[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Haugslia&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   "Ælnakka" er 200 år ser vi. Fant på å sammenligne dagens med den for 110 år siden. I 1903 kostet den - som vi ser - 20 øre, i dag koster den kr 49,-. I 1903 kunne en kjøpe ca. 10 stk. for ei daglønn. I dag kan en kjøpe det dobbelte - 20 stykker. Bilde og opplysninger fra Svein Guddingsmo.   

   De kongelige applauderer spelet og prestasjonene til skuespillerne. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold   

      

   Det som sto igjen av etter at isgang tok med seg det meste av brua over hovedløpet. Ny stålbru ble åpnet 1930.Utlånt av Værdalsbruket AS   

   På bildet er helgådalinger på dugnadsarbid ved den øverste delen av trappa ved laksestudioet. Lakstrappa i Granfossen i Helgåa er en av Europas største laksetrapper. Anlegget ble åpnet i 1990 etter at det var investert ca. 4 mill. kr. Fossen har et fall på 40 meter, og for å forsere denne, må laksen gjennom trappa som er 280 meter lang og består av 80 kummer. Laksetrappa går delvis i tunnel gjennom fjellet. Det passerer årlig mellom 200-600 laks gjennom trappa. I 2008 ble det investert ca. 1 mill. kr. i nytt inntak for å bedre oppgangen ytterligere. Laksetrappa åpner for 20 km. lakseførende elv. Dette iflge. informasjon på nettet. Primus motor for hele prosjektet var oslomannen Eilif Hagen. Han og en kamerat omkom på fjellet i 1993. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.   

   Med noe oversikt over Nessleira i bakgrunnen ser en hvordan det var etter Verdalsraset. Utlånt av Tor Barli.    

   Bildet er tatt fra kajakk av Arvid Engløkk. Skal man oppleve en oterfamilie slik må man fare varsomt fram.   

   Rester av brua etter at isgang tok med seg trebrua over hovedløpet. Ny stålbru ble åpnet 1930. Bildet er tatt fra området ved Moparken mot Ørmelen.Utlånt av Værdalsbruket AS    

   Dammen var en kombinasjon med bru, også i flere år etter at det ble slutt med tømmerfløtingen. På brua står motorsykkelen til skogforvalter M.P. Moen. Utlånt av Værdaldsbruket AS   

   Sett fra Markagrenda   

   Av husa ser en det hvite til venstre som er Barstad og det røde midt i bidet er kjøpmann Ragnar Haugen. Utlånt av Verdal kommune   

   Tidligere leilenningsbruk under Verdal kommune. Hennes ektemann Johan Jonsen Fossness kjøpte eiendommen av Verdal kommune i 1925 for kr 700,- . Heimen lå like ved Grunnfossen. Utlånt av Olav Svedjan   

   Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.    

   Passerer her Ydsedalen. Foto Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul   

   Spellemannen Ellev "Kåreinni" Indahl spiller for Johannes Dahl og barnflokk ved inngangen på Garnes. Hvis det lykkes med å få navna på barna vil bildet komme inn under "navn i bilde". Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Østavind, kuldegrader og åpent vann formet denne ved Leksdalsvatnet i desember.   

   En Oliver Cletrac beltetraktor med tømmer på en lunnepanne av type "Traug". Bildet er fra Inndalen i 1947 og fører er Paul Aune fra Vuku. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Skogformannen på Værdalsbruket, Oskar Figenshcou, på befaring etter tynning av skogen på Helgåsmoen. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Her i Gjeilfossen i Inna nedenfor Ådalsvollen i 1954. Det være fløter var et farefullt og risikabelt yrke.Utlånt a Værdalsbruket AS   

   Fløtingen i Helgåa opphørte i 1964, men i 1970 ble det fløtet tømmer fra en drift inne i Ferlainne og ned til Brattåslunet hvor det var oppsatt tømmerbom over elva. Ved bommen ble tømmeret tatt opp og lastet over på bil for videre transport. Mannen utpå bommen er Arnold Kjesbu og ved panseret på lastebilen skal Martin Liaklev såt. De andre vet en ikke navna på. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2558&title=]Klikk her [/url][/b] for bilde av bommen. Utlånt av Værdalsbruket AS    

   Morten Pedersen Moen født i Tylldalen i Østerdalen i 1865. Kom hit til Verdalen i 1889 som skoginspektør. Fra 1905 til 1936 var han skogforvalter på Værdalsbruket, med unntak av perioden 1908 ? 1912, da Verdal kommune var eier av bruket. Han var en person som skogsarbeidere og andre hadde stor respekt for. Mang en leilending og småbruker i øvre delen av bygda sto vel med »huva i hainna» for å få arbeid i skogen under denne mannen i hans regjeringstid. Å få arbeid i skogen var ensbetydende med å skaffe mat til kjærring og unger på den tid. Moen skulle være streng, men rettferdig, og det han hadde sagt var å alltid å lite på. Han var stadig på farten i Værdalsbrukets skoger og han var en ivrig jeger. Ifølge hans egen jaktjournal skal han i perioden 1890 ? 1941 ha skutt 126 elg, 205 røy, 147 orrhaner, 198 jerpe, 5380 ryper, 70 ender, 72 rugder, 31 bekkasin, 111 harer, 65 mår, 9 rev, 6 oter, 2 bjørner, 2 ilder, 2 ørn, 15 hauk,12 ugler, 15 lom og 3 grågås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-3675=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av utbytte under Moen`s storfugljakt den 15. mai 1916. Det var vel ikke snakk om noe slikt som "bag limmit" på den tid og det var vel heller ikke forbud mot jakt om våren.   

      

   Utlånt av SNK   

   Utlånt av Verdal kommune   

   Spesialbygget traktor for tømmerkjøring med tvillinghjul foran og bak. Bak rattet sitter Paul Aune. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Foto av skogforvalter M.P. Moen på Værdalsbruket. En kan tenke seg problemen med fløting gjennom dette terrenget. Utlånt av VærdalsbruketAS   

   Ser ut som et blir langt ut på våren i år før det blir mulig å komme seg ned til rasteplassen ved Olavsbrua. Vegvesenet bruker vegen ned til plassen som tippeplass ved snøryddingen på utkjørsene ved infotavla. En må ikke være mye bevegelseshemmet hvis en skal komme over denne snøhaugen som sikkert vil bli enda høyere. Lite gjennomtenkt. Foto Svein Guddingsmo.   

   Som vanlig når isen går i Verdalselva har det dannet seg en ispropp ved Ekle på grunn av den store sandøra midt i elveløpet. Elva er proppfull derfra og opp til Haga.   

   950-årsjubileum for slaget å Stiklestad.Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold   

   Fra Værdalsbrukets blink ipå statsskogeni Kvendalen 1924. Denne type skog var noe å bryne seg på med svans og øks, og kanskje barking i minus 20-30. Måtte være et sabla slit som dagens ungdom ikke har det minste peiling på eksisterte. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Denne hang og dinglet i luften på en olderkviast. Pålandsvind, kulde og vannsprut har vel formet denne. Ingen arkitekt kan lage former som kan måle seg med naturens egne.    

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Rindsem+nedre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Rindsem+%F8vre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Ukjent når men kanskje omkring 1930. Utlånt av Eivind Aksnes   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=skrove+%F8vre+vestre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=v%E6ren+s%F8ndre+%28S%F8rmoen%29&title=]Klikk her [/url][/b]for kart.Utlånt av SNK   

   Lund bakerst til venstre. Utlånt av Verdal kommune   

   Med den gamle havnevegen der den tar av fra den gang E-6 ved idrettsanlegget. Utlånt av Verdal kommune    

   Med spellplass ved vegen bak uthuset i Buran sammen med en sauflokk ! Sjansen for å få besøk av "damer" er derfor heller liten. Har opptrått på samme plass i flere kvelder. Mange tar turen for å se på spællarn og han vil gjerne være fotomodell. En kan komme på en 5-10 meters avstand men da markerer den at herfra er det jeg som bestemmer.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=ekle+p%E5&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   Leirådalingen har laget flotte kulisser til teatersykket "På fersk gjerning" som går i disse dager på grendehuset Heimtun.   

      

      

   Oppsatt ved besøkskassen. Dikteren er ukjent.   

   Bilde etter Olga Anderson.   

      

   I nedre venstre hjørne er en Dalemarka. Videre Tillereng med Aspåsgårdene helt til venstre. Helt bak i bilde til høyre, Sør-Leksdalen.   

   Noe hundre meter sør for månelandskapet er Rynkerosen på frammarsj. Forskerene må skynde seg å ta den "neåt", så ikke Rynkerosen "tar" Furuskogen, Mela, Fætta "å ræsten tå jola".