Med Elstadgården og Henning Anderson bakerst i bildet til venstre. Utlånt av Kjell Jakobsen   

   Før Hæfossens gjennombrudd den 12. september 1893 var det ingen større behov for bru over elva. Med hest og vogn kunne de krysse elva på stokker flere steder. I tillegg var det ferge eller større båt mellom Overholmen og Byna. Etter Hærfossens gjennombrudd ble det svært vanskelig å krysse elva. I august 1894 søkte innbyggerne i Røesgrenda kommunen om å få bygge en løpestreng Systemet med løpestreng ble benyttet mye på den tiden. Det var en enklere og billigere måte enn å bygge bru. En bærekabel av stålvire ble strukket over elva. I ene enden var det montert en "strekkfisk" slik at stramminga kunne justeres. Så var det en kasse som hang i to trinser under denne strengen. Et trekktaug var festet i hver ende av kassen, ca. 1 m under trinsene Dette tauget gikk over ei Større trinse på hver ende av strengen På den måten kunne en selv dra seg over elva med tauet. Iperioden 1895 -1921 var løpestrengen plassert på følgende 4 steder: 1. Nordnesset - Hålåvikberget, 1895-1904. 2. Overholmen - Byna. 1904 • ca. 1912. 3. Ree-Byna, ca 1912-1918 4. Bjørstadenget - Haugan. ca 1918-1921 Hit hvor du nå står ble løpestrengen flyttet en gang mellom 1917 og 1919 På nordsida av elva var det også her fjellfeste. Mens strengen på sørsida var festet til en svær furustokk som var gravd ned i leirmelen Strengen var surret rundt denne stokken, oq den rustet derfor i jordbannet. Det var her bærekabelen røk ulykkesdagen den 11. oktober 1921. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune.   

      

   På bildet står skrevet. Malsåen i Verdalen efter gjennombruddet ved Hærfossen. Man ser udigjennom dalen. (kanalvesenet). Bildet er fra den første forbyggingen ved Malsåa. Iflge. Johannes Overmo er gårdene på sør side av elva fra venstre: Røe østre, Overholmen midtre, søndre og nordre, Røe vestre, og vi kan såvidt se husene på Dalbakken. Etter flyttingen vekk fra elva i 1895 kom Overholmsgårdene til å ligge motsatt av før, slik at O. nordre ble liggende lengst sør. O. søndre ble ikke flyttet men folket flyttet til Aunet rundt 1901. Vi kan her se at stuebygningen mangler, den ble kjøpt av Haugan og flyttet dit. Petter Leirhaug kjøpte heimen i 1920 og flyttet dit da. Da ordnet de kjøkken og stue i vestre ende av uthuset.Sjefen for forbyggingen mot Malsåa var oppsynsmann A. Carlsen. Foto av Kanalvesenet. NGU -foto.   

   Fotograf Hans Reuch. Utlånt av Verdal kommune. Les mere om utgravingen i Helgåa under panoramabildet av Hærfossens gjennombrudd.   

   Etter Hærfossens gjennombrudd. Ukjent fotograf.   

      

   Mannen med tømmene er muligens Jørgen From og da er vel bildet antagelig fra Bjørkenget eller Sandnesset. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Klikk [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/86fd7cac841f1b3c54455237956463ca?index=0#35]her [/url][/b] og [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/f0573bc850bad8f8c2edb5a087f7a81e?index=2#73]her [/url][/b] for å lese i Verdal Historielags skrifter om skysstasjonene i Verdal. Iflge. tekst til bilde i artikkelen er de fleste ukjente, men han i pelsen til venstre skal være Sefenias Fikse, f 1856, og han til høyre i samme mundur, Ola Suul, f.1840. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Nå er samløpområdet og leirmelene er bevokst av older. NVE har foretatt sikringsarbeid og steinsatt langs elva på Røesgrendsiden. Bildet er vel tatt fra området øst for Byna. Røesgrenda på andre siden av elva. Utlånt av SNK.   

   Men det skal være et av de eldste bildene derfra i flge. tekst bak på bildet.   

   Bildet er fra Litjmoen i Sul. Utlånt av Gunhild Elnes.    

   Brakka hadde plass til 12 mann og kokke. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2987]Klikk her [/url][/b] for bilde av brakka i 2008. Og [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/00c1c2a82460fc30481599b0425276c8?index=6#167]her [/url][/b] for artikkel av Knut Stiklestad i Verdal Historielags årbok 1989. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Murbygningen ovenfor bruddet var smie. Den står den dag i dag men er uten tak. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   I 1919 ble navnet vedtatt endret til Verdal Samvirkelag.   

