Filialen, nærmest i bildet, ble etablert i 1950 ved overtakelse av privat forretning. Selve hovedhuset skal vistnok være oppført av bygninger som ble revet i Skjækerdalen Nikkelverk ved Dyråa. Utlånt av COOP   

   Gruvesjakt i Skjækerdalen Nikkelverk ved Dyråa i Skjækerdalen. For å komme dit svinger en av ved Skjækerfossen til parkering ved Bynavollen ca 6 km. 10 min gange derfra   

      

   Gruvene ligger ved elva Dyråa som er sideelv til Skjækra som igjen munner ut i Helgåa med avløp videre til Verdalselva. Området ligger tett inntil Dyråa på begge sider av elva. Gruvene var i drift i perioden 1876-1894. Skeidet malm ble transportert til smeltehytta som lå under Skjækerfossen. Dagbruddet ligger på nordsiden av Dyråa. De største veltemassene ligger på sørsiden og helt inntil elva. Gruvene på sørsiden er vannfyllt uten synlig overløp. Etter smelting ble ferdigvaren fraktet med hest til Skånes. Fraktkostnadene dit ble dyrere en Skånes - England og det ble vel en medvirkende årsak til at gruven ble nedlagt. Materialer fra administrasjonsbygningen skal være brukt i bygningen hvor Skjækerfossen filial holdt til.   

   Bildet er tatt ovenfra kanten av fossen før den ble senket. Fjellet i bakgrunnen er Rautuva. Nedenfor fossen kan en se rester av hus og slagghauger m.m etter smeltingen av malmen fra Nikkelgruven ved Dyråen. Malmen ble kjørt med hest på vinterføre ned fra gruvene til Skjækerfossen. Sovelen ble der utbrent med vedfyring. Malmen ble deretter smeltet med koksfyring. Nikkelen ble så lagt i kasser og kjørt til Skåneskaia for utskiping. I årlig leie fikk Værdalsbruket kr 400,- + kr 50,- for skader som svovelrøken forårsaket på skogen ved Skjækerfossen. Det måtte hugges et 50m belte for hvert år. Driften ble nedlagt i 1890. Bildet er fra 1925. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Rasmus Slipern var eier av Mikvold Store fram til 1884. Da solgte han gården til Verdalsgodset og flyttet med familien til Skjækerfossen for å bli gruvemann i Helgådalen. Familien bodde i huset hvor filialen er i dag. Rasmus var født i Mosvik i 1836. Giftet seg med Erika Justine Geitzel i 1860. Paret fikk 9 barn. 6 av disse utvandret til Amerika. Han var involvert i gruvedrifta i Malsådalen og Skjækerdalen Nikkelverk hvor han var sjef. Også i Åkervolden gruver var han delaktig. Han døde i 1916 og er begravet på Vuku kirkegård ikke langt fra inngangen. De som vil vite mere om Slipernfamilien kan lese i Helgådalsnytt av 1991.Bildet utlånt fra billedarkivet til Helgådalsnytt.   

   med smelteovnene i forgrunnenen gang mellom 1915 og 1920. Det var malmen fra Skjækerdalen Nikkelverk som ble smeltet her. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1334?s_Kategori=12&s_title=dyr%C3%A5a&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1334]Klikk her[/url][/b] for å se bilde fra nikkelgruven ved Dyråa i dag. Det var drift her i perioden 1876-91. Helgådalsnytt vil trolig komme med en artikkel om denne gruvedrifta i Skjækerdalen. [url=http://verdalsbilder.no/verdalsguiden.php?s_DelKap=150&s_Tekst=&#_Toc162247417]Se verdalsguiden[/url]Utlånt av Håvard Elnes   

   I området der Skjækerdalen Nikkelverk av i aktivitet før 1918   

   Bilde med historie i seg. Med restene av Dyrådammen og steintipp fra Skjækerdalen Nikkelverk. Bynavola i bakgrunnenDyråa ble fløtingsregulert i 1908. Dyrådammen ved nikkelverket ble bygd i 1908 og 1909. Den var 32 m. lang i toppkronen, hadde en 7m bred og 2m høy sluse. Dammen var vanskelig å få tett på grunn av fylling fra gruvedriften opp mot dammen. Var i bruk 1910 ? 1912 og 1926 og 1927. I samme vassdrag ble det bygd enda en dam ved Åkransetra med en sluseåpning på 4 m bredde og 2 m høyde. Kilde: Værdalsbrukets Historie. I årets utgave av Helgådalsnytt vil det komme en artikkel om gruvedrifta her inne. For å komme hit kan en svinge av veresvegen like ovenfor brua ved Skjækerfossen og kjøre skogsbilvegen til ends ved Bynavollen. Derfra må en bruke apostlenes hester i ca 10 min ned mot elva. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1339]Klikk her[/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1334]og her[/url][/b] for to andre bilder fra gruvan.    

   Ovnene ble brukt til å smelte malm fra nikkelgruven i Skjækerdalen.Til høyre bak ovene kan en se møllebruk og sagbruk. Les om nikkelgruvene i Helgådalsnytt 2011.Utlånt av SNK   

   Bildet er tatt fra Bynavola. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1339=]Klikk her [/url][/b] for noen opplysninger om gruva. Ellers finner en mye mere stoff om nikkelverket i jubileumsnummeret av Helgådalsnytt i 2011.   

   Bygningent sto på kolle på nordsiden av Dyråa mellom Jensengruva og Sliperngruva med utsikt mot Jensengruva. I dag er tomta og området gjenvokst av skog og det er bare restene av fundamentene å se-   

   Sliperns Gruve, oppkalt etter gruvebestyreren, Rasmus Slipern. Denne gruva hadde også to synker hvor hovedsynken er ca. 30 m dyp. Gruve antagelig drevet som dagbrudd. Gruva var en de tre hovedgruvene i tillegg Jensens Gruve og Barbara Bachkes gruve. Foruten disse tre var det minst fire til, nærmest som prøvedrift å regne.    

   Gruven ligg på nordsiden av elva rett overfor Jensens gruve. Den var ca. 30 m lang med åpning mot Dyråa. Besto av to synker i skjæringen. Navnet på gruva er etter fruen til en Anton Sophus Bachke, en norsk bergmann.   

   Bildet viser en del av utsortert stein som er heist opp fra gruva med håndmakt. Steinen som inneholdt malm ble kjørt til Skjækerfossen for smelting i to smeltehytter. Hvor mange tønner md stein som ligg i området er vanskelig å tippe men når hver tønne kanskje veide mellom 50 og 100 kilo så var det i allefall et ulidelig slit.   

   Gruva var den største og den første som ble åpnet i feltet. Bildet viser den ene synken av to. Den på bildet som ligg helt ved Dyråa var den som arbeiderne brukte for å komme seg opp og ned etter stiger mellom avsatser nedover til ca 35 . Gruven ut fra synken skal være ca 70 m lang ned til ca 60 m dybde. I den andre synken ble malmen heist opp med. muskelkraft i tønner som var minimum 50 kg. Driften var plaget av vanninnsig og særlig når elva var flomstor bød det på problemer med lensing som foregikk med håndpumper. Belysningen til arbeiderne var tranlykter som gruveeierne skaffet men trana måtte arbeiderne kjøpe sjøl. Litt av et slit for ca. kr 1,50 om dag. Når en vet hvor dyp synkene på gruveområdet så skulle alle vært inngjerdet for å unngå en tragedie for dyr og mennesker. Det kan leses mere om denne gruvedriften og malmsmeltingen ved Skjækerfossen i Håvard Elnes sin artikkel i Jubileumsutgaven av Helgådalsnytt av 2011. Opplysningene er hentet derfra.