Navna på de to karene er Torgny Iversen og Hans Nervik. Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Publikum strømmer på til det første Olsokspelet i 1954. Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Defilering ved Vuku kirke. Utlånt av Kjetil Dillan.   

   Etter isgang som stengte vegen gikk sulingen i gang på dugnad for rydding av vegen med muskelkraft. Bildet skal være fra Sogna nedenfor Stormoen. Usikker på årstallet men det var i allefall ikke noe maskinell hjelp på den tid. Her er det muskler, øks, pigghakke, svans og skoffel som er hjelpemidler. Det må ha vært trøsteløst å gå i gang med å fjerne isen på dette viset. Utlånt av Gunhild Elnes   

   Her under en sikkert velfortjent pause ryddingen. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   En heksering er en naturlig oppstått ring i vegetasjonen forårsaket av ulike soppvekster. Normalt fremstilles en heksering som en sirkelformet forekomst av en bestemt soppart i et flatt lende. En heksering kan imidlertid også fremstå som et sirkelformet dødt område i vegetasjonen.Flere sopparter kan danne hekseringer.    

   Bruket, som lå ikke langt fra Inna mellom Litjmoen og hengebrua, var heimen til Jørgen og Maren From. I husa holdt telegrafen i Sul til men på grunn av gjentakne oversvømmelser ble husa revet og heimen ble flyttet høyere opp i omkring 1950. I Verdal Historielag`s årbok 2001 finnes en artikkel av Knut Stiklestad om Jørgen From. Utlånt av Gunhild Elnes    

   Med Biogassanlegget til høyre. I berget av en fyllingen som en ser i dalbunnen ned mot venstre er det mye dævelskap som er tømt og det vil helt sikkert medføre problemer for kommunen og Nessbygda i uoverskuelig framtid. Den som lever får se.   

   til 900-årsjubileet i 1930. Utlånt av Gunhild Elnes   

   Ikke store samlingsplassen med det er vel stort nok for denne menigheten. Det må vel andre boller til når moskeen kommer før eller senere.   

   Som i alle kretser i kommunen ble det i 1950-åra bygd slike badstuer. Pådriverne for å bedre hygienen i Sul som ellers i bygda var sanitetslaga. Les mere om badstubygging og badstu mere generelt finnes i Verdal Historielags årbok av 2012. Utlånt av Gunhild Elnes.    

      

   Heimen ble i sin tid fradelt Grunnan og kom til å følge Værdalsgodset inntil Verdal kommune solgte det til furer E. Indahl. Kårenget var tidligere bosted for sagmesteren ved Grundfoss sag. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=k%E5renget]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   I et noe uskarpt bilde er en usikker på personene, men damen i lys kjole skal være Elfrid Suul Haugdal. For å få nok for til budskapen var fjellslåtten en nødvendighet for å berge over vinteren. I bakgrunnen ser en Hæmannssnasa. Utlånt av Gunhild Elnes   

   Her er taket på nystuggu på plass. Til høyre i bildet, karolinergrava før den ble flyttet. I følge baksiden av bildet er personene: Nils Suul, Ellev Indahl, Elfrid Suul, Magnhild Suul, Ragna Suul, Tørge Suul Gudrun Suul, Mette Lillemo, Martine Indahl, Oddmund Suul og Asbjørn Suul. Utlånt av Gunhild Elnes   

   Soldatene kom over fra Meråker og hadde bivuakk i Sul. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2161]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 1916. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   En av de to forsøksmastene med hus som skal settes opp i forbindelse med den planlagte vindmølleparken. Transport og montering utføres med helkopter. Utstyr til den andre lagres ved parkeringen ved Klivdalen.   

   Bildet er tatt østover fra varden på toppen av vola. Beklageligvis var det dis i luften og bildet er noe dunkelt. E.ON kjører sitt eget løp. Hvem vet, kanskje er det allerede avtalt på kammerset at vindmølleparken skal bygges. Etter at kommunestyret gikk inn for konsekvensutredning kommer det fram i høringsutkastet at området med møller er planlagt utvidet til også å omfatte Gullklompan og Spjeldberget.   

   Etter Hærfossens gjennombrudd. Ukjent fotograf.   

   Utlånt av Gunhild Elnes.   

   I 1919 ble navnet vedtatt endret til Verdal Samvirkelag.   

   Murbygningen ovenfor bruddet var smie. Den står den dag i dag men er uten tak. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Brakka hadde plass til 12 mann og kokke. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2987]Klikk her [/url][/b] for bilde av brakka i 2008. Og [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/00c1c2a82460fc30481599b0425276c8?index=6#167]her [/url][/b] for artikkel av Knut Stiklestad i Verdal Historielags årbok 1989. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Bildet er fra Litjmoen i Sul. Utlånt av Gunhild Elnes.    

   Men det skal være et av de eldste bildene derfra i flge. tekst bak på bildet.   

   Nå er samløpområdet og leirmelene er bevokst av older. NVE har foretatt sikringsarbeid og steinsatt langs elva på Røesgrendsiden. Bildet er vel tatt fra området øst for Byna. Røesgrenda på andre siden av elva. Utlånt av SNK.   

   Klikk [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/86fd7cac841f1b3c54455237956463ca?index=0#35]her [/url][/b] og [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/f0573bc850bad8f8c2edb5a087f7a81e?index=2#73]her [/url][/b] for å lese i Verdal Historielags skrifter om skysstasjonene i Verdal. Iflge. tekst til bilde i artikkelen er de fleste ukjente, men han i pelsen til venstre skal være Sefenias Fikse, f 1856, og han til høyre i samme mundur, Ola Suul, f.1840. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Mannen med tømmene er muligens Jørgen From og da er vel bildet antagelig fra Bjørkenget eller Sandnesset. Utlånt av Gunhild Elnes.   

      

   Bygning nr 1: Badstuhaugen med uthus. nr 2: Klokkarstu. Der har det stort sett butikk vært butikk. Nr 3: Pakkhus og uthus til Klokkarstu. Nr 4:Storstu. Butikk her også i mange år. Nr.5 og 6: uthus til Storstu. De hadde melkkyr i Storstu, og det ene av av disse husene var fjøs. Nr 7: Stabbur til Storstu. Nr. 8: Ikke spesielt navn, men Hanna og Andreas Væren bodde her. Nr. 9: Raskstuggu hvor John Grunnan drev bakeri og butikk. Nr 10: Larshaugen med stuggu og uthus. Nr 11: Bøgsetstuggu med uthus. Nr 12: Trolig Danielstuggu. Nr 13: Stabburet til Bøgsetstuggu. Nr 14: Burstu. Nr 15: Ulvilla skole med uthus bygd 1908. Lærer Peder Brønstad skriver følgende om Danilestuggu: Denne stova er den same som stod på Smedjeberget i Ulvilla. Peder Jakobsen Ulvilla, son til Jakob Vangstadhaug, var den som sette opp stova. Han var gift med Anne Danielsdtr. Danielstua, Ulvilla. Tømmeret i stova er hogge i Bjørgmarka og Per fløytte det over Kjesbuvatnet. Ellev Storstua, Ulvilla, kjøpte av honom stova, men han gav ikkje stort for ho. Per var komen i skuld til honom, og då han også var flytta til Sverike med heile huslyden, hadde han ikkje nokon interesse i stova, soleis kom handelen i stand. Ellev kjøpte alt både innbu og reiskap, bl.a. snikkarverkty. Ellev bytte så med faren sin, Elling Larsen, Storstua, og han flytta dit. Stova vart seld til baptistane på Øra. Det var nok det første gudshuset baptistane hadde der. Dei har seinere reve dette ned og bygd eit større ?Bethel?, men mykje av det gamle er brukt i det nye, som er no når dette vert skrive 9-4-1929. Opplysningene er fremskaffet av Johannes Overmo.    

   På bildet står skrevet. Malsåen i Verdalen efter gjennombruddet ved Hærfossen. Man ser udigjennom dalen. (kanalvesenet). Bildet er fra den første forbyggingen ved Malsåa. Iflge. Johannes Overmo er gårdene på sør side av elva fra venstre: Røe østre, Overholmen midtre, søndre og nordre, Røe vestre, og vi kan såvidt se husene på Dalbakken. Etter flyttingen vekk fra elva i 1895 kom Overholmsgårdene til å ligge motsatt av før, slik at O. nordre ble liggende lengst sør. O. søndre ble ikke flyttet men folket flyttet til Aunet rundt 1901. Vi kan her se at stuebygningen mangler, den ble kjøpt av Haugan og flyttet dit. Petter Leirhaug kjøpte heimen i 1920 og flyttet dit da. Da ordnet de kjøkken og stue i vestre ende av uthuset.Sjefen for forbyggingen mot Malsåa var oppsynsmann A. Carlsen. Foto av Kanalvesenet. NGU -foto.   

      

   Før Hæfossens gjennombrudd den 12. september 1893 var det ingen større behov for bru over elva. Med hest og vogn kunne de krysse elva på stokker flere steder. I tillegg var det ferge eller større båt mellom Overholmen og Byna. Etter Hærfossens gjennombrudd ble det svært vanskelig å krysse elva. I august 1894 søkte innbyggerne i Røesgrenda kommunen om å få bygge en løpestreng Systemet med løpestreng ble benyttet mye på den tiden. Det var en enklere og billigere måte enn å bygge bru. En bærekabel av stålvire ble strukket over elva. I ene enden var det montert en "strekkfisk" slik at stramminga kunne justeres. Så var det en kasse som hang i to trinser under denne strengen. Et trekktaug var festet i hver ende av kassen, ca. 1 m under trinsene Dette tauget gikk over ei Større trinse på hver ende av strengen På den måten kunne en selv dra seg over elva med tauet. Iperioden 1895 -1921 var løpestrengen plassert på følgende 4 steder: 1. Nordnesset - Hålåvikberget, 1895-1904. 2. Overholmen - Byna. 1904 • ca. 1912. 3. Ree-Byna, ca 1912-1918 4. Bjørstadenget - Haugan. ca 1918-1921 Hit hvor du nå står ble løpestrengen flyttet en gang mellom 1917 og 1919 På nordsida av elva var det også her fjellfeste. Mens strengen på sørsida var festet til en svær furustokk som var gravd ned i leirmelen Strengen var surret rundt denne stokken, oq den rustet derfor i jordbannet. Det var her bærekabelen røk ulykkesdagen den 11. oktober 1921. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune.   

   Med Elstadgården og Henning Anderson bakerst i bildet til venstre. Utlånt av Kjell Jakobsen   

   Panorama over Helgådalen mot Røe og Overholmen etter gjennombruddet. Ved E på bildet til høyre ser en det gamle løpet som elva fulgte inn mot Hærfossen før gjennombruddet. Ved nr. 3 på bildet skjedde gjennombruddet 12. september 1893 og ved nr. 4 det videre gjennombrudd 3. mai 1894. Bygda ble bokstavelig delt i to, og skadene på jord og eiendommer var enorme. De fleste var nok klar over at det ville skje endringer i dalføret som følge av Hærfossens gjennombrudd, men ingen ante vel at følgene skulle bli så store og langtrekkende som de ble. Elva virket jo så trygg med en solid bunn av et to meter dypt grus og steinlag. Men når utgravingene først hadde startet, flyttet vannet med letthet på stein og grusmassene, og deretter grov den seg ned i leira. Mye ble ført helt nedover til flatbygda og områdene omkring Verdalsøra, hvor grunneiere senere fikk gode inntekter av å selge elvegrus til veg og byggematerialer.Den 16. juni 1894 var de nye elvenedskjæringene blitt såp dype i Helgåa at de utløste et større kvikkleireras ved Haugan og Bjørstadhøgda. 1,3 mill m3 skled ut og fyllte elveleiet både oppover og nedover, samtidig som det overslammet ca 40 dekar av dyrkajorda på motsatt elvebredd ved gården Røe. Dette førte ikke til noen oppdemming, for elva tok seg lett av massene som omskaptes til en tykk velling og fløt nedover. Kvelden før hadde man på Haugan hørt lyden av rennende vann i undergrunnen. Dette a grunn til engstelse og utflytting. Folket på Bjørstad og Haugan overnattet på bakken ovenfor raset, hvor de da ble vitne til at jorda og livsgrunnlaget deres forsvant i dypet.Sist i juni 1894 nådde utgravingene Volden, og på 6 dager grov elva ned sitt leie med ca 2,5 m, og dens bredde var minket fra 26 til 10 m. Ettersom Helgåa senket seg måtte utløpene av sidelvene også følge etter. mest truende var forholdene ved Malsåa, hvor en omfattende forbygging ble igangsatt. Gravingen stanset ikke før Helgåa senket seg ca 30 m på strekningen Hærfossen til Granfossen.19 september 1906 gikk et nytt større ras ved Haugan og denne gang omkom Serianna Haugan.All tidligere kommunikasjon over elva ble brutt. Fergestedene kunne ikke lenger brukes. For å lette adkomsten ble det bygd provisoriske løpestrenger (taugbaner) den første tiden. 11. oktober 1921 skjedde en tragisk ulykke med en slik farkost. 5 skolebarn druknet da kassen de satt i falt ned i elva. Les mere om dette ved å [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/faf37f00c478d27f0aeb018873867757?index=8#123]Klikke her [/url][/b] .Bildene i panoramaet tatt av Hans Reusch og finnes i NGU-arkivet. Bildene er satt sammen av Verdal kommune og er en del av infotavlene fra naturstien som ble laget i området. Opplysningen er også hentet derfra. Hærfossens gjennombrudd førte til at ca. 35 mill m3 leire forsvant ut av dalen i løpet av noen måneder.   

   Kanskje på høg tid med vedlikehold. Må kanskje brukes litt større stein på innsiden slik at det blir mere stabilt. Slik det er nå forsvinner massen mot bassenget innenfor. Bredden på moloen er vel snart en 8-10 meter.   

   Foto av skogforvalter M.P. Moen på Værdalsbruket.   

   Siste dag med høstfarger på topp i området. Sørøstkulingen sørget for at trærne står med nesten nakne grener en tre-fire dager senere.   

   Foto: Alf Karlgård. Utlånt av Asbjørn Karlgård.   

      

   Utlånt av    

   Krmprinsen bodde på Prestegården under besøket på 50-årsstemne for Norges Ungdomslag. Her under spaserturen til gudstjeneste den 7. juli. Utlånt av Oddbjørn Øgstad.   

   Under Norges ungdomslags 50-årsstemne var det samlet 18-20000 menneskerdenne helga. Det var en stor teltleir mellom Stiklestadgårdene og Ekle.   

   Kuppelen på taket er i ferd med å bli montert.   

   Utlånt av Verdal kommune. Ukjent fotograf.   

      

   Utlånt av Gunhild Elnes   

   Nede i elva står leirformasjoner igjen. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune. fb#