Skjønner ikke hvordan det er mulig å plassere en slik stålsilo midt i"følkaugom" ved nyskolen. Det finnes eksempel på at å få satt opp en mjølsilo av samme størrelse på et gårdsbruk er en kamp mot byråkratiet. Men nå er det kommunen selv som bygger å da er det tydeligvis helt OK. Det er ikke så rart at folk reagerer.   

   Med bruket Tveitan nede i bildet   

      

   Han var født i 1892,sønn av Elling Sørli Lindseth og Jokumina, eierne av på leilenningsbruket Lindset. Hun født på Efastplassen på Årstadbakkan i 1900. Han døde i 1971 og hun i 1977.Utlånt av Jorunn Overholmen   

   Mye folk på det som har blitt en tradisjon hvert år. Flott tiltak av helgådalingene   

   Fra venstre: Arnold Bjørkli, Jarle Krokstad og Asmund Björken.Utlånt av John Solli.    

   Høg vannstand etter floingen den 13. Her ved Brårudhytta er til vanlig en fin sandstrand.   

   Karakteristisk bilde fra strådalslappenes verden med Mannshaugan/Sukkertoppen i bakgrunnen. Gutten er Per Torkilsson fra Grønås. Gunilla Hansson, som var hennes navn, bodde på plassen Haugen nord for Strådøla ikke langt fra Strådalen. Husene er forlengst borte.[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879] Klikk her[/url][/b] for å se spor etter det som en gang var hennes heim. Finn-Gunhild var vistnok en speiell dame som det kan leses mere om under delen om strådalslappene i boka om Vera kirke.   

   Ved samløpet av Inna/Helgåa var mye av dyrkamarka oversvømt og vegen til Småland og Sagmoen var stengt en periode ved Holmen gård. Iflge Vassdragsvesenets målinger var den høyeste vannføringen ved Grunnfossen over 357m3 pr. sek i 17 tiden. I Dillfossan var Inna størst ca kl 15 med vel 266m3 pr sek. Når det går 1000 liter på en m3 blir det vel noe "sånt" som 623 000 l pr.sek. som renner forbi Vuku. I bildet som er tatt fra Østnesbakkan, skimter en Holmen gård i regnet bak i bildet.   

   Dette er den nye hytta som har skapt en god del oppslag i avisa ang. kostnadene med byggingen. En annen ting som en kan spekulere over er hvorfor den er bygd med rødt tak når det er en fjellhytte. Andre i området har tidligere mottatt brev fra grunneier om bruken av sterke farger   

   Fangst på den tid det var tillatt med garnfiske i Verdalselav.Utlånt av Ingrid Rosvold Dahlø.   

   Med Sagvolden til høyre. Kolstadgårdne og Byna til venstre. Skogåsen bakenfor er Bjørstadhangan.   

   Malmo var leksdaling med stor lidenskap for fotografering og han etterlot seg en god del bilder/negativer. Det meste fra var vistnok fra Røra hvor han bodde etter flytting fra Leksdalen. Han døde i 1996 som hundreåring. Utlånt av Jørgen Johnsen    

      

   Dammen ble bygd i 1912. Karene er fra venstre: Ole Rønning, Albert Ward, Ole Sisselvold og en Ward som en ikke vet fornavnet på. Utlånt av Birger Sisselvold   

      

   Anton Vangli og Nikolai Malmo. Sistnevnte var 100 år når han døde i 1996. Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Skogskoie hvor det har vært mange "hårda tak". Den ligg ikke langt fra Åkervolden Gruver. Bilveg nesten helt til døra. Venter på nødvendig vedlikehold.   

   Vannet flommer innover dyrket mark. Fiskernes gapahuker til venstre i bildet har vann langt oppover veggen.    

   Ola, Lovise og Liv Østnes på tur i 1947. Utlånt av Torbjørn Stene.   

   Er dette et mellomlager eller er det en mulighet for at det blir en stående å ruste opp?. En kan stille spørsmålene om hva som har vært i tankene, om de er rengjort eller de kan bli en kilde til forurensing hvis de blir stående. Pr. dato er står det minst 10 tanker her. Får håpe kommunen har kontroll på lagringen.   

   Fem karer som kan å behandle ljåen. Her under slåttonn i Vera, antagelig i 1930-åra. Slåttekarene er Olav, Oddvar, Aasmund, Jørgen og Sigvald. Alle med etternavnet Sjømæling. Utlånt av Eldbjørg Wæren   

      

   "Formannen i Vera sanitetslag landets modigste mann? Norske kvinners sanitetsforening består av 200000 kvinner og en mann" sto det i et referat i Dagsavisa i 1946, det året Vera sanitetslag ble stiftet med 36 medlemmer. Vanligvis var det prestefruen, doktorfruen eller lensmannsfruen som hadde slike verv men i Vera var det ingen av dette kaliber. Formannstiden strakk seg helt til hans død i 1962. Les mere om denne mannen og hans familie på "Reina" i boka om Vera kirke. Når en har lest det forstår en mere hvorfor han tok et slikt verv. Opplysningene er hentet fra denne boka. Bildet er utlånt av Eldbjørg Wæren. Bildet er tatt på Sveet av Ingvald Tronsmo.   

   Bussen er mest trolig en fylkesbuss, men det er usikkert når den gikk i rute, mest sannsynlig i 1930-åra ut fra modellen. Over frontruta kan en lese Verdal - Skjækerfossen. Er det noen som vet mere om når denne ruten ble startet opp, og kanskje finnes en eller annen som drar kjensel på passasjerene?Utlånt av Eldbjørg Wæren   

   Med kalkanlegget i bakgrunnen.   

      

   Solsikka som vokser i deponiet for restavfall i Skjørdalen har gode vekstforhold. Som en ser mangler det ikke på gjødning.   

   Ikke alle brudebilder fra gamle dager vitner om lykkelige dager. Her er Karl Ranheim og Mari Anne Kvamme.   

   Jakob Andersson her fotografert i Svensk-Strådalen (like ved grensa) gammel og fattig. (damen er ukjent) En trist skjebne for en en lapp som hadde levd med rein og fjell i mange år. Eksakt når han gikk til de evige jaktmarker er ukjent. Han kom til grensefjellene ved Liom oppunder Sandfjellet like før århundreskifte 18-1900. Iflge. folketradisjonene hadde han flere tusen rein. På grunn av at unionsoppløsningen innskrenket beiteområdene og år med stor rovdyrplage, måtte han til slutt gi opp reindrifta. Han og kona Brita hadde tre barn hvorav ei som hette Sigrid. Hun ble gift med Torkil Persson og paret flyttet til Grønås i 1923 hvor de levde et strevsom liv. Etter at tømmerdrifta var slutt i 1935 fikk de overta tømmerstua der av Værdalsbruket. Paret døde i 1940-åra. Les mere om lappene i Strådalen i boka om Vera kirke hvor disse opplysningen er hentet fra. Utlånt av Eldbjørg Wæren   

   Gåsa er på retur sørover fra Svalbard. Under mellomlandingen her i området blir den jaktet på av ivrige jegere. Her er Sigurd Aabakken og Lars Kvernmo Mathisen med utbyttet etter morgenens jakt 25/9.   

   Grensa mellom Vuku og Ness.Foto av Svein Guddingsmo   

   Under flommen 13-14. september var vegen skadet og stengt her. Ved utbedringen har kommunen hevet Smålandsvegen med bortimot en meter mellom Holmen Gård og brua ved Holmsberget. Det er lagt inn to ?store? rør, på ca 40 cm hver som skal slippe flomvatn gjennom steinfyllinga. Denne sperringen vil øke vannstanden tilsvarende under brua, og bare framtida vil vise hvordan det går. Foto av Kjetil Dillan   

   Peder, Ragnhild og Jon Sisselvold. Utlånt av Birger Sisselvold.   

   Bygningen i midten er kapellet.Utlånt av Eldbjørg Wæren   

      

   I området der Skjækerdalen Nikkelverk av i aktivitet før 1918   

   Bra det lite motgående trafikk ved Skjækerfossen!   

   Damer i finstasen hos fotografen.Utlånt av Torbjørn Stene   

   Legg merke til knottgeneratoren som henger etter bilen. Olderved ble brukt som brensel. Brudeparet er Jeremias Stene og Dagny Olsen. Dama som holder i sløret er ukjent. Utlånt av Torbjørn Stene   

   Det foregår mudring for ny kai på havna. Dybden skal vistnok bli 12m.   

   Initialer for arbeidskarene som bygde forstøtningsmuren ovenfor vegen i Skansbakken. Byggingen skjedde med rå muskelkraft og steintransporten sto hesten for. Datoen er 2. april 1898. Av de åtte initialene har en navna på fem og det er som følger: JA - John Austad, GB - Gøran Bengtsson, ON - Olaus Nessemo, PØ - Petter Ørtugen og OS - Olaus Skansmoen. Navna har en fått av Håvard Elnes og Terje Reitan. Sistnevnet har pusset opp steinen som står like ved vegen ca midt i bakken.   

   Bilde med historie i seg. Med restene av Dyrådammen og steintipp fra Skjækerdalen Nikkelverk. Bynavola i bakgrunnenDyråa ble fløtingsregulert i 1908. Dyrådammen ved nikkelverket ble bygd i 1908 og 1909. Den var 32 m. lang i toppkronen, hadde en 7m bred og 2m høy sluse. Dammen var vanskelig å få tett på grunn av fylling fra gruvedriften opp mot dammen. Var i bruk 1910 ? 1912 og 1926 og 1927. I samme vassdrag ble det bygd enda en dam ved Åkransetra med en sluseåpning på 4 m bredde og 2 m høyde. Kilde: Værdalsbrukets Historie. I årets utgave av Helgådalsnytt vil det komme en artikkel om gruvedrifta her inne. For å komme hit kan en svinge av veresvegen like ovenfor brua ved Skjækerfossen og kjøre skogsbilvegen til ends ved Bynavollen. Derfra må en bruke apostlenes hester i ca 10 min ned mot elva. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1339]Klikk her[/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1334]og her[/url][/b] for to andre bilder fra gruvan.    

   Ser ut til å være opp mot det maksimale størrelse på båt som får plass inne i havnebassenget. Laster kalkstein 2. oktober   

   Med Kråksjøen til venstre i bildet. Hærmannssnasa bakerst. Bildet tatt fra stigningen opp mot Merraskarfjellet.   

   Klassisk bilde av den fraflyttetde fjellgården i Vera ved svenskegrensen. Ser ikke ut som lange avstanden til toppen av Steukern, men det tar en fire fem timer.   

   Flott bilde fra før strekkbuksen`s tid, antagelig ca 1915. En vil komme tilbake med navna under "Navn i Bilde" dersom det lykkes med navnsettingen.Utlånt av Eldbjørg Wæren   

      

   Under denne "stortida"i skogen var det mange skogsarbeidere fra Bindalen, Namdalen og svensker som invaderte Værdalsbrukets skoger og boforholdene var det vel så som så med. Med snø opp til de enkle vinduene og dårlig tak, synes denne koia ut til å være av den karrige sorten. Spillemennene er svenskene Henrik Hemmingsson og Leander Henriksson. Utlånt av Jorunn Overholmen   

   Nu når nesten alt i fjellet er avblomstret og de fleste planter har visnet og gått over i brunt og grått, kvikker bladene på Bergfruen opp med sine vakre farger. Ikke mange å se men traff på en koloni på fuktig mose i Merraskarfjellet.