Bilde fra inntrykket som møtte Vuku Røde Kors ved første besøk etter freden etter fredsdagen 7. mai. Etter at tyske fangevoktere hadde forlatt leiren etablerte de en ledergruppe blant fangene. Det er vel den som er på bildet sammen med lederen av Vuku Røde Kors, John Dillan, til høyre. Foto av Alv Okkenhaug. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=12#192]Klikk her [/url][/b] for å lese om Vuku Røde Kors Hjelpekorps. Fra før hadde korpset sammen med sanitetsforeningene fått tilgang til leiren for matservering. Nedenfor gjengis deler av en artikkel skrevet av medlem Alv Okkenhaug i Verdal Historielags årbok av 1989: Så langt Hovden. Etter hardt påtrykk fra flere hold ikke minst fra Øystein Hovden, ga leirkommandanten tillatelse til å åpne leiren hver dag kl. 17. for bespisning av fangene. Sanitetsforeningene i bygda, sammen med Vuku Røde Kors Hjelpekorps, skulle stå for det hele. John Dillan var i fyr og flamme fra første stund. På møte den 22. februar 1945 blir aksjonen skissert opp for oss. Korpet skulle stå for bespisningen i uka fra 12.-18. mars i første omgang. Å skaffe mat til ca. 320 mann, i en tid der mangelen på mat er merkbar også hos den lokale befolkning, krevde et stort forarbeide av korpsets medlemmer. Husstander ble besøkt på forhand med beskjed om innsamlingsdag. Kjelleren under Verdal Samvirkelags filial i Vuku skulle i tida framover også bli lager og ikke minst kjøkken i humanismens tjeneste. Allerede den 23. februar ble det her saltet ned en halv tønne og en otting (1/2 tønne + en L/8) sild for senere bruk. 2. mars nærmet seg med raske skritt, og vukubyggene fikk besøk av hjelpekorpsmedlemmer som samlet inn mat, og de kom ikke forgjeves. Hjertelaget var stort, og lageret i filialkjelleren fylles opp til glede for kokkene som fant ut at en ukes servering til ca. 320 mann skulle gå greit. Den 11/03 blir det kokt ca. 100 liter bettasuppe for levering neste dag. Menyen for den 13/03 er sildsuppe, og så skifter det til havresuppe, lapskaus og så en omgang med bettasuppe igjen. En betingelse for «apen leir» var at de samme serveringsfolkene var innenfor leiren hver dag. Følgen var at maten fra Hjelpekorpset ble fraktet til Øra i melkespann og levert utenfor leiren til de som sto for serveringen. Vårt oppdrag i forbindelse med russerleiren var i første omgang gjennomført på en meget tilfredsstillende måte, men vi sto parat til neste dyst.    

   Ikke alle fangene var i slik helsetilstand at de kunne delta i feiringen av freden i maidagene 1945. Foto av John Dillan. Utlånt av Alv Okkenhaug.   

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Denne fanen kom for en dag i etterltenskapene etter Ingvar Stubbe. Når den ble laget er det ingen av de forespurte som kan gi svar på. En teori kan vel være at den ble laget til 17.mai i 1940 men krigsutbruddet satte en stopper for 17.mai-feiringen i fem år. Og kanskje ble den da gjemt og senere glemt. Den som kan vite noe om denne fanen bes ta kontakt på tel. 472 97311. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

   Født i 1879 i Mo I Rana. Gikk krigsskolen og ble premierløytnant i sanitetskompaniet. Bildet er nok fra "militærtiden" ca. år 1900. Han tok medisinsk eksamen i 1905. Etter flere korte praksiser i ulike legestillinger kom han til Verdal i 1909 og praktiserte her til 1913. Etter trondheimsopphold og videreutdanning i Tyskland kom han tilbake hit i 1914 og var lege her helt til sin død i 1939. De siste tre årene som distriktslege. Gjennom mange år han virket i bygda hadde han godt kjennskap til de fleste familier. Han skal ha blitt satt stor pris på både som lege og menneske. Det har vistnok versert mange historier fra noen av hans legebesøk. Han bodde og hadde kontor på Sole. Han ble gift i 1914 med Anna Ella Getz, datter av Johan Getz, leder av Værdalsgodset (Værdalsbruket.) Opplysninger fra kulturbindet av Verdalsboka.   

   Brakker ved flyktningmottaket for norske flyktninger på Kjesäter slott i Södermanland i Sverige 1945. Her ble alle registrert og legeundersøkt før de ble sendt videre til norske politiforlegninger, skoler, sivilt arbeid, familieforlegninger, kvinneforlegninger og andre steder. [b][url=https://media.digitalarkivet.no/db/contents/43434]Klikk her [/url][/b] navneregister over nordmenn som flyktet til Sverige under krigen. Registeret gir opplysning om nesten 45.000 personer med navn, flyktningnummer, fødselsdato og ankomstdato. Mange navn fra Verdal`n finnes her.   

   Bildet er trolig på Rinnleiret. Ole Andreas var født 18/1 1886, døde 16.07.1974. Som ung fjellgjeter i Vera og Kall. Arbeidet over 50 år på sagbruket på Ørmelen. Småbruker på Slettemo på Ørmelen. Heimen brent i 1940 i forbindelse med krigshandlingene. For den som er interessert kan en lese mer om slekta til Ole A. i Helgådalsnytt 1983, side 46 under Eggjaslekta.    

   Den røde stjerna på toppen lyser i mørket.   

   Dette er ei av de illegale avisene jeg var med og distribuerte i Verdal under krigen, og som førte til at jeg fikk oppleve helvete i konsentrasjonsleirene i Tyskland forteller Oskar i et avisintervju.[b][url=http://nkpmn.org/Historiesidene/okkupasjonstida/OscarOevreFange.html]Klikk her [/url][/b] for å lese om tiden fra Oskar ble arrestert i 1943 til freden kom og til han ble hentet av De Hvite Bussene i 1945. NB: I dag, 29.desember 2017 er det 100 år siden Oskar ble født.   

   Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10306]Klikk her [/url][/b] for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.   

   Her er de fleste deltakerne samlet til svartkjelkaffe ved gjeterhytta. Ludvig Bakkan og Petter Vangstad var de siste som drev på setra her til like etter andre verdenskrig. De gamle seterhusa er borte, men det er kvighamning her i regi av Stiklestad Seterlag.   

   Bildet er tatt under pløying på Fæby og det er John Fikse som er sjåfør. Ut fra at det er montert knottgenerator på doningen må bildet være tatt under krigen. Foto av Ole Snekkermo.   

   Utlånt av Einar Storhaugxxyyzzåå ----   

   Antagelig i forbindelse med de russiske krigsfangene frigivelse. Mener det er flere av de på bildet. Bilde etter Olga Anderson   

   En er usikker men det er muligens russiske krigsfanger på bildet og da er det vel tatt på våren 1945. Den som kjenner noen på bildet og vet hvor det er tatt, bes ta kontakt på tel 472 97311.   

   Terrenget Helgåa renner gjennom i Ferlainne tilsier at fløting her måtte være den vanskeligste strekningen i Verdalsvassdraget. Når en ser på bildet hvordan tømmeret har kilt seg fast så måtte det være en farlig jobb med å få løst opp bindingen. Men disse karene hadde vel vært "ute en vinterdag før" som det heter. Men så foregikk fløting lenge for det var noe som hette for HMS. Ukjent når bildet er tatt men omkring første verdenskrig hadde Værdalsbruket store tømmerdrifter i Veraområdet og inne på svensk område så bildet kan vel være fra den tid og fotografen er mest trolig Ole Snekkermo. Utlånt av Inge Nymoen.   

   Halvdelen av revyskuespillerpar fra etterkrigstiden. Uansett hvem av dem dette er så heter denne mannen Olav Halseth. Bilde etter Olga Anderson   

   Med Suulgården bakenfor. Ukjent når bildet er tatt men antagelig før 1922 for på den tid og til etter krigen ble det drevet pensjonat i bygget. Pensjonatskiltene på kortveggen mot Elstad og på langveggen mot Suulgården er ikke kommet opp. Bilde etter Olga Anderson.   

   Bilde etter Olga Anderson   

   Bensinpumpa til Henning Anderson helt til venstre. Bilde etter Olga Anderson.    

   Karene er ukjent og det samme er når bildet er tatt, men trolig i mellomkrigstiden. Bilde etter Olga Anderson   

   Minnelund med midlertidig minnestøtte av tre med den røde stjerne i toppen til minne om de russiske krigsfanger er ferdig. Den som står i dag ble avduket høsten 1946. Bilde etter Olga Anderson.   

   Minnelund med midlertidig minnestøtte over de døde russiske krigsfangene som er gravlagt her. Minnestøtta som står i dag ble avduket året etter, i 1946, for 70 år siden. Bilde etter Olga Anderson.   

   Bommen sto like ovenfor "skarpsvingen" ca 100 m inne på svensk side på Skalstuvegen. SEr en litt obs så kan en fremdeles se merker ette byggverket. Utlånt av Gerd Eva Varslot.   

   Det er sikker mange verdalinger her men en kjenner bare en og det er Johannes Væren som sitter som nr. 4 på venstre side ved bordet til høyre.   

   Plassen var vel også kjent som Bergheim.Personene er ukjent men de to nærmest inngangen er vel eierne Jon og Märit Brattås. Utlånt av Iris Skoknes.   

   Konfirmantene er Alvhild Olsen Sisselvold og Åse Ward Kvam. Legg merke til at det flagges med både norsk og svensk flagg. Hva det skyldes er usikkert men det var sterke band over grensa på den tid like etter krigen. Bilde utlånt av Berit Ward Schei.   

   Eigil Erbe jaktet i mellomkrigstiden på Værdalbrukets grunn i Lakadalen med base på den fraflyttede plassen Tveråholman. I 1936 ble ny hytte bygd ved Bellingstjønna lenger inne i dalen. De to som fikk oppdraget med oppsettingen var Ole Trøbak og Iver O. Elnes fra Helgådalen. Et arbeid som var underbetalt og ikke var noen 9-4 jobb. På den tid var det lite med arbeid og selv om det var underbetalt måtte folk ta det de fikk for holde liv i seg og familien. Dette visste dropskongen Erbe å utnytte til fulle for å få oppsatt stuggu så rimelig som mulig. Når de var ferdige ble de lovet et større "jøssmund" som viste seg å bestå av en liten dram på hver. Les mere om Erbestuggu og dropskongen i Helgådalsnytt årgang 1990. Nå er hytta brent ned for å gi plass til ny tømmerhytte. Bildet lånt ut av Håvard Elnes.   

   Ukjent når, men ut fra andre bilder kan det være tatt like før eller etter krigen. Bilde etter Olga Anderson   

   Bildet er vel trolig tatt like etter krigen, kanskje får. Bilen tilhører Henning Anderson, den var registret på han i 1939 og 1948. Vegforholdene og brøytingen har bedret seg siden den gang. Og det samme har vel brøyte utstyret. Bilde etter Olga Anderson.   

   Med båtopptrekk i området ved der Poltergeist er i dag. Videre utover ser en de snaue Mikvoldmelene. Bilde etter Olga Anderson antas å være tatt før eller like etter krigen.   

   Tilstelningen ble avholdt på den gamle skoleplassen ca der Helsesenteret står i dag. Bilde etter Olga Anderson.   

   Bilde etter Olga Anderson.   

   Arrangementet foregikk på skoleplassen ca der Helsesenteret står i dag. Ser en nærmere etter er det bilde av både kong Håkon og Josef Stalin på talerstolen. Bilde etter Olga Anderson.   

   Her ved Følstadgården. Bilde etter Olga Anderson.   

   Bilde etter Olga Anderson.   

   Tyskerne bygget Gefreiter Nachreiner Brücke oppå den gamle brua fra 1863. Brua ble flyttet fra Steinkjer etter bygging av ny bybru der. I 1953 ble denne brua erstattet med en ny stålbru. Denne igjen var i bruk for biltrafikk fram til vegen ble omlagt i slutten av 1980-åra. Tyskerne bygget Gefreiter Nachreiner Brücke oppå den gamle brua fra 1863. Brua ble flyttet fra Steinkjer etter bygging av ny bybru der. I 1953 ble denne brua erstattet med en ny stålbru. Denne igjen var i bruk for biltrafikk fram til vegen ble omlagt i slutten av 1980-åra. Klikk her. for å lese artikkel i Verdal Historielags årbok 1986 om brua mellom 1863 1986.
   

   Foto av Sturla Rindsem. Utlånt av Aud Storhaug.   

   Under krigen foregikk en del illegal maling av korn her i fossene innenfor Marka i Leksdalen.   

   Bak på bildet står følgende: Stova var brukt som vaktstue for grensevaktene i 1808. Vaktkommandør på den tiden var kaptein Holst, farfar til rittmester Holst som senere vart krigsminister. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/albums/userpics/10028/brattaasenca1920.jpg?s_title=bratt%E5sen+ca+%E5r&pid=9809]Klikk her [/url][/b] for kart.   

   Tyskerne hadde stasjonert soldater her under krigen for å kontrollere grensepasseringene. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Den 19. oktober 1923 ble det på et styresmøte vedtatt å kjøpe av AS Værdalsbruket 14 mål jord til en pris av kr. 2000.- til idrettsplass. Dermed var avgjørelsen tatt og idrettsungdommen i bygda fikk sin egen idrettsplass. Før banen på Ørmælen ble anlagt hadde laget spilt sine fotballkamper på banen på Fætten. Tidligere var det også fotballplass på Ørin, men den måtte nedlegges da høyspentlinjen ble reist. Idrettsplassen på Ørmælen ble offisielt innviet søndag 20. juli 1924. Apoteker Hjalmar Lydersen en anslående tale, hvori han fremhevt at sporten måtte bli et middel til å utvikle et sundt og harmonisk legeme. En fotballkamp mellom et sammensatt A-B-lag fra Steinkjer og Verdal B ble vunnet av gjestene. Det var hornmusikk av Volhaug musikk-korps under åpningen. Publikumstilslutningen var meget god. A.I.L. "Falk" opparbeidet seg også idrettsplass på. Ørmælen. Den ble innvdet 24. juni 1934. Åpningsprogrammet besto av noen friidrettsøvelser og en fotballkamp mellom Follafoss og "Falk". De to idrettslaget ble slått sammen like etter krigen.   

   Utlånt av Tore Eggan.   

   Utlånt av Tore Eggan.   

   Brakkene til venstre er garasjer og verksted. Utlånt av Tore Eggan.    

   Tømmer klar for fløting ved brua over Kverna mellom Årstadbakkan og Kvernmoen. Sagamarsjen passerte her i sin tid. Høystakken minner om at det var andre måter å drive jordbruk på før krigen. Hver eneste dyrket flekk ble utnyttet og her viser det slått nedover bakkan fra Vollan/Storhaugen og helt ned til elva. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Midt på bildet ser vi en voll med en lengde på 1000 m. Den ble anlagt under siste krig for å holde flo sjø unna flyplassen Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen va «spaddi» og massen ble fraktet med hest og bekkvogn. Ved Saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Forsamling i forbindelse med markeringen av 10-årsjubileet for Nasjonalsamling på Stiklestad. Utlånt av Verdal kommune. Ukjent fotograf.    

   Ukjent når, men kanskje omkring 1925. Som skysstasjon ble den nedlagt i 1927 da gods og persontrafikk ble overtatt av Fylkesbilene. Stedet ble senere drevet som kombinert gårdsbruk og hotell. Under 2.verdenskrig ble husa okkupert av tyskerne. Ukjent fotograf. Utlånt av Arne Østråt.   

   10-årsjubileum for Nasjonal Samling ble markert på Stiklestad det året. Her er Quisling og hans følge på veg opp marmortrappa mot nazibautaen. Utlånt av Verdal kommune. Ukjent fotograf.