For å bli en bra melker må en begynne tidlig. Bildet av Bernt Olav Karlgård er vel fra ca. 1963. Utlånt av Anne Tove Garberg.   

      

   Bilde fra prosjektet med tunellen og nyveg til Røra. Foto av Harald Wågø.   

   Bilde fra dommertribunen. Bilde etter Olga Anderson   

      

   Leiren lå ved elva sør for Stor-Vuku. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Sluttfasen i oppsettinga av ny driftsbygning ved Stiklestad Planteskole. Bygget ble 25 meter langt og 13 meter bredt i 2 etasjer, med støpt dekke mellom etasjene. Innholdet den gang var en matsal for 100 personer, nødvendige sanitære rom, garasje for traktorer og maskiner, verksted m. m. Opplysninger fra Georg Kjeldset, daværende bestyrer på Planteskolen. Foto, Harald Wågø.   

   Garasjen ble bygd etter at uthuset på skolen ble revet. Når Jon J. By flyttet til nytt hus ved Hallemskorsen ble det ikke lenger bruk for den. Sanitetslagene brukte garasjen i forbindelse med servering under olsok i noen år. Huset sto der Kulturhuset står i dag. Foto, Harald Wågø.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7332]Klikk her [/url][/b] for å se huset der det sto ved Vaterholmen. Og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-983]Klikk her [/url][/b] for bildet från oven.   

   Leif Wekre kjøpte denne Reo lastebilen privat. Han solgte den til Verdal Kommune og i forbindelse med handelen ble han ansatt sjåfør på kommunebilen. En jobb som han hadde i mange år. Bildet er tatt på Hallem. Gutten på panseret er Jarle Wekre som har lånt ut bildet.    

   Fra den tid det var hesjing i Vera. Det er andre hus på heimen Bruhaugen i dag, mens på Væren Søndre er det noenlunde som på bildet. Utlånt av Odd Petter Haldorsen som på den tid bodde på Bruhaugen.   

      

   Dette var uthuset til M. Storness. Huset ble revet september 2007 etter flomskader i 2006. Den nye filialen står her i dag.   

   Fra Vuku sentrum i 1953. Det kvite huset er Vestby eid av Egil Haugen. VB har et navnsatt bilde av når uthuset til venstre blir bygd. Bortenfor ser vi et stort uthus som tilhører M. Storness. Dette ble revet i 2007 for å gi plass til den nye filialen.   

   Saga som var i drift fram til ca. 1850 under demonstrasjon av Verdal Museum, trolig under et arrangement på Stiklestad omkring 1972. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. To personer på bilder er identifisert. Han som sitter i front er vel Ole Sende og han som står bak i bildet til høyre er Andreas Røstad fra Ness.   

   Her utenfor Nord-Vera når tømmer som kom fra Sverige med taubanen fra Esingen trekkes fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa.   

   Soldater på marsj over den nye hengebrua som ble bygd ved Søreng (Stormo). Utlånt av Terje Reitan.   

   Teltleir ved Inna sør for Litjmoen som vi ser uthusa på bildet. Utlånt av Terje Reitan.   

   Fra rørasiden mot tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.   

   På nordsiden av tunellen mot Koa på Røra. Foto av Harald Wågø.   

   Her fra området ved tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.   

   Fullt vannmagasin før fløtinga i Skjækra. Dammen ble bygd i 1916 og var Værdalsbrukets største vannmagasin. Ved full dam var vannstanden hevet med 3 meter og inneholdt ca. 21 mill. m3. vann. Dammen hadde to tappingssluser på 6 meter. Utlånt av Værdalsbruket AS.   

   I sine vernedrakter. Foto av Harald Wågø.   

      

      

   Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Rut Åse Prestmo.   

      

   Slike rekker av rug ble sådd i tredjehver planteseng for å beskytte skogplantene mot overvintringsskader ved Stiklestad planteskole. Vedvarende tørr og kald østavind med lite snø som beskyttet plantene, kunne føre til et tøft klima for skogplantene. Rugen ble sådd i enkle rekker på våren og støttet opp med ståltråd. Når en fikk mange slike rugrekker på siden av hverandre fikk en et betydelig forbedret vinterklima med mindre vind og mere snø i vinterhalvåret. "Rughekkene" som en kalte disse lebeltene, var vanlig i planteskolen i perioden 1965 - 1975. Etter 1975 ble det mer og mer vanlig og kjøle- og fryselagre skogplantene i vinterhalvåret. Opplysninger av Georg Kjeldset   

   Skatland drev rutebiltransport, vesentlig mellom Leksdalen og Øra ved siden av gårdsdrifta på Aksnes Søndre. Han hadde den første melkeruta med bil fra Leksdalen. Kjørte først en vanlig lastebil men kjøpte så denne med dobbelt førerhus. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk I Leksdalen. Registrert med V-134 i kjøretøyregisteret for 1939. Utlånt av Astrid Green.   

   I opplysninger som fulgte bildet framgår det av eieren var Sverre Skrove. Utlånt av Halvar Stornes.   

   Verkstedet til Idar bakken i grustaket. Foto av Harald Wågø.   

   Maleren er Bjørn Flyum. Foto av Harald Wågø.   