   Utlånt av Gunhild Elnes.   

   En motorsykkel og personbil har kollidert ved Hjørnegården. Kyrre Brenne etterforsker saken.   

   Fra venstre i bakgrunnen ser Sparebanken, gammelkinoen og brannstasjonen med slangetårn.   

   Mange skuelystne stanser opp.   

   Midt på 50-tallet var det mange som brukte tohjulinger om vinteren i snø og slaps.    

   Bildet er tatt østover fra varden på toppen av vola. Beklageligvis var det dis i luften og bildet er noe dunkelt. E.ON kjører sitt eget løp. Hvem vet, kanskje er det allerede avtalt på kammerset at vindmølleparken skal bygges. Etter at kommunestyret gikk inn for konsekvensutredning kommer det fram i høringsutkastet at området med møller er planlagt utvidet til også å omfatte Gullklompan og Spjeldberget.   

   En av de to forsøksmastene med hus som skal settes opp i forbindelse med den planlagte vindmølleparken. Transport og montering utføres med helkopter. Utstyr til den andre lagres ved parkeringen ved Klivdalen.   

   Soldatene kom over fra Meråker og hadde bivuakk i Sul. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2161]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 1916. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Her er taket på nystuggu på plass. Til høyre i bildet, karolinergrava før den ble flyttet. I følge baksiden av bildet er personene: Nils Suul, Ellev Indahl, Elfrid Suul, Magnhild Suul, Ragna Suul, Tørge Suul Gudrun Suul, Mette Lillemo, Martine Indahl, Oddmund Suul og Asbjørn Suul. Utlånt av Gunhild Elnes   

   I et noe uskarpt bilde er en usikker på personene, men damen i lys kjole skal være Elfrid Suul Haugdal. For å få nok for til budskapen var fjellslåtten en nødvendighet for å berge over vinteren. I bakgrunnen ser en Hæmannssnasa. Utlånt av Gunhild Elnes   

   Heimen ble i sin tid fradelt Grunnan og kom til å følge Værdalsgodset inntil Verdal kommune solgte det til furer E. Indahl. Kårenget var tidligere bosted for sagmesteren ved Grundfoss sag. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=k%E5renget]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Gunhild Elnes.   

      

   Som i alle kretser i kommunen ble det i 1950-åra bygd slike badstuer. Pådriverne for å bedre hygienen i Sul som ellers i bygda var sanitetslaga. Les mere om badstubygging og badstu mere generelt finnes i Verdal Historielags årbok av 2012. Utlånt av Gunhild Elnes.    

   Elever fra Øra på tur over elva i storferga til fergemann Trygve Balgård. Elevene var på tur til Bjørkvatnet sammen med lærer Anders Vandvik som er fotografen. Utlånt av Liv Liberg.   

   Ikke store samlingsplassen med det er vel stort nok for denne menigheten. Det må vel andre boller til når moskeen kommer før eller senere.   

   til 900-årsjubileet i 1930. Utlånt av Gunhild Elnes   

   Med Biogassanlegget til høyre. I berget av en fyllingen som en ser i dalbunnen ned mot venstre er det mye dævelskap som er tømt og det vil helt sikkert medføre problemer for kommunen og Nessbygda i uoverskuelig framtid. Den som lever får se.   

   Bruket, som lå ikke langt fra Inna mellom Litjmoen og hengebrua, var heimen til Jørgen og Maren From. I husa holdt telegrafen i Sul til men på grunn av gjentakne oversvømmelser ble husa revet og heimen ble flyttet høyere opp i omkring 1950. I Verdal Historielag`s årbok 2001 finnes en artikkel av Knut Stiklestad om Jørgen From. Utlånt av Gunhild Elnes    

   En heksering er en naturlig oppstått ring i vegetasjonen forårsaket av ulike soppvekster. Normalt fremstilles en heksering som en sirkelformet forekomst av en bestemt soppart i et flatt lende. En heksering kan imidlertid også fremstå som et sirkelformet dødt område i vegetasjonen.Flere sopparter kan danne hekseringer.    

   Her under en sikkert velfortjent pause ryddingen. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Etter isgang som stengte vegen gikk sulingen i gang på dugnad for rydding av vegen med muskelkraft. Bildet skal være fra Sogna nedenfor Stormoen. Usikker på årstallet men det var i allefall ikke noe maskinell hjelp på den tid. Her er det muskler, øks, pigghakke, svans og skoffel som er hjelpemidler. Det må ha vært trøsteløst å gå i gang med å fjerne isen på dette viset. Utlånt av Gunhild Elnes   

   Defilering ved Vuku kirke. Utlånt av Kjetil Dillan.   

   Liten vassføring og lite i naturen som minner om at det snart er i midten av den første høstmåneden.   

   Publikum strømmer på til det første Olsokspelet i 1954. Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Navna på de to karene er Torgny Iversen og Hans Nervik. Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Her ser vi at ymse typer transportmidler. Fra venstra har vi en traktor så tre stk "hest og vogn", en personbil! og så en liten lastebil som tok over mer og mer av transporten. I det første hullet i veggen gikk melka inn, idet neste hullet kom det ut mussu og skommamelk? og i det siste kom de tomme melkspannene. Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Kongshæren har inntatt gården Sul. Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

      

   Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

      

   Husk å klikke på bildene på denne siden for å få opp et større bilde.   

      

      

   Det er mange fine plasser i Verdal'n. Men vi ser dem ikke. Vi blir møtt av en vegg med older. Kulturlandskapet gror igjen. Her renner Helgåa og Inna sammen og danner Verdalselva. Stensvåttån rett fram. Holmen gård og Verdalsbruket til venstre.    

      

      

      

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2307]Klikk her [/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1287] her [/url][/b] for bilder av bakeri/butikk på Fleskhus.   

   De fleste er ukjente men to vet en navnet på. Det er Else Forberg Skreden, nr. fire fra venstre, og Alf Dahling med sløyfe. Dersom noen vet navn på andre ta kontakt på tel 472 97311. Huset i bildet synes å være der Alf bodde på Prærien. Bildet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Sårene etter stormene sist vinter er det ikke gjort noe med. Det spørs hvordan det går hvis det kommer flere extremstormer. Den som lever får se.   

   En kommunal vegstrekning som var svært utsatt for skader ved mye nedbør. Bildet er fra før begrepet «extremevær» kom inn i språket. Men det skjeddde skader da å. I forbindelse med uttak av stein unde bygging av forhåndslageret i Tromsdalen ble vegen ooppfylt og utbedret med pukk derfra. Og i 2013 ble den ytterligere oppgradert med kummer og grøfterens.   

   Arild Skjækermo med doning på ca 50-60 tonn tømmer fra Melaåsen i Skjækerdalen. Her ved grinda nedenfor Vollavollen.   

   Teltleiren sto på jorda til Stor-Vuku nede mot elva. Bak i bildet ser en dyrkajord nedenfor vegen i Østnesbakken hvor det dag er plantet juletre. KFUK står vel for Kristelig Forening for Unge Kvinner. Norges KFUK har til formål å hjelpe mennesker til tro, utvikle det hele mennesket ? med ånd, sjel og kropp ? og utfordre unge til å ta ansvar i kirke og samfunn, nasjonalt og internasjonalt. Visjonen lyder: Vi får utrolige ting til å skje ved å være en åpen, kristen organisasjon, som jobber for å utvikle kristne, kreative og modige mennesker. Organisasjonens verdier er: åpen, modig, trygg, utviklende, raus. Utlånt av Lars Iver Valstad   

   Tømmer klar for fløting ved brua over Kverna mellom Årstadbakkan og Kvernmoen. Sagamarsjen passerte her i sin tid. Høystakken minner om at det var andre måter å drive jordbruk på før krigen. Hver eneste dyrket flekk ble utnyttet og her viser det slått nedover bakkan fra Vollan/Storhaugen og helt ned til elva. Utlånt av Værdalsbruket.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=stubbe]Klikk her [/url][/b] for kart. Ukjent fotograf. Utlånt av Lars Iver Valstad.   

      

   Klikk på bildet for å få opp et større.   

   Vi ser tydelige spor at Rinnelva før tok mer innersving.   

   Før gikk Valbekken mer på skrå over åkeren, men på grunn av tyskernes flyplassplaner ble den "flyttet" 50 m mot sør.Grensen mellom Rindsem og Berg følger enda det gamle bekkefaret. Det ser en også tydelig av sporene i åkeren. Før 1490 rant Verdalselva ut her.   

   Midt på bildet ser vi en voll med en lengde på 1000 m. Den ble anlagt under siste krig for å holde flo sjø unna flyplassen Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen va «spaddi» og massen ble fraktet med hest og bekkvogn. Ved Saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Området på begge sider av Rinnelva holdt på å vokse igjen. Nå er tindvedtrær og andre buskvekster rydda bort. På Levangs-sia beiter det sauer.   

   Siste døgn har det falt 42 mm regn ved Reppe målestasjon.   

      

      

   Her har planten kjempespringfrø etablert seg. Planten er svartelistet.   

      

      

      

      

      

      

      

      

   Kronprins Olav på Stiklestad under 900-årsjubileet for slaget. Utlånt av Lars Iver Valstad   

   Venterom til høyre. Kontor i midten og godslager til venstre. Bak skranken her var det Arne Westerdahl som regjerte. Kontoret ble etablert i 1949. Utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Ordfører Skreden slår på bryteren når veresbyggene får elektrisitet den 12. september 1960. Utlånt av Lars Iver Valstad.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Valstad+%F8stre+i+1917]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Utlånt av Lars Iver Valstad   

   Ønsker å få navna på heimene nærmest. De eldste i Vinne bør vel kanskje være behjelpelig med det. Ring 472 97311. Utlånt av Lars Iver Valstad.   

      

   Navnet "Tålla" kommer av at arbeidsbrakke nr. 12 sto her under byggingen av Jämtlandsvegen i 1860. Rasteplassen ble bygd i samarbeid med Vegvesenet og Verdal Kommune og åpnet i september 1989. Friluftsnemndas medlemmer la ned mange timer med gratisarbeid i forbindelse med steinlegging av stien bortover mot selve plassen.    

   Det ble framskritt med pløyinga når Fergusson gråtass avløste hesten med pløyinga. Lars Valstad er kjører mens Asbjørn Wisth sitter på skjermen. En vanlig foreteelse for gutter å være med å sitte slik men når en tenker tilbake så var det en farlig skyss. Utlånt av Lars Iver Valstad   

   Gården lå på østre siden av vegen oppe ved skogkanten der det det i dag står noen eneboliger. Husa ble flyttet til andre siden av vegen og lenger ned. I følge Norges bebyggelse ble uthusa der bygd ca. 1928 mens bolighuset ble bygd i 1939. Noe av gammelhusa ble flytte til det nye Rein. Utlånt av Lars Iver Valsatd   

   Båten på ca. 10000 tonn ble assistert av slepebåt ved ankomsten. Båten er på kurs mot Chile etter lasting av kalkstein.    

   Bygget sto på tomta til Essostasjonen. Kontoret ble etablert i 1949. Utlånt av Lars Iver Valstad   

   Bygget er en standard utgave av bussgarasjen til Fylkesbilene i 1950-åra. Etter ettermiddagsruta var kjørt ble bussen parkert her og sjåføren overnattet i Sul for å kjøre samme ruta nedover med passasjerer og skoleelever til Øra neste morgen. Utlånt av Lars Iver Valstad.   

      

   John Fikse var eier og han startet med privat bussrute hver onsdag og lørdag mellom Øra og Sandvika i 1915. Billettprisen var 20 ør pr. km. Utlånt av Lars Iver Valstad   

   Her på veg fra Kirka mot Valstadmoen. Gården bakenfor er Valstad vestre. Utlånt av Lars Iver Valstad   

   Byggingen av plassen var et samarbeidsprosjekt som var det første i sitt slag. Byggingen av plassen ble utført av Friluftsnemnda i Verdal kommune med samarbeidspartnere som Verdal Handikaplag, Aker og Lions Club. Tilskudd ble innvilget av fylke/stat. På bildet ser kjenner en igjen blant ordfører Ola G. Tromsdal helt til høyre. Alf Dahling i lys jakke sto for serveringen under åpningen som ble sendt i lokalradioen i NRK.    

   Prammen ble laget etter en modell som ble brukt på Årevidden i Sverige. Meningen var å legge forholdene til rette for at funksjonshemmede skulle få mulighet for å fiske, men prosjektet ble ingen suksess. Det gikk ikke så lang tid før prammen ble satt på land.   

   Den sto på en hylle mellom juldalsvegen og fløtingsdammen før en kommer til flata nord for Fremre Juldalsvollen. Dammen ble bygd i 1915 under stordriftstiden i Juldalen når det ble utblinket over 40000 tre. Koia ble antagelig oppsatt på samme tid. Nå er den revet og skal være oppsatt på nytt visstnok i Inndalen.    

   Dersom noen har opplysninger om dette bildet så ta kontakt på tel 472 97311. En vet navna på en del men de fleste er ukjent. Skulle gjerne ha navnsatt alle. Kan nevnes at det er Wist, Hynne, Olsen og Slapgård i forsamlingen. Utlånt av SNK. Foto av Henning Anderson.   

   Sjansen er vel 50-50. Lam på speiding etter jerv og bjønn ved Lyngsvollen