Plassen ligger like ved fjellvegen til Vegenden.   

   Tørke og nedtapping til strømproduksjon har gjort sitt til at vannstanden er på et lavmål. Kjesbuvatnet er magasin for Ulvilla Kraftstasjon.   

   Så liten vannføring blir det vel lenge til å se. Ikke hvert år en kan ta seg over Strådøla i joggesko.    

      

   Varmsommeren 2018 med nesten ingen nedbør gav minimalt med vassføring i elva og på det tidspunkt bildet ble tatt var den på det minste med ca. 2,5 m3 i sekundet. Dette fordelt på 1,8 m3 i Helgåa ved Grunnfossen og 0,7 m3 i Inna ved Dillfossen. Middelvannføringen i elva ved utløpet er på ca. 56,5 m3 pr. sek. På grunn av den den lave vannstanden ble det stopp i laksefisket. Fiskekulpene ble overtatt av badende barn og ungdommer. I følge Wikipedia er elva 20,73 km lang (Ørin - samløpet Inna/Helgåa ved Holmen). Medregnet tilløpselvene Helgåa/Strådøla er lengden 93,99 km. og har et nedbørfelt på 1 467,57 km².   

   Beveren er i gang bygging av demning på nesten tørrlagt elv et stykke nedenfor Grønås. Et optimistisk prosjekt vil en tro, for Strådøla vil vel reise med hele sulamitten ved første kraftige regnvær.    

   Usikkert når bildet er tatt men trolig omkring 1913. Brua ble vel bygd ca. 1903. Hvis en ser på bildet så har elva endret seg mye siden den gang. I dag er det djupål i elva men på bildet er det nesten ikke vann under brua. Utlånt av Arne Østråt.   

   De tre siste dagene har det piplet opp forurenset skum fra minst to kummer over avløpsrøra fra avfallsplassen i vegen før den møter FV72 ved Nesskorsen. Svineriet renner nedover vegen, ned i grøfta og sannsynligvis videre ned i Skjørdalsbekken. "Skumlegging" av vegen på denne strekningen har skjedd flere gang før og vil nok skje igjen. Ikke så rart at sjøørretyngelen har problemer med å overleve i bekken. Trolig kan årsaken være at røret er for lite dimensjonert når avløp fra Biogassanlegget har kommet i tillegg til avfallsplassen. Hva gjør Miljøvernavdelingen med saken? Sannsynligvis bryr de seg ikke i det heletatt. Nei de vil heller bygge tårn for fuglekikere og lage dammer for salamandere, legge til rette områder på Rinnleiret for å få brushanen tilbake og å tvangsflytte Tindved fra Fætta til nordområdet ved Verdal bru. Det er vel mer behagelig geskjefter.   

   Det hadde kanskje vært ide å ventet med denne jobben til etter isgangen er over. Tatt i betraktning at det er mange oppsamlinger av ispropper etter forrige gang elva "rånnå" og at det er mye is i elva etter en kuldeperiode på snart to måneder så kan de som har jobben her får seg en overraskelse hvis det blir mye nedbør og stor flo. En får håpe det går bra, men høyden på friløpet under brua er redusert med minst to meter. Det har vært mindre avstand under tidligere isganger mellom brudekket og isflak som reiser seg opp ved møte med brukarene. Men en får håpe at vedkommende som har bestemt å igangsette jobben nå har "my oppi skailla" og har hatt kontakt med Vår Herre og fått værmeldinga lenger framover enn langtidsvarselet på Yr.   

   Naturen selv er den beste kunstneren.   

   Brubyggingen fra vestsiden. Må være sterk konstruksjon og betong som bærer vekta her. Det bygges fra slik fra begge sider og sammenkobles ca. på midten. Foto av Terje Reitan.   

   Her har byggingen kommet i gang fra østsiden. Foto av Terje Reitan   

   De to vågale brubyggerne er Stein Sagvold (stående og Tore Sagvold. I ettertid, omkring 1990, er brua på bildet erstattet med en ny. Bildet utlånt av Terje Reitan   

   Med Dalemark og Aspåsgårdene i bakgrunnen.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1637]Klikk her [/url] for å se dammen som den var for 101 år siden.   

   Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   

   Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.   

   Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.   

   Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.   

      

   Den gamle var både "skakk og skeiv" og hadde gjort sin misjon for turfolk i mange år. Resultatet ble kjempebra. Det er så trivelig å gå gjennom Langnesskogen, særlig en vårmorgen med finver. Kanskje skulle det vært noe utbedring og rydding langs stien, særlig vestover fra brua. Hundkjeksa vokser folk over "haue".   

   En av de lengste laksetrapper i Europa. Anlegget ble åpnet i 1990 etter at det var investert ca. 4 mill. kr. Fossen har et fall på 40 meter, og for å forsere denne, må laksen gjennom trappa som er 280 meter lang og består av 80 kummer. Laksetrappa går delvis i tunnel gjennom fjellet. Det passerer årlig mellom 200-600 laks gjennom trappa. I 2008 ble det investert ca. 1 mill. kr. i nytt inntak for å bedre oppgangen ytterligere. Laksetrappa åpner for 20 km lakseførende elv. Foto av Kjell Norum.   

   Foto av Kjell Norum.   

   De to karene er Jon Lykke fra Værdalsbruket og Kåre Myhre fra NVE. Utlånt av Kjell Norum.   

   Her ankommer betongen pr. helikopter til støpningen av nytt inntak til laksetrappa nedenfor Granfossen. Foto av Kjell Norum.   

   Per Leirset med flere i aksjon. Rampa var en del av installasjonene i Granfossen i forbindelse med lakstrappa. Utlånt av Kjell Norum   

      

   Bildet er tatt fra Leirsjøknoppen.   

      

   Fra utrulling av tømmer ved Liadammen i Tromsdalen. Utlånt av Værdalsbruket AS.   

      

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.   

      

   Først i juli var det liten vassføring i Storfossen nedenfor Lyngsvollen.   

      

      

      

   Beklageligvis er bildet noe uskarpt men det dokumenterer at yttermoloen har fått medfart etter flere stormer. Det større steiner som er lagt på yttersiden har holdt stand, men nu er det store sår flere steder. Kanskje fordi det er brukt for små stein på innersiden som ikke har stått imot bølgene. Skrittet opp bredden på steinfyllingen ved noenlunde normalvannstand og kom til nærmere 20 meter. Det begynner å bli kostbart å reparere, kanskje flere millioner.   

   Naturens kunstverk ved Leksdalsvatnet.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her nedenfor Skjørholmen   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her nedenfor Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her like nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her like nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her mellom Vistvika og Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Nedenfor Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Grasstrå og lyng blir vakre formasjoner.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Ved Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Naturen har formet ei strå til iskunst som ingen kan kopiere.