   Her underbespising av grankongle festet i en sprekk på et råttent tre.   

   Den nærmeste er ferdig bygd og skal bukseres ut på lekter de nærmeste dagene før den transporteres til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Tømmeret ble kjørt fram med hest etter at det ble av hoggerne. Dette for at det skulle gli lettere. At barka tømmer tørker raskere var og viktig der det var fløting. Barkespade vart brukt til barkinga og før det ble det brukt øks. Om lag halvparten av tida til hoggerne gikk med til barking med spade, så dette var en kostbar operasjon. På 1960-talet vart det difor utvikla barkemaskinar. Foto av Harald Wågø.   

      

   Utlånt av Kjell Solvold.   

   Det blir kanskje fare for spetakkel med isgangen i elva i år hvis isen skal forsvinne med mildvær og regn. Som en ser er sandøra ved Haga Nordre mot Hegstad full av is etter isgangen i januar. Både her og ved Ekle er det vanlig med opphoping av is.   

   Terje Reitan, som har lånt ut bildet, i gang med å lage "dekke" på brua. Det ser litt tvilsomt ut i forhold til HMS.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10954]Klikk her [/url][/b] for mere om kinoen. Foto av Harald Wågø.   

   Bergitte Hogstad på Trones i full gang med middagsmaten på komfyren. Ordet «komfyr» betegnet opprinnelig en kokeovn av støpejern, fyrt med ved eller koks. Den hadde ilegg for brensel, og i komfyrtoppen var det runde åpninger for kokekar. Åpningenes diameter kunne reguleres ved hjelp av løse jernringer. Vedkomfyren kunne også ha en innbygget bakerovn. Fra cirka 1950 og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet Bildet utlånt av Brit Hogstad Mære.   

   Det hadde kanskje vært ide å ventet med denne jobben til etter isgangen er over. Tatt i betraktning at det er mange oppsamlinger av ispropper etter forrige gang elva "rånnå" og at det er mye is i elva etter en kuldeperiode på snart to måneder så kan de som har jobben her får seg en overraskelse hvis det blir mye nedbør og stor flo. En får håpe det går bra, men høyden på friløpet under brua er redusert med minst to meter. Det har vært mindre avstand under tidligere isganger mellom brudekket og isflak som reiser seg opp ved møte med brukarene. Men en får håpe at vedkommende som har bestemt å igangsette jobben nå har "my oppi skailla" og har hatt kontakt med Vår Herre og fått værmeldinga lenger framover enn langtidsvarselet på Yr.   

   Et nytt stålunderstell er på plass ute på lekter etter et par døgns "reise" fra fødestedet. Imponerende at det går å flytte kjempen på ca. 23 tusen tonn. Det er ikke mer enn ca. 8 måneder siden storebroren Egir tok reisen ut Trondheimsfjorden til Johan Sverdrup-feltet. Denne er døpt Vilje. For en utenforstående er det en fantastisk jobb som er utført. Det er i grunnen merkverdig at lokalavisa Innherred ikke er interessert i flyttingen av denne kolossen fra land til vand. Men det er ikke noen bombe at redaksjonen ikke er interessert når det skjer positive ting i Verdal`n. Det hadde kanskje vært av mer interesse å lese om denne bragden på Ørin enn å lese om hvor mange rådyr som er påkjørt.   

   Møbelsnekker på Øra. Her ved kunstverk av et gulvur i valbjørk. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1d4120054894d783668a3a0bb376bec7?index=51#10]Klikk her [/url][/b] for å lese om finsnekkarn på Øra. Foto av Harald Wågø   

   Historien om Jon Rydning, (Jon Rønninga lokalt) begynner i Vera i 1904 da han ble født på Rønningen. I innledningen av et intervju i lokalavisa i 1981 ,hvor bildet er hentet fra, forteller Jon at i arbeidslivet har han vært innom jakt, fiske, skogsarbeid, gårds- og veiarbeid. Jon er kjent som storfisker og mannen somhar meninger om det meste - og ikke er redd for å uttale dem. Bingo og vedhogging hører med til hobbyene, men som han selv sier: Æ spekulere på å kjøp mæ munnspæll - æ hi iaillfaill kjæft åt de! I slutten av intervjuet kommenterer Jon arbeid. Vi arbe fer lite nu, de e fer kort dåggå å fer lett arbe, men så bli dæm nu klein aillihop å. Litte gammeldags slit skade ingen. Nu levvi vi på gift å luksus. Hele intervjuet vil bli lagt inn under Gamle Avisklipp.    

   Bildet er tatt av Erling Sommervold under en samling av unge da det var planer om oppstart av rideklubb. Noe som det ikke ble noe av.   

   [b][url=https://www.google.no/search?q=selvportrett+i+gylden&tbm=isch&source=iu&ictx=1&fir=oUqgfxBP2rvKwM%253A%252CCA_6J_eTlfaRTM%252C_&usg=__DFx_0qNNim26515y6C3nU7DSVkg%3D&sa=X&ved=0ahUKEwj6l5i__PvZAhUCXCwKHcwVBNcQ9QEIMTAB#imgrc=gfc2gYr9fipCoM:&spf=1521585801353]Klikk her [/url][/b] for originalen.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø