Graving av kloakledning i Veita eller Gamle Storgate. Ukjent når. Men en ting er sikkert, det var et slit for karene som gravde grøfta med spade. Har noen opplysninger om når kloakken ble lagt, ta kontakt på tel 472 907311. [url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=kloak&s_kategori=&Id=90]Avisartikkel[/url]. Bildet er utlånt av Arne Gunnar Bakken.   

   Her på tur til Hell-Sveet, ukjent når.Utlånt av Guri Aune Østensen   

   En plass i bygda. Ukjent når og hvor men en antar at bildet er fra tredveåra. Dette utstyret ble brukt fram til 1960-åra. Skoleelevene`s høstferie på den tid ble benevnt som "potetferie" fordi barna for rundt på gårdene og plukket potet. Bildet er tatt av Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg   

   To småklasser holdt til her i tiden omkring 1956. Bygget var da nytt og var ment som et midlertidig bygg for kommuneadministrasjonen. I dag, over 50 år etter, står det fortsatt. Herredshuset og Lysgård i bakgrunnen. Fotograf er lærer Anders Vandvik som underviste her. Han var tidlig ute med fargefilm. Utlånt av Liv Liberg.   

   Ukjent når, men kanskje i 1930-åra   

   Ukjent når og i hvilken anledning men tipper på at bildet er fra tredveåra. Utlånt av Liv Liberg. Kan noen ha nærnere opplysning om bildet så ring 472 97311   

   Felles skolehage for elevene ved Kleppen skole ca 1935.Utlånt av Liv Liberg   

   For mere opplysninger om personen, les i Verdal Historielags årbok 2006. Utlånt av Jarbjørg Storhaug   

   Ukjent når, men kanskje i tredveåra.Utlånt av Liv Liberg   

   Seter til Stenegårdene. Ligg i Meråker ved Feren. I følge seterboka har Stene hatt seterdrift her fra før 1787. Usikkert når den opphørte. I 1918 ble ble grensen mellom Verdal og Meråker endret og setra ble da liggende i nabokommunen. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Torbjørn Stene   

   Navnet betyr noe sånt som står ved eller på krattbevokset fuktig myr. Av fradelte parte fra eiendommen kan nevnesKjærenget, Nøisomhet, Formo, Veie nordre og Vestre. Verdal kommune har ervervet areal av gården for industriareal. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=kj%E6ran+ca&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Inger Rosvold Dahlø    

   Bygningen i midten er kapellet.Utlånt av Eldbjørg Wæren   

   John Solberg kjører "vegskråpa" fra Rinnleiret. Ser ikke ut til å være mye hydraulikk her. Justering av skjæret skjer med ratt og muskelkraft. Både maskin og vegstandard har endret seg på de 75 åra som har gått.Utlånt av Rolf Krokstad   

   Om bildet er fra Leksdalsvatnet eller Veresvatnet er ukjent. Det samme er personene på bilde. I Vera var innretningen i bruk når svensktømmeret som kom med taugbanen fra Kallsjøen skulle trekkes over Veresvatnet fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa. I Leksdalsvatnet ble fløtingstømmer fra Lundselva trukket til Figga for videre fløting. Utlånt av Gunnar Storhaug Spellflåte i bruk   

   Ukjent når, men kanskje i mellomkrigstiden.Utlånt av Olav Svedjan   

   Ukjent når men muligen i mellomkrigstiden.Utlånt av Arve Kålen   

   Martinius Storhaug med familie bosatt her. Ukjent når bildet er tatt, men det er før vegen dit ble omlagt. Hvis noen vet det så ta kontakt på tel 472 97311. Utlånt av Arve Kålen   

   Utlånt av Ella Aune.   

   Bildet antas å være fra 1930-åra. Plassen lå like øst for en dal like ved grendehuset Heimly i Ness. I forbindelse med omleggingen av svenskvegen i 1960-åra ble dalen fyllt igjen av overskuddsmasse. Husa på bildet var i bruk fram til 1938. Da ble det bygd nytt. De husa brann ned. Opplysninger fra Svein Guddingsmo. I Verdal Historielag`s årbok 1984 kan du lese mere om Lundbakken og "skinnfeillmakarn" Sivert Jakobsen Lundbakken og hans familie som bodde der. Ukjent fotograf.    

   Personen er Karl Aksnes, Ivar Nordset, Sverre Musum, Arne Musum, Ole Musum og Arthur Musum. Hvem som er hvem kan en ikke plassere men navna sto bak på bildet.Utlånt av Astrid Johanne Green.   

   Usikkert når bildet er tatt men det var vel på den tid det var garnison på Rinnleiret. Utlånt av Nils Stene.   

   Bildet er tatt når det var seterdrift der, før 1937. Vollen var seter for Lyng-gårdene på Stiklestad.   

   Vollen ligg nord for Stormoen.Seter under Garnes som iflge. seterboka ble nedlagt mellom 1912 og 1915. Nå finnes bare tuftene etter husa igjen. Han på taket er Ola Eng og dama i snøen er Elfrid Suul Haugdahl. Bildet er utlånt av Gunhild Elnes   

   Plass under Vester-Sundby. Ukjent fotograf og når bildet er tatt. Iflge. boka "Heimer og Folk i Ness" var Oline Åsheim den siste eier av småbruket. Hun sluttet med kyr i midten av 1950-åra. Det aller meste av jorda er det bygd boliger på i dag.    

   Sparsomt med bebyggelse bakenfor.   

   Kjøreren antas å være en Kluken. Utlånt av Eivind Aksnes   

   Morten Pedersen Moen født i Tylldalen i Østerdalen i 1865. Kom hit til Verdalen i 1889 som skoginspektør. Fra 1905 til 1936 var han skogforvalter på Værdalsbruket, med unntak av perioden 1908 ? 1912, da Verdal kommune var eier av bruket. Han var en person som skogsarbeidere og andre hadde stor respekt for. Mang en leilending og småbruker i øvre delen av bygda sto vel med »huva i hainna» for å få arbeid i skogen under denne mannen i hans regjeringstid. Å få arbeid i skogen var ensbetydende med å skaffe mat til kjærring og unger på den tid. Moen skulle være streng, men rettferdig, og det han hadde sagt var å alltid å lite på. Han var stadig på farten i Værdalsbrukets skoger og han var en ivrig jeger. Ifølge hans egen jaktjournal skal han i perioden 1890 ? 1941 ha skutt 126 elg, 205 røy, 147 orrhaner, 198 jerpe, 5380 ryper, 70 ender, 72 rugder, 31 bekkasin, 111 harer, 65 mår, 9 rev, 6 oter, 2 bjørner, 2 ilder, 2 ørn, 15 hauk,12 ugler, 15 lom og 3 grågås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-3675=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av utbytte under Moen`s storfugljakt den 15. mai 1916. Det var vel ikke snakk om noe slikt som "bag limmit" på den tid og det var vel heller ikke forbud mot jakt om våren.   

   Skogformann Oskar Figenschou inspiserer resultatet av såning, (gammel skrivemåte) eller såing, av granfrø. Figenschou var skogformann for Værdalsbrukets eiendommer i helgådalområdet og bodde på Vestly ikke langt fra Skjækerfossen. Han var faren til lærer Hans Figenschou. På Vestly var det tollstasjon for Helgådalen.    

   Dama skulle opprinnelig være fra Henning men bildet skal være fra området ved Forbregd iflge Gunnar Landfald. Utlånt av Jostein Solbakken. Ukjent når   

   Iflge Seterboka skal setra først ha hørt til Musum. Senere Ekle, som den fikk navnet etter. Aspåsen søndre var den som brukte den til nedleggelsen i 1939. Beliggenheten er på vestsiden av Lundselva ved utløpet av bekken fra Holmtjønna. Ikke så langt fra Vegenden på fjellvegen. Den spesielle Eklesfossen i Lundselva har vel fått navnet etter setra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1609&title=]Klikk her [/url][/b] [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2266&title=]og her [/url][/b] for bilder av fossen ved liten og stor vassføring. Utlånt av Leksdal ungdomslag.   

   Med bind for øynene, tau fra grima og kjetting med stang fra en nesering, var dette den vanlige måten å leie de store oksene når de skulle flyttes. Og var de riktig vanskelig ble det i tillegg brukt fotband. Dvs tau som ble festet til den ene framfoten. Dette hadde vært noe for de som demonstrerte forleden mot behandlingen av dyr på cirkus, men tviler på at de hadde fått den store oppmerksomheten. På den tiden var det ikke romantikken men realiteten som rådde blandt folk. Ukjent fotograf. Ukjent når og hvor.    

   Bildet er vel fra utsalget på det gamle meieriet. Damen bak disken er Alfhild Granhus, gift Sjetne,datter til meieribestyreren. På veggen henger en plakat med teksten: For en krone fåes kalorier. Det tyder på at det var lenge før Grete Rode, Fedon Lindberg og snakket om lavkarbomat. Sannsynlig er bildet fra mellomkrigstiden da en kjøpte melk i spann. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Interiør fra meieriet. Ukjent når. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   To meierister koker ost inne i kokeriet på gammelmeieriet. Ukjent hvem og når. Andre tider enn i dag ved produksjonen. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Ukjent når, men muligens ca 1930. Den nærmeste er Andreas Dahling, faren til baker, brannsjef og vaktmester Alf Dahling. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Karene er fra venstre: Olaf Lund, Petter Ingvaldsen Toralf Reinås, Ingemar Lund, Julius Kvistad, ... Reitan, Trygve Reinås, Ingvald Reinås, Ivar Kvistad, Leif Iversen og Ivar Valbekmo. Bilde og navn hentet fra kalender utgitt av Arbeidernes Musikkorps. Fotograf ukjent.   

   Bildet er helt sikkert fra før 1935. Utånt av Tor Bjartan   

   Ukjent hvem som er på bildet når bildet er tatt. Kanskje er det noen fra Varslot. Iflge Seterboka var det denne gården som hadde seterretten der. Nå disponeres husa av Helgådal idrettslag. De har et årlig arr. i august med servering av rømmegraut på vollen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6996]Klikk her [/url][/b] for bilde av en slik dag. Utlånt av Tor Bjartan   

   Hvem folka er vet en ikke men han med sykkelen ligner svært på Johannes Væren. Utlånt av Birger Sisselvold.   

   Ukjent når, hvor og hvem, men det er en stemning av gammeltida i skogen på dette bildet. Utlånt av Alvhild Sisselvold.   

   Fra den tid det var grusveg og stabbesteiner langs vegen. Postkort utlånt av Arne Østråt   

   Gården var av gammel årgang. Iflge. Norges Bebyggelse var den i slekten eie siden 1840. Enken etter Gustav Gjermstad`s, Oline, var eier i 1954. Låven og bolighus på bildet var oppført henholdsvis 1932 og 1920. Fjøs og stall i 1887. Ser en på bildet kan en forstå at jorda var bratt og tungdrevet og at det ikke var noe særlig utkomme å få av den. I dag er husa borte, men en kan se hvor de sto, like ved vegen til Kluksbakkan etter en har passert rørgata til kraftstasjonen. Det meste av dyrkajorda er som en ser svært bratt og tungdrevet. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Ulvillberg]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Svein Berg.   

   I et noe uskarpt bilde er en usikker på personene, men damen i lys kjole skal være Elfrid Suul Haugdal. For å få nok for til budskapen var fjellslåtten en nødvendighet for å berge over vinteren. I bakgrunnen ser en Hæmannssnasa. Utlånt av Gunhild Elnes   

   Iflge. boka "Heimer og Folk i Volhaugen" var det bosatt folk her fram til i 1870-åra. I seterboka opplyses at etter den tid og fram til 1946 ble plassen drevet som vanlig seter. Videre og fram til slutten av 1950-åra som melkeseter med levering av melk til Verdal Meieri. Stavlund ble delt mellom Tokstad og Kvamme i 1898. Bilde etter Olga Anderson   

      

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5307]Klikk her [/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5691]her [/url][/b] for mere opplysninger om mannen.Bilde etter Olga Anderson   

      

   Det er vel 20-årsmarkering for de som var grensevakter i 1905 som er deltakere her. Den eneste en kjenner navnet på er Johannes Dahl, nr. 3 fra høyre. Utlånt av Dagfinn Dahl.   

   Bjørkvatnet mot Kvindfjellet.   

   Plassen var vel også kjent som Bergheim.Personene er ukjent men de to nærmest inngangen er vel eierne Jon og Märit Brattås. Utlånt av Iris Skoknes.