Denne dammen har navnet Lundammen og ligger mellom Tosteigan og almenningsgrensen. Ble bygd i 1871 iflge. Verdalbrukets Historie. I alt var det 6 dammer i Malsådalen. Siste år med fløting i Helgå og dens bivassdrag var 1964. Mens i Inna ble det slutt i 1956. Da overtok lastebilen.   

   Dette er resten av fløtingsdammen som ble bygd i 1908-1909. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1744]Klikk her [/url][/b] for å se og lese om dammen.   

   Restene av fløtingsdammen i Dyråa og tippene av utsortert stein fra den Jensens Gruve i Skjækerdalen. Alt sammen av denne steinen og den som ble kjørt ned til Skjækerfossen for smelting er heist opp fra gruva med stamp med enkle hjelpemidler. For et slit det må ha vært.   

   Av toppene bak kan nevnes Steukern, Sukkertoppen og Lill-Anjeskutan. Midt på sjøen, i bukta der, finnes restene etter fløtingsdammen ved utløpet til bekken som renner ned i den skogbevokste Juldalen bakenfor. Bildet er tatt fra høyde 690 moh.   

   Bilde med historie i seg. Med restene av Dyrådammen og steintipp fra Skjækerdalen Nikkelverk. Bynavola i bakgrunnenDyråa ble fløtingsregulert i 1908. Dyrådammen ved nikkelverket ble bygd i 1908 og 1909. Den var 32 m. lang i toppkronen, hadde en 7m bred og 2m høy sluse. Dammen var vanskelig å få tett på grunn av fylling fra gruvedriften opp mot dammen. Var i bruk 1910 ? 1912 og 1926 og 1927. I samme vassdrag ble det bygd enda en dam ved Åkransetra med en sluseåpning på 4 m bredde og 2 m høyde. Kilde: Værdalsbrukets Historie. I årets utgave av Helgådalsnytt vil det komme en artikkel om gruvedrifta her inne. For å komme hit kan en svinge av veresvegen like ovenfor brua ved Skjækerfossen og kjøre skogsbilvegen til ends ved Bynavollen. Derfra må en bruke apostlenes hester i ca 10 min ned mot elva. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1339]Klikk her[/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1334]og her[/url][/b] for to andre bilder fra gruvan.    

   Dammen ble bygd i 1871 og restaurert i 1900. Etter 140 år har tiden tann tæret på treverket, men slik den står er den en dokumentasjon på dambyggingen på den tid. Det å bygge dam var et slit med rå muskelkraft. Støttekarene mellom lukene og damkrona innover land ble bygd av rundtømmer og fyllt med stein. Tømmeret er forvitret og kvisten av hardved og den rustne "storspiken" som ble brukt stikker ut som pigger på et piggsvin.Det er kjerneveden som står igjen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1783]Klikk her[/url][/b] for å se dammen når den var i bruk. Og [b][url=http://kart.finn.no/?lng=11.97649&lat=63.87563&tab=search&zoom=15&mapType=finnhybrid&markers=11.92266,63.86346,r,H%C3%B8ysj%C3%B8en%7C11.99849,63.87329,r,Brukerdefinert&activetab=search]her[/url][/b] for å se hvor dammen ligg.    

   I denne lille bekken som har sitt utspring fra området ved Lomtjønnmyrin østenfor Guddingsskallen og renner ned brattlende ut i Kverna vest for Skavhaugvola, ble det i sin tid gjort forsøk med fløting. Noe som viste seg å være svært vanskelig, særlig i bratta ned til Kverna. Mange stokker ble liggende igjen i bekken slik at fløtingen her oppphørte ganske så fort.   

   Dammen ble bygd i 1915 i forbindelse med tømmerfløting i Juldøla.   

   Restene etter Billingsdammen.[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1745?s_Kategori=12&s_title=v%C3%A6rdalsbruket&s_notme=wmv&s_title1=&cpg1410_picturesPage=2&pid=1745]Klikk også her for mere om dammene her[/url][/b]    

   Rester av den gamle dammen. [url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1604?s_Kategori=12&s_title=innsdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1604]Klikk også her[/url][/b]    

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1637?s_Kategori=12&s_title=kvernsj%C3%B8dammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1637]Klikk her[/url][/b] for å se dammen som den var.   

      

   med Skjækras utløp fra Skjækervatnet. Skjækerdammen kan skimtes ved utløpet. v   

   Den sto på en hylle mellom juldalsvegen og fløtingsdammen før en kommer til flata nord for Fremre Juldalsvollen. Dammen ble bygd i 1915 under stordriftstiden i Juldalen når det ble utblinket over 40000 tre. Koia ble antagelig oppsatt på samme tid. Nå er den revet og skal være oppsatt på nytt visstnok i Inndalen.    

   Storflommen i 2006 raserte det meste av fløtingsdammen. Utlånt av Bjørn Årstad.   

   Restene av Skjækerdammen. Den ble sist restaurert i 1956.[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-408?s_Kategori=12&s_title=skj%C3%A6kerdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=408]Bilde fra det arbeidet, se her.[/url][/b]    

   Bildet er tatt for ca 25-30 år siden. Hytta i bakgrunnen er borte nå. Bildet er skannet og gir dårlig kvalitet på full skjerm.   

   Dammen ble brukt ved fløting i Lundselva. Bildet er vel fra 1976.Foto Oddbjørn Øgstad   

   Rester etter dammen ved utløpet fra Damtjønna i Lakadalen, Bildet er fra 1967.Utlånt av Oddbjørn Øgstad   

   Kåre Haugan og Lasse Årstadvold holder på med klargjøring for åpning av damlukene på Kalvdalsdammen ca en kilometer nedenfor Kverndalsvollen. Utlånt av Knut Helden    

   Værdalsbruket sto for bygginga som ble utført i juli/aug.Arbeidskarene var: E.Stubbe, A. Vollan, A.Sellæg, H. Haugen, A.Skavhaug A. Kjesbu, L. Svartås og T. Holmsberg. Fra brukets administrasjon. Leif Lykke, disponent, M. Blybakken skogassistent og L. Johnsson skogformann   

   Lasse Årstadvold og Kåre Haugan er ferdig med åpningen av lukene og slipper på fløtingsvatn fra Kalvdalsdammen i Kverna en gang i 1950-åra. Fløtingsammen ligger en par kilomter nedenfor Kverndalsvollen. Bildet lånt ut av Inge Haugan   

   Her åpner Kåre Haugan og Lasse Årstadvold de første lukene på fløtingsdammen i Kverna ved Kalvdalen en gang i 1950-åra. Flere slike dammer ble åpnet samtidig. Dette førte til at elva steg og tømmeret langs elvebreddene kunne slippes uti.Bildet lånt ut av Inge Haugan   

   Ukjent når bildet er tatt men det må være før 1956 som var siste året det var fløting i Inna. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Legg merke til stigene som er bygd til venstre i bildet. Samme treet er brukt om stige nederst og som rekkverk til neste stige. Praktiske karer, fløterne. Utlånt av Ørmelen Grendehus   

   Nærmest Trygve Stiklestad. Bakenfor, Bjørn Årstadvold. Fløtingen i Inna opphørte i 1956. Fra da av ble tømmeret fraktet med lastebil. I Helgåa ble siste stokken fløtet i 1964, iflge boka om Værdalsbrukets historie 1640 - 1975.   

   Innsdammen ble vel bygd i 1912. Som en ser var det grusveg med krappe svinger og stabbesteiner som sikring. Fjellet til venstre er Hyllklumpen. Bilde etter Olga Anderson.   

   Restene av gammeldammen ved Sagen i Inna 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   Risvassbekken ble opprensket til fløtingsvassdrag i 1914. Samme året ble dammen ved bekkeutløpet bygd. I 1915 ble nedfløtt 21000 stokk/slip. Under dette fløtingsarbeidet ble en svensk skogsarbeider drept. I 1938/39 ble dammen oppbygd etter skader. Restaurert på nytt i 1949 Utlånt av Værdalsbruket.   

   Dammen ble bygd i 1914, skadet i 1938/39 og restaurert i 1949. Utlånt av AS Værdalsbruket   

   Bildet viser restaurering av fløtingsdam ved Risvatnet i 1939. Utlånt av Værdalsbruket.   

   i Vera 1939. Dammen ble bygd i 1912 og i 5 år foregikk hogst av grov fjellgran i området. Virket ble nedfløtt i Orvinbekken til Veresvatnet. Når damvatnet ble sluppet grov bekken nye og flere leier i grusbankene ved vatnet og det forårsaket problemer med fløtingen. Kilde: Værdalsbrukets HistorieUtlånt av Værdalsbruket   

   Værdalsbrukets koie sto ikke langt fra der en finner restene av fløtingsdammen i Risåa og ble vel brukt i som skogskoie og husvære ved påslepp av damvatn. Utlånt av Værdalsbruket   

   Dammen ble bygd i 1912. Karene er fra venstre: Ole Rønning, Albert Ward, Ole Sisselvold og en Ward som en ikke vet fornavnet på. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Gjenoppbygget året etter. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1990?s_Kategori=12&s_title=Risvassdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1990]Klikk her[/url][/b] [b][url=http://http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1626?s_Kategori=&s_title=1939&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1626]og her[/url][/b]    

   Fløtingsdam like til høyre for bildet regulerte vannspeilet herfra og oppover til og med Innsvatnet. Første innsdam ble bygd i 1912. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK.   

   Kombinert bru og fløtingsdam. Utlånt av Værdalsbruket   

   Bru og fløtingsdam ble bygd i 1904-05 og var ca 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10m. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her.Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Petter Nymoen til venstre. Den andre ukjent. Utlånt av Værdalsbruket   

   til Sverige i 1930-åra. Innsdammen bygd i 1912 kan sees til høyre bak i bildet.Utlånt av Joar Balgård   

   Karer på fjelltur, den ene med hvitskjorte og slips. Utlånt av Liv Liberg .Fra venstre: Arne Suul, ukjent, ukjent, Edvard Olsen Suul. Ukjent navnsetter når bildet lå ut under etterlysinger.   

   Auretjønndammen i Vera ble bygd i 1890 samtidig som vassdraget ble rensket til fløting. I 1930 ble det ny hogst i Seterdalen og Auretjønnområdet. Den gamle dammen var da tæret av tidens tann og den måtte ombygges, nå som lukedam. Hogsten foregikk i 3 år og etter det har vel dammen ikke vært i bruk. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   i Malså mellom Tosteigan og almenningsgrensen ? bygd 1871 og resturert i 1900.Utlånt av Værdalsbruket   

   Fløtingsdammen ble bygd i 1912Ukjente personer. Utlånt av Kjell Jacobsen.   

   Bildet mener en bestemt er fra 1920-åra. De som er på tur er vel antagelig folk fra Sjøbygda. Han med lys caps bakerst er Paul Gran. Hvis en får vite navna på de andre vil bildet bli lagt ut under "Navn i Bilde". Koia ble vel bygd i forbindelse med fløtingsdammen oppført i 1912. Koia ble revet/flyttet i forbindelse med siste omlegging av vegen. Bilen med V-11 var registrert på Fylkesbilene. Sjåføren er vel John Fikse som hadde egen bil med rute opp til Sandvika. I 1920 var Fylkesbilene etablert og de tok over alle bilrutene i distriktet. Fikse fikk ansettelse der og han kjørte prikkfritt i mange mange år. Han var den første i Verdal som fikk førerkort. Kortet kom fra Stockholm.Utlånt av Anne Marie Slottemo   

   i Kverna ble bygd av Værdalsbruket i 1921 for å få nedfløtt tømmer som var kjøpt i almenningen. Dammen var ca 60 m. Stedet ligger en 2-3 km nedenfor Kverndalsvollen der elva forlater myrene. En damkoie ble bygd like ved på nordsiden av elven, antagelig på samme tid. Koia er falt ned og dammen er borte. En teori er at siste rest av den gikk ut under storflommen jan/febr 2006 etter at en isdemning hadde bygd seg opp ovenfor. Når den brast ble det enorme vannmengder som gikk ut i Kverna og det igjen var årsaken til den høye vannstanden i Vuku. Myrene ovenfor dammen og opp til Kverndalsvollen blir et stort basseng. Om denne teorien medfører riktighet er usikkert, men det som er sikkert er at dammen er iallfall borte. Kilde om dammen, Værdalsbrukets Historie.Utlånt av Værdalsbruket   

   Værdalsbrukets dam i Kverna vestenfor Kverndalsvollen. I forgrunnen restene etter den gamle statsdammen. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Slusene åpnes og damvatnet går. Dammen ble bygd i 1912.Utlånt av Værdalsbruket   

   Bygd i 1905. Trongdøla var et greit fløtingsvassdrag med unntak av tverrsvingen i fjellkløfta -Saghullet-. Dammen ble bygd på et sted med navnet Almoen, hvor det visstnok hadde vært dam før, stedet kalles nemlig -Dammen-. På den ene siden var Tromsdal almenning grunneier og Værdalsbruket betalte kr 5,- årlig for damfeste. VB hadde enerett til dammen. Bassenget var lite og dammen var ordnet som en slagdam hvor hele luken på 4x2,6m ble åpnet med ett slag. Kilde: Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   I forbindelse med Værdalsbruket`s kjøp av tømmer fra statsskogene ved Billingslunene og Skillevatnet i 1915 bygde Værdalsbruket 2 dammer i Billingsåen på statlig grunn. Den ene nedenfor Billingslunene og den andre ved Strokkvollen for oppdemming av Stor-Billingen. Det er vel denne en ser på bildet. Rester av dammen er ennå tydelig. Hogst og framfløting foregikk i området fram til 1918. Det året ble det også bygd dam ved Lille-Billingen til framfløting av fjellskog derfra og fra området ved Kvitbergtjønnin. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket