Fløytarlag fra Inndalen 1175265290 1262 userpics/10004/ 0 Bnr: 285
De personene en kjenner navnen på er som følger fra venstre:Ola Dillan, ukjent, Olaf Garnesmo, ukjent, Ingvar Stubbe, Manfred Levring, Alf Molden, ukjent, John Molden, ukjent, ukjent, Einar Sagmo og Oddmund Stensmo helt til høyre.
Lense- eller brobygging, men hvor og når? 1185462339 1260 userpics/10004/ 0 Bnr: 848
Fra v. Ellev E. Stubbe, Olaf Balgård, Olaus Kvernmo, Olaf Kvelstad, Evald Balgård og Arne Okkenhaug. Gustav Hybertsen står under. En er ikke navgitt.Bildet utlånt av Ingrid Oldren
Dette er storstokken som det var et slit å fløyte nedover Trongdøla en gang i 1940-åra. Elva er lita og stokken er en sværing. Den går jo karran over knærne. Fra venstre: Fra v. Toralf Berg, Oddmund Stensmo, Arnold Skavhaug, Alf Molden og Tormod Guddingsmo
Tømmerfløytere i Verdalselva 1192090611 1261 userpics/10004/ Bnr: 1282
Fløyterlag ved Volen.Fra venstre: Ukjent, Elling Kvernmo, Ole Kvernmo, Sigurd Dillan, Matheus Storhaug, Ellev Stubbe, Olav Korsvegjerdet, ... Hybertsen, Arne Bjørsmo, Einar Kveldstad og Evald BalgårdUtlånt av Ingrid Oldren
Foran: Arvid Ludvigsen, Harald J. Aksnes, Ludvig Marken, Einar Marken,Bakerst. Magne Olafsen, Einar O. Musum, Lorens Tiller, Ola Lund, Arne Okstad, Torolf Eriksen og Per Aksnes
Tømmerfløting i Figga 1194910391 1265 userpics/10004/ Bnr: 1487
Verdalinger som deltok i fløtingen i Figga.Fra v. Anton Langli,, John Lundsaunet, Ukjent, Ukjent, Ukjent, Alfred Dalum, Anton Musum, Anton Sende, Ukjent, Ukjent, Ukjent, ?. Schifloe, Mikal Nordvik, ? Ulstad, Ukjent, Alfred Ludvigsen, Ukjent, Ukjent, ? Ness fra Rein By Bruk. Sittende foran: Ukjent, Jakob Kvernmo, Ukjent Utlånt av Jørgen Johnsen
ved Grunnfossen i Ulvilla. I jordeboken side 10 framgår at Grunnfossen Mølle besto av 4 [url=http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf] kallkverner[/url],2 hjulkverner samt 1 skalsten. Når kvernene ble bygd er en usikker på men i 1865 formaledes 2253 td. og året etter 1860 td. I 1883 ble den solgt til C.A. Rasmussen for 1350 kr. I kjøpekontrakten fikk eieren tillatelse til oppsetting av mølledam, men denne skulle ikke være til hinder for fløting. Senere ble møllen solgt til Grunnan som også drev en sirkelsag ved siden av møllen når den ikke var i bruk. I 1907 eller 08 gikk demningen ut og ble ikke oppbygd igjen. En høstkveld året etter ,i 1909, brandt mølla og den ble heller ikke oppbygd igjen. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.
Tømmerbinding i Dyråen 1200527417 1260 userpics/10004/ Bnr: 1791
Fløterne blir små i bildet av denne -sjurreir-. Forståelig at fløteryrket var farlig når slike bindinger skulle løses opp.Utlånt av Værdalsbruket
Bildet viser restaurering av fløtingsdam ved Risvatnet i 1939. Utlånt av Værdalsbruket.
Kvernsjødammen i 1916 1197747079 1260 userpics/10004/ Bnr: 1637
Kvernsjødammen restauret i stein 1916. Erstattet tidligere forfalt tredam som hadde smal tappingsåpning.Utlånt av Værdalsbruket
Kleivdalen i 1950 1197747334 1260 userpics/10004/ Bnr: 1639
i 1950. Tømmerlunner klar for fløting. Koia er borte i dag. Utlånt av Værdalsbruket
Veresdammen, eller Storlundammen om en vil, 1935 1198678392 1261 userpics/10004/ Bnr: 1678
Bru og fløtingsdam ble bygd i 1904-05 og var ca 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10m. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her.Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Trones Bruk 1198783464 1265 userpics/10004/ Bnr: 1684
i Vera 1939. Dammen ble bygd i 1912 og i 5 år foregikk hogst av grov fjellgran i området. Virket ble nedfløtt i Orvinbekken til Veresvatnet. Når damvatnet ble sluppet grov bekken nye og flere leier i grusbankene ved vatnet og det forårsaket problemer med fløtingen. Kilde: Værdalsbrukets HistorieUtlånt av Værdalsbruket
I forbindelse med Værdalsbruket`s kjøp av tømmer fra statsskogene ved Billingslunene og Skillevatnet i 1915 bygde Værdalsbruket 2 dammer i Billingsåen på statlig grunn. Den ene nedenfor Billingslunene og den andre ved Strokkvollen for oppdemming av Stor-Billingen. Det er vel denne en ser på bildet. Rester av dammen er ennå tydelig. Hogst og framfløting foregikk i området fram til 1918. Det året ble det også bygd dam ved Lille-Billingen til framfløting av fjellskog derfra og fra området ved Kvitbergtjønnin. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Auretjønndammen i Vera bygd i 1890 1199833930 1260 userpics/10004/ Bnr: 1746
Auretjønndammen i Vera ble bygd i 1890 samtidig som vassdraget ble rensket til fløting. I 1930 ble det ny hogst i Seterdalen og Auretjønnområdet. Den gamle dammen var da tæret av tidens tann og den måtte ombygges, nå som lukedam. Hogsten foregikk i 3 år og etter det har vel dammen ikke vært i bruk. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Spellflåten på Veressjøen 1914 - Se -Navn i bilde- 1200181713 1260 userpics/10004/ Bnr: 1770
på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.
Trongdølsdammen bygd i 1905 1200181874 1260 userpics/10004/ Bnr: 1772
Bygd i 1905. Trongdøla var et greit fløtingsvassdrag med unntak av tverrsvingen i fjellkløfta -Saghullet-. Dammen ble bygd på et sted med navnet Almoen, hvor det visstnok hadde vært dam før, stedet kalles nemlig -Dammen-. På den ene siden var Tromsdal almenning grunneier og Værdalsbruket betalte kr 5,- årlig for damfeste. VB hadde enerett til dammen. Bassenget var lite og dammen var ordnet som en slagdam hvor hele luken på 4x2,6m ble åpnet med ett slag. Kilde: Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket.
Lundammen i Malså bygd i 1871 1200356424 1260 userpics/10004/ Bnr: 1783
i Malså mellom Tosteigan og almenningsgrensen ? bygd 1871 og resturert i 1900.Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerbinding ved Oterhullet i Dillfossan 1200864383 1260 userpics/10004/ Bnr: 1812
Når en ser på dette så forstår en at fløting var et farlig yrke. Hvordan det var mulig å løsne denne bindingen er uforståelig. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket
Klart for utslag av tømmer i 1939 1200774601 1260 userpics/10004/ Bnr: 1810
i Mesognsdalen 1939.Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerlensen ved utløpet i 1939 1200864498 1260 userpics/10004/ Bnr: 1814
Lensen ved utløpet av Verdalselva i 1939.Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerlensen der E6-brua er nå 1200864630 1260 userpics/10004/ Bnr: 1816
Lensen ved utløpet av Verdalselva 1939. I perioden 1912-1936 ble det nedfløtt 7.144.998 stokk/slip ned til hovedlensen ved Verdalsøra. Hvorav 5.881.352 fra brukets egne skoger og 1.263.466 av innkjøpt virke fra statsskogene og fra Sverige. Omkostninger for hver nedfløtt stokk til hovedlensen i samme periode var 11 øre iberegnet elvereguleringer (dambygging, sprenging, forbygninger, tømmerrenner, fløtingstelefoner) og fløtingsarbeid som delvis ble utført som akkord og dels dag- eller timepenger. Fram til 1912 regnet man vanligvis 10 timers arbeidsdag. Dagpengene for alminnelig fløtere var fra 1890 til århundreskifte mellom kr 1,30 og 1,80. framtil 1911 økte satsene til kr 3,00. Fra 1912 ble det endret til timelønn på 40 øre for de første 8 timene og noe mer for overtid. Dette økte jevnt og trutt til 95 ? 105 øre + overtidsgodtgjøring i 1926. Da ble det vel dårligere tider for satsen gikk ned til 70 øre timen +25% for overtid. Dag eller timesatsene for akkordarbeid ble gjerne fra 20 til 80% høyere på grunn av at arbeidet gikk raskere.Kilde Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket
Værdalsbruket hadde fra gammel tid en fløtingsdam 15m lang i 2 m høyde ved utløpet av Høysjøen. Likeledes var det bygd tømmerrrenner forbi de stygge fossene nederst i Høysjøelven. Værdalsbruket hadde i 1916 igjen kjøpt tømmer nordenfor Høysjøen av Statsskog. Både dam og renner var da så medtatt av råte at det ble igangsatt oppbygging av dammen. Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerlense i Brattåslunet i 1968 - 1970 1215326821 1260 userpics/10004/ Bnr: 2558
i Brattåslunet 1968. Lensa ble etter det en kjenner til brukt til å samle opp tømmer her for videre transport med bil. Tømmeret kom fra hogst inne i Ferlainne hvor terrenget er svært ulendt.Utlånt av Oddbjørn Øgstad
Tømmerlunner ved Steinsbrua 1217549669 1260 userpics/10004/ Bnr: 2661
ved Steinsbrua i 1944.Utlånt av Værdalebruket
Tømmerbinding i Dyråa i Skjækerdalen ca år 1927 1376390677 1265 userpics/10028/ Bnr: 8915
Når en ser på hvor farlig det var å få løsnet tømmeret i slike bindinger så var det vel et under t det ikke gikk flere liv under fløtingen. Mannen til høyre i tømmervirvaret skal være Petter Sellæg. Dyrådammen ble restaurert i 1926-27 og tidfesting av bildet er satt ut fra det. Utlånt av Værdalsbruket
Tømmerlense i Blokko 1217549711 1260 userpics/10004/ Bnr: 2662
Nediset tømmerrenne i Høysjøelven. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2557?s_Kategori=&s_title=V%C3%A6rdalsbruket&s_notme=wmv&s_title1=&pid=2557]Klikk også her[/url][/b] Utlånt av Værdalsbruket
Demning 1218196558 1260 userpics/10004/ Bnr: 2696
Rester etter dammen ved utløpet fra Damtjønna i Lakadalen, Bildet er fra 1967.Utlånt av Oddbjørn Øgstad
Storlundammen i Vera 1219267480 1260 userpics/10004/ Bnr: 2746
Kombinert bru og fløtingsdam. Utlånt av Værdalsbruket
Ved Lundselvoset ca 1940 1222757672 1260 userpics/10004/ Bnr: 2915
Etter fløting i Lundselva klargjøres tømmeret for sleping over Leksdalsvatnet. Karen til venstre skal være Magne Olafsen. De to andre vil en komme tilbake med navnet på. Bildet er sannsynligvis fra ca 1940.Utlånt av Jørgen Johnsen
Rester av den gamle dammen. [url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1604?s_Kategori=12&s_title=innsdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1604]Klikk også her[/url][/b]
Fløting i Trongdøla 1917 1224438602 1260 userpics/10004/ Bnr: 2991
Navna vil komme under navn i bildet en av de første dager.
Dyrådammen i Skjækerdalen 1227660639 1260 userpics/10004/ Bnr: 3153
Restene av dammen ved nikkelgruva i Skjækerdalen
Fløting i Inna i 1945. 1237883882 1260 userpics/10004/ Bnr: 3676
Bildet dokumenterer at fløting var et hardt yrke. Karene forserte elva opptil midja og gikk kanskje gjennomblaut hele dagen. Vadebukser fantes vel ikke på den tiden. Bildet er fra fløting i Inna 1945.Utlånt av Jostein Molden
Fløting i Saghølet i 1898 1232919278 1265 userpics/10004/ Bnr: 3423
i Trongdøla for 111 år siden. Bildet antas å være tatt fra samme sted som ukens bilde i uke 4/09. Legg merke til mønsteret i fjellet akkurat over dammen. Det er rast ut en steinblokk siden den gang. Denne dammen ble kalt en "tømmerløfter". Severin Guddingsmo var med på dette laget og fortalte om dette. Akkurat i denne jettegryta kilte tømmeret seg fast under fløtinga, og denne dammen ble bygd for å prøve å unngå dette - dog med dårlig resultat, har Guddingsmo fortalt. Et annet bilde av fløterne vil komme under "navn i bilde" Bildet er tatt av br. Eilertsen på Grindgjerdet. Utlånt av Svein Guddingsmo som ogå har gitt opplysningene.