Den som vil oppleve naturens fargespill i fjellet bør ta seg en tur med det første. Myrene har fått sin gul- eller gylden farge. Kommer en opp mot snaufjellet så er bjørka også på god veg til å få guldrakten. Bladene på rypebæra finnes i alle sjatteringer fra grønt til burgunder.    

   I skaret midt på bildet begunner Glupen. En bergkløft med steinur, såkalt "gaupterreng", som munner ut i øverenden av Juldalen. Kløfta ligg på østsiden av Skarfjellet`s nordre del. I skogen kommer Bellingsåa fra øst og svinger her mot Innsvatnet.   

   Klasse 10C ved Verdalsøra Ungdomsskole på fjelltur til Sør-Bellingsvollen.   

   mot Sverige på Åbofjellet. Reingjerdet langs grensen sees bak i bildet.   

   Her er Bellingsåa ved Sør-Bellingsvollen som var seter til Bjartnes gnr. 25 bnr. 1 og Ekle gnr. 26 bnr. 1 Setra ligg 3 km nord for Nord Innsvollen og like ved Bellingsåa, der ho svingar i sør mot Innsvatnet. Står på eldre kart. Nedlagt millom 1880 og -90 ( ifølge Petter Bjartnes i 1938). Det er sagt at desse gardane hadde fått denne hamninga av Verdalsbruket i vederlag for eventuelle ulemper i samband med tømmerfløytinga. Seinare vart setra leigd av andre, til 1912, då husa brann opp midt i setertida. Allmennings-kommisjonen frå 1865 kallar denne vollen for «Store Bellingen eller Monradsetra.Norddelen av Skarfjellet i bagrunnen.   

   Det begynner å bli store forhold i Inndalen. 3 skurtresker på samme åker nedenfor filialen. Slikt ser en vel bare på prærien i Amerika.Havren i bakgrunnen   

   En liten hvil vest for Hærvola på en tur til Grandsætra ikke langt fra Lauvvatnet i Ogndalen   

   ved stien opp mot Hærvola   

      

      

   Nybygd grisehus   

      

   Disse vakre rynkerosene Rosa Rugosa er i følge Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen uønsket på Ørin og skal fjernes mekanisk og med kjemikalier. Prosjektet som skal gå over flere år er igang og kostnadene bare i år er beregnet til å koste kr 300.000. (Er det noen som har for mye penger?). Rosene om sommeren og nypene om høsten langs gangstien er nærmest en attraksjon for alle som bruker dette området. En fjerning er tilnærmet vandalisme. Forstå det den som kan.    

   Skolen ble bygd av Martin Melby i 1899 og tatt i bruk samme høst. Til skolen ble det lagt 20 da jord. Samlet kostnad 6116,79. Ombygd i 1950.   

   sett fra fugletårnet 26. februar 2008. Sjøen har lagt opp mye rask og rusk etter springflo og storm.    

   Gårdskaren på Fridheim(Braarudgården) Petter Hallem i full gang med å trekke opp kornband på staur under skuronna på Flåa i 1944.Fotograf Trygve Braarud   

   Høst i Malsådalen.Innsendt av Svein Berg   

   Ligg mellom Auter-vollen og Fremmer-vollen i Juldalen. Bildet er fra elgjakten i 1967. Skogens høstfarger er delvis dekt av nysnø. Les mer om Juldalsvollene i ?Seterboka?. Bygningene eies av Værdalsbruket og er nybygd/renovert siden bildet ble tatt. Utlånt av Værdalsbruket.   

   ved Grunnfossen i Ulvilla. I jordeboken side 10 framgår at Grunnfossen Mølle besto av 4 [url=http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf] kallkverner[/url],2 hjulkverner samt 1 skalsten. Når kvernene ble bygd er en usikker på men i 1865 formaledes 2253 td. og året etter 1860 td. I 1883 ble den solgt til C.A. Rasmussen for 1350 kr. I kjøpekontrakten fikk eieren tillatelse til oppsetting av mølledam, men denne skulle ikke være til hinder for fløting. Senere ble møllen solgt til Grunnan som også drev en sirkelsag ved siden av møllen når den ikke var i bruk. I 1907 eller 08 gikk demningen ut og ble ikke oppbygd igjen. En høstkveld året etter ,i 1909, brandt mølla og den ble heller ikke oppbygd igjen. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Mot Tortåsvollen ned Skavhaugvola og Sognavola bakenfor. I horisonten Skjækerfjella og Mannshaugan   

   Lav høstsol og mørke skyer på toppen av Lyngsvola   

   Mot Stubskinsvollen og Stubskinsvola. Bakenfor, Litjhavren og Hærmannsnasa.   

      

   Grensevakt 1905 på Øvre Indal. 3.divisjon Lundstrøms kompani høsten 1905 oppstilt foran husene på Øvre Indal. Av personene kjenner en navnet på følgende. 1. rekke fra venstre med sykkel Martin Slottemo. Henrik Lågnes finner en også i 1. rekke. Nærmest grindstolpen er Ole Stubsve og Martin Holmli.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Tromsdalsopplevelser har 04.10.2007 åpnet nytt leirområde med egen strand ved samløpet av Tromsdalselva og Lyngselva Høsten 2007 er det nye leirområde ferdig m. - gamme med ildsted som kan servere til 40 personer. Overnatting for 25 personer - laftet langhus med sitteplasser til 50 personer - sanitæranlegg med vann - vannpost i leiren - badstue, gapahuker, aktivitetsløyype ferdigstilles høst vinter 2007/ 2008 Tomta skal vistnok være en gammel sagtomt for Ramsås sag som var i drift omkring 1770. Selve sagverket skal ha stått omlag der langhuset er oppsatt. Saga ble drevet med vannkraft ved oppdemning av elva og kunstig leie for vannet ned til saga. Dette elveløpet er godt synlig i terrenget. Opplysningene finnes i bind VIIB av Verdalsboka. Kan området komme inn under fornminner?    

      

   Kommunal forskjønnelse med Erika i dag ved jernbaneovergangen i fint høstvær.   

   Etter mange fine dager kom nordvesting og mye av de fine fargene i naturen forsvant. Gangvegen til Stiklestad fikk nytt gult dekke under søndagsturen 7. oktober   

      

      

   Ikke så mye forandringer i forhold til bildet av Grunden Skyss-stasjon fra 1910 som ligg ute under Gammeltia/bygdene rundt. [img]http://verdalsbilder.no/cpg1410/images/green.gif[/img] [url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1080]Klikk her[/url]
   

      

   Fotograf Svein Guddingsmo   

   Alle regnbuens farger på bladtrær av mange arter.   

      

      

      

   Vollen er seter under gården Melby iflge. Seterboka. Ytterligere opplysninger om Melbyvollen og drifta der finnes i en artikkel i Verdal Historielag`s årbok for 2002. Armfelt`s felttog i 1718 hadde leir her under marsjen mot Trondheim.   

      

      

      

   Grensen endrer retning her. Skulle vært interessant å vist årsaken. Den gamle røysa var oppsatt rundt 1750-tallet da den ble oppsatt etter den første skikkelige grenseoppgangen mellom landa ? Schnitlers grenseeksaminasjonen i 1742. Gammelrøysa sto fram til 1960 da det var grenseoppgang og rydding av grensegata. Les mere om bautaer og grenserøyser under minnesmerker på siden til Verdal Historielag. (http://www.verdal.historielag.org/minnesmerker/index.html)    

   ligger vakkert til ved Storsjøn   

      

   høst skalsvatnet farger