Les om samene og boplassen ved Brenntjønnin i Verdalsboka "Heimer og Folk i Sul og Inndalen".   

   Avduking av minnestøtta i Moparken på fredsdagen i 1984.    

   mellom Merraskarfjellet og Karl Johans veg øst for Høgfjellstøtta.   

   Om det er et uhell eller tullkjøring er en ukjent med, men mest trolig det siste. Floa kom sikker for brått på.   

   På veg fra Sveet til Sør-Vera. Blåseran er først i toget. Foto Erling Sommervold. Utlånt av SNK   

   Toget på veg ut fra tunet. Foto Erling Sommervold. Utlånt av SNK   

   Fotograf Hans Reuch. Utlånt av Verdal kommune. Les mere om utgravingen i Helgåa under panoramabildet av Hærfossens gjennombrudd.   

   Prammen ble laget etter en modell som ble brukt på Årevidden i Sverige. Meningen var å legge forholdene til rette for at funksjonshemmede skulle få mulighet for å fiske, men prosjektet ble ingen suksess. Det gikk ikke så lang tid før prammen ble satt på land.   

   Byggingen av plassen var et samarbeidsprosjekt som var det første i sitt slag. Byggingen av plassen ble utført av Friluftsnemnda i Verdal kommune med samarbeidspartnere som Verdal Handikaplag, Aker og Lions Club. Tilskudd ble innvilget av fylke/stat. På bildet ser kjenner en igjen blant ordfører Ola G. Tromsdal helt til høyre. Alf Dahling i lys jakke sto for serveringen under åpningen som ble sendt i lokalradioen i NRK.    

   Etter Hærfossens gjennombrudd. Ukjent fotograf.   

   På bildet står skrevet. Malsåen i Verdalen efter gjennombruddet ved Hærfossen. Man ser udigjennom dalen. (kanalvesenet). Bildet er fra den første forbyggingen ved Malsåa. Iflge. Johannes Overmo er gårdene på sør side av elva fra venstre: Røe østre, Overholmen midtre, søndre og nordre, Røe vestre, og vi kan såvidt se husene på Dalbakken. Etter flyttingen vekk fra elva i 1895 kom Overholmsgårdene til å ligge motsatt av før, slik at O. nordre ble liggende lengst sør. O. søndre ble ikke flyttet men folket flyttet til Aunet rundt 1901. Vi kan her se at stuebygningen mangler, den ble kjøpt av Haugan og flyttet dit. Petter Leirhaug kjøpte heimen i 1920 og flyttet dit da. Da ordnet de kjøkken og stue i vestre ende av uthuset.Sjefen for forbyggingen mot Malsåa var oppsynsmann A. Carlsen. Foto av Kanalvesenet. NGU -foto.   

   Før Hæfossens gjennombrudd den 12. september 1893 var det ingen større behov for bru over elva. Med hest og vogn kunne de krysse elva på stokker flere steder. I tillegg var det ferge eller større båt mellom Overholmen og Byna. Etter Hærfossens gjennombrudd ble det svært vanskelig å krysse elva. I august 1894 søkte innbyggerne i Røesgrenda kommunen om å få bygge en løpestreng Systemet med løpestreng ble benyttet mye på den tiden. Det var en enklere og billigere måte enn å bygge bru. En bærekabel av stålvire ble strukket over elva. I ene enden var det montert en "strekkfisk" slik at stramminga kunne justeres. Så var det en kasse som hang i to trinser under denne strengen. Et trekktaug var festet i hver ende av kassen, ca. 1 m under trinsene Dette tauget gikk over ei Større trinse på hver ende av strengen På den måten kunne en selv dra seg over elva med tauet. Iperioden 1895 -1921 var løpestrengen plassert på følgende 4 steder: 1. Nordnesset - Hålåvikberget, 1895-1904. 2. Overholmen - Byna. 1904 • ca. 1912. 3. Ree-Byna, ca 1912-1918 4. Bjørstadenget - Haugan. ca 1918-1921 Hit hvor du nå står ble løpestrengen flyttet en gang mellom 1917 og 1919 På nordsida av elva var det også her fjellfeste. Mens strengen på sørsida var festet til en svær furustokk som var gravd ned i leirmelen Strengen var surret rundt denne stokken, oq den rustet derfor i jordbannet. Det var her bærekabelen røk ulykkesdagen den 11. oktober 1921. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune.   

   Panorama over Helgådalen mot Røe og Overholmen etter gjennombruddet. Ved E på bildet til høyre ser en det gamle løpet som elva fulgte inn mot Hærfossen før gjennombruddet. Ved nr. 3 på bildet skjedde gjennombruddet 12. september 1893 og ved nr. 4 det videre gjennombrudd 3. mai 1894. Bygda ble bokstavelig delt i to, og skadene på jord og eiendommer var enorme. De fleste var nok klar over at det ville skje endringer i dalføret som følge av Hærfossens gjennombrudd, men ingen ante vel at følgene skulle bli så store og langtrekkende som de ble. Elva virket jo så trygg med en solid bunn av et to meter dypt grus og steinlag. Men når utgravingene først hadde startet, flyttet vannet med letthet på stein og grusmassene, og deretter grov den seg ned i leira. Mye ble ført helt nedover til flatbygda og områdene omkring Verdalsøra, hvor grunneiere senere fikk gode inntekter av å selge elvegrus til veg og byggematerialer.Den 16. juni 1894 var de nye elvenedskjæringene blitt såp dype i Helgåa at de utløste et større kvikkleireras ved Haugan og Bjørstadhøgda. 1,3 mill m3 skled ut og fyllte elveleiet både oppover og nedover, samtidig som det overslammet ca 40 dekar av dyrkajorda på motsatt elvebredd ved gården Røe. Dette førte ikke til noen oppdemming, for elva tok seg lett av massene som omskaptes til en tykk velling og fløt nedover. Kvelden før hadde man på Haugan hørt lyden av rennende vann i undergrunnen. Dette a grunn til engstelse og utflytting. Folket på Bjørstad og Haugan overnattet på bakken ovenfor raset, hvor de da ble vitne til at jorda og livsgrunnlaget deres forsvant i dypet.Sist i juni 1894 nådde utgravingene Volden, og på 6 dager grov elva ned sitt leie med ca 2,5 m, og dens bredde var minket fra 26 til 10 m. Ettersom Helgåa senket seg måtte utløpene av sidelvene også følge etter. mest truende var forholdene ved Malsåa, hvor en omfattende forbygging ble igangsatt. Gravingen stanset ikke før Helgåa senket seg ca 30 m på strekningen Hærfossen til Granfossen.19 september 1906 gikk et nytt større ras ved Haugan og denne gang omkom Serianna Haugan.All tidligere kommunikasjon over elva ble brutt. Fergestedene kunne ikke lenger brukes. For å lette adkomsten ble det bygd provisoriske løpestrenger (taugbaner) den første tiden. 11. oktober 1921 skjedde en tragisk ulykke med en slik farkost. 5 skolebarn druknet da kassen de satt i falt ned i elva. Les mere om dette ved å [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/faf37f00c478d27f0aeb018873867757?index=8#123]Klikke her [/url][/b] .Bildene i panoramaet tatt av Hans Reusch og finnes i NGU-arkivet. Bildene er satt sammen av Verdal kommune og er en del av infotavlene fra naturstien som ble laget i området. Opplysningen er også hentet derfra. Hærfossens gjennombrudd førte til at ca. 35 mill m3 leire forsvant ut av dalen i løpet av noen måneder.   

   Nede i elva står leirformasjoner igjen. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune. fb#   

   Utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm   

   Bildet er tatt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm under åpningen av Gammelmeieriet til kjøpesenter i 1984. Værdalens Blæseorkester ,senere Blåseran, spilte under arrangementet.   

   Bildet er utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm.   

   "Bryllupet" ble arrangert i forbindelse med åpningen av Gammelmeieriet til Kjøpesenter. Brudeparet var Levin Nestvold jr. og Eli Vold. Ekvipasjen var flott dekorert med krans av rødkløver. Utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm.   

   Nærmest sitter lederen for Verdal Handikaplag, Ola Stornes. Bakenfor Jorunn Woll og Arne Ward. Plassen ble bygd som spleiselag fra næringsliv og kommune. Mye av jobben ble utført som dugnadsarbeid.   

   Utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm   

   Kalle Jularbo og sønnen Ebbe sammen med lokale trekkspillere på Øras Dager i 1963. Navn vil komme under "Navn i bilde" som finnes til venstre på startsiden.Utlånt av Oddbjørn Øgstad   

   Habile langrennsløpere etter innkomsten i Hærvolrennet 1963.Utlånt av Oddbjørn Øgstad   

   Alle navna så nær som personen i midten foran finnes under "Navn i Bilde". Hvis noen kjenner den ukjente så gi beskjed på 47297311.Utlånt av John Solli   

   mellom Høgfjellstøtta ved Kong Karl Johans Veg og Hansmyra   

   Kjentfolk under Helgådal idrettslag's sommertur det året. Foto av Svein Guddingsmo   

   Bjørn Årstadvold har tatt plass i stolen som ligg mellom Litj-Havren og Snasa ved vannskillet langs ruten der Armfelt for i 1718. Utlånt av Svein Guddingsmo   

   Helgådal i.l`s tur med kjentfolk i området det Armfelt for i 1718. En stor del av hans armè for her og den vanskeligste passasjen å forsere på vegen til Inndalen var vel til høyre for den lille håmmaren til venstre i bildet. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

   Utsikt fra Hæsthåmmåren mellom Snasa og Havren.I Bakgrunnen Stor-Havren med Tverådalen hitenfor hvor Tvereråa renn fra Siropstjønna midt i bildet. De to herrene på bildet er Johannes Overmo i grønt og Oddmund Jermstad i blått. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

   En gammel skikk var vel at vandrere som går forbi en slik "Tollar" i fjellet skal legge på en stein. Utlånt av Svein Guddingsmo   

   Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK.   

   like i nærheten av denne steinbua finner en restene etter et steinbrudd hvor en tok ut kvernstein. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-411]Klikk her [/url][/b] for bilde derfra. Steinbua ligg like ved et lite tjern som kalles Krystalltjernet på grunn av et klare vannet. Utlånt av Svein Guddingsmo.    

   Bilde etter Idar Bakken.   

   Verdal Historielag arrangerte en demonstrasjon av fjellslått på en myr oppi Finnvola i 1983. Per Ward og Gunnar Heggås var slåttekarer og Helga Tronsmo Risan var rakstertaus. De kunne håndverket selv om det var over 40 år siden sist. Riva som ble brukt til slik rakster hadde korte tinner. Avisklipp fra Trønder-Avisa. Foto av Ronald Indal   

   Bildet er skannet og gir dårlig kvalitet ved full skjerm   

   Her ser vi tydelig hvordan Stekke så ut før utfyllinga. Det ble fylt opp fra Ørabrua til sørspissen av den langstrakte øya. Langs storelva ble det først lagt en molo av utsprengt stein fra militærlageret i TromsdalenStekke med "Mettikila" var ved siden av Grustaket, Kvislaskogen, Bjartnesmarka og Grønnøra et eldorado for ungene på Tinna. Stekke fikk navnet fordi vi stakk oss når vi beveget oss i den tette tindvedskogen. Når floa gikk opp i kila (som på bildet) var vi ofte på vannet i robåt, kano eller tømmerflåte om sommeren og isflak! (isflakhopping) om vinteren. (oml)Innsendt Oddvar Molde. Foto Jostein Molde.   

   Bildet er fra 1982. Navna vil komme under "Navn i Bilde".Utlånt av Asbjørn Dahling   

   Alias Olav Halseth (til venstre) og Johan Solberg. To store revyaktører på Øra i "forna dar". Her under framførelse av "Du Mette mi". Utlånt av Asbjørn Dahling   

   Vi observerer at det er lite aktivitet på Aker og at det er mye ledige tomter på industriområdet enda. (Klikk på bildet)Innsendt av Oddvar Molde   

   Innsendt av Oddvar Molde   

   Innsendt av Oddvar Molde   

   Rune Morten Larsen fisker og Erling Larsen ror. De har lånt båten til Einar Gjersing. Området er i dag oppfyllt og Hydro'n står akkurat her i dag   

   Mye nedbør og medførte storflom og isgang i Inna når elva "rånna" på senvinteren 1982. Været forandret seg i løpet av et døgn fra mange kuldegrader til mildver. Bildet er fra brua over Inna øst for Garnes. En båt tilhørende Ola Vikvang segler forbi. Den ble senere gjenfunnet uskadet på et isflak i området ved Stensbrua. Bildet utlånt av Vidar Molden   

   Vannet står over vegen der bussulykka skjedde for noen år siden. Utlånt av Vidar Molden   

   Storflommen i 2006 raserte det meste av fløtingsdammen. Utlånt av Bjørn Årstad.   

   Buret sto i sin tid på Bjørnmelen og var bygd ca 1700. Snekker`n på taket er Harald Skrove som utførte arbeidet sammen med Jarle Vangstad ca 1982. Skrove var forresten samme mann som bygde for hånd mesteparten av stien rundt Leirsjøen på sin eldre dager. Fot av Erling Sommervold. Utlånt av SNK   

   En kommunal vegstrekning som var svært utsatt for skader ved mye nedbør. Bildet er fra før begrepet «extremevær» kom inn i språket. Men det skjeddde skader da å. I forbindelse med uttak av stein unde bygging av forhåndslageret i Tromsdalen ble vegen ooppfylt og utbedret med pukk derfra. Og i 2013 ble den ytterligere oppgradert med kummer og grøfterens.   

   Navnet på eiendommen var Jensvoll men i 1950-åra ble navnet endret til Jonsvoll, kanskje fordi Jon Suul var eier. I dagligtale ble navnet Suulgården brukt helt til den ble revet. Det var visstnok mye fram og tilbake før rivingstillatelse ble gitt. De antikvariske myndigheter satte betingelser om å ta vare på veggmalerier m.v. Bilde etter Olga Anderson.   

   Her under defileringen. Bildet utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm   

   Flere ivrige tilskuere som en drar kjensel på. Bildet utlånt av utflyttet verdaling, Nils Ragnar Stensø Skjørholm.   

   Bygdedagen var et årevist og populært arrangement som trakk flere tusen publikummere. Hadde tilskuerne stått her i dag ville de vel ha vært innendørs på Kulturhuset. Bildet utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm