Ukjent når men muligen i mellomkrigstiden.Utlånt av Arve Kålen   

   Ukjent når, men kanskje i mellomkrigstiden.Utlånt av Olav Svedjan   

   Ranheim og Rognan til venstre. Sistnevnet brann ned under krigen.   

   Møte ved grenserøysa under grenseskiltet øst for Sandvika. Ukjent fotograf.   

   Karene er fra venstre: Eivind Magnussen, Olaf Larsen og Eivind Olsen. Slike vegsperringer ble satt opp flere steder i fylket av norske militære for å sinke de tyske troppene. Denne er fra Øra ved brua. Ukjent fotograf   

   Her på Ørabrua på veg til Rinnleiret etter at kapitulasjonen for de tyske styrker 5. mai var et faktum. Ukjent fotograf   

   Legg merke til knottgeneratoren som henger etter bilen. Olderved ble brukt som brensel. Brudeparet er Jeremias Stene og Dagny Olsen. Dama som holder i sløret er ukjent. Utlånt av Torbjørn Stene   

   Haukåskolen på tur 1947-48. Fra høyre: Erling Kristoffersen, Sigrun Kulstadvik, Astrid Bye, Birgit Viken, Olav Kulstadvik, Marius Moe, Hjørdis Bye, Hjørdis Viken, Gunhild Kulstadvik. Sigrun og Erling er de to yngste på bildet, og de begynte på skolen i 1946. Ukjent navnsetter. Tyskbrakke på Tinden i bakgrunnen. Utlånt av Liv Liberg. Fotograf Anders VandvikBildet er tatt senest våren 1948.    

   Muligens fra mellomkrigstiden. Heimen lå i sørhellinga ned mot Kverna litt vest for Storhaugen som en ser øverst i bildet litt til høyre. Olaf Årstadvold som ble 107 år var født her. Magnus Bjørsmo med fam. var vel den siste som var bosatt på bruket. De flyttet i slutten av 1940-åra. I dag finnes det ikke spor av heimen etter at arealet er utplanert.Bildet som antas å være tatt fra Kvernmoen er utlånt av Einar Stene    

   Bygget ble flyttet fra Rinnleiret til museumsområdet på Stiklestad. Brukes i dag som lokale for krigsutstillingen på Stiklestad. "Verdalskrana" sto for det praktiske med flyttingen.Utlånt av Idar Bakken.   

   Olav Rosvold på en Ford Ferguson fra ca 1938, da det var Ford som produserte disse på lisens fra Ferguson. Det var på Kjæran, og jeg tror det var en hos Røe i Volhaugen, som hadde disse før krigen. Det var smale gummihjul for transport og i åkeren var det stålhjul med pigger. Den ble startet på bensin, og når den ble varm, ble det koblet over til parafin. Etter krigen overtok Ferguson selv produksjon og hadde da egen motor. Det var en revolusjon da de kom, og jeg tror det var de første traktorer med hydraulikk for løfting av utstyret. Opplysninger fra Karle Jensvik. Utlånt av Ingrid Rosvold Dahlø   

   Vis a vis Norumsgården. Nå Asbjørnsens gate.Utlånt av Kjell Norum   

   Under en fødselsdagfeiring her den 21. juni 1941 med 12 innbudte gjester ble selskapet avbrutt av en rassia av tysk militærpoliti. Begrunnelsen for rassian var at selskapet var "tyskfientlig". Alle ble kroppsvisitert uten at noe ble funnet. Selskapet kunne fortsette etterpå men lensmann Suul som var i selskapet ble med tyskerne tilbake til Øra. Tyskerne var vistnok tipset om selskapet. Den som er interessert finner mere om denne hendelsen i bindet "Krig og Okkupasjon" av verdalsbøkene. Utlånt av Suul.   

   Foran til venstre: Heimen til Magne Musum, lærer på Verdal Realskole i mange år. Neste: Heimen til Gudrun og Georg Tromsdal, første ordfører i Verdal etter krigen og formannskapssekretær i mange år.(de bodde i 2.etasje). I samme hus, men i 1.etasje bodde Arnolda og Ola Tromsdal, han ordfører i Verdal i mange år. Til høyre: Heimen til Judit og Leif Bjørkli, herredsagromom i bygda. Lengst oppe til høyre står to hus, det fremste: Heimen til Ruth og Gunnar Molde, maler. Det bakerste er heimen til Oddny og Knut Molde, arbeidet på øvre torvfabrikken i mange år, etterpå på Fiborgtangen, Skogn. Bak i bildet, gården Svedjan med kårboligen til høyre.Utlånt av Verdal kommune   

   Dette er restene som er igjen av kverna ved fossen nedenfor Fossum i Lundselva. Under krigen var det mange bønder som fikk malt korn her uten at det ble registrert av "naziøvriheita".    

   Når det ble sommer i Svartåsen skjedde melkingen ute. Og det ser ut som både kyrne og Gudrun og Ottar Svartås er vel fornøyde med tilværelsen. Det samme må en også si om katta som ser ut til å ha fått sin "sildråppå" med melk. Bildet er fra 1961. Svartåsen var et typisk småbruk for øvre delen av kommunen fra tiden før og etter krigen med en to tre kyr, en gris og noen høner. Mens "kaill`n" var på tømmerhogst i skogene til Værdalsbruket var det "kjærringa" som utførte det daglige arbeidet med husdyra i tillegg til det huslige med matlaging og barnepass. Livet var vel ikke så lett bestandig, men det ble samhold i en slik heim.Utlånt av Odd Svartås   

   Etterlyser navna på de fire jentene. Den som vet navna bes ta kontakt på tel 472 97311. Navna kan også skrives inn ved å finne bildet under Etterlysinger i menyen på venstre side. Husk å klikke på lagre etterpå.Utlånt av Kjell SolvoldFire jenter: f.v. Ruth Gjersing Sandsaunet? Randi Nevermo g. Kluken, Brit Nevermo g. Hermann, Bjørg Berg g. Halsan.Navnsatt av Solveig Ness   

   Forsamlingshuset for Vinne på høyre siden av vegen. Huset var kjent for at det kunne være litt friske fester her. Mange har nok kommet heim med blåveis herfra. Utlånt av Molla Svensson
------------------------------------------------------
Roald Veimo: I boka "Skyttersaken i Inntrøndelag og Namdalen" som kom ut i 1983, står det følgende om skytterhuset til Verdal Søndre skytterlag: Skytterlaget så det og som en oppgave å skaffe grenda forsamlingshus. Forsamlingshuset på Valstadmoen ble bygget 1910-11. Det ble ytet stor frivillig, innsats, både i form av arbeid og gaver. Ferdig oppført var huset bare belagt med en gjeld på kr. 1400,-. Tross det ble huset fram gjennom åra en belastning for skytterlaget, både økonomisk og på andre måter. Åpningsfest ble holdt 2. juledag 1911. Dessverre en fest med store tumulter og rettslig etterspill, forårsaket av utenforstående og forhold som laget ikke rådde noe med. I mange år var forsamlingshuset på Valstadmoen det sentrale stedet i grenda for fester, skirenn, gymnastikk og andre aktiviteter. Men økonomisk ble det en klamp om foten til skytterlaget, og hemmet ikke så lite det laget egentlig skulle drive med.Noen år etter krigen ble huset nærmest gitt bort til Vinne ungdomslag, men ble etter kort tid revet. Et hus ved skytterbanen, var det laget trengte. I 1946 ble det kjøpt ei tyskerbrakke, som i flere år tjente som skytterhus. I 1968 kjøpte laget et hus som var oppført like ved banen med tanke på kafédrift. Dette dekker lagets husbehov ved banen på en tilfredsstillende måte.   

   Ordfører Nevermo taler under avdukingen av minnestøtta på Krigskirkegården på Ørin Støtta ble reist av bygdefolket til minne over russere som døde under fangenskapet på Ørin. Utlånt av Kjell Solvold   

   I heimen midt i bildet bodde Ola J. Haugan som var med i motstandsgruppen under krigen. Ole Snekkermo bodde i den lille stuen til høyre i bildet. Han var en kar som drev fotografering som hobby. Mange bilder av han finnes på Verdalsbilder. Utlånt av Verdal kommune   

   Her i tyskbrakkene på Ørmelen holdt Verdal Maskinstasjon til etter oppstarten like etter krigen. Røstad Entreprenør er her i dag. Utlånt av Rolf Holan   

   Setervoll under Varslott. I bruk som seter fram til like etter andre verdenskrig.   

