame for området. Også i fronten av friluftscenen er det gult av samme blomstern. Nå når turistene har begynt å komme til Stiklestad gir ikke dette synet noe positivt inntrykk. Det må da vel gå ann å få det litt mere presentabelt.    

   Vinteren holder på å slippe taket men sjøen er enda ikke helt fri for is.   

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Det våres ved Kråksjøen med bjørkløv som sprett. Men mot Kjølåhaugan er det mye snø og mulighet for en skitur for den som vil forlenge vinteren. I bukta ved hytta ligg isen delvis. Fint her inne, særlig fra nå av og utover junin.    

      

   Løvetanna erobrer ekran på Molla i Inndalen   

   Fint pyntet med blomster og russisk- og norske sløyfer etter minnemarkeringen.   

   En kan fornemme lukten av denne blomstern, men den skal vistnok være giftig for barn og dyr. Nasjonalblomster for Finland og fylkesblomst for Østfold. Navnet skal fritt oversatt fra latin bety noe sånt som "dalenes lilje" iflge Wikipedeia.Mange store forekomster her i bygda bl.a i Skreppåsberget og litt nord for Kvellovatnet.   

   Den gule krabbeedderkoppen er godt skjult på frueskoen mens den venter på sitt bytte.   

   Stille etter at martnadstivoliet pakket sine saker. Hagtorntrærne med sine vakre blomster pynter opp. Skulle stått noen slike ved parkeringen på Suljordet nord for Rema også. Der er det triste greier.   

      

      

   Begynner å bli tid for litt bruk av malerkosten.    

   fin liten sommerfugl fra Tromsdalen   

   Fra Verdal Historielags tur til Nikkelverket ved Dyråa i Skjækerdalen 18. juni. Heldig med været og stor deltakelse. Foto av Kjetil Dillan   

   Ikke akkurat sommer i de trakter 4-5 dager før sola snur.Foto av Svein Guddingsmo   

   Med utsikt mot Ogndalen   

   Rekonstruert gammelt møllebruk på Grunnan østre.   

      

      

      

   Bildet tatt fra Hærvola.   

   Snart er vel rynkerosa på Ørin en saga blott. Midt i blomstringen og når det er som mest trivlig langs stien mot brua ved Kausmo skal det siste fjernes. Som en ser på bildet blir det ikke akkurat fint etter snauhogsten og bruken av roundup. Maktarroganse fra herr Skutberg og hans kompanjonger. De sovner vel med et smil om munnen når de legger seg om kvelden i visshet om at de har klart å ødelegge trivsla for verdalingene på Ørin. Det skal vistnok legges til rette for å få fram tindved på området. Nå har det seg sånn at det samme selskapet har hogd ned tindveden på verneområdet sør for Havfrua. Forstå det den som kan. Men kanskje passer det ikke for "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet at den vokser her. Vi har alt for god råd her til lands når det kan brukes på millionvis til dette prosjektet. Hvor mye får vi aldri vite. Bioforsk har vel laget en to-tre rapporter og når en vet at oppdragsgiver er miljøvernavdelingen var konklusjonen klar på forhånd. Det er bare å fylle inn troverdig innhold. Slik er det med de fleste såkalte uavhengige utredninger som lages, den som betaler får det resultatet en ønsker.   

   Hva med en ansiktsløfting ved minnestötta før turistsesongen. Hekken skulle vært stusset og graset skulle vært fjernet både utenfor og inne på området. Og ikke minst kransen fra 17. mai begynner å bli temmelig brun. Ikke noe særlig å vise fram for fremmede. Vi i bygden merker det jo ikke for vi er så vant til at kommunalt vedlikehold på slike steder blir forsømt. Guidene på bussturene som SNK arr. rundt i bygden må skjemmes når de stopper her og på Jermstahøgda.    

      

   Brann i rekkehus i Heggvegen på Ørmelen. De fleste av de 8 leilighetene er brannskadet. Heldig for nabohusa at det er vindstille.   

   Hytta er borte men det mangler opprydding. Etterlatenskaper som takplater o. a. kan påføre skade på beitedyr. Om det er fjellstyret eller hyttekjøperen som er ansvarlig vites ikke men uansett må det en opprydding til.    

   Med Hermannssnasa i bakgrunnen   

      

      

   Foto, Svein Guddingsmo.   

   Vakkert i Moparken. Bare så synd at Verdal kommune ikke har råd til et par bord for å reparere rekkverket og koste på noen liter med maling på paviljongen. For mange år siden ble rekkverket reparert med nye bord men det står fortsatt umalt. Det kan se ut som det er for lite interesse for vedlikehold på denne sektoren. Tror at alt for få ansatte i lederstillinger innen kommunen har noe forhold til Verdal`n etter arbeidstidens slutt. Det er å håpe at det blir noen kroner til overs for å pusse opp paviljongen når regnskapet er avstemt og behandlet for tredje gang i de politiske orgener.   

   Den som synes nøkkroser er vakre bør ta en tur på Tømmersjøen i Tromsdalen. Mener det må være ekstra mye blomstring i år av alle sorter.   

      

   når en ser gjennom siktet over informasjonstavla om Verda1sraset på Jermstahøgda?. Her det bare granskog å se. Til venstre på tavla står det Rognhaugen under siktet. Skulle heller stått Granlund for det er ikke annet å se enn gran her heller. Er det ingen «tå vætte i bøgden» (politikere og administrasjon i Verdal kommune) som skjemmes av å vise fram dette for turister og andre. Skal det ikke snart gjøres noe for å få det litt presentabelt. Neste år er det 120 år siden raset gikk og hvis det ikke blir gjort noe til da, så får heller kommunen fjerne både denne tavla og den på Lysthaugen. Slik de framstår nå er det en skam for bygda.   

   Stor blåvannymfe er utbredt i hele Norge. Kjønnene er ulike. Hannen er klart lys blå og ganske stor, og kan i Norge lett kjennes på brystets tegninger, samt tegningene på det andre bakkroppsleddet. Hunnens utseende varierer i fargene grå, brun, svart og av og til litt blå.Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 36 og 42 millimeter. Stor blåvannymfe er antakelig den vanligst arten av vannymfer i Norge. Den finnes på en rekke ulike leveområder, samtidig har den en lang flygetid. Nymfene lever i alt fra næringsrike vann til fattige myrtjern. Den finnes vanligvis i lavlandet, men er også funnet i fjellet opptil 600 moh. Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Dette iflge Wikipedia.   

   Gjenvokst setervoll vest for Seterbekken opp mot fjellbandet. Ukjent når den sist var i bruk men den måtte legges ned på grunn av rovdyrplagen. Den var en av tre setre under Garnes. Lengst bak i bilde kan en se en gamme som er oppsatt like ved der Pilgrimsleden går. En lei som ikke akkurat er nedslitt.   

   Krompen fyller år i dag og det er offentlig flaggdag, men det har vel gått hus forbi på Stiklestad. Får håpe at de husker å heise flagget den 22. juli når massakeren på Utøya skal markeres over hele landet. Men en må ikke bli overrasket om palestinaflagget kommer til å blafre i vinden før vårt nasjonalflagg.   

   Fylkesmannen bygger nytt fugletårn helt på sør på Ørin mot Rinnelva. Som en ser er forskalingen er på gang. Det er vel minst det tredje som bygges og mere til vil vel bygges lengre nord. Skulle nesten tro at det er særinteresser hos enkelte innen fylkesmannens administrasjon som bestemmer. Å se på fugler må være en "vekstnæring". Ingen privatperson hadde fått sette opp noe byggverk i strandsonen så det må vel gjelde spesielle regler for den gjengen.   

      

      

   For å komme hit tar en av til venstre ved Kallsedet og kjører vegen langs Torrøn. Utgangspunktet for mange verdalinger som skal på fiske i Holden på Snåsa. Båtskyss skjer herfra. Skal en på Gjevsjøen tar en til høyre like før en kommer til gården.Her har det bodd folk i flere hundre år. Ved broen over elva fra Gjevsjøen står en minnestein over Erik Erikson Bjørkersen som levde her i perioden 1825 - 1904. Han var en kjent bjørnejeger som skjøt flere enn 50 bjørner med sitt munnladningsgevær. Geværet finnes forresten på skogbruksmuseet på Elverum.   

   Etter en kjølig natt er det ikke så enkelt å spinne.   

   Etter kaldnatt med mye morgendugg på Kaldvassmyra.   

   Mange har vel krysset over Skjækra her i årenes løp, men nå har vel den siste gått over denne gamle brua. Isgangen i vår tok knekken på den. Treverket er borte eller henger og slenger i lause luften. Brua blir vel aldri reparert når det er bygd en bru ca hundre meter lenger ned. Wirene blir vel bare et minne om gammeltia.   

   Solid byggverk med høyere klaring ned til elva. Mulighet for kjøre over med firhjuling.   

   Denne fanns i området nordvest for Nybygget. Men nå ligg den i en fryser på Tvistvold.