Elva er for det meste botnspækt og det "tjøyte" opp is i bekker og elver. Før i tiden sto det en mølle her og under krigen var det mange leksdalinger, og flere med, som fikk malt korn her uten at det ble registrert hos de tyske okkupanter.   

   Oppe på kanten av fossen var det i mellomkrigsåra bygd en tømmerrenne for å hindre at tømmeret satte seg fast i fossen. Se neste bilde.   

   Utleiehytta som Værdalsbruket bygger på Kraksjøen er snart under tak bare en halvannen uke etter at laftingen startet. Innsetting av vinduer og legging av takmembran pågår for fullt. Hytta ligg på tomta av den gamle hytta som ble påtent en av de siste dagene av krigen i 1945. Å sitte på verandaen her en fin sommerkveld må bli en opplevelse både for "deg og meg". Når hytta er ferdig vil den få 12 sengeplasser og det blir mulighet for "hvermannsen" å leie den og båten i nynaustet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1634]Klikk her [/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1635] her [/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1624] her [/url][/b] for bilder av hytta som ble bygd på samme tomta i 1886.   

   Midt på bildet ser vi en voll med en lengde på 1000 m. Den ble anlagt under siste krig for å holde flo sjø unna flyplassen Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen va «spaddi» og massen ble fraktet med hest og bekkvogn. Ved Saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Den 19. oktober 1923 ble det på et styresmøte vedtatt å kjøpe av AS Værdalsbruket 14 mål jord til en pris av kr. 2000.- til idrettsplass. Dermed var avgjørelsen tatt og idrettsungdommen i bygda fikk sin egen idrettsplass. Før banen på Ørmælen ble anlagt hadde laget spilt sine fotballkamper på banen på Fætten. Tidligere var det også fotballplass på Ørin, men den måtte nedlegges da høyspentlinjen ble reist. Idrettsplassen på Ørmælen ble offisielt innviet søndag 20. juli 1924. Apoteker Hjalmar Lydersen en anslående tale, hvori han fremhevt at sporten måtte bli et middel til å utvikle et sundt og harmonisk legeme. En fotballkamp mellom et sammensatt A-B-lag fra Steinkjer og Verdal B ble vunnet av gjestene. Det var hornmusikk av Volhaug musikk-korps under åpningen. Publikumstilslutningen var meget god. A.I.L. "Falk" opparbeidet seg også idrettsplass på. Ørmælen. Den ble innvdet 24. juni 1934. Åpningsprogrammet besto av noen friidrettsøvelser og en fotballkamp mellom Follafoss og "Falk". De to idrettslaget ble slått sammen like etter krigen.   

   Under krigen foregikk en del illegal maling av korn her i fossene innenfor Marka i Leksdalen.   

   Den siste ettervinteren tre dager etter kransnedleggelsen.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1635]Klikk her [/url][/b] for å se den gamle hytta som ble brent ned i slutten av krigen i 1945. Den sto på samme sted.   

   Triste greier. Minner nesten om et utbombet hus fra bosniakrigen som gikk over TV-skjermen. Var det nødvendig å rive dette bygget. I disse tider med boligmangel kunne det vel ha blitt ombygd til boliger. Finnes da vel ikke finere boligtomter så sentrumsnært. Når svømmehall og ungdomsskole er revet ville det vel blitt nok uteareal for nyskolen selv om denne bygningen ble stående. Men "vætte i bøgden" har vel bestemt og de vet som vanlig best. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4322&title=]Klikk her[/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2982&title=]her [/url][/b] for skolebilder fra 1961.   

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Fint pyntet med blomster og russisk- og norske sløyfer etter minnemarkeringen.   

   Setervoll under Varslott. I bruk som seter fram til like etter andre verdenskrig.   

   Ble bygd for å holde flomvatnet borte fra den planlagte tyske flyplassen på Fætten i 1941.   

   Under krigen ble det bygd en forhøyning på en lengde av 1000 m. Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen var «spaddi» og frakt ble besøget med [url=http://verdalsbilder.no/album_alle_700.php?s_Kategori=&s_keyword=bekkvogn%2B&s_keyword1=&s_keyword5=&cpg1410_picturesOrder=Sorter_pid&cpg1410_picturesDir=ASC] hest og bekkvogn.[/url] Ved saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Nedenfor fossestryket i Lundselva ved Fossum øverst oppe i Marka i Leksdalen lå i krigstiden en kvern hvor mange fikk malt sitt korn uten at alt ble registrert av myndighetene. Nå er det en yndet badeplass for leksdalinger.   

   etter minnemarkeringen 1. mai 2010   

   Mosegroing eller en form for lav på grana blandt furuene nord for krigskirkegården.   

   Dette er restene som er igjen av kverna ved fossen nedenfor Fossum i Lundselva. Under krigen var det mange bønder som fikk malt korn her uten at det ble registrert av "naziøvriheita".    

   John Solli orienterer om hvordan det var her oppe under krigen når tyskerne hadde observasjonstårn på toppen. Helloportener et flott utsiktpunkt for de som vil se Øra og utover Trondheimsfjorden med Ytterøya.   

   til Værdalsbruket på Kråksjøen. Hytta ble oppsatt i 1946 etter at tyskerne brente den gamle like før krigen sluttet i 1945. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1634?s_Kategori=&s_title=kr%C3%A5ksj%C3%B8&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1634]Klikk her for å se branntomta[/url][/b] av den gamle. Om ikke mange år kommer det kanskje en ny hytte på den gamle tomta.   

   De 106 år gamle brukarene skal rehabiliteres. Dette brukaret midt i brua ble imidlertid sprengt ved krigsutbruddet 14/4-1940 og senere bygd opp på nytt. Fra venstre: Amund Geicke Norconsult AS, Richard Boysen Bygg Fag AS og Vitoras Kasilankinas Bygg Fag AS.   

   Det er gravd opp en dike her. Diket ble laget under krigen for å holde storfloa vekk fra flyplassen? De flotte rogntrærne som står her oppe på flomvollen er senere blitt hogd ned. Hvorfor. Det var jo tindvedskogen som skulle vekk.    

   Steinbruddet midt i bildet ligger i Helloheggen. Bruddet er utvidet noe med litt "triksing", men det er slik det vil ta seg ut om noen få år. Til høyre ser vi et annet steinbrudd som blir mer og mer synlig. Det ligger på veien til Ravloa. Finnes det ikke stein å oppdrive andre plasser? Her blir jo kulissene til vår vakre frodige bygd totalt ødelagt. Det var på toppen her at tyskerene hadde utsiktspost under krigen og området er derfor meget iøyenfallende.    

   Ligger ca. 3 km N for Suul. Bruddet er ca. 60 m langt og 40 m bredt. Det har vært tatt ut betydelige mengder skifer før krigen. Skiferen er en grå fyllittskifer som er lettkløvd og tynnspaltende.    

   Dronning Sonja hilser på Alf Dahling under arr. i forbindelse med markering av at det var 50 år siden 2. verdenskrig tok slutt. Bildet er Rådhuset på Levanger 8. mai 1995. Alf lå på sykehuset men var fast bestemt på å delta i markeringen selv om helsa var dårlig. Han døde en måneds tid senere. Alf var medlem av motstandsgruppen under 2.verdenskrig.Bildet er utlånt og publisert etter samtykke av Asbjørn Dahling.   

   Bygget ble flyttet fra Rinnleiret til museumsområdet på Stiklestad. Brukes i dag som lokale for krigsutstillingen på Stiklestad. "Verdalskrana" sto for det praktiske med flyttingen.Utlånt av Idar Bakken.   

   Olaf Sørhuus jr. skriver slik sammen med bildet til Historielaget den 12. oktober 1981: I Storsjøhøgda, den nordligste Kjøhaugen, kom vi over denne steinen. Høyt oppe i vola, med fin utsikt mot Verdalen. Danmark-Norge erklærte svenskene krig 14/3 1808. Svenske innfall mot Norge både i Verdal, Røros og lenger syd i landet. Etter navnet på steinen å dømme, mye trolig en svensk leiesoldat fra kontinentet et sted på vakt mot Verdal. Dersom noen vet mere om denne steinen så ta kontakt på tel 472 97311. [color=blue]Bilder av flere steiner med inskripsjoner: [url=http://verdalsbilder.no/album_alle_700.php?s_keyword=stein+inskripsjon&cpg1410_picturesOrder=Sorter_pid&cpg1410_picturesDir=ASC]Klikk her[/url][/color]   

   Øwre var en av de som fikk plass på den første transporten i "De Hvite Bussene" med fanger fra konsetrasjonsleirene i Tyskland til Sverige ved krigens slutt. Da var nok forholdene ombord noe helt annerledes enn det ser ut på dette bilde som er fra en vising av bussene mange år etter krigens slutt. Les mere om Oskar Øwre og forholdene han levde under i krigsfangenskapet i boka "Krig og Okkupasjon og Motstand". Sterke saker!    

   Eigil Erbe jaktet i mellomkrigstiden på Værdalbrukets grunn i Lakadalen med base på den fraflyttede plassen Tveråholman. I 1936 ble ny hytte bygd ved Bellingstjønna lenger inne i dalen. De to som fikk oppdraget med oppsettingen var Ole Trøbak og Iver O. Elnes fra Helgådalen. Et arbeid som var underbetalt og ikke var noen 9-4 jobb. På den tid var det lite med arbeid og selv om det var underbetalt måtte folk ta det de fikk for holde liv i seg og familien. Dette visste dropskongen Erbe å utnytte til fulle for å få oppsatt stuggu så rimelig som mulig. Når de var ferdige ble de lovet et større "jøssmund" som viste seg å bestå av en liten dram på hver. Les mere om Erbestuggu og dropskongen i Helgådalsnytt årgang 1990. Nå er hytta brent ned for å gi plass til ny tømmerhytte. Bildet lånt ut av Håvard Elnes.   

   I heimen midt i bildet bodde Ola J. Haugan som var med i motstandsgruppen under krigen. Ole Snekkermo bodde i den lille stuen til høyre i bildet. Han var en kar som drev fotografering som hobby. Mange bilder av han finnes på Verdalsbilder. Utlånt av Verdal kommune   

   Når det ble sommer i Svartåsen skjedde melkingen ute. Og det ser ut som både kyrne og Gudrun og Ottar Svartås er vel fornøyde med tilværelsen. Det samme må en også si om katta som ser ut til å ha fått sin "sildråppå" med melk. Bildet er fra 1961. Svartåsen var et typisk småbruk for øvre delen av kommunen fra tiden før og etter krigen med en to tre kyr, en gris og noen høner. Mens "kaill`n" var på tømmerhogst i skogene til Værdalsbruket var det "kjærringa" som utførte det daglige arbeidet med husdyra i tillegg til det huslige med matlaging og barnepass. Livet var vel ikke så lett bestandig, men det ble samhold i en slik heim.Utlånt av Odd Svartås   

   Foran til venstre: Heimen til Magne Musum, lærer på Verdal Realskole i mange år. Neste: Heimen til Gudrun og Georg Tromsdal, første ordfører i Verdal etter krigen og formannskapssekretær i mange år.(de bodde i 2.etasje). I samme hus, men i 1.etasje bodde Arnolda og Ola Tromsdal, han ordfører i Verdal i mange år. Til høyre: Heimen til Judit og Leif Bjørkli, herredsagromom i bygda. Lengst oppe til høyre står to hus, det fremste: Heimen til Ruth og Gunnar Molde, maler. Det bakerste er heimen til Oddny og Knut Molde, arbeidet på øvre torvfabrikken i mange år, etterpå på Fiborgtangen, Skogn. Bak i bildet, gården Svedjan med kårboligen til høyre.Utlånt av Verdal kommune   

   Der hvor Ørmelen skole står i dag kan her se brakker fra 2. verdenskrig.Utlånt av Anne Olise Langnes   

   på Ørmelen. Året er 1957. Arrangementet er forløperen til Bygdadagen som arr. på Stiklestad. Idrettsanlegget i bakgrunnen. Verdal Maskinstasjon til venstre hvor Verdal jordstyre like etter 2. verdenskrig etablerte en maskinstasjon for nedre del av bygda. I 1957 avviklet jordstyret sitt engasjement og stasjonen ble solgt til Asbjørn Røstad. Den største gule bygningen er en "tyskbarakke" som ble brukt som bolig for bestyrer, kontor og undervisningslokale i sløyd. Les mere om maskinstasjonen i Verdal historielag`s årbok av 1987.Utlånt av Verdal kommune   

   Er det noen som kan tidfeste dette bildet ? Eller er det noen som drar kjensel på noen av krigsmennene ? Klikk i dette bildet for å få opp et bilde i 1800 pixlers bredde. Innsendt av Kjetil Dillan 16/3-08: Fikk dette fra Odd Leif Berg: Sittende fra venstre : x, x, ..Ingebrigtsen(sjef på fiskvarebutikken ved gamle Verdal Samvirkelag), x, Petter Ingvaldsen, ..Varslott, x, x, Ragnar Vangstad, Thor Mathiesen, Ottar Haga. Stående fra venstre : Andor Storstad, x, Christian Prestvik, ..Wold, x, Alf Vangstad, Odd Storhaug, x, Halvdan Eggen, Marius Fossnes, Helge Øwre, x, x, x, Petter Lyng, x, x, Arne Kjelaas,x, Kåre Fredheim. Dette er utøvere fra datidens Verdal Mannskor, men jeg kjenner ikke instruktøren foran koret Er det flere som kan bidra med navn her ?   

   ved avduking av monumentet over russiske krigsfanger som døde på Ørin. Avdukingen fant sted 6. oktober 1946. Oskar Øwre, som selv var fange i tyske konsentrasjonsleire, legger ned krans.Utlånt av Elstein Skavhaug   

   Eller Marta Wilhelmina Maria Landstad (1880 - 1956) som var hennes fulle navn. Blandt folk ble hus kalt for malerinna. Hun var sønnedatter av av salmedikteren Magnus Brostrup Landstad. Bodde mange steder i kongeriket og kom hit til bygda i 1933 i en alder av 53 år. Første bosted her var hos Pauline og John Sand hvor hun fikk bo mot å male opp innvendig. Sandaker som eiendommen heter er ubebodd i dag men dekoreringen av av vegger tak og inventar har holdt seg forbausende godt. Året etter, i 1934, flytter hun inn hos Erik og Tora Skjørholm. I 1936 flyttet hun til Rein i Vinne hvor hun bodde fram til under krigen da hun flyttet til Melsveet i Markagrend i Leksdalen. Fikk skjøte på eiendommen i 1947. Hun hadde det vist ikke så godt der og i 1951 testamenterte hun eiendommen til Røde Kors og reiste til Vefsn som ble hennes siste stoppested i livet. Bildet av damen sammen med geita er derfra. Les mere om dama i Verdal Historielag`s årbok 2000. Alv Okkenhaug har lånt ut bildet og har også skrevet artikkelen om dama.   

   Den siste trønderlåna på Øra som ble revet ca 1967 etter at Norske Esso kjøpte gården av Trygdekassen. Eiendommens navn er Fridheim men kaltes vel Brårudgården fordi den ble bygd som våningshus på gården tilhørende Carl Braarud. Han var både banksjef og bestyrer av Værdalens Middelskole. Gårdsbrukdrifta her ble vistnok nedlagt like etter krigen. Til venstre i bildet ser en Verdal Sparebank (i dag Verdal Kabeltv)før bygningen ble flyttet. Oppslagstavla ved inngangen tilhørte Arbeidsformidlingen som var leietaker her. Helsestasjonen hadde inngang i den andre enden. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Det norske utsiktstårnet på Helloporten bygd like etter 2.verdenskrig. Legg merke til glasstaket. Et tilsvarende sto på høyden sør for Sandvika. Tårnet der ble vel brukt til overvåking av grensen til Sverige. Bildet er fra 1954 og utlånt av John Solli   

   Forsamlingshuset for Vinne på høyre siden av vegen. Huset var kjent for at det kunne være litt friske fester her. Mange har nok kommet heim med blåveis herfra. Utlånt av Molla Svensson
------------------------------------------------------
Roald Veimo: I boka "Skyttersaken i Inntrøndelag og Namdalen" som kom ut i 1983, står det følgende om skytterhuset til Verdal Søndre skytterlag: Skytterlaget så det og som en oppgave å skaffe grenda forsamlingshus. Forsamlingshuset på Valstadmoen ble bygget 1910-11. Det ble ytet stor frivillig, innsats, både i form av arbeid og gaver. Ferdig oppført var huset bare belagt med en gjeld på kr. 1400,-. Tross det ble huset fram gjennom åra en belastning for skytterlaget, både økonomisk og på andre måter. Åpningsfest ble holdt 2. juledag 1911. Dessverre en fest med store tumulter og rettslig etterspill, forårsaket av utenforstående og forhold som laget ikke rådde noe med. I mange år var forsamlingshuset på Valstadmoen det sentrale stedet i grenda for fester, skirenn, gymnastikk og andre aktiviteter. Men økonomisk ble det en klamp om foten til skytterlaget, og hemmet ikke så lite det laget egentlig skulle drive med.Noen år etter krigen ble huset nærmest gitt bort til Vinne ungdomslag, men ble etter kort tid revet. Et hus ved skytterbanen, var det laget trengte. I 1946 ble det kjøpt ei tyskerbrakke, som i flere år tjente som skytterhus. I 1968 kjøpte laget et hus som var oppført like ved banen med tanke på kafédrift. Dette dekker lagets husbehov ved banen på en tilfredsstillende måte.   

   like etter krigen.Utlånt av Oddbjørn Øgstad   

   Mange verdalinger var på skogsarbeid i Sverige etter krigen. I dette skogslaget fra Gævsjøen i 1949/50 er det to verdalinger som sitter ved bordet. Gustav Jonsen som bodde ved Stensgropa sitter nærmest til venstre. På andre siden nr 3 fra høyre, William, eller Willy, Johansen, som bodde på Garpa og var vaktmester på skolen på Øra de siste årene av sitt yrkesaktive liv.Bildet utlån av N. Johansen   

   Ut fra bilen antas bildet å være fra ca 1950. Trafikken var vel ikke så stor på den tid at det var unødvendig med gjerde for å holde buskapen borte fra vegen. Kyrne på bildet er vel fra Sandvika det var vel gårdsdrift der på den tid. Dersom en forstørrer bildet, ser en fire kulehull i toppsteinen på grenserøysa. Iflge. Svein Guddingsmo er dette etter en tysk mauser, fra krigens dager. Nåværende toppstein er kappet av, og øvre del - med inskripsjon, er sikkert stjålet. Utlånt av Arve Kålen.   

   På den tid fulgte vegen langs Innsvatnet. Med mange krappe svinger og stabbesteiner. Mange som har levd en stund har vel opplevd turer på seter bakpå lastebiler i årene etter krigen og langt utpå 1950-åra. Enten på kaffeturer eller sukkerturer til Stalltjernstuen    

   For den som er litt oppi årene var disse arrangementene vanlig i grendene rundt omkring etter krigen. På plakatene oppslått på telefonstolpene sto det som oftest til slutt "Ta med kopp". Snorgevinstene og andre gevinster ser en allerede er på plass og de kjente langbenkene som ikke var de beste å sitte på er klar til å ta imot folket. Utlånt av Bjørg Østnes   

   Ukjent når, men ut fra andre bilder kan det være tatt like før eller etter krigen. Bilde etter Olga Anderson   

   Med båtopptrekk i området ved der Poltergeist er i dag. Videre utover ser en de snaue Mikvoldmelene. Bilde etter Olga Anderson antas å være tatt før eller like etter krigen.   

   Bildet er vel trolig tatt like etter krigen, kanskje får. Bilen tilhører Henning Anderson, den var registret på han i 1939 og 1948. Vegforholdene og brøytingen har bedret seg siden den gang. Og det samme har vel brøyte utstyret. Bilde etter Olga Anderson.   

   Her demonstreres den første private motorsag i Verdal`n av Bernhard Skei i Tromsdalen 1948. Iflge. en artikkel i Verdalingen i 1947 kjøpte Værdalsbruket 2 sager og de første som fikk var Alfred Bengtsson og Mikkel Brua. Prestasjonene ved bruk av nyskapningen var forventet å øke med ca 30%. Skogsarbeiderne fikk overta saga mot betaling i rater på ca 10% av brutto daglønn. I løpet av 1948 ble det solgt ca 50 motorsager i hele Nord-Trøndelag. Håndtering av en slik sag som på bildet var ikke for sveklinger når en ser størrelsen. Det var vel heller ikke noen form for støydemping og heller ikke avvibrering på den tid og det var ofte problemer med å få start på maskineriet. Foruten Bernhard Skei så for Mikkel Brua og demonstrerte sæger. Fra venstre, A. Tromsdal, Bergstad, Bugge, Nygaard og S. Øverland. Vistnok var dette de første private motorsager i kommunen men tyskerne hadde vistnok en tomanns motorsag som ble brukt til felling på Melby under andre verdenskrig.Utlånt av Værdalsbruket   

   Kursdeltakere på det ene av tre slike kurs i årene like etter krigen på Verdal Maskinstasjon. Jordstyret vedtok høsten 1946 å sette i gang med slike kurs og senere kom Landbruksteknisk Institutt inn i bildet. På bildet er det vel ikke så mange verdalinger, men Rolf Holan finner en helt til høyre i andre rekke nedenfra. Kursene var åpen for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Virksomheten ved maskinstasjonen ble avsluttet i 1957. Les mere om maskinstasjonen i Verdal Historielag`s årbok 1987.Utlånt av Rolf Holan