Trones Bruk ble flyttet hit fra Ørmelen i 1913. Postkort utlånt av Arne Østråt   

      

   Arne Heggås flyttet hus hit fra Liamoen og bygde nytt uthus her først i 1950-åra. Liamoen lå lenger nord ned mot grustaket ved Kvelstad i Vuku. Dette iflge. boka "Heimer og Folk i Ness". I bakgrunnen ser en Leirådalen. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=kvellomoen]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Annar Skjerve   

   Postkort utlånt av Arne Østråt.    

   Utlånt av Odddleif Sellæg.   

   Jakob var gift med Olga Augusta Henriksdatter Sende fra Leksdalen. Paret var driver på Øvrum i Ness fra 1931 da han kjøpte eiendommen på auksjon.   

   Nærmest Bobyn med Albertsen & Dillan, Vegstasjonen, Reidar Svendsen og idrettsanlegget til venstre. Utlånt av Verdal kommune.   

   Rakstertausin er på plass. Ikke mange å se av dem eller hesjer nu til dags. Ikke langt mellom hesjene så det måtte være bra avling det her året. Gårdene i bakgrunne er vel Oppem og Ner-Guddingan. Foto av Ole Snekkermo. Utlånt av Annar Skjerve.   

   Foto av Sigmund Karlgård. Utlånt av Alf Karlgård   

   Fargelagt utgave stasjonsbygningen. Ukjent når. men det må være en spesiell anledning med flagging på 3 stenger. Postkort utlånt av Arne Østråt.   

   Fargelagt utgave av bygningen som forsvant fra bybildet ved riving i 2013. Postkort utlånt av Arne Østråt.   

   Her har starten gått for den første sagamarsjen. Foto av Sigmund Karlgård. Utlånt av Alf Karlgård.   

   Mannen på bildet er Torbjørn Alstad.   

   Einar Bäcklund som gjetar på Melbyvollen i 1944. Det året var det 42 melkekyr på vollen, fordelt på 22 parter (gårder) og derfor 22 melkebøtter som Einar her har om hand. Det var to setertauser dette året - Mette Valbekmo og Solveig Tromsdal Pettersen. Bildet utlånt av Annar Skjerve. Opplysninger av Svein Guddingsmo.    

      

   Vera Sanitetslag hadde salg av fersk veresfisk og kjøttkak i samfunnshuset denne dagen. Et tiltak som vist seg å være riktig så populært. Fullt hus, ja til å med scenen var i bruk til serveringen. Ikke så rart at damene på kjøkkenet ble litt rød i toppen under steikingen av ørreten og all koppvaskingen. Men humøret var på topp. En beundringsverdig innsats for å skaffe midler til driften av Samfunnshuset. Det må og nevnes at dagen før var 17 mann i aksjon og malte opp huset på dugnad. Både utflytta veresbygg, hyttefolk og fastboende stilte opp. Damene på bildet er fra venstre: Bente Haldorsen, Åsta Helberg, Mildrid Haldorsen, Kristin Julnes, Elbjørg Prestmo og Gudrun Olsen.    

   Etter flere møllebranner ble bygget satt opp i mur.   

   Fløtingsdammen ble bygd i 1912Ukjente personer. Utlånt av Kjell Jacobsen.   

   Georg Kjeldset gir følgene opplysninger: Bildet mener en er fra 1953 og viser omplanting (prikling) av 2-årig frøplanter av gran. Hensikten med omplantingen var å gi plantene større plass enn da de sto i såsenga. Normalt sto granplantene 2 år etter omplanting, slik at granplantene ble 4 år når de ble sendt ut og planta i skogen. Omplanta skogplanter ble mere robust til å tåle de tøffe forholdene de ble utsatt for i skogen med hensyn til ugraskonkurranse, gransnutebilleangrep o. l. Omplantingsarbeidet ved Stiklestad planteskole ble det slutt med omkring 1975, da nye metoder å dyrke skogplanter på ble innført. Kort fortalt bestod omplantingsarbeidet i å ta opp 2- årige frøplanter fra såsengene og plassere i bærbare kasser (se bildet), oppspading av en ca 10 cm dyp grøft med loddrett kant, henge frøplantene i priklebrett slik at røttene hang fritt langs den loddrette veggen, og videre gjenfylling av jord omkring planterøttene. Omplantingsarbeidet var på akkord og vanlige prestasjoner med det opplegget som ble brukt i 1953 var i middel 6000 planter pr. dagsverk, men med topprestasjoner på ca 9000 planter. 850 dagsverk ble brukt på omplanting (prikling) av 5.102.000 planter i 1953. Bildet viser godt hvordan denne arbeidsoprasjonen foregikk i 1953. Tror det er Torlaug (Melby) Breding til venstre i bildet og Alma (Lyngsaunet "Kjerkbakken") Olsen som står oppreist. Planteskolen var vel kanskje den største arbeidsplass for damer på den tid. Foto av Ingrid Kålen. Utlånt av Annar Skjerve.    

      

   Entomologen (biolog) Christer Reiråskar opplyser følgende: Øyenstikkeren heter "vanlig metalløyenstikker" - Somatochlora metallica. Individet er nyklekket da vingene ikke er ferdigherdet ennå - ikke blikk klare og sterke. Den kan meget lett forveksles med især smaragdøyenstikker - Cordulia aenea , men også andre i slekten Somatochlora . Det gule fargene rundt munnpartiet utelukker smaragdøyenstikker, den nesten ensfargede bakroppen gjør at det er den vanlige av våre matalløyenstikkere (fam. Corduliidae). Fluen på samme finger kan også bestemmes. Det er kleggarten Hybomitra kaurii - ikke norsk navn. Det er mange forskjellige og like arter i denne kleggslekten, og dette er de store kleggene som ofte biter mennesker. Det som gjør at jeg kan si det er arten H. kaurii, er de karakteristiske tverrbåndene i øynene - Typisk for arten.    

   Iflge. boka "Heimer o Folk i Ness" Var samen født i 1871 på Rindsemvald i Vinne. Ble gift med Ole Olafsen Kvelloli i 1902. Paret var drivere på plassen Liamoen. I 1917 ble hun enke og i 1923 overtok Arne Heggås heimen. Hun fortsatte å bo der fram til husa ble fraflyttet ca 1951. Hun døde i 1962. Utlånt av Annar Skjerve.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=solberg+s%F8ndre]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Verdal kommune.   

   Mye har forandret seg på Øra de siste 50 åra. Utlånt av Arne Østråt.   

   Fra den tid det var grusveg og stabbesteiner langs vegen. Postkort utlånt av Arne Østråt   

   Her under en rast i enkle omgivelser. Utlånt av SNK. Foto av Henning Anderson.   

   Brukeren med korslagte armer, Birger Sisselvold, på Sisselvollen var visstnok med i et prosjekt i regi av jorstyret med flere. Bildet er fra besøk av herredsagronom Leif Bjørkli som står i midten. Han til venstre er ukjent. Bildet antas å være fra ca 1975. Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK.   

   Olav Indal fra Brenna i ferd med å montere nytt nøste. Foto av Sigmund Karlgård. Utlånt av Alf Karlgård.   

   Reidar Albertsen med trekkspellet. Utlånt av Rune Kristiansen   

   Plogen ble brukt til å få opp poteta før opptakeren gjorde sitt inntog i potetsenga. Alle personene på bildet er ukjent med unntak av mannen til høyre som er Arne Heggås som er født i år 1900. Ut fra det kan en kanskje tidfeste bildet til ca 1925. Bildet er trolig fra Kvelloa. Utlånt av Annar Skjerve.   

   Her under arbeid og matsamling i sin dam.    

   Utlånt av Annar Skjerve.   

   Mellomriksvegen med stabbesteiner som rekkverk i forgrunnen. Koia sto på nordsiden av elva. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Ut fra at første delen av Varehuset til Samvirkelaget er bygd må bildet være tatt ca 1957. Postkort utlånt av Arne Østråt.   

   Den som kjenner seg igjen bes ta kontakt på tel 472 97311. Utlånt av Verdal kommune.   

   Med Haugli helt til høyre og Vester-Hallem bak i bildet. Stedfestet av Geir Svartås. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=myrvold+s%F8ndre]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Verdal kommune.   

   Breding, eller Bregn, om en vil bak i bildet.[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=slapg%E5rd+nordre+i+] Klikk her [/url][/b] Utlånt av Verdal kommune   

   Utlånt av Arne Østråt   

   Ole var født 1956 og døde i 1949. Utlånt av Annar Skjerve.   

   Fra Værdalsbrukets tømmerhogst i Melaåsen i Skjækerdalen 9. juli 2014. Skånsom måte å få fram tømmeret på. Etter det en kunne se består "skogslaget" av tre personer. En feller trær, en fester vaiere og fjernstyrer "katta" som henger på vaieren og den siste tar i mot ved lunningsplassen, kvister, kapper, sorterer og lunner stokkene etter kvalitet. Etter at tømmeret er fjernet vil kvisten bli kvernet og brukt til brensel. De skulle ha "kikt" opp de som hogg tømmer for Værdalsbruket for 100 år siden med øks, svans og barkspade, det være seg sommer eller vinter.   

   Her kommer taubanen med tømmeret pr vaier som er opptil 400 m. lang. Til høyre i bildet, "mottakstårnet" hvor det kvistes og kappes raskt og effektivt. Stokker med vanlig kvist tar det ca. 1 sekund å kviste ca 3 meter. Deretter sorteres stokkene i lunner av tømmer, bult og slip. Tømmerbilen med Arild Skjækermo som sjåfør er opplastet klar for transport ned til Trones Bruk eller Norske Skog, avhengig hvor er om det er slip eller tømmer. Hele doningen er 24 m lang og laster 3 lengder tømmer. Det trengs erfarne sjåfører for å manøvrere ca 60 tonn langs de smale og svingete skogsvegene. Her i området skal det vistnok hugges ca 5000 m3.   

   Her ved Følstadgården. Bilde etter Olga Anderson.   

   Før gikk Valbekken mer på skrå over åkeren, men på grunn av tyskernes flyplassplaner ble den "flyttet" 50 m mot sør.Grensen mellom Rindsem og Berg følger enda det gamle bekkefaret. Det ser en også tydelig av sporene i åkeren. Før 1490 rant Verdalselva ut her.   

   Her ser det ut til at dyra trives og har det godt.   

   Utlånt av Jorunn Stormo   

      

   Det blomstrer for fullt på Tømmersjøen i år også.    

   Minsas vestre, nordre og søndre med Minsåsåsen og Våttåhaugen i bakgrunnen.   

   Kanskje på tide med reasfaltering. I alle fall ser det ut som det er nødvendig for den som ferdes i gata i dag. Foto av Anders Vandvik. Utlånt avLiv Liberg.   

   Her utenfor sitt hus på Ørmelen. Anders var født i 1899 på Vandvik i Leksdalen. Etter lærerutdanninga ble han tilsatt i sitt første vikariat i Vera og Kleppen i slutten 1920-åra. Gjennom sitt virke som lærer underviste han på¨de aller fleste skolene i kommunen. Foruten å være lærer var han kulturarbeider med interesser i musikk, sang, barnlagsarbeid, slektsgransking avhooldssaken og ikke minst fotografering som hvor han har dokumentert utvikling i kommunen. Det være seg arbeidslivet og ulike arrangement opp gjennom åra. Anders døde i 1984. Utlånt av Liv Liberg.   

   Mangler navnet. Kanskje i Helgådalen. Ring 472 97311 den som kjenner seg igjen. Sirklene på ekra på bildet dokumenterer at her står kyrne på tjør.   

   Bruket er nedlagt, husa er revet, jorda solgt til naboer. Oppstartet av Alf Pedersen i 1936, overtatt av sønnen Arvid i 1951. Sjå forøvrig Norges Bebyggelse side 912.Bruket i bakgrunnen er Eklosveet, oppstartet av Lars Haugan i 1931/32, overtatt av svigersønnen Johannes Sellæg i 1948. (Norges Bebyggelse side 911). [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=Nylund]Klikk her [/url][/b] for kart. Opplysninger av Oddbjørn Øgstad. Utlånt av Verdal kommune.   

   Tatt sørover fra loftsvinduet på gården for 95 år siden av Nikolai Malmo. Bunes til høyre bak i bildet. Legg merke til hvor lite gjengroing av starr det er i Lekdalsvatnet mot i dag. Utlånt av Leksdal ungdomslag.   

   Hu e moa i år å.   

   Eller Kongsstu om en vil. En gang når hesten var framkomsmiddelet var det skysstasjon for reisende mellom Norge og Sverige. Eiendommen eies i dag av Sulstua som har renovert hovedbygningen og bygd nytt uthus.   

   Perfekt "førolsokkveld" ved Kulturhuset med temeperatur på vel 25 grader.   

   På den tid tok vegen inn til prestegården og Ekle av i Prestegårdsvingen. Stabelstu i bakgrunnen. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=stiklestad+Preste]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Verdal kommune.   

      

   Fuchsiavenner i Nord-Trøndelag har avholdt den årlige utstillingen av prektige og vakre blomster. For den som er glad i fuchsia var det en opplevelse i alle farger. De aller største plantene må da vel være en 20-30 år gamle.   

      

      

   Bak damene kommer Jostein Holmen i fint driv.   

      

   Bildet er tatt fra Febyørin.   

   Flotte dyr og fin utsikt. Aasmund Olavsson Vinjes dikt «Her ser eg fagre fjord og bygder», fra Ferdaminne, er skrevet nettopp på Inderøy.    

      

   I Hallemsmarka ligger det en enestående samling av fortidsminner fra eldre og yngre jernalder, 500 f. Kr – 1030 e.Kr. Gravfeltet er det største i Verdal og et av de største i Nord-Trøndelag. I alt er det registrert 80 gravhauger og flere av disse er svært store. Tre av gravhaugene er over 30 m i diameter, hvorav den største er 40 m i diameter og 6 m høy.    

      

      

   Det var fristende å bruke Photoshop da «plastforhenget» lignet veldig på et gammelt skip.   

   Hele Rasvegen mellom Øgla til Vukuvegen er nyasfaltert. Så nå kan endelig bilistene kjøre fortere enn den farten raset hadde - 70 km/t.   

   Dette kjøretøyet blir brukt av Røstad Entreprenør i forbindelse med legging av pukk, og er av den ytterst sjeldne sorten. Det finnes nemlig bare én lignende i hele verden - nemlig i Russland.   

   Her i bakkene lå sagagården Sul, hvor allfarvegen mellom Innherred og Jämtland gikk fra gammelt av. Snorre beretter at kong Olav Haraldsson hadde natterast på Sul da han kom med hæren sin over fra Gardarike (Russland) for å gjenvinne makten i Norge.Kongen falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Olskjelda har fatt navn etter kong Olav, som i følge tradisjonen drakk av den. Sagnet sier at bonden på Sul den engang, Torgeir Flekk, fikk Åkeren sin nedtrampet av kongshæren. Bonden syntes dette var ille, og klaget til kongen over den skaden han hadde lidd. Kongen red rundt åkeren, hvorpå han svarte som det står på bautaen: "Dess venti ek buandi, at Gud mun leidretta skada dinn, ok mun akr dess betri a viku fresti (Jeg venter sikkert, bonde, at Gud vil rette på skaden for deg, og at denne åkeren blir bedre om en ukes tid."} Og det ble en riktig god åker, slik som kongen sa.   

   Sola kaster lange skygger inn over det gamle slagstedet.   

   Vi ser tomta til det russisk-ortodokse kapellet. Det er planlagt en eikelund i rundt, noe som riksantikvaren er skeptisk til.   

   Med Stiklestad fra 2014 til 2030. Nedtellingen mot 2030 starter i år. Både Stiklestad og Eidsvoll har hatt avgjørende betydning for norsk nasjonsbygging. Derfor vil grunnlovsfeiringen ved SNK også peke fram mot nasjonsjubileet i 2030.    

   Fotograf Hans Reuch. Utlånt av Verdal kommune. Les mere om utgravingen i Helgåa under panoramabildet av Hærfossens gjennombrudd.   

   Prammen ble laget etter en modell som ble brukt på Årevidden i Sverige. Meningen var å legge forholdene til rette for at funksjonshemmede skulle få mulighet for å fiske, men prosjektet ble ingen suksess. Det gikk ikke så lang tid før prammen ble satt på land.   

   Gården var av gammel årgang. Iflge. Norges Bebyggelse var den i slekten eie siden 1840. Enken etter Gustav Gjermstad`s, Oline, var eier i 1954. Låven og bolighus på bildet var oppført henholdsvis 1932 og 1920. Fjøs og stall i 1887. Ser en på bildet kan en forstå at jorda var bratt og tungdrevet og at det ikke var noe særlig utkomme å få av den. I dag er husa borte, men en kan se hvor de sto, like ved vegen til Kluksbakkan etter en har passert rørgata til kraftstasjonen. Det meste av dyrkajorda er som en ser svært bratt og tungdrevet. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Ulvillberg]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Svein Berg.   

   Handelsstanden på den tid drog ikke på "lengdin" som tilfellet er i dag. På en plakat på veggen står det at nyting av alkohol er forbudt! Navn kommer i "Navn i bilde". Utlånt av Asbjørn Karlgård.   

   Værdalsbrukets eiendom hvor skogformannen bodde. I 1952 ble det oppført nytt bolighus . Nytt uthus før 1939. I siste del av 1930-åra hadde bruket planteskole på eiendommen. Ukjent fotograf. Utlånt av Gunhild Elnes. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1651]Klikk her [/url][/b] for bilde fra planteskolen 1939.    

   står det skrevet på dette bilde. Men hvem er dama, kanskje noen vet det. I så tilfelle ring 472 97311. Utlånt av Nils Stene.   

   Kortet er utgitt i forbindelse med jubileumsstevne når Norges Ungdomslag ble 50 år.   

   Her under kryssing av Strådøla. De to nærmeste er Ronald Indal og Ola Røstad. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

   Her ved bolighuset som ble oppsatt av Værdalsbruket i forbindelse med skogsdrift i 1930-åra. Lappene fikk overta bygningene når hogsten ble avsluttet. I dag er huset nærmest jevnet med jorden. Utlånt av Svein Guddingsmo. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-927]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2007.   

   Den som kjenner seg igjen bes ta kontakt på tel 472 97311   

   Utlånt av Odd Petter Haldorsen.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=arnesborg+p%E5+Fik]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av Verdal kommune   

   Med Steukern eller Sandfjellet som bakteppe. Utlånt av Arve Haldorsen   

   Sjansen er vel 50-50. Lam på speiding etter jerv og bjønn ved Lyngsvollen   

   Dersom noen har opplysninger om dette bildet så ta kontakt på tel 472 97311. En vet navna på en del men de fleste er ukjent. Skulle gjerne ha navnsatt alle. Kan nevnes at det er Wist, Hynne, Olsen og Slapgård i forsamlingen. Utlånt av SNK. Foto av Henning Anderson.   

   Den sto på en hylle mellom juldalsvegen og fløtingsdammen før en kommer til flata nord for Fremre Juldalsvollen. Dammen ble bygd i 1915 under stordriftstiden i Juldalen når det ble utblinket over 40000 tre. Koia ble antagelig oppsatt på samme tid. Nå er den revet og skal være oppsatt på nytt visstnok i Inndalen.    

   Det er ikke korrigert for vidvinkel og skjevhet.   

   Byggingen av plassen var et samarbeidsprosjekt som var det første i sitt slag. Byggingen av plassen ble utført av Friluftsnemnda i Verdal kommune med samarbeidspartnere som Verdal Handikaplag, Aker og Lions Club. Tilskudd ble innvilget av fylke/stat. På bildet ser kjenner en igjen blant ordfører Ola G. Tromsdal helt til høyre. Alf Dahling i lys jakke sto for serveringen under åpningen som ble sendt i lokalradioen i NRK.    

   Her på veg fra Kirka mot Valstadmoen. Gården bakenfor er Valstad vestre. Utlånt av Lars Iver Valstad   

   John Fikse var eier og han startet med privat bussrute hver onsdag og lørdag mellom Øra og Sandvika i 1915. Billettprisen var 20 ør pr. km. Utlånt av Lars Iver Valstad   

      

   Bygget er en standard utgave av bussgarasjen til Fylkesbilene i 1950-åra. Etter ettermiddagsruta var kjørt ble bussen parkert her og sjåføren overnattet i Sul for å kjøre samme ruta nedover med passasjerer og skoleelever til Øra neste morgen. Utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Gården lå på østre siden av vegen oppe ved skogkanten der det det i dag står noen eneboliger. Husa ble flyttet til andre siden av vegen og lenger ned. I følge Norges bebyggelse ble uthusa der bygd ca. 1928 mens bolighuset ble bygd i 1939. Noe av gammelhusa ble flytte til det nye Rein. Utlånt av Lars Iver Valsatd   

   Bygget sto på tomta til Essostasjonen. Kontoret ble etablert i 1949. Utlånt av Lars Iver Valstad