Tre biler står parkert ved jernbaneovergangen. Den bakerste står i svingen inn i Jernbanegata. Dette skapte naturlig nok kødannelse alle veier. Noen biler måtte til og med stå på jernbaneovergangen en stund. De e fali de.    

      

   Rimet gnistrer av farger.    

   Veggene inne i overgangen og litt på utsiden er dekt av blå flis.   

   Verdalsbilder har nå et tyvetals bilder av brua : [url=http://verdalsbilder.no/album_nye_700.php?s_Kategori=&s_keyword=tindbrua]Klikk her[/url]   

   Veien under brua gikk til Rindsem Mølle som sto ovenfor brua i 1904. I 1915 ble Rindsem Electrisitetsværk bygget. [url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4557]Klikk her[/url]. Samtidig ble Rindsem mølle flyttet [url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4575]hit[/url]   

   Dette kan være en av årsakene. Det mangler et til- "Sentrum-skilt"her. Veien ble lagt om for 9 år siden og da ble dette skiltet glemt. E6-skiltet derimot ser en ved hvert veikryss, ja til og med mellom veikryssa. Ved Meny er det riktignok skilt som peker mot sentrum, men det er godt "pakka inn" av "pekere" mot E6-Steinkjer og E6-Stjørdal.    

      

   Dekket på bilen berga bra. Grunnen kan være at lykketallet 777 var påstemplet   

      

   Rognbæra blir mat til Sidensvansen. Tindvedbæra er det trost og gråspurv som setter i seg. Her finnes også rynkerose-nyper, det blir føde for grønnfinken.    

   Nella var fra Rønningen i Vera. Harald var født på Tveråholman. Bostedet ligger på vestsiden av elva Tverråa, like nedenfor der hvor Lakaelva renner ut i Tveråa en par times marsj fra Storlunet. Harald, født 1900 var den eneste av barna som ble født der inne. Det fantes noen primitive bygninger etter seterdrifta da Arnt og Marie Antonsen etablerte seg der i 1894. I løpet av det første året ble det bygd stue og uthus, på det meste hadde de fem til seks kyr i fjøset. I tillegg til husdyra livnærte familien seg av rypefangst og fiske i de store fjellområdene rundt gården. Livet på Tveråholman fikk en tragisk slutt ved at Marie døde av tuberkulose i 24/6-1903, bare 34 år gammel. Det ble umulig for å Arnt å ta seg av barna alene og en etter en måtte han plassere barna hos forskjellige familier nede i bygda. Ragna var den siste som reiste da hun flyttet til Helgåsen mellomjula i 1903. Familiens tragiske skjebne brøt ned livet til Arnt og han forlot Tveråholman for godt i 1909. Han ble senere plassert på et mentalsykehus i Bergen i 1911, hvor han også døde i 1918. Vinteren 1924-1925 var ved Tømmerdrift ved Tveråholman og da ble husene satt i stand slik at de kunne brukes som innkvartering. Senere, fra 1930 og utover, brukte Egil Erbe husene som innlosjering under rypejakt i Lakadalen før Erbehytta ble bygd noen år senere. Husene på Tveråholman brant ned under mystiske omstendigheter i 1943. I dag er det kun merker etter grunnmuren som vitner om bosettingen. I tillegg reiste Helgådal Idrettslag en bauta i 7/10-1979 til minne om familien til Arnt Martinus Antonsen. Mer om dette bostedet kan leses i Helgådalsnytt 1975 om Harald Haugen og Helgådalsnytt 1979 om Tveråholman. Bildet er fra glassnegativene etter Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg. Opplysningen hentet fra Bosteder i Helgådalen.    

   Kvislaparken II   

   Mølla og siloen   

   Ved omsorgsboligene på Stekke   

   Kvislaparken I   

   Jernbaneparken   

   Fokuskrysset   

   Jernbanegata under oppussing   

   Moparken   

   Skilleparken   

   Ikke finnes avstandsskilt for Verdal, ofte er kommuneskiltet gjengrodd. Først 200 m før avkjørsel kommer et skilt som viser at nå passerer man Verdalsøra. Turisten får 22 sekunder på seg til å bestemme seg.   

   Ferdig i 1928 og kostet ca kr 17000. Oppført av Karl Grindberg. Skolen nedlagt for mange år siden. Utlånt av Liv Liberg   

   Leklem var en få sagene som ble modernisert med rørledning av jern istedet for renne og turbin istedet for kvernkall.   

   Dette er et av de meget få bilder som eksisterer fra en vannsag i drift her i Verdal. Mannen på bildet er Iver Tronsmo.   

      

   Her var det så smalt at det var vankselig å komme forbi. Legge merke til at personbilen har parkert utenfor det skraverte feltet.   

   For 200 år siden gikk "storelva" her.   

      

   med samtykke fra Arbeidernes Musikkorps er dette bildet hentet fra en av deres kalender først i 1990-åra. Til høyre Lars Valbekmo. Han med hvit trøye og spade er Ingemar Musum. Mellom bilene står Leif Vekre. De to andre er ukjente.   

      

   To sentrale ord i Verdalssamfunnet.   

   Vi vil snart få se Snekkeriet reise seg som Fugl Føniks opp av asken.   

   Fint og javnt med kongler i toppen. Juletretenning står nå for døren og om ikke lenge blir det igjen liv og røre med juletresalg. I fjor startet salget den 15.   

      

      

   Bjørn Leinum har lånt ut dette bildet av sin morfar (f.1882). Han er svært interessert i om noen vet noe om denne båten. Finnes den fremdeles? I tilfelle er det av stor interesse å få se den og tatt noen bilder. Bernhard var møllearbider og jobbet også på «lensa». Han fikk tuberkolose og måtte amputere en fot. Ny jobb skaffet han seg selv og ble fort en kjent sykkelreparatør og urmaker i Veita. Og i fritiden bygde han modellskip. Han fikk slag og ble delvis lam i venstre hånd. Selv etter dette fortsatte han med å reparere klokker. Han løftet venstre hånd opp på arbeidsbenken og kunne da bruke hånden som skrustikke! For å skaffe litt ekstra penger ble båten på bildet loddet bort på tombola. Så spørsmålet er, finnes denne båten i dag? Bernhard og [b][url=http://verdalsbilder.no/KKindexBig.php?bid=1621&id=23671]Kristine[/url][/b] fikk 8 barn : Alf, Ivar, Ottar, Bjarne, Ragnhild, Klara, Hjørdis og Elna. Du finner mange av disse personene og etterkommere (og andre jacobsen) ved å [b][url=http://verdalsbilder.no/og_bilde_tab.php?s_Navn=ja_obsen] klikke her. [/url][/b]    

   Utlånt av Karle Jensvik   

   Her er husbygging på gang. Utlånt av Verdal kommune   

   Det befinner seg nå på en strand i Indre Trondheimsfjord   

   Det kan se skummelt ut, men ofte så kommer floa over isen. Bekker rinner også ofte ut oppå elveisen.    

   Vannstanden i elva har bare sunket den siste måned. Vannstanden på denne dagen var kun 3,5 m3 i sekundet. Derfor er det skråning opp til bredden.   

   Kunsten er som oftest utsilt under isflakene.   

   Flott panoramautsyn fra elveisen.   

   Her klarer ikke floa og løfte isen så vannet strømmer oppå. Isen er muligens botnspekt.   

   På full flo "detter" isflaket ned og snøflaket på toppen føyer seg sammen med snøkanten på isen.   

   Ikke legg til ut på elva uten "kjentmann" og aldri uten 2 voksne. Ispigger og taug hører med.    

   Klokken er ikke mere en 15 og kvelden kommer. Floa er på vei ut og vi får hører en del fjerne drønn når isen sprekker.   

   Fra Eklesørin og oppover så graves det langs elvebredden. Så det er mange oldertrær som luter seg utover.