   Eller Marta Wilhelmina Maria Landstad (1880 - 1956) som var hennes fulle navn. Blandt folk ble hus kalt for malerinna. Hun var sønnedatter av av salmedikteren Magnus Brostrup Landstad. Bodde mange steder i kongeriket og kom hit til bygda i 1933 i en alder av 53 år. Første bosted her var hos Pauline og John Sand hvor hun fikk bo mot å male opp innvendig. Sandaker som eiendommen heter er ubebodd i dag men dekoreringen av av vegger tak og inventar har holdt seg forbausende godt. Året etter, i 1934, flytter hun inn hos Erik og Tora Skjørholm. I 1936 flyttet hun til Rein i Vinne hvor hun bodde fram til under krigen da hun flyttet til Melsveet i Markagrend i Leksdalen. Fikk skjøte på eiendommen i 1947. Hun hadde det vist ikke så godt der og i 1951 testamenterte hun eiendommen til Røde Kors og reiste til Vefsn som ble hennes siste stoppested i livet. Bildet av damen sammen med geita er derfra. Les mere om dama i Verdal Historielag`s årbok 2000. Alv Okkenhaug har lånt ut bildet og har også skrevet artikkelen om dama.   

   Mosegroing eller en form for lav på grana blandt furuene nord for krigskirkegården.   

   Karene på bildet er fra v: Åge Olsen fra Follafoss, John M. Rise fra Sæbøbukt og Arne Ward fra Verdal. Eier av bildet er Kari Ward   

   Tormod Prestmo og Aksel Andersson sammen med østeriske soldater fra den tyske arme.Utlånt av Tormod Prestmo   

   etter minnemarkeringen 1. mai 2010   

   Nedenfor fossestryket i Lundselva ved Fossum øverst oppe i Marka i Leksdalen lå i krigstiden en kvern hvor mange fikk malt sitt korn uten at alt ble registrert av myndighetene. Nå er det en yndet badeplass for leksdalinger.   

   Under krigen ble det bygd en forhøyning på en lengde av 1000 m. Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen var «spaddi» og frakt ble besøget med [url=http://verdalsbilder.no/album_alle_700.php?s_Kategori=&s_keyword=bekkvogn%2B&s_keyword1=&s_keyword5=&cpg1410_picturesOrder=Sorter_pid&cpg1410_picturesDir=ASC] hest og bekkvogn.[/url] Ved saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Ahlgren var innkalt til nøytralitetsvakt i Narviksområdet i januar 1940. Etter heftige kamper mot tyskerne langs Ofotbanen ved Narvik ble han skutt under tilbaketrekning den 16. april 1940. Fraktet over til Kiruna med svensk sanitetstog der han ble bisatt 20 april. Begravd på Stiklestad kirkegård 22 mars 1943. Opplysningen hentet fra boka Krig - Okkupasjon - Motstand. Bildet utlånt av Olaf Slottemo.   

   Ukjent når, men sannsynligvis i mellomkrigstiden. Ser ut som karene holder på med å trekke opp tømmer fra elva. Bildet er utlånt av Ørmelen Grendehus   

   Her ved Skilleparken. Bildet er enten fra 1942 eller 1944. Hirden holdt til påBakketun Folkehøgskole.Hentet fra permen til Motstandsgruppen   

   Øwre var en av de som fikk plass på den første transporten i "De Hvite Bussene" med fanger fra konsetrasjonsleirene i Tyskland til Sverige ved krigens slutt. Da var nok forholdene ombord noe helt annerledes enn det ser ut på dette bilde som er fra en vising av bussene mange år etter krigens slutt. Les mere om Oskar Øwre og forholdene han levde under i krigsfangenskapet i boka "Krig og Okkupasjon og Motstand". Sterke saker!    

   Ukjent når, men sannsynligvis i mellomkrigstiden. Huset på bildet har vært borte i mange år. Utlånt av Værdalsbruket 1205   

   Ble bygd for å holde flomvatnet borte fra den planlagte tyske flyplassen på Fætten i 1941.   

   Brakkene som var planlagt til boliger men de ble aldri brukt under krigen fordi arbeidet på flyplassen ble stoppet. I mai 1945 ble de tatt i bruk av Hjemmefronten for 50 tyske damer ble innkvartert her før de ble sendt tilbake til Tyskland. Disse damene tjenestegjorde på forskjellige plasser i hele Trøndelag under krigen.Utlånt av Bjørn Hagen   

   Ved snekkerverkstedet ble produksjon av trerammer som ble lagt på flystripen startet i 1941. De ble laget av 8'' x 2'' plank med yttermål ca 1,5 x 1,5 meter, og inndelt i felt på 20 cm. Når de ble lagt, ble de fylt med matjord og grasfrø. Dette ble ent fast og godt dekke for datidens fly. For at flyplassen kunne brukes under arbeidene, ble arbeidene startet i begge ender av flystripen. Opplysninger hentet fra Karle Jensvik`s artikkel om flyplassen. Deler av snekkerverkstedet huser i dag firmaet Veimo & Molde. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimageNA.php?pos=-&s_Kategori=&s_title=veimo&s_notme=wmv&s_title1=&pid=4068]Klikk her[/url][/b] for å se bygningen i 1962. Bildet lånt ut av Bjøn Hagen   

   Utlånt av Ørmelen grendehus.   

   Birere vinterldet er fra ca 1935. Kjøring av varer over fjellet mellom Sandvika og Vera. Kjøreren fremst skal være Johannes Tronsmo. Nr. 2 er trolig Petter Pettersen fra Nord-Vera.. Bakerst, Albert Ward. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Dette er brødrene Kristoffer og Ole Kvello. Bak ser en Severin Efskins gård. Bildet er tatt før krigen. Utlånt av Torolf og Jan Kvello    

   Der hvor Ørmelen skole står i dag kan her se brakker fra 2. verdenskrig.Utlånt av Anne Olise Langnes   

   Alle voksne som bodde i kommuner med grense mot Sverige under krigen måtte ha slikt bevis og eieren måtte bære det på seg bestandig for ev. kontroll av tyskerne. Noe som dette beviset til Severein Guddingsmo bærer preg av.Foto:Svein Guddingsmo   

   Gammelt bilde fra Sandvika. Ser en på vegen og bygningsmassen at det må vel være fra mellomkrigstiden. Utlånt av Odd Petter Haldorsen   

   Mange kjente ansikter her men i hvilken anledning denne festen ble avholdt vites ikke. En mener det er fra like etter krigen. Den som vet mere om dette kan henvende seg på tel 47297311.Utlånt av Anne Olise Langnes   

   Midt i bildet Emma Larsen og Magnhild Kolberg Myhre   

   De 106 år gamle brukarene skal rehabiliteres. Dette brukaret midt i brua ble imidlertid sprengt ved krigsutbruddet 14/4-1940 og senere bygd opp på nytt. Fra venstre: Amund Geicke Norconsult AS, Richard Boysen Bygg Fag AS og Vitoras Kasilankinas Bygg Fag AS.   

   Iflge. anbudsannonse i 1920 var stallene vel 50 m lang og 8 m bred med 76 spilltaug. Under krigen ble bygningen brukt av tyskerne. Bygningen ble revet i 1948 og deler av den ble oppsatt på nytt i området sør for Kulturhuset hvor vegen til Raset tar av mellom bekken og kirkegården. Utlånt av Anne Marie Slottemo   

   Dragonen som falt under armfeltkrigen i 1718. [b][url=http://verdalsbilder.no/verdalsguiden.php?s_DelKap=140&s_Tekst=]Klikk her for mere[/url][/b] Utlånt av Karl Hermann   

   til Værdalsbruket på Kråksjøen. Hytta ble oppsatt i 1946 etter at tyskerne brente den gamle like før krigen sluttet i 1945. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1634?s_Kategori=&s_title=kr%C3%A5ksj%C3%B8&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1634]Klikk her for å se branntomta[/url][/b] av den gamle. Om ikke mange år kommer det kanskje en ny hytte på den gamle tomta.   

   Her under arr. ved russergravene. Ordfører Aksel Nevermo, Sverre Vestvik og Oskar Øvre legger mned krans ved minnestøtta. Legg merke til at støtta ikke er helt ferdig. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Off. innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år.Utlånt av Kjell Solvold