Staurkvessing på Sveet i Vera 1965. 1199669554 1265 userpics/10004/ Bnr: 1735
Ingvald Heine Tronsmo kvesser staur på kappsaga. Foto av Iver Tronsmo
Østnesvollen og Fåravollen 1199669634 1263 userpics/10004/ Bnr: 1736
Vollene lå side om side ved setervegen til Melbyvollen. Fåravollen nærmest til venstre. Stemningsfullt seterbilde med mye folk samlet på Østnesvollen. Antas å være tatt omkring 1920.Det året var det siste det var drift her. Østnes brukte etter det Fåravollen. Les mere om vollene i Seterboka som ble utgitt i 1973. Boka kan kjøpes hos bokhandlerne eller direkte av Historielaget.Utlånt av Liv Østnes Lerfald.
Bygningen nærmest gikk under navnet "Hotellet" og ble bygd i 1930 som oppholdsrom. Bygningen bakerst er fjøset som vistnok ble revet i 1980. Seterlagets hytte står på den plassen i dag. Les mere om Melbyvollen i Seterboka og i Verdal Historielag`s årbok av 2002. Utlånt av Ivar Lerfald.
«Fredstoget» over Øra-brua 8 mai 1945 1199998286 1267 userpics/10001/ Bnr: 1759
Vi drar kjensel på flere av musikerne i fremste rekke.Vil komme tilbake med navn og kanskje større bilde.(Se bildet av "Arbeidernes musikkkorps 1946")Innsendt av Asle Rindsem
Dyrådammen bygd i 1908 1199833805 1260 userpics/10004/ Bnr: 1744
Dyråa ble fløtingsregulert i 1908. Dyrådammen ved Nikkelverket ble bygd i 1908 og 1909. Den var 32 m. lang i toppkronen, hadde en 7m bred og 2m høy sluse. Dammen var vanskelig å få tett på grunn av fylling fra gruvedriften opp mot dammen. Var i bruk 1910, 1912 og 1926 og 1927. I samme vassdrag ble det bygd enda en dam ved Åkransetra med en sluseåpning på 4 m bredde og 2 m høyde. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Seter til Stor-Vukku. Vollen ligg i Ferlainni ca. en halv kilometer aust for Tveråa der bekkene fra Tveråtjønnin og Flåtjønna møtes. Siste år setra var i bruk var iflge. Seterboka i 1906. Utlånt av Værdalsbruket
Ligg mellom Auter-vollen og Fremmer-vollen i Juldalen. Bildet er fra elgjakten i 1967. Skogens høstfarger er delvis dekt av nysnø. Les mer om Juldalsvollene i ?Seterboka?. Bygningene eies av Værdalsbruket og er nybygd/renovert siden bildet ble tatt. Utlånt av Værdalsbruket.
Sol, skygge og skyer 1199738529 62 userpics/10004/ Bnr: 1739
Vestre delen av Søndre Drivsjøfjell. Bak her ligger Kvernsjøen. Flott og lett terreng både sommer og vinter når en kommer hit opp. 1-1,5 timers mars fra Karlgarden i Sul.
ved Svarttjern sørøst for Sognavollen ble bygd i 1935 som jakthytte på Spjelberget-Guldklumpreviret. Tannlege Kvingedal leide området i mange år på 5-årskontrakter. Hytta er nå i privat eie. Kilde: Verdalbrukets Historie. Bildet utlånt av Værdalsbruket A/S
I forbindelse med Værdalsbruket`s kjøp av tømmer fra statsskogene ved Billingslunene og Skillevatnet i 1915 bygde Værdalsbruket 2 dammer i Billingsåen på statlig grunn. Den ene nedenfor Billingslunene og den andre ved Strokkvollen for oppdemming av Stor-Billingen. Det er vel denne en ser på bildet. Rester av dammen er ennå tydelig. Hogst og framfløting foregikk i området fram til 1918. Det året ble det også bygd dam ved Lille-Billingen til framfløting av fjellskog derfra og fra området ved Kvitbergtjønnin. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Auretjønndammen i Vera bygd i 1890 1199833930 1260 userpics/10004/ Bnr: 1746
Auretjønndammen i Vera ble bygd i 1890 samtidig som vassdraget ble rensket til fløting. I 1930 ble det ny hogst i Seterdalen og Auretjønnområdet. Den gamle dammen var da tæret av tidens tann og den måtte ombygges, nå som lukedam. Hogsten foregikk i 3 år og etter det har vel dammen ikke vært i bruk. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Bildet er tatt under elveisen i ei råk i Lyngselva og viser hvor kunstnerisk naturen kan være. Istappene som har blitt til under isleggingen har nesten samme fasong alle sammen. Ser nesten ut som de er formet i en dreiebenk. Naturen har mange små detaljer som kan være verd å se på. NB. Desverre er ikke bildet helt skarpt.
Sørgata 8. mai 1945 1199913007 1267 userpics/10001/ Bnr: 1754
Fotograf: Alf Rindsen. Innsendt Asle Rindsem
17 mai 1945? 1199997896 1267 userpics/10001/ Bnr: 1756
Bildet er tatt fra Kaffestova.Innsendt av Asle Rindsem
11. mai 2010 1273618235 3086 userpics/10022/ Bnr: 5451
Full vinter, fra Skavhaugbakkan mot Litj-Havren og Hærmannssnasa
Ved skilleparken 8. mai 1945 1199998092 1267 userpics/10001/ Bnr: 1758
Innsendt av Asle Rindsem
Et parti fra Verdalsøra ca 1940 1199998839 1259 userpics/10001/ Bnr: 1760
Bildet er tatt fra taket på Falstadgården ? av Alf Rindsem.Arnegård (det kvite huset) ble bygd i 1938.Nabohuset Hegge ble bygd i 1943. [url=http://verdalsbilder.no/ukens3.php?Id=145] Se Øra 1966[/url] (bruk pil [b]<-[/b] tilbake hit igjen) Innsendt av Asle Rindsem
Arbeidernes musikkorps 40 års jubileum1961 1200062813 1262 userpics/10001/ Bnr: 1763
Alle navn er nå på plass (100308), bildet vil snart satt inn i "Navn i bilde". Husk å klikke på bildet![b]Helt fremst[/b] korpsets første dirigent (i sivil) Jakob Solberg, Arne Gunnar Bakken, dirigent 1961[b]2. rekke:[/b] Bjørn Råen (med sax), Lars Nordseth (mellom dirigentene), Jean Myhre(til h. for Bakken)[b]Sittende fra venstre:[/b] Nils Langnes, Sverre Vold, kristoffer Vemundstad, Arvid Almli, Alf Wold, Odd Trones, Ansgar Olsen, Sigurd Myhre, Henrik Råde, Tor Haugmark, Ottar Berg, Ivar Lillesand, Brynhild Nessgaard (Korpset første kvinnelige medlem), Odd Leif Berg.[b]Stående bak:[/b] Johan Solberg, Sverre Dalum, *Birger Sandnes, Asbjørn Myhre, Knut Thomassen, Kjell Thomassen, Odd Valstad, Sverre Myhre, Ingolf Myhre, Trygve Thomassen.Innsendt av Stig Arild Myhre.
ved Leksdalsvatnet etter langvarig pålandsvind fra øst i noen få kuldegrader. Naturen har formet mange spesielle isformasjoner både på land og på vatnet etter kvart som isen har blitt brutt opp og på nytt frosset til.
over Høgberga ved Kulstadvika. Før dagens bilveg var dette vegen fra Haukåa til de nordligste gårdene før kommunegrensa.
Is 1200094395 515 userpics/10004/ Bnr: 1766
Isskulptur i strandkanten til Leksdalsvatnet sør for Kulstadvika. Skulpturen er skapt av Vår Herre i noen få kuldegrader med flere dagers bølgesprut fra øst.
Aker 1200774415 1326 userpics/10004/ Bnr: 1807
i skumringen
Spellflåten på Veressjøen 1914 - Se -Navn i bilde- 1200181713 1260 userpics/10004/ Bnr: 1770
på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.
Isv ved Kleivdalen 1200181499 2984 userpics/10004/ Bnr: 1767
På vei opp Havren påsken 1967 1200444624 1269 uploads/Ole Morten/Molde/ Bnr: 1788
Robert Fjerdingen, Lars Frisvoll, Jan JubergInnsendt Oddvar Molde
Trongdølsdammen bygd i 1905 1200181874 1260 userpics/10004/ Bnr: 1772
Bygd i 1905. Trongdøla var et greit fløtingsvassdrag med unntak av tverrsvingen i fjellkløfta -Saghullet-. Dammen ble bygd på et sted med navnet Almoen, hvor det visstnok hadde vært dam før, stedet kalles nemlig -Dammen-. På den ene siden var Tromsdal almenning grunneier og Værdalsbruket betalte kr 5,- årlig for damfeste. VB hadde enerett til dammen. Bassenget var lite og dammen var ordnet som en slagdam hvor hele luken på 4x2,6m ble åpnet med ett slag. Kilde: Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket.
Taugbane II 1200243543 1265 userpics/10004/ Bnr: 1773
Stasjon for taugbanen Sandnesset - Vera. Se under bilde I for andre opplysninger om taugbanen.
Taugbane Esingen - Vera ca 1915 1200243619 1265 userpics/10004/ Bnr: 1774
Taugbanen Kallsjøn - Veressjøen. I 1912 kjøpte Værdalsbruket en del trevirke og større skogstrekninger ved Kallsjøen i Sverige, det såkalte Huså Bruk, deriblandt den store gården Fæviken.(Eiendommene ble senere solgt). For å foredle dette virket i Norge bygde Værdalsbruket i 1913 to taugbaner for transporten. En fra Sundet i Kallsjøen opp til nedre enden av Anjansjøen hvor virket ble slept de 25 km til Sandnesset ved Esingen ved vesterenden av sjøen. Derfra transporteredes tømmeret etter en 4 km lang taugbane til Veressjøen. Drivkraften for banen var en 23 hk oljefyrt motor som fungerte bra teknisk de 4 første årene. Men så kom valutakrisen da en svensk krone var dobbelt så mye verd som en norsk og dermed ble det umulig å fortsette med denne forretningen. Taugbanens transportevne var ca 20 kbm pr arbeidstime. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.
Stekke 1200243720 1537 userpics/10004/ Bnr: 1777
Senkveld ved Stekke, Hydro og nybrua.
Svartkjelen varmes ved Leksdalsvatnet i 1938 1200444624 1269 uploads/Ole Morten/Molde/ Bnr: 1789
Bildet av sykelistene er tatt ved ved Leksdalsvatnet i 1938.Jon Haugmark , Odd Molde, Dagny Lyngaas, Ingrid Lyngaas/Haugmark, Alf Molde og Johan LyngaasInnsendt Oddvar Molde
Seter til Stor-Vukku. Vollen ligg i Ferlainni ca. en halv kilometer aust for Tveråa der bekkene fra Tveråtjønnin og Flåtjønna møtes. Siste år setra var i bruk var iflge. Seterbok i 1906. Mannen på bildet er Øyvind Kvello.Utlånt av Iver Tronsmo
Rindsems damefrisørsalong i Følstadgården 1200444622 1259 uploads/Ole Morten/Molde/ Bnr: 1786
I 1949 kjøpte Alf Rindsem Bang (bygd 1913) av Karlgård og flyttet solongene dit. Nå Rindsemgården.Innsendt Asle Rindsem
På sykkeltur 1938 1200444625 1269 uploads/Ole Morten/Molde/ Bnr: 1790
Sykelistene har stoppet på Øra, Bakketun i bakgrunnen. De er: Johan Lyngaas, Dagny Lyngaas, Aslaug Rognhaug, Ingrid Lyngaas/Haugmark, Jon Haugmark og Alf Molde.Innsendt Oddvar Molde
Skjækerfossen III 1200354809 1260 userpics/10004/ Bnr: 1780
For å bedre føltingsforholdene i Skjækerfossen ble det i 1925 foretatt nedsprenging av elveløpet. Folk som driver med mineringsarbeid er synlig i fossen til venstre for hovedløpet.Utlånt av Værdalsbruket
Skjækerfossen II 1200355107 1260 userpics/10004/ Bnr: 1781
Bildet er tatt ovenfra kanten av fossen før den ble senket. Fjellet i bakgrunnen er Rautuva. Nedenfor fossen kan en se rester av hus og slagghauger m.m etter smeltingen av malmen fra Nikkelgruven ved Dyråen. Malmen ble kjørt med hest på vinterføre ned fra gruvene til Skjækerfossen. Sovelen ble der utbrent med vedfyring. Malmen ble deretter smeltet med koksfyring. Nikkelen ble så lagt i kasser og kjørt til Skåneskaia for utskiping. I årlig leie fikk Værdalsbruket kr 400,- + kr 50,- for skader som svovelrøken forårsaket på skogen ved Skjækerfossen. Det måtte hugges et 50m belte for hvert år. Driften ble nedlagt i 1890. Bildet er fra 1925. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.
Fra Bekkalunet 1200355791 1265 userpics/10004/ Bnr: 1782
en gang mellom 1915 og 1920. Foto M.P. Moen.Navna finnes under "navn i bilde".Utlånt av Værdalsbruket
med smelteovnene i forgrunnenen gang mellom 1915 og 1920. Det var malmen fra Skjækerdalen Nikkelverk som ble smeltet her. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1334?s_Kategori=12&s_title=dyr%C3%A5a&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1334]Klikk her[/url][/b] for å se bilde fra nikkelgruven ved Dyråa i dag. Det var drift her i perioden 1876-91. Helgådalsnytt vil trolig komme med en artikkel om denne gruvedrifta i Skjækerdalen. [url=http://verdalsbilder.no/verdalsguiden.php?s_DelKap=150&s_Tekst=&#_Toc162247417]Se verdalsguiden[/url]Utlånt av Håvard Elnes
Lundammen i Malså bygd i 1871 1200356424 1260 userpics/10004/ Bnr: 1783
i Malså mellom Tosteigan og almenningsgrensen ? bygd 1871 og resturert i 1900.Utlånt av Værdalsbruket
Sisselvollbrua over Strådøla 1200356493 1260 userpics/10004/ Bnr: 1784
Den første Sisselvollbrua ble bygd i 1919, men den ble bygd for lavt, slik at den ble ødelagt av isgang. I 1928 sto ny bru ferdig på samme sted med høyere klaring til vannet. Den sto til 1956 da stålbrua som står i dag ble bygd. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket
på Rolltangen i januar 1947. Brukt under tømmerdreften når lastebilene kjørte tømmeret på isen over Kjesbuvatnet til Leksdalen.
Trones Bruk 1200527418 1260 userpics/10004/ Bnr: 1793
på Trones. Utlånt av Værdalsbruket
Utløpet av Malsåa i 1937 1200527417 1260 userpics/10004/ Bnr: 1792
Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerbinding ved Oterhullet i Dillfossan 1200864383 1260 userpics/10004/ Bnr: 1812
Når en ser på dette så forstår en at fløting var et farlig yrke. Hvordan det var mulig å løsne denne bindingen er uforståelig. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket
Ørmelen 1200612968 1259 userpics/10004/ Bnr: 1796
Utbygging av de såkalte Bloch-Watneboligene nede på Tangen eller Saga i 1971. Byggeprosjektet ble igangsatt i forbindelse med industrietableringen på Ørin. Fotograf Anders VandvikUtlånt av Liv Liberg
Sofie Østnes med barnet som en tror er Odd Østnes, Ragna Nilsen og Karoline Larsen Hjelde på Østensvollen omkring 1925.Utlånt av Liv Østnes Lerfald
Tilrettelagt for bevegelseshemmede 1200614058 2458 userpics/10004/ Bnr: 1800
Verdal kommunes fiskebrygge ved Tømmersjøen. Et symbol på kommunalt forfall etter forsømmelse av vedlikehold på de mange friluftsområder av denne type som stat/fylke har bevilget penger til å tilrettelegge. Når det ikke vedlikeholdes så få det bort før noen skader seg.
Langs elvepromenaden 1200675738 2254 userpics/10004/ Bnr: 1802
Klart for utslag av tømmer i 1939 1200774601 1260 userpics/10004/ Bnr: 1810
i Mesognsdalen 1939.Utlånt av Værdalsbruket
Trongdøla etter snøfall 1200774652 515 userpics/10004/ Bnr: 1811
Tømmerlensen i 1939 1200864571 1260 userpics/10004/ Bnr: 1815
Tømmerlensen ved utløpet av Verdalselva 1939.Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerbinding i Juldøla i 1916. 1200864433 1260 userpics/10004/ Bnr: 1813
Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerlensen ved utløpet i 1939 1200864498 1260 userpics/10004/ Bnr: 1814
Lensen ved utløpet av Verdalselva i 1939.Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerlensen der E6-brua er nå 1200864630 1260 userpics/10004/ Bnr: 1816
Lensen ved utløpet av Verdalselva 1939. I perioden 1912-1936 ble det nedfløtt 7.144.998 stokk/slip ned til hovedlensen ved Verdalsøra. Hvorav 5.881.352 fra brukets egne skoger og 1.263.466 av innkjøpt virke fra statsskogene og fra Sverige. Omkostninger for hver nedfløtt stokk til hovedlensen i samme periode var 11 øre iberegnet elvereguleringer (dambygging, sprenging, forbygninger, tømmerrenner, fløtingstelefoner) og fløtingsarbeid som delvis ble utført som akkord og dels dag- eller timepenger. Fram til 1912 regnet man vanligvis 10 timers arbeidsdag. Dagpengene for alminnelig fløtere var fra 1890 til århundreskifte mellom kr 1,30 og 1,80. framtil 1911 økte satsene til kr 3,00. Fra 1912 ble det endret til timelønn på 40 øre for de første 8 timene og noe mer for overtid. Dette økte jevnt og trutt til 95 ? 105 øre + overtidsgodtgjøring i 1926. Da ble det vel dårligere tider for satsen gikk ned til 70 øre timen +25% for overtid. Dag eller timesatsene for akkordarbeid ble gjerne fra 20 til 80% høyere på grunn av at arbeidet gikk raskere.Kilde Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Sommervind ved Leksdalsvatnet. Det 3. bilde av sykkelistene fra 1938 1201006850 1261 userpics/10001/ Bnr: 1824
Johan Lyngaas, Odd Molde, Jon Haugmark, Ingrid Lyngaas, Aslaug Rognhaug og Alf Molde. Bildet er tatt like nord for Dalemark på Østsiden av Leksdalsvatnet. [img]http://coppermine.sf.net/demo/images/red.gif[/img][url=http://maps.google.no/maps/ms?ie=UTF8&hl=no&msa=0&om=1&t=k&msid=116419409024814581689.00044455ca92ef1cba184&ll=63.857876,11.638341&spn=0.104828,0.329933&z=12][b] Kart [/b][/url] KLikk på markør! [b][color=green]<-[/color][/b] Bruk pil tilbake hit
Hele Storlunet er fullt av svensktømmer under fløting i 1916.Utlånt av Værdalsbruket
Helgådalen - 17.mai II 1932 1200952241 1261 userpics/10004/ Bnr: 1819
17. mai-tog i Helgådalen i 1932.Utlånt av Liv Liberg
Helgådalen - 17.mai I 1932 1200952301 1261 userpics/10004/ Bnr: 1820
17.mai-tog ved Vestly i Helgådalen 1932.Utlånt av Liv Liberg
utløpet av Verdalselvaca 1961 1287353203 1259 userpics/10004/ Bnr: 6091
Med Kausmo til høyre bakerst i bildet.Nærmest snarvegen opp til skolen for elevene, særlig de som kom med buss til rutebilstasjonen. Drivhuset tilhørte vl Åsmund Dahl. Utlånt av Verdal kommune
Folket i Kleppen samlet på skolen en dag i april 1940 i påvente av at Norge skal kapitulere for tyskerne. Radioen var allerede gjemt i skogen for unngå at den ble beslaglagt.Utlånt av Liv Liberg
i Skjørdalen er snart klar for åpning og da gjenstår å kjenne om 95% av lukta fra Skjørdalen blir borte slik tidligere leder for Ecopro lovte under planleggingen av anlegget.
Høyonn IV 1201042486 1265 userpics/10004/ Bnr: 1825
Hesjing hos paul Hjelde på Wist i femtiåra. Her brukes hest og gammeldags skuvrive for å kjøre graset inntil hesja.Utlånt av Liv Liberg
Høyonn III 1201042708 1265 userpics/10004/ Bnr: 1826
Hest og høyvogn brukes for å få høyet i hus hos Paul Wist en gang i 1950-åra. Her under en kaffepause.Utlånt av Liv Liberg
Høyonn II 1201042845 1265 userpics/10004/ Bnr: 1827
Pause under hesjing hos Paul Hjelde på Wist i 1950-åra. Fra venstre Kåre Jermstad, Gustav Hjelde, Paul Hjelde, Ukjent dame, Leif Segtnan, Ida Segtnan og Anders Vandvik som også er fotografen. Utlånt av Liv Liberg.
Høyonn I 1201043009 1265 userpics/10004/ Bnr: 1828
Høyet er på vogna, hesja er tom og det inntas en sikkert velfortjent kaffesup hos Paul Hjelde på Wist i 1950-åra.Utlånt av Liv Liberg
i 1944. Seter til Overmoen og Rød østre ligger halvannen kilometer vest for Raukolla ved Mugdelva. Var sist i bruk 1947. Les mere i Seterboka. Utlånt av Værdalsbruket.
Søndagsskolen på blåveisplukking i i Bakkaberget i Vinne våren 1944. Fra venstre: Ketil Haugan, Jon Birger By,, Laila Blybakken, Albert Martin Tiller og Arvid Hegbom.Utlånt av Ketil Haugan
på Rønningen i Vera. Fra venstre:Ingeborg "Gammelyndber" Olsdatter Fergeberget Væren f. 1850, Ole Johansen Rønning f 1871, Johan Rønning f. 1895, Torfinn Rønning f. 1921 og Odd Rønning f 1942. Bildet tatt under krigen av Anders Vandvik.Utlånt av Liv Liberg
Koie ved Bekkalunet i Forlandet. Personene på bildet er fra venstre Edvard Ottermo, de to neste ukjent. Så følger Laurits Ottermo og Oskar Figenschou. Sistnevnte var ansatt på Værdalsbruket. Utlånt av Værdalsbruket
Vollafossen i Malsåen i 1932 1201293976 1260 userpics/10004/ Bnr: 1838
Tømmerrenna i Vollafossen er stappfull av tømmer 1932.Utlånt av Værdalsbruket
Vollafossen i Malsåen i 1932 1201294103 1260 userpics/10004/ Bnr: 1839
Tømmerrenne oppbygd i elveskråningen 1932.Utlånt av Værdalsbruket
ved Kleppen skole først i 1940-åra. Navna finnes under "Navn i Bilde"Utlånt av Liv Liberg
Vollafossen i Malsåen i 1937 1201294230 1260 userpics/10004/ Bnr: 1840
Bare rester av tømmerrenna står igjen i 1937. Mannen på bildet skal være skogforvalter på Værdalsbruket, Morten P. Moen. Legg merke til høyhesja helt ute på kanten av elvemelen. Utlånt av AS Værdalsbruket
Vollafossen i Malså I 1201294277 1260 userpics/10004/ Bnr: 1841
I 1932 oppsto problemer med fløtingen i Høysjøelven ved at Vassdragsvesenet`s tømmerrenne i Vollafossen falt sammen og gjorde det umulig å fløte i vassdraget. Renna ble oppsatt i 1912 etter at elva tok nytt løp under Vassdragsvesenet`s arbeid. Bruket hadde betydelige tømmermengder til fløting det året og Vassdragsvesenet satte i gang bygging av en midlertidig treskjerm langs den skrå fjellside forbi de utførte stenmasser til et sted hvor stokkene rullet nedover fjellsiden til elven. Værdalsbruket lånte Vassdragsvesenet kr 800,- inntil bevilgninger til en permanent ordning for utbedring av den forvoldte skade. Denne skjerm, eller tømmerrenne, viste seg ikke å fungere og måtte til stadighet utbedres og har påført fløtingen store utgifter i årenes løp. Ennå i 1937 har ingen ting blitt gjort annet enn at kostnadene ble anslått til kr 38.000,- Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Storflo 1201294353 1326 userpics/10004/ Bnr: 1842
på Ørin. Rinnelva er under vannet her et sted. På sitt høyeste var vannstanden ca en halvmeter høyere.
Her ser vi tydelig hvordan Stekke så ut før utfyllinga. Det ble fylt opp fra Ørabrua til sørspissen av den langstrakte øya. Langs storelva ble det først lagt en molo av utsprengt stein fra militærlageret i TromsdalenStekke med "Mettikila" var ved siden av Grustaket, Kvislaskogen, Bjartnesmarka og Grønnøra et eldorado for ungene på Tinna. Stekke fikk navnet fordi vi stakk oss når vi beveget oss i den tette tindvedskogen. Når floa gikk opp i kila (som på bildet) var vi ofte på vannet i robåt, kano eller tømmerflåte om sommeren og isflak! (isflakhopping) om vinteren. (oml)Innsendt Oddvar Molde. Foto Jostein Molde.