Ole Røsten var født inne i Malsådalen i 1880 og han døde i 1954. Gift med Ingebog Anna Olausdatter Elnesvald. Besteforeldre og foreldre kom hit fra Folldal i Hedmark i forbindelse med gruvedriften. Ole (Ola i dagligtale) var eier av heimen Skansmoen som ligg nordøst for Granfosshuset. Heimen som i dag er fraflyttet må være en av de siste hvor uthus og bolig er sammenbygd. Kanskje skulle den vært tatt vare på for ettertiden. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10736]Klikk her [/url][/b] for å bilde av den. Bildet over utlånt av Terje Reitan.    

   Som et apropos til at det 3. september 2017 var 50 år siden det ble omlagt til høyrekjøring i Sverige. Bilde etter Olga Anderson   

   Foto av Harald Wågø.   

   Skolen ble lagt ned i 1961 etter en heftig debatt. Elevene overført til Øra. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Ingen kunstner kan gjøre det spesielle kunstverket bedre enn det naturen selv lager av duggdråper i kangroas spindelvev en tidlig høstmorgen.   

      

   Bildet viser hvordan det var før det ble fart på utbyggen på Ørin. Foto av Harald Wågø.    

   Matstasjon og plastring av gnagsår på Kvernmoen. Foto av Harald Wågø   

   Her er deltakerne på veg fra Kvernmoen nedover mot brua over Kverna for så å komme opp til vegen på Årstadbakkan som er synlig i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø   

   Etter mange års krangling mellom Levanger og Verdal ble det høsten 1987 enighet om hvor kommunegrensa skal gå. Det var visstnok et kaffemøte mellom ordførerne som var grunnalegt for enigheten. Tror verdalingen som vanlig lot levangsbyggen få viljen sin. Grensen mellom de to kommunene følger Rinnelva. Men ser en på bildet dreier elva en skarp sving nordover mot Havfrua før den møter fjorden og den flytter seg stadig nordover. Utløpet pr. 1987 ble fastsatt som grense, men ut fra bildet var det naturlig at elva rann rett ut i fjorden lenger sør i tidligere tider og ikke tok skarpsvingen til høyre. På den nordlige halvkule graver elver mer på høyre enn på venstre bredd, og omvendt på den sørlige. Mange store elver har derfor sletteland med forlatte løp til venstre, men en bratt kant på høyre bredd. Dette iflge. Baers Lov som ble fremsatt av Karl Ernst von Baer, mens fenomenet er beskrevet av blant andre Albert Einstein. Og disse to herrer hadde det vel noenlunde greit oppi topplokket.   

   Ser ikke akkurat nystemt ut. Tangentene bærer preg av at det ikke er bare på juletrefester det er brukt, men også i mer løsslupne anledninger. Bildet som er fra ca. 1960 er utlånt av Harald Wågø.    

   Siste bilde av det berømte og, for noen, beryktede forsamlingshuset. Mange fester er holdt her og mange slag har blitt utdelt. Foto av Harald Wågø.   

   Her sitter "vætte i bøgden" med ordfører, formannskap og lensmann i spissen under åpningsarrangementet. Foto av Harald Wågø.    

   Forargelsens hus i forbindelse med kulturhusbyggingen, Gammelskolen, står ennå på sin midlertidige plass før den møtte sitt endeligt i for av rivning. Kulturhuset åpnet i 1992. Foto av Harald Wågø.   

   I Artsdatabanken finner en følgende opplysninger om skapningen: Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk (Betula), der den bruker 2-4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven blir opptil 100 mm lang og er lett kjennelig på den burgunderrøde fargen. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddikluktende væske, sannsynligvis som en forsvarsmekanisme. Den siste ettersommeren før den skal forpuppe seg forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. Det er på dette stadiet at arten oftest observeres av mennesker. Når larven har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår. Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland   

   Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10306]Klikk her [/url][/b] for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.   

   Utlånt av Terje Reitan   

   Som en ser kan det gå ganske hardt for seg under slike seanser. Foto av Harald Wågø.   

   En hunn av Kamfotedderkoppen (Enoplognatha ovata)(hannen har ikke rødfargen) har spunnet en kokong (diam 4mm) rundt sine egg. Nå står hun vakt dag og natt og venter på at de små skal komme ut. Det kan være flere hundre av dem. Når de omsider kravler ut er de helt overlatt til seg selv.   

   Vegen opp til Årstadbakkene ble bygd i 1950-51 ifølge Knut Helden. Det samme ble boligen på venstre side i Nordenget. Utlånt av Just Roar Wohlen   

   Ennå står uthusa og bolighuset men i åra som har gått har husa fått medfart av vær og vind. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6906]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra 2011. Bildet ovenfor er utlånt av Terje Reitan. Det er litt rart med området på Grønås. Selv om det er en 60-70 år siden det bodde folk her så er området omkring husa ikke grodd igjen. Vanligvis tar naturen igjen det som er dyrket når det fraflyttes. Det har ikke skjedd her.   

      

   Med jernbanen og RV50. En kjenner seg igjen men mye er forandret i grenda. Telefonstolper og e-verkstolper i fleng. Riksvegen har grusdekke. Bjørkallè på vegen til Leklem. Utlånt av Bjørg Lein Haugen.   

   Strådøla på svensk side ovenfor Strådalen.    

   Frodig landskap langs elva. Beveren har hatt det fredelig her i de senere år men nå har den flyttet lenger oppover.   

   Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.   

   Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.   

   Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.   

   Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   

   Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-68]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2006 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1950-åra.    

   De to vågale brubyggerne er Stein Sagvold (stående og Tore Sagvold. I ettertid, omkring 1990, er brua på bildet erstattet med en ny. Bildet utlånt av Terje Reitan   

   Mannen som sitter og funderer er Alf Ivar Solberg. Foto av Harald Wågø.   

   Gården Midt-Holmen er borte i dag. Og i Nordenget har det kommet til flere hus på sørsiden av vegen. Utlånt av Just Roar Wohlen   

   Dan og Steinulf Eriksson var drivere av forretningen. Nord-Trøndelag Turneteater står på denne tomta i dag. Bilde av Harald Wågø. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8975]Klikk her [/url][/b] for bilde av bygningen for 110 år siden,   

   Tidsbilde fra Nordgata ved Samvirkelagets Hjørnegård. Folket venter på opptog i forbindelse med barnas dag. Det har skjedd mye i klesvegen på vel 60 år. Alla damer er kledde kjole eller skjørt. Ingen, verken damer eller herrer, i dongeri. Barnevognen har også forandret seg til i dag. Det tar kanskje ikke mange år før det blir moderne med de som er på bildet. Den lille brannstasjonen ved Gammelkinoen i bakgrunnen. Bilde etter Olga Anderson.   

   Det topp moderne sagbruket ble tatt i bruk i 1967. Brant ned samme år, 15.november. Foto av Harald Wågø.   

   Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.   

   På grunn av lekkasjer må taket på hallen byttes. Et garantiarbeid i millionklassen. Bildet tatt fra Tomtberget.   

   Utgravingen av tomta er godt i gang. På den tid var det jordbruk på Suljordet med "skoloinn" på gammelmåten med "koinnbainna" opptrekt på staur for tørking. Olsen Gartneri var i full drift. Foto av Harald Wågø. Kinoen ble åpnet 2. juledag 1959. Bygget`s kostnader var på ca. kr 600 000. Tomte ble utgravd gratis av Reidar Svendsen. Lastebileierne i bygda kjørte ca. 150 lass med grus og sement uten betaling. Halvdan Eggen på Fæby leverte all grus opplastet på bil, også det uten betaling. Andre interesserte har arbeidet omkring 400 dugnadstimer. Dette ifølge artikkel i Trønder-Avisa den 28.desember 1959 fra den offisielle åpningen hvor ca. 400 personer var til stede.   

   Med Blommen og Fåragårdene til høyre i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1637]Klikk her [/url] for å se dammen som den var for 101 år siden.   

   Skodda driver over Kjølåhaugan.   

   Fra rundt 1960. Det var montert grind på begge sider av linja med ut fra bildet ser det ut som de ikke ble brukt. Foto av Harald Wågø.   

   Vegvokteren langs Jämtlndsvegen på strekningen Inndalen Stormoen i 25 år i perioden 1933-1958. Johannes var kjent for sine kjempekrefter og mange bilister fikk hjelp til å få bilen løftet inn på vegen etter utforkjøring. Ved ansettelsen i 1933 hadde han og ektefellen Klara Josefine Hovden sju barn da de flyttet inn i vegvokterboligen ved Vaterholmen. Senere kom det sju til. I 1948 flyttet familien til vegvokterboligen Lundemo øst for Rotmoen. Boligen i Vaterholmen ble i 1987 flyttet til museumsområdet på Stiklestad. Som pensjonist flyttet han tilbake til sine barndoms trakter i Bjørga. Opplysninger hentet fra boka «Heimer og Folk I Inndalen og Sul». Bildet, som trolig er tatt i Bjørga, er tatt av Harald Wågø.    

   Petter Reitan kjører frau på gammelmåten med hest og slea. Fraun ble som oftest kjørt ut på vinterføre og lagt i stor dunger. I våronntiden ble den så utkjørt på nytt i små dunger for så å bli spredd med håndmakt og fraugaffel. Det var et kroppslig slit å være gårdbruker på den tid. Utlånt av Terje Reitan.   

   Høykanonen er et landbruksredskap som ble brukt til å få høyet opp på låven der det ellers var et slit å det opp på "helln". Maskineriet består av kraftige vifter og store rør gjennom hull i låveveggen. Høyet ble kjørt fra hesjene med hestvogn, eller høysvans på taktor sist på tiden redskapen var i bruk. For å mate kanonen ble det muskelkraft og høygaffel som var redskapen. Røret kunne styres slik at høyet kom dit en ville ha det. Foto Harald Wågø.   

   På Garnes var det skysstasjon i perioden ca.1830 til 1926.Poståpneri/brevhus fra 1903 til 1960 og landhandel fra 1867 til ut i 1950-åra. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